5-minutterslapper
Slike lapper kalles også for 3-,5- eller 10-minutterslapper. Hovedformålet er at læreren setter av tid på slutten av en undervisningsøkt og gir studentene i oppdrag å skrive om sterke og svake sider ved undervisningen på en lapp. Man kan gi studentene ganske åpne rammer, eller be dem evaluere til mer fokuserte oppdrag som f.eks.:
- Dine tanker om hvordan jeg/vi kan gjøre undervisningen bedre for deg?
- Hvis en venn spør deg om hvordan undervisningen er, hva sier du da?
- Hva ønsker du mer/mindre av?
- Hva fungerer bra/mindre bra i denne undervisningen?
- Dine forslag til forbedringer.
En variant er å dele ut lapper som er mer eller mindre strukturert på forhånd – ofte omtalt som firefeltstabeller.
Se følgende to eksempler, tabell 1 og tabell 2.
For å slutte evalueringssirkelen bør lærer punktvis sammenfatte resultatene og hvilke konklusjoner som kan trekkes av disse. Bruk noen minutter ved oppstart av neste undervisningssekvens til å redegjøre for, og drøfte konsekvensene av evalueringen. En annen oppfølgingsvariant kan være å fremheve to-tre punkter du vil gjøre noe med umiddelbart.
TIPS: For å redusere datamengden i store grupper, kan for studentene bli bedt om å fylle ut tabellene gruppevis.
Brev og e-post
Dette er en metode der du inviterer den enkelte student til å skrive et personlig brev eller e-post til læreren. Dersom man har store studentgrupper bør man finne fram til en ordning som regulerer hvem som kan skrive når.
En oppfølging av denne metoden er å respondere på de innspillene du får, enten individuelt til hver og en eller samlet. Selv kortfattede svar fra læreren virker som bekreftelse på at innspillet er lest, og at læreren er interessert i studentenes synspunkter.
TIPS: For store studentgrupper kan slike individuelle bekreftelser bli for ressurskrevende. Et alternativ kan da være at lærer summerer opp de tilbakemeldingene som har kommet i et notat og gjør dette tilgjengelig for hele gruppen. Her bør det også de konsekvenser man trekker presenteres – og hva man har tenkt å endre på med basis i evalueringen.
Spørreskjema
Spørreskjemaer kan brukes til både omfattende og mindre omfattende evalueringer. Som sluttvurdering av et emne kan spørreskjema være en anbefalt metode, da det er en god måte å samle inn større mengder av data. Bruk av spørreskjema som evalueringsform gjør det også enklere å sammenligne emner eller programmer med hverandre over tid. Imidlertid kan slik standardisering føre til at studentene opplever evalueringen som rutinepreget og kan miste interessen for å gi konstruktive tilbakemeldinger. Derfor bør det lages få, men gode spørreskjemaer fremfor mindre skjemaer hvor de må svare på spørsmål flere ganger.
Spørreskjemaet "Erfaringer med studiet/emnet" (se skjema her: skjema erfaringer med studiet/emne (pdf), og skjema erfaringer med studiet/emnet (word)) er et eksempel på et standardisert skjema for sluttevaluering som dekker faktorer som ansees som sentrale dimensjoner i et undervisnings og læringsmiljø.
Studenter med spesialoppdrag
Når vi bruker egenkonstruerte spørreskjema i store grupper, kan det fort bli et omfangsrikt arbeide å analysere og tolke svarene selv om vi har holdt antall spørsmål til et minimum. Da tar det nødvendigvis noe tid før man kan melde tilbake til studentene om hva man fikk ut av evalueringen, og hva man eventuelt tenker å endre på. En løsning kan derfor være å la et utvalg studenter (5-10%) besvare spørreskjemaet.
TIPS: Det er en rekke digitale løsninger som kan benyttes med tanke på skriftlige evalueringsmetoder, for eksempel: