Sesong 3 (2023-2024)
6: Tverrfaglig sjøldavel!
I alt fra prosjektsøknader og styringsdokumenter til barneskole- og miljøarbeid blir det sagt at vi skal jobbe tverrfaglig. Men det sies lite om hva det betyr og hvordan det skal gjøres. I denne samtalen ser vi etter forståelige beskrivelser av tverrfaglighet og noen forutsetninger for å få det til i praksis. En slik forutsetning er å forstå signaturpedagogikken som preger ditt eget og andres fagfelt («sånn gjør vi det her»). Konklusjonen har vi allerede klart for oss: arroganse kombinert med uvitenhet er ut.
Håkon (Seksjon for pedagogisk utvikling og læring) utforsker tematikken med Fredrik Andersen (Institutt for velferd, helse og organisasjon)
5: Avkolonisering av pedagogisk praksis i høyere utdanning: hva, hvorfor og hvordan?
Avkolonisering handler dypest sett om løsrivelse fra en kolonial fortid. Det handler om forholdet mellom majoritet og minoritet, og om den dominerende majoritetens makt til å definere hva som er sant og hva som er viktig kunnskap. I kontekst av høyere utdanning kan avkolonisering peke i retning av å kritisk reflektere over hvor kunnskap og kunnskapssyn stammer fra, hva som utelates innenfor denne forståelsen, og hvilke implikasjoner det får for pedagogisk praksis (for eksempel i valg av pensum og i undervisningen). Vi sikter mot å diskutere og avmystifisere begrepet, løfte frem «blindflekker» i vår egen historie og praksis, og samtidig foreslå alternativer veier.
Med Hadi Strømmen Lile (Institutt for velferd, ledelse og organisasjon) i samtale med Håkon (Seksjon for pedagogisk utvikling og læring).
4: Hva mister vi når alt vi snakker om er læring? Om endringer i underviser- og lærerrollen
Livslang læring, læringsopplevelser, læringsveier, samarbeidslæring, studentaktiv læring og læringsutbytter ... Det kan virke som om alt vi snakker om i høyere utdanning og i skolen er læring. Nye idealer har i kjølvannet vokst frem. Underviseren går fra å være en ‘sage on the stage’ til en ‘guide on the side’ – konkretisert i diktumet: «Jeg er ikke en underviser, jeg er en fasilitator for læring».
Som pedagogen Gert Biesta (2005, 2021) minner oss på har ikke læringsbegrepet alltid vært det mest sentrale i utdanningssammenheng. Det til dels ensidige fokuset er et resultat av en ønsket utdanningspolitisk endring. Som det står i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) – fremover handler utdanning om å «dreie oppmerksomheten fra undervisning til læring – fra innsatsfaktorer til læringsutbytte» (Kunnskapsdepartementet 2011, 9).
Noe må ha gått tapt i denne oversettelsen fra et utdanning- og undervisningsspråk, til et læringsspråk. Med utgangspunkt i Biesta sine kritiske analyser undersøker Håkon i samtale med Marianne Hagelia (Institutt for pedagogikk, IKT og læring) endringer i underviser- og lærerrollen, og hva vi har mistet på veien.
3: Bruken av retorikk, komedie og historiefortelling i det digitale klasserommet - en lærersentrisk tilnærming.
Forelesere i dag må konkurrere med andre kunnskapsformer, ikke bare etter eller før forelesningen, men også under. Både under nett- og klasseromsundervisning har studentene en tendens til å ha laptoper og mobiltelefoner tilgjengelig, og selve undervisningen foregår i økende grad parallelt med denne "støyen". Selv om ny teknologi har en plass i dagens undervisning -Mentimeter, Zoom, Canvas, lyd- og videotilbakemelding, podcast, etc.-, bør klassiske verktøy ikke glemmes. Kan vi tenke undervisning som en diskursiv sjanger? Og hvis så, hvilke forventninger har vi til denne sjangeren? Hva er grensene? Hvordan kan vi utforske dem ved hjelp av retorikk, humor og fortellerteknikker for å påvirke måten vi kommuniserer innholdet i et pensum på?
Håkon tar samtalen med Marcos Fabian Mosenson (Institutt for språk, litteratur og kultur).
2: Digital dømmekraft i skolen: en umulig oppgave?
For å kunne ferdes trygt på nett og i digitale medier må barn og unge utøve digital dømmekraft. Digital dømmekraft innebærer å vurdere kritisk både etiske og juridiske aspekter slik at vi kan ta valg som er gode både for oss selv og for samfunnet. Denne kritiske vurderingen blir vanskeligere jo mer avanserte de digitale verktøyene vi tilbys blir. Nå øker bruk av kunstig intelligens i søkemotorer som Google, tekstboter som ChatGPT, men også på sosiale plattformer som Snapchat og TikTok. Hva gjør det med muligheten til å utøve digital dømmekraft, og hvordan kan læring gjennom simulering hjelpe barn og unge?
Håkon tar samtalen med Leonora Onarheim Bergsjø (Institutt for real, praktisk-estetiske, samfunns- og religionsfag).
1: Learning to know by doing – å faktisk ta i bruk handlingsrommet i LK20
Skolen skal ruste barn og unge til å ta en aktiv del i samfunnet med innsikt i sine egne muligheter til å påvirke miljøet rundt seg. Et viktig kritisk perspektiv i pedagogikk (Dewey, 1916) er nettopp at undervisningen måtte legge til rette for å elevens mulighet til å utforske og lære gjennom å samarbeide, begrunne og kritisk kunne vurdere sine valg. Elevene skal ta eierskap til egen læring ved stille seg spørsmål om hva de har lært, hvordan de lærte det og om de ville ha fått en annen innsikt om de hadde valgt en annen innfallsvinkel. Dette krever både fagkunnskap og relasjonell kompetanse hos læreren – og det krever at lærerutdanningen modellerer den adferden for fremtidens lærere. Hvordan kan vi bidra til å utvikle en bærekraftig lærerrolle ved å fremme refleksivitet knyttet til både lærerrollen og planlegging av undervisning som benytter seg av handlingsrommet i LK20?
Håkon tar samtalen med Heidi Stenbock-Haakestad (Institutt for pedagogikk, IKT og læring).
Tidligere sesonger
Sesong 2 (høst, 2022)
1: Læringsmiljøet – et felles ansvar?
"The academy is not paradise. But learning is a place where paradise can be created. The classroom, with all its limitations, remains a location of possibility. In that field of possibility, we have the opportunity to labor for freedom, to demand of ourselves and our comrades, an openness of mind and heart that allows us to face reality even as we collectively imagine ways to move beyond boundaries, to transgress. This is education as the practice of freedom.”
Dette ambisiøse sitatet er hentet fra boken «Teaching to Transgress: Education as the Practice of Freedom» (hooks, 1994). Sitatet peker på den ene siden mot undervisningsrommet – både som et metaforisk og fysisk rom – som et sted der det finnes muligheter og håp. På den andre siden peker det mot undervisningsrommet som et konkret sted der vi – studenter og undervisere i fellesskap – samskaper og deltar i kunnskapende prosesser som forandrer verden.
I denne episoden prøver vi å oversette dette idealet til konkrete læringsprosesser i lys av begrepet «læringsmiljøet». Er det mulig? Hvem har ansvaret? Hva er det som står på spill?
2: Akademisk lesing som sosial praksis
Det å lese og forstå, og i noen tilfeller diskutere, akademiske tekster (for mange studenter kjent som «pensum»), er en sentral virksomhet alle studenter har et forhold til. Den ferske artikkelen «Academic reading as a social practice in higher education” (2022) retter søkelyset på akademisk «literacy» i høyere utdanning. Akademisk literacy defineres av UNESCO som: «Evne til å identifisere, forstå, tolke, skape, kommunisere og beregne, ved å bruke trykt og skriftlig materiale knyttet til ulike kontekster». I høyere utdanning blir det i stor grad lagt til rette for studenters utvikling av akademiske skriving, noe som ikke er så rart med tanke på at skrevet tekst er den vanligste vurderingsformen.
Artikkelen dreier fokuset mot akademisk lesing som sosial praksis, og Håkon tar samtalen med Hilde Wågsås Afdal, en av forfatterene, for å diskutere forskningen og hva vi kan lære, og ikke minst gjøre, for å integrere denne komponenten i større grad i høyere utdanning. Og på den måten kunne hjelpe studentene med å i større grad forstå, fortolke og kommunisere om det de leser.
3: Studentaktivitet som snakkis og som praksis
Det er vanskelig å ikke ha fått med seg de siste årenes pedagogisk-byråkratiske største snakkis, som er variasjoner over ulike måter å uttrykke «studentaktiv» på. Studenten skal settes i sentrum for egen læring. Ønsket om å fremme studentaktive læringsformer er synlig i utlysninger om støttemidler, det arrangeres webinarer, UH-ped-moduler, debatter og det forskes både hjemme og internasjonalt. Studentaktivitet som snakkis er overalt og velkjent. Samtidig er studentaktivitet en praksis som utfordrer gamle sannheter om hva undervisning skal være, om hvem som skal ha hvilke roller, og om hva som er mulig og smart. Det ligger store muligheter i det å endre undervisningspraksisen i retning av noe som gir studentene en større og viktigere rolle.
Vi tar en prat med Lisbeth Brevik (UiO). Hun kommer til Pausepraten for å diskutere erfaringer og triks, men også roller, makt, muligheter og fallgruver.
Sesong 1 (2021-2022)
1: VR-teknologi og autisme
3: Norskpraten: live!
"I "Norskpraten: live!" den 8. desember inviteres du med i en språklig tidsmaskin! Helt sant! Vi får besøk av vår egen førsteamanuensis Alexander K. Lykke som forsker på norsk språk i endring, og som har vært med på å «lage» språket i den kjente tv-serien Beforeigners. Sammen med Alexander gjennomfører vi en reise fra fortid til nåtid og ser på hvordan det norske språket har endret seg. Hadde du forstått hva en urnordisk type hadde sagt til deg? Og hva skjedde på veien fra norrønt til Norwenglish? Om podkasten: Norskpraten er en pod for oss som ❤ norskfaget, i alle dets former og fasetter. Vi ønsker å skape glede og engasjement om fag og læring, og hovedmålgruppa vår er norsklærere, norsklærerutdannere og -studenter. Temaene våre er relevante og nyttige også for deg som ikke nødvendigvis ❤ norskfaget, men «bare» er interessert i språk og/ eller skole. Norskpraten finner du på http://norskpraten.design.blog/ eller ved å søke Norskpraten på SoundCloud, Apple Podkast eller Spotify. Vi finnes også på forskning.no sine bloggsider.
4: Zoom-fatigue
Til den fjerde 'Pausepraten: live!' (S1E4) har vi invitert Jon Løkke (HVO) for å snakke om fenomenet 'Zoom-fatigue' (Zoom-tretthet). Både studenter og ansatte rapporterer at digital undervisning i Zoom er mer utmattende enn "tradisjonell" fysisk undervisning i auditoriet eller klasserommet. Fenomenet har fått navnet "Zoom-fatigue," og handler om slitenhet, utbrenthet, energitrøtthet og håpløshet i møte med de digitale undervisnings- og møteplattformene. Jon har, i samarbeid med Stian Orm, laget 18 tips til hvordan man kan bøte på problemet - og vi tar praten.
5: Åpen forskning: bare fordeler?
Til den femte 'Pausepraten: live!' (S1E5) har vi invitert Tamara Kalandadze (LUSP) for å snakke om åpen forskning.
De fleste av oss har opplevd å ikke ha tilgang til en artikkel som er bak en betalingsmur, eller at et vitenskapelig tidsskrift ikke ville innta/har avslått en artikkel rett og slett fordi artikkelen ikke rapporterer nye, statistisk signifikante og banebrytende funn. Disse og andre strukturelle problemer i akademia har ført til diskutable forskningspraksiser som for eksempel HARKing og p-hacking, for å nevne noe. Disse praksisene har resultert i ulike gjennomgripende problemer i forskning på tvers av felt/disipliner. Noen omtaler disse problemene som replikasjons- eller reproduserbarhetskrise.
Som en av responsene til disse problemene har åpen forskning (open science, open scholarship) blitt foreslått. Åpen forskning er et paraplybegrep som spenner over et vidt spekter av vitenskapelige prinsipper og praksiser. Åpen forskning har i løpet av det siste tiåret gradvis endret måten forskere gjør jobben sin på/forsker på og har fått en viktig posisjon i strategier og retningslinjer for forsking. Mens mange forskere i økende grad anvender praksiser for åpen forskning i sitt arbeid, har vi fremdeles en lang vei å gå. I denne episoden diskuterer vi om det bare er fordeler med åpen forskning.
6: Hvordan tenke kritisk-refleksivt om egen undervisningspraksis?
Til den 6 'Pausepraten: live!' (S1E6) har vi invitert Sandra Fylkesnes (LUSP) for å snakke om kritisk-refleksiv tenkning – og hvordan vi kan utvikle vår undervisningspraksis med å se kritisk både på implisitte og eksplisitte antakelser og forutsetninger vi tar med oss inn i ulike lærings- og undervisningssituasjoner. Samtalen tar utgangspunkt et kapittel 1 (“What Is Critically Reflective Teaching?”) i boken “Becoming a Critically Reflective Teacher” (2017), men fysisk (eller digital) deltakelse på arrangementet forutsetter på ingen måte at man har lest det samme kapittelet i forkant. Velkommen!
7: Et kritisk og konstruktivt blikk på ‘constructive alignment’
Til den 7 'Pausepraten: live!' (S1E7) har vi invitert Adrian K. Jacobsen (LUSP) for å snakke om teorien om constructive alignment (også kalt konstruktiv innretting eller samstemt design). Ideen er enkel: læringsmål, undervisningspraksiser og vurderingsformer bør henge sammen. Det pedagogiske rammeverket skal støtte dybdelæring hos studentene. Teorien kan hjelpe oss med en rekke utfordringer som til stadighet kommer opp i lunsj-diskusjoner: hvordan bidra til godt samarbeid i grupper, hvordan støtte mer aktivitet i klassen, hvordan legge til rette for formativ vurdering, osv. Jeg og Adrian tar samtalen, også om hvilke fallgruver man bør være obs på.
8: Spesial-episode: Forskning på egen undervisning og pedagogisk praksis
'SoTL' står for “Scholarship of Teaching and Learning”, og har blitt et eget felt innenfor utdanningsforskning over tid. SoTL innebærer en utforskende og systematisk tilnærming til utvikling av undervisning over tid gjennom forskning på egen undervisning, og formidling av funn. Begrepet “Scholarship of Teaching” ble lansert av Ernst Boyer tidlig på nittitallet, og ble blant annet lansert for å utligne statusforskjellen mellom forskning og undervisning – og i større grad knytte de to praksisene eller tradisjonene sammen. I relasjon til den kommende fagdagen «Forskning på egen undervisning og pedagogisk praksis» (7. juni), har vi invitert Leila Ferguson (professor ved Institutt for psykologi, pedagogikk og juss/Høyskolen Kristiania) og Sigrid Gjøtterud (professor ved Institutt for lærerutdanning og utdanningsvitenskap, NMBU) til en spesial-episode for å diskutere problemstillinger, premisser, utfordringer og muligheter knyttet til feltet og hva det vil si å ha en forskende tilnærming til egen undervisning og pedagogisk praksis.
9: Flipped classroom - en utforskende metode i et informasjonssamfunn?
Flipped classroom, også kalt omvendt undervisning, er en undervisningsmetode flere og flere tar i bruk. Både som lærer på videregående og som underviser på høgskolenivå, har førsteamanuensis Andrew Thomas opparbeidet seg flere års erfaring i bruk av metoden. Vi undrer oss: Hvordan har reisen hans vært fra da han startet med bruk av metoden og frem til i dag? Hvordan kan metoden brukes på ulike måter? Hvordan kan den vri fokus bort fra informasjonspreget undervisning og over på ferdighetstrening? Velkommen til en undervisningsorientert Pauseprat!