Studentaktivitet som “snakkis” og som praksis er podkastens tema, med et spesielt fokus på ulike sider med det å ha studenter som medforskere. Samtalen pågår mellom Jørgen Sørlie Yri (Seksjon for pedagogisk utvikling og læring, vert) og Lisbeth Brevik (UiO, gjest).
Gjesten beskriver at ideen med det å ha studenter som medforskere startet i 2017, og ønsket sammen med en kollega å koble forskning og utdanning sammen. De ønsket å ha studentene mer med, aktive studenter, og at studentene skulle få del i den koblingen man som vitenskapelig ansatte i høyere utdanning jobber med hver eneste dag, nemlig forskning og utdanning.
Gjesten drøfter deretter sin egen bakgrunn som professor i engelsk didaktikk, og det å jobbe med å utdanne fremtidens engelsklærere. De opprettet et masteremne: “Quality english teaching.” Hun beskriver at de ville ha studentene med på å vurdere hva de mener er kvalitet, og så ville de at deres vurderinger skal være forskningsbaserte. At den skal være forskningsbasert vil stort sett si at studentene leser forskningsartikler og klarer å koble det til egen utdanning. Men de ville gå lenger - og at medforskning er noe mer enn å drive forskningsbasert undervisning.
De startet først med å organisere emnets logistikk slik at det var tilpasset tematikken. Gjesten og kollegaen introduserte studentene for LISE (et prosjekt som står for Linking Instruction and Student Experience), og inviterte studentene inn i prosjektet som medforskere (og ikke studentassistenter) som en del av undervisningen det semesteret. Gjesten beskriver at de hadde laget et opplegg de hadde veldig tro på, men at de også var svært spente i forkant. En av tingene det førte til, forteller gjesten, er en form for gjengidighet og toveiskommunikasjon som ikke alltid er vanlig i ordinær undervisning
Studentene ble blant annet satt til å transkribere og analysere allerede eksisterende datamateriale. Gjesten forteller at i evalueringer de har gjort siden oppstart har studentene beskrevet at de opplever å bli tatt på alvor, og at underviserne er genuint opptatt av hva de mener og kommer frem til. Og mange skriver også at frem til dette punktet i utdanningen sin har de opplevd seg først og fremst som mottakere – i motsetning til i dette tilfellet som medforskere.
Verten løfter deretter spørsmålet om ønsket mange undervisere har å at studentene skal ta en eller annen form for eierskap til det studiet de går på. De ønsker at de skal føle at de hører hjemme, vi ønsker at de skal være nysgjerrig, at de skal elske faget like mye som en selv. Og at det ligger en viktig forskjell i det å ønske eller å kreve noe, og det å legge til rette for noe som så vokser slik de har fått til. Gjesten responderer at studentene opplever at de blir lyttet til. Sånn at det de får ut av det er at de føler selv at det de har gjort analyser som gir noe til prosjektet. Deretter tar verten opp spørsmålet om struktur og planlegging og en form for maktforskyvning i klasserommet – og om studentenes konkrete innvirkning på studiet i form av å være medforskere på sett og vis førte til en “forskyvning av makt” der hun som underviser måtte gi slipp på noe som man gjerne var vant med å ha. Gjesten beskriver at det ikke finnes et klart svar ene eller andre veien, men har kommet frem til at det egentlig ikke handler om makt i det hele tatt – men mer om å gi fra seg en form for kontroll. Hun beskriver videre at det hun opplever er å få studentene med på noe som de deltar svært aktivt på.