Marit Kristine Helgesen

• Løken, Therese Dwyer; Helgesen, Marit Kristine & Bjørkquist, Catharina (2022). Collective Competence as an Enabler for Service Integration in Health and Social Care Services. Journal of Multidisciplinary Healthcare. ISSN 1178-2390. 15, s. 2817–2830. doi: 10.2147/JMDH.S387719. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Marit Kristine & Ramsdal, Helge Normann (2022). Do Shared Digital Workspaces Boost Integration? The Case of One Early Intervention Initiative for Vulnerable Children in Norway. International Journal of Integrated Care (IJIC). ISSN 1568-4156. 22(2). doi: 10.5334/ijic.5710. Fulltekst i vitenarkiv
• Løken, Therese Dwyer; Helgesen, Marit Kristine; Vike, Halvard & Bjørkquist, Catharina (2022). Being bound and tied by the ropes of frugality: a case study on public management values and service integration. Journal of Health Organisation and Management. ISSN 1477-7266. 36(9), s. 95–111. doi: 10.1108/JHOM-10-2020-0401. Vis sammendrag

  Purpose – New Public Management (NPM) has increased fragmentation in municipal health and social care organizations. In response, post-NPM reforms aim to enhance integration through service integration. Integration of municipal services is important for people with complex health and social challenges, such as concurrent substance abuse and mental health problems. This article explores the conditions for service integration in municipal health and social services by studying how public management values influence organizational and financial structures and professional practices. Design/methodology/approach – This is a case study with three Norwegian municipalities as case organizations. The study draws on observations of interprofessional and interagency meetings and in-depth interviews with professionals and managers. The empirical field is municipal services for people with concurrent substance abuse and mental health challenges. The data were analyzed both inductively and deductively. Findings – The study reveals that opportunities to assess, allocate and deliver integrated services were limited due to organizational and financial structures as the most important aim was to meet the financial goals. The authors also find that economic and frugal values in NPM doctrines impede service integration. Municipalities with integrative values in organizational and financial structures and in professional approaches have greater opportunities to succeed in integrating services. Originality/value – Applying a public management value perspective, this study finds that the values on which organizational and financial structures and professional practices are based are decisive in enabling and constraining service integration.

• Helgesen, Marit Kristine & Arvesen, Petter (2022). Policies to Reduce Child Poverty in Norway: Can Municipalities Ensure Positive Functionings for Children through Housing Policies? . Societies. ISSN 2075-4698. 12. doi: 10.3390/soc12010025. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Marit Kristine (2021). Kommunal organisering, ledelse og endring: En casestuide av implementering av psykiske helsetjenester i en norsk kommune. I Bjørkquist, Catharina & Ramsdal, Helge Normann (Red.), Statlig politikk og lokale utfordringer: Organisering av tjenester innen rus og psykisk helse. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-73453-4. s. 131–154. doi: https:/doi.org/10.23865/noasp.140.
• Helgesen, Marit Kristine & Fosse, Elisabeth (2020). Addressing the social determinants of health in the Nordic countries: wicked or tame problem? Socialmedicinsk Tidskrift (SMT). ISSN 0037-833X. 3, s. 393–404. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Marit Kristine (2019). Bedre tverrfaglig innsats - styrket tverrsektorielt samarbeid for utsatte barn og unge? . I Bjørkquist, Catharina & Fineide, Mona Jerndahl (Red.), Organisasjonsperspektiv på samordning av helse- og velferdstjenester . Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-63183-3. s. 193–214. doi: :%20https:/doi.org/10.23865/noasp.66.ch7. Fulltekst i vitenarkiv
• Fosse, Elisabeth; Sherriff, Nigel & Helgesen, Marit Kristine (2019). Levelling the social gradient in health at the local level: applying the Gradient Equity Lens to Norwegian local public health policy. International Journal of Health Services. ISSN 0020-7314. 2019, s. 1–17. doi: 10.1177/0020731419842518. Fulltekst i vitenarkiv
• Fosse, Elisabeth; Helgesen, Marit Kristine; Hagen, Susanne & Torp, Steffen (2018). Addressing the social determinants of health at the local level: Opportunities and challenges. Scandinavian Journal of Public Health. ISSN 1403-4948. 46(20), s. 47–52. doi: 10.1177/1403494817743896. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Susanne; Øvergård, Kjell Ivar; Helgesen, Marit Kristine; Fosse, Elisabeth & Torp, Steffen (2018). Health promotion at local level in Norway: The use of public health coordinators and health overviews to promote fair distribution among social groups. International Journal of Health Policy and Management. ISSN 2322-5939. 7(9), s. 807–817. doi: 10.15171/ijhpm.2018.22. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract Background: Norway is internationally known today for its political and socio-economic prioritization of equity. The 2012 Public Health Act (PHA) aimed to further equity in the domain of health by addressing the social gradient in health. The PHA’s main policy measures were (1) delegation to the municipal level of responsibility for identifying and targeting underserved groups and (2) the imposition on municipalities of a “Health in All Policies” (HiAP) approach where local policy-making generally is considered in light of public health impact. In addition, the act recommended municipalities employ a public health coordinator (PHC) and required a development of an overview of their citizens’ health to reveal underserved social segments. This study investigates the relationship between changes in municipal use of HiAP tools (PHC and health overviews) with regard to the PHA implementation and municipal prioritization of fair distribution of social and economic resources among social groups. Methods: Data from two surveys, conducted in 2011 and 2014, were merged with official register data. All Norwegian municipalities were included (N = 428). Descriptive statistics as well as bi- and multivariate logistic regression analyses were performed. Results: Thirty-eight percent of the municipalities reported they generally considered fair distribution among social groups in local policy-making, while 70% considered fair distribution in their local health promotion initiatives. Developing health overviews after the PHA’s implementation was positively associated with prioritizing fair distribution in political decision-making (odds ratio [OR] = 2.54; CI: 1.12-5.76), compared to municipalities that had not developed such overviews. However, the employment of PHCs after the implementation was negatively associated with prioritizing fair distribution in local health promotion initiatives (OR = 0.22; CI: 0.05-0.90), compared to municipalities without that position. Conclusion: Development of health overviews — as requested by the PHA — may contribute to prioritization of fair distribution among social groups with regard to the social determinants of health at the local level. Keywords: Equity, HiAP, Public Health Coordinator, Norway, Health Promotion

• Fosse, Elisabeth & Helgesen, Marit Kristine (2017). Advocating for health promotion policy in Norway: the role of the county municipalities. Societies. ISSN 2075-4698. 7(5). doi: 10.3390/soc7020005. Vis sammendrag

  Abstract: Background: The Norwegian National government has developed public health policies that reflect health promotion principles, and these are particularly reflected in the recent Public Health Act (PHA). The counties (CMs) have been given a central role in the implementation of the PHA, and in this paper we explore how the CMs fill this role. Methods: Qualitative as well as quantitative data have been applied; a survey, a document study and personal interviews have been conducted. Results: The findings show that the CMs find it challenging to influence all sectors to change the focus from classical lifestyle issues to a focus on the social determinants of health. The Directorate of Health has the main responsibility for implementing the PHA, but the signals from the Directorate are not always consistent. The Directorate still launches campaigns and interventions to improve diets and stimulate physical activity, without launching them in the context of the PHA. Conclusion: The CMs regard the supporting role toward the municipalities as their highest priority. However, they find it hard to anchor and integrate the principles of the PHA. They explain this partly with the sectorised government organisation.

• Helgesen, Marit Kristine; Fosse, Elisabeth & Hagen, Susanne (2017). Capacity to reduce inequities in health in Norwegian municipalities. Scandinavian Journal of Public Health. ISSN 1403-4948. 45(18), s. 77–82. doi: 10.1177/1403494817709412. Vis sammendrag

  Aims: One of the goals of the Norwegian Public Health Act is to reduce health inequities. The act mandates the implementation of policies and measures with municipalities and county municipalities to accomplish this goal. The article explores the prerequisites for municipal capacity to reduce health inequities and how the capacity is built and sustained. Methods: The paper is a literature study of articles and reports using data from two surveys on the implementation of public health policies sent to all Norwegian municipalities: the first, a few months before the implementation of the Public Health Act in 2012; the second in 2014. Results: Six dimensions are included in the capacity concept. Leadership and governance refers to the regulating tool of laws that frame the local implementation of public health policies. Municipalities implement inter-sectoral working groups and public health coordinators to coordinate their public health policies and measures. Financing of public health is fragmented. Possibilities for municipalities to enter into partnerships with county municipalities are not equally distributed. Owing to the organisational structures, municipalities largely define public health as health policy. Workforce and competence refers to the employment of public health coordinators, and knowledge development refers to the mandated production of health overviews in municipalities. Conclusions: The capacity to reduce health inequities varies among municipalities. However, if municipalities build on the prerequisites they control, establishing inter-sectoral working groups and employing public health coordinators in authoritative positions, national governance instruments and regional resources may sustain their capacity.

• Øien, Henning; Iversen, Tor; Helgesen, Marit Kristine & Schou, Arild (2016). Fallforebygging I samhandlingsreformen. Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. 2(3), s. 177–188. doi: 10.18261/issn.2387-5984-2016-03-04. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Susanne; Torp, Steffen; Helgesen, Marit & Fosse, Elisabeth (2016). Promoting health by addressing living conditions in Norwegian municipalities. Health Promotion International. ISSN 0957-4824. 32(6), s. 977–987. doi: 10.1093/heapro/daw052. Vis sammendrag

  Worldwide, inequalities in health are increasing, even in well-developed welfare states such as Norway, which in 2012, saw a new public health act take effect that enshrined equity in health as national policy and devolved to municipalities’ responsibility to act on the social determinants of health. The act deems governance structures and “Health in All Policies” approaches as important steering mechanisms for local health promotion. The aim of this study is to investigate whether Norway’s municipalities address living conditions – economic circumstances, housing, employment and educational factors – in local health promotion, and what factors are associated with doing so. All Norway’s municipalities (n= 428) were included in this cross-sectional study, and both register and survey data were used and were subjected to descriptive and bi- and multivariate regression analyses. Eighty-two percent of the municipalities reported that they were capable of reducing inequalities in health. Forty percent of the municipalities defined living conditions as a main challenge in their local public health promotion, while 48% cited it as a main health promotion priority. Our study shows that defining living conditions as a main challenge is positively associated with size of municipality, and also its assessment of its own capability in reducing inequalities in health. The latter factor was also associated with actually prioritizing living conditions in health promotion, as was having established cross-sectorial working groups or inter-municipal collaboration related to local health promotion. This study underlines the importance of inter-sectoral collaboration to promote health and well-being.

• Helgesen, Marit (2015). Bolig som påvirkningsfaktor for helse - implikasjoner for kommunal politikk og planlegging. Plan: Tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling. ISSN 0805-083X. 3-4, s. 15–19.
• Hanssen, Gro Sandkjær; Helgesen, Marit Kristine & Holmen, Ann Karin Tennås (2015). The municipality as negotiator in multilevel governance of health care. World Political Science Review. ISSN 2194-6248. 11(2), s. 303–324. doi: 10.1515/wps-2015-1003.
• Fosse, Elisabeth & Helgesen, Marit Kristine (2015). How can local governments level the social gradient in health among families with children? The case of Norway. International Journal of Child, Youth and Family Studies. ISSN 1920-7298. 6 (2), s. 328–346. doi: 10.18357/ijcyfs.62201513505. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Norwegian National government has recently developed policies to reduce health inequalities; this should be achieved by a Health in all Policies approach (HIAP). Most policies are to be implemented at the local level and municipalities are responsible for the implementation. The aim of this paper is to answer this question: How can municipalities reduce social inequalities and among families with children through a mixed methods approach, using surveys as well as qualitative interviews in the collection of data? The main conclusion is that they are in different places when it comes to implementing public health and health promotion policies. The responsibility for public health and health promotion is to a large degree still left to the health sector, including those in positions as public health coordinators. To achieve HIAP, these positions should have an executive function in order to coordinate and influence local policies using a combination of universal and targeted measures. However, no extra funding has been allocated via the national budgets, and intensified efforts are still funded via projects. Still, we observe a change towards increased awareness of the HIAP approach to reduce social inequalities.

• Hagen, Susanne; Helgesen, Marit Kristine; Torp, Steffen & Fosse, Elisabeth (2015). Health in All Policies: A cross-sectional study of the public health coordinators' role in Norwegian municipalities. Scandinavian Journal of Public Health. ISSN 1403-4948. 43(6), s. 597–605. doi: 10.1177/1403494815585614. Vis sammendrag

  Aims: The public health coordinator (PHC) is a municipal-government position in Norway whose role is to organise and oversee municipal policies and functions to support national public health goals. This cross-sectional study investigates conditions associated with use of PHCs by Norwegian municipalities in the period immediately before the new Public Health Act came into effect in 2012, decentralising responsibility for citizen health to the municipal level. This study provides descriptive baseline data regarding Norwegian municipalities’ use of PHCs in this time – a marker for municipal engagement with inter-sectorial collaboration – before this policy was nationally mandated, and explores whether municipal characteristics such as structure, socio-economic status and extent of Health in All Policies (HiAP) implementation were associated factors. Methods: All Norway’s municipalities (N=428) were included. We combined Norwegian register data with survey data. Descriptive analyses and bi- and multivariate logistic regression analyses were performed. Results: A total of 76% of Norwegian municipalities employed a PHC in the period just before 2012. Of the PHCs employed, 22% were employed full time and 28% were located within the staff of the chief executive office. Our study indicates that partnership for health promotion with county councils (OR=7.78), development of a health overview (OR=3.53), collaboration with non-government sectors (OR=2.85) and low socio-economic status (OR=0.46) are significantly associated with Norwegian municipalities having a PHC. Conclusions: This study suggests that the municipality’s implementation of HiAP, as well as lower socio-economic indicators, is associated with the use of PHCs in Norway, but not factors related to municipal structure.

• Helgesen, Marit Kristine & Hanssen, Gro Sandkjær (2014). Samhandlingsreformens styringsvirkemidler - implikasjoner for kommunalt handlingsrom. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052.
• Helgesen, Marit Kristine & Hofstad, Hege (2014). Determinants in Norwegian local government health promotion – institutional perspectives. Research in the Sociology of Health Care. ISSN 0275-4959. 32. doi: 10.1108/s0275-4959_2014_0000032019.
• Helgesen, Marit Kristine (2014). Governance of health promotion – Norway in a Nordic context. Scandinavian Journal of Public Health. ISSN 1403-4948. 42, s. 25–30. doi: 10.1177/1403494814546925. Vis sammendrag

  Introduction: The two pillars of public health are health promotion and disease prevention. Based on a notion of governance in the state -local relation as changing from hierarchical via New Public Management (NPM) to New Public Governance (NPG), the governance of public health in Norway is contrasted to governance of public health in the other Nordic states: Denmark, Finland and Sweden. Aim: The article aims to present and discuss the governance of public health as it is played out in the state-local relationship. Methods: The method is to study central state documents in the four countries, as well as articles, research reports and papers on public health. Results: The article shows that the governance modes (hierarchy, NPM and NPG) exist in parallel, but that their mechanisms actually vary in use. Legal, economic and informational mechanisms are, to a varying degree, in use. Conclusions: In Finnish and Swedish public health policies, health promotion is at the forefront; while Danish and Norwegian public health policies spur the local governments to carry out interventions to prevent disease and hospital admissions.

• Helgesen, Marit Kristine & Hanssen, Gro Sandkjær (2014). Kommunalt handlingsrom etter Samhandlingsreformen :. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 17(3), s. 41–53.
• Hanssen, Gro Sandkjær; Helgesen, Marit Kristine & Holmen, Ann Karin Tennås (2014). Den forhandlende kommune i samhandlingsreformen – forhandlingspraksis og lederegenskaper. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. ISSN 0801-1745. 30(2), s. 108–130.
• Tallarek, Marie Josefine; Helgesen, Marit Kristine & Fosse, Elisabeth (2013). Reducing social inequities in health in Norway: Concerted action at state and local levels? Health Policy. ISSN 0168-8510. 113(3), s. 228–235. doi: 10.1016/j.healthpol.2013.09.019.
• Helgesen, Marit Kristine (2012). Styring av folkehelsepolitikk i relasjonen mellom stat, fylkeskommuner og kommuner, Det regionale Norge 1950 til 2050. Abstrakt forlag. ISSN 978-82-7935-329-4. s. 257–279.
• Hanssen, Gro Sandkjær & Helgesen, Marit Kristine (2011). Multilevel governance in Norway: universalism in elderly and mental health care services. International journal of sociology and social policy. ISSN 0144-333X. 31(3-4), s. 160–172. doi: 10.1080/1523908X.2011.578403.

Se alle arbeider i Cristin

• Hanssen, Gro Sandkjær; Helgesen, Marit Kristine & Vabo, Signy Irene (2018). Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunbalkunnskap. 4. utgave. Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205512436. 367 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Helgesen, Marit Kristine; Bjørkquist, Catharina & Sletten, Marina Snipsøyr (2023). Virtual reality in educating child welfare workers to conduct investigative conversations.
• Helgesen, Marit Kristine (2021). Stataforvalterens samordningsrolle tidlig i Covid-19 pandemien.
• Arvesen, Petter & Helgesen, Marit Kristine (2021). Horisontal og vertikal samordning mellom regionale og kommunale aktører i arbeidet mot barnefattigdom - Kan Velferdspiloten vise vei.
• Helgesen, Marit Kristine & Fosse, Elisabeth (2019). The governance of equity in health.
• Helgesen, Marit Kristine & Ramsdal, Helge Normann (2019). Digitalisering og virtuelle team - forenkler det kommunalt samarbeid for barn og unge? .
• Ramsdal, Helge Normann & Helgesen, Marit Kristine (2019). Service agencies and teams - leading/managing in the interchange.
• Løken, Therese Dwyer; Johannessen, Aud; Helgesen, Marit Kristine & Bjørkquist, Catharina (2019). “Money talks”: a qualitative study on how organising of financial resources affect integrated services to persons with dual diagnosis.
• Hagen, Susanne; Øvergård, Kjell Ivar; Helgesen, Marit Kristine; Fosse, Elisabeth & Torp, Steffen (2019). Health Promotion at Local Level in Norway – Who, What, When, and How: A Response to Recent Commentaries. International Journal of Health Policy and Management. ISSN 2322-5939. 8(4), s. 253–255. doi: 10.15171/ijhpm.2019.01.
• Fosse, Elisabeth & Helgesen, Marit Kristine (2018). Policies for equal health at the national level – a Nordic perspective.
• Helgesen, Marit Kristine (2018). Bedre Tverrfaglig Innsats - presentasjon av resultater om medvirkning.
• Helgesen, Marit Kristine (2018). Folkehelsa. En oppgave for kommuneadministrasjonen - og et interessefelt for kommunepolitikerne?
• Helgesen, Marit Kristine (2018). Folkehelse og effekter for kommunesektoren.
• Helgesen, Marit Kristine (2018). Offentlig helsepolitikk.
• Helgesen, Marit Kristine (2018). Sosial ulikhet i helse.
• Helgesen, Marit Kristine (2018). Organisering av psykiske helsetjenster. Styring og koordinering .
• Helgesen, Marit Kristine (2018). Bolig og helse.
• Helgesen, Marit Kristine (2018). Samfunnsfloker - begrep og løsninger.
• Helgesen, Marit Kristine (2018). Kommunenes planlegging og tiltak for en aldrende befolkning.
• Helgesen, Marit Kristine (2018). Kommunenes planlegging og tiltak for en eldre befolkning.
• Helgesen, Marit Kristine (2018). Governance structures to address social inequalities in health.
• Rønningen, Grete Eide & Helgesen, Marit Kristine (2017). Public health in municipalities. Work at the local level.
• Fosse, Elisabeth & Helgesen, Marit Kristine (2017). The Norwegian policy to reduce social inequities in health: Comprehensive action or mixed signals?
• Helgesen, Marit Kristine (2017). Kommunenes planlegging og tiltak for en aldrende befolkning.
• Helgesen, Marit Kristine (2017). Kommunenes planlegging og tiltak for en aldrende befolkning.
• Helgesen, Marit Kristine (2017). Samarbeid og samordning.
• Helgesen, Marit Kristine (2017). Forskning og praksis i samarbeid - på, for eller med kommuner?
• Helgesen, Marit Kristine (2017). Helsekonsekvensutredning av forslag til samfunnsdel av fylkesplanen i Østfold.
• Helgesen, Marit Kristine (2017). Strukturelle betingelser for lokalt folkehelsearbeid.
• Helgesen, Marit Kristine (2017). Program for folkehelsearbeid i kommunene. Observasjoner fra Nullpunktsundersøkelse.
• Helgesen, Marit Kristine (2017). Organisering av psykisk helse-tjenester. Styring og koordinering.
• Helgesen, Marit Kristine (2017). Bolig som påvirkningsfaktor for helse. Implikasjoner for politikk og planlegging.
• Helgesen, Marit Kristine (2017). Bolig som påvirkningsfaktor for helse. Implikasjoner for kommunal politikk og planlegging.
• Hanssen, Gro Sandkjær & Helgesen, Marit Kristine (2016). «Fremtidens superrådmenn".
• Helgesen, Marit & Fosse, Elisabeth (2016). Addressing the social determinants of Health - the role of Norwegian municipalities.
• Helgesen, Marit & Fosse, Elisabeth (2016). How municipalities work to reduce social inequalities in health. Vis sammendrag

  Abstract til konferansen «Velferdsstat og ulikhet i helse i økonomiske nedgangstider», sesjon: «Kommunenes arbeid med å redusere sosial ulikhet i helse» Background and research question In 2012 the Norwegian government adopted a public health act. The basic principles is five, among them it relies heavily on redistributive policies and Health in All Policies that, among others, mandates municipalities to make health overviews of positive and negative factors that creates health. Our main research questions are; how are municipalities handling this challenge and what kind of policies are implemented locally? Secondly, we look into the coordination of local policies and actors. Theoretical framework The theoretical framework is multilevel governance. The perspective argues that the cooperative turn has taken place and that municipalities can develop policies on equal standing with the state level. As such they can decide on their own policies because they possesses the relevant knowledge, and that also other relevant actors can be involved at municipal level. Further, there is mutual dependency among the national, regional and municipal level and arenas have to be established for coordination and discussion of knowledge. Methodological approach Analyses will rely on triangulation of methods. Firstly we use quantitative data from two surveys carried out in Norwegian municipalities in 2011 and 2014. Secondly, these analyses are used as a basis for analyzing interviews carried out with key actors in political and administrative leaders, as well as leaders at agency level. Third, we use literature studies and document studies of local plans. Results We observe that the cooperative turn has not taken place to it` s full extent. Municipalities most commonly report to develop policies to change individual health behaviour nevertheless, they believe to be able to reduce inequities in health. Interviews show that they include redistributive policies in their plans and measures. About 40 per cent of municipalities have made health overviews, not many have used it to formulate and prioritise policies. We see that municipalities who include health overviews as a basis for their planning more often have inter-sectoral work groups than others. Municipalities as well employ public health coordinators to support coordination between the sectors of health and planning. Implication for research We observe a development between the years and more municipalities have made health overviews in 2014 than in 2011, nevertheless many await the national policies before they start their own work. This means they still lack the necessary knowledge and expertise. To ensure this research must be carried out to evaluate policies and measures implemented at the local level. Key words: Public health, equity in health, multilevel governance, Health in All Policies

• Fosse, Elisabeth & Helgesen, Marit Kristine (2015). The role of municipalities in reducing social inequalities in health - the case of Norway. European Journal of Public Health. ISSN 1101-1262. 25(229).
• Fosse, Elisabeth & Helgesen, Marit Kristine (2015). The role of municipalities in reducing social inequalities in health - the case of Norway.
• Arvesen, Petter; Helgesen, Marit Kristine; Fineide, Mona Jerndahl & Ørmen, Nita (2021). Horisontal og vertikal samordning mellom regionale og kommunale aktører i arbeidet mot barnefattigdom – Kan Velferdspiloten vise vei? . Høgskolen i Østfold.
• Helgesen, Marit Kristine; Fineide, Mona Jerndahl & Ørmen, Nita (2019). Velferdspiloten - samarbeidsløsninger mellom statlig regionalt nivå og kommuner i Østfold. Høgskolen i Østfold. ISSN 978-82-7825-454-7. 2019(2).
• Helgesen, Marit Kristine; Fineide, Mona Jerndahl & Ørmen, Nita (2019). Velferdspiloten - samarbeidsløsninger mellom statlig regionalt nivå og kommuner i Østfold. Høgskolen i Østfold. ISSN 978-82-7825-454-7.
• Fosse, Elisabeth & Helgesen, Marit Kristine (2019). Policies to address the social determinants of health in the Nordic countries. Nordic Welfare Centre. ISSN 978-91-88213-47-1.
• Helgesen, Marit Kristine (2018). Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) - Spørreundersøkelse til Helsedirektoratets samarbeidskommuner. By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet – storbyuniversitetet. ISSN 978-82-8309-257-8. Vis sammendrag

  Rapporten redegjør for tredje runde i underveisevalueringen av Helsedirektoratets prosjekt Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI). Helsedirektoratet har arbeidet med utvikling av samarbeidsmodellen BTI sammen med åtte kommuner. Det er sendt spørreskjema til alle medarbeidere og ledere i relevante kommunale tjenesteenheter og det er gjennomført intervjuer med prosjektledere i kommunene.

• Nesje, Kjersti; Aamodt, Per Olaf; Monkerud, Lars Chr.; Helgesen, Marit Kristine; Lippestad, Jan Wilhelm & Grut, Lisbet (2018). Evaluering av Kompetanseløft 2020. Første delrapport 2018. SINTEF. ISSN 9788214068665. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Marit Kristine & Herlofson, Katharina (2017). Kommunenes planlegging og tiltak for en aldrende befolkning. By- og regionforskningsinstituttet NIBR, Høgskolen i Oslo og Akershus. ISSN 978-82-8309-220-2. 2017(16). Vis sammendrag

  Det er gjennomført en survey til alle landets kommuner, samt dokumentstudier av planer og intervjuer i fem kommuner. Hovedobservasjonene er at mange kommuner opplever befolkningsaldring som en hovedutfordring, og at av de som har en kommunedelplan for folkehelse, er det få som omtaler tiltak rettet endringer i eldrebefolkningen.

• Helgesen, Marit Kristine; Abebe, Dawit Shawel & Schou, Arild (2017). Oppmerksomhet mot barn og unge i folkehelsearbeidet: Nullpunktsundersøkelse for Program for folkehelsearbeid settes i verk. By- og regionforskningsinstituttet NIBR, Høgskolen i Oslo og Akershus. ISSN 978-82-8309-216-5. 2017(Samarbeidsrapport NIBR/NOVA 2017). Vis sammendrag

  Prosjektet beskriver situasjonen for folkehelsearbeid rettet spesielt mot barn og unge i kommunene før Program for folkehelsearbeid i kommunene settes i gang. Det ses også på fylkeskommunenes understøttelsesarbeid.

• Stokstad, Sigrid; Helgesen, Marit Kristine; Klausen, Jan Erling & Monkerud, Lars Chr. (2017). Folkevalgt lederskap og kommunal organisering. By- og regionforskningsinstituttet NIBR, Høgskolen i Oslo og Akershus. ISSN 978-82-8309-161-8. 2016(18). Vis sammendrag

  Prosjektet undersøker betingelsene for folkevalgt lederskap når kommuner velger å løse oppgaver utenfor egen driftsorganisasjon. Med grunnlag i gjeldende regelverk og tilgjengelig forskning har vi utredet hvordan ulike organiseringsformer påvirker kvaliteten i lokaldemokratiet. Vi peker på hvilke muligheter og utfordringer organisering utenfor kommunens egen driftsorganisasjon gir for de folkevalgte.

• Helgesen, Marit Kristine; Abebe, Dawit Shawel & Schou, Arild (2017). Oppmerksomhet mot barn og unge i folkehelsearbeidet. Nullpunktsundersøkelse for Program for folkehelse i kommunene settes i verk. Marit K. Helgesen, Dawit S. Abebe og Arild Schou Samarbeidsrapport NIBR/NOVA 2017. HIOA -NIBR/NOVA. ISSN 978-82-8309-216-5.
• Hofstad, Hege & Helgesen, Marit (2016). Å iverksette en reform: «Helse og omsorg i plan» og «Kompetanseløftet 2015» som modeller for større kompetansehevende satsinger. By- og regionforskningsinstituttet NIBR. ISSN 978-82-8309-129-8. 2016(16). Vis sammendrag

  Rapporten viser en komparasjon av to modeller for kompetansebygging som del av oppfølgingen av samhandlingsreformen – «Helse og omsorg i plan» og «Kompetanseløftet 2015». Komparasjonens mål er å undersøke om Helse og omsorg i plan er egnet som modell for kompetansehevende satsinger og hvordan modellen eventuelt kan videreutvikles.

• Helgesen, Marit; Kvinge, Torunn; Olsen, Dorothy Sutherland; Holm, Arne & Røste, Rannveig (2016). Rekruttering og kompetanseheving i kommunal pleie og omsorg. Sluttrapport fra evalueringen av Kompetanseløftet 2015. Samarbeidsrapport NIBR/NIFU 2016. ISSN 978-82-8309-117-5. Vis sammendrag

  I 2013 fikk NIBR og NIFU i oppdrag å evaluere andre runde av Kompetanseløftet 2015. Dette er sluttrapporten fra evalueringen og den bygger på tidligere evalueringer NIFU og NIBR har gjort av samme program. Hovedtematikken er kommunenes bruk av Kompetanseløftet 2015 og deres oppfatning av handlingsplanens effekt. Rapporten ser også nærmere på ledelse i kommunal helse og omsorg og kommunalt arbeid med rekrutterings- og kompetanseplaner.

• Monkerud, Lars Christian; Helgesen, Marit; Holm, Arne & Lied, Camilla (2016). Folkehelseperspektiv i boligpolitikken? By- og regionforskningsinstituttet NIBR. ISSN 978-82-8309-092-5. 2015(22).
• Holm, Arne; Helgesen, Marit & Lid, Stian (2015). Bolig etter fengsel og institusjon – samhandling mellom forvaltningsnivåer. Norsk institutt for by- og regionforskning. ISSN 978-82-8309-047-5. 2015(8).
• Helgesen, Marit; Olsen, Dorothy Sutherland; Dyb, Evelyn; Monkerud, Lars Christian; Røste, Rannveig & Holm, Arne (2015). Utvikling og formidling av kunnskap i kommunal helse og omsorg - Evaluering av Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). ISSN 978-82-8309-071-0.
• Helgesen, Marit (2015). Bedre Tverrfaglig Innsats - 2. runde av en følgeevaluering. Norsk institutt for by- og regionforskning. ISSN 978-82-8309-090-1. 2015(24).
• Helgesen, Marit Kristine; Holm, Arne; Monkerud, Lars Chr. & Schmidt, Lene (2014). Bolig og folkehelse - hva er sammenhengen? Norsk institutt for by- og regionforskning. ISSN 978-82-8309-035-2. 2014(16).
• Helgesen, Marit; Hofstad, Hege; Risan, Lars Christian; Stang, Ingun; Goth, Ursula Småland & Rønningen, Grete Eide [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2014). Folkehelse og forebygging. Målgrupper og strategier i kommuner og fylkeskommuner. Norsk institutt for by- og regionforskning. ISSN 978-82-8309-013-0. 2014(3). Vis sammendrag

  Folkehelse og forebygging er brede samfunnsoppgaver som Folkehelseloven har lagt til kommuner og fylkeskommuner. Prosjektet presenterer og analyserer spørsmål om hvem som er målgrupper for dette arbeidet, hva som er strategiene for å nå målgruppene, om kommuner iverksetter kunnskapsbaserte tiltak og om de mener at de har effekt av tiltakene og selv kan styre hvilke tiltak de skal sette i verk.

• Hofstad, Hege & Helgesen, Marit (2014). Følgeevaluering av Helse og Omsorg i Plan (HELOMPLAN) - KS' etter- og videreutdanningsprogram for helse og planlegging - Delrapport 2. Norsk institutt for by- og regionforskning. ISSN 978-82-8309-037-6. 2014(18). Vis sammendrag

  Dette er andre delrapport i følgeevalueringen av etter- og videreutdanningstilbudet Helse og omsorg i plan. Rapporten viser studentenes forventninger til kurset og hvordan de vurderer kurset i etterkant. På bakgrunn av disse resultatene gir rapportenanbefalinger for videre utvikling av etter- og videreutdanningstilbudet.

• Schou, Arild; Helgesen, Marit Kristine & Hofstad, Hege (2014). Samhandlingsreformens effekt på kommunen som helsefremmende og sykdomsforebyggende aktør. Norsk Institutt for by- og regionforkning. ISSN 1502-9794. 2014(21).
• Helgesen, Marit Kristine; Olsen, Dorothy Sutherland; Johannessen, Katja; Kvinge, Torunn; Skålholt, Asgeir & Kårstein, Asbjørn [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2014). Kompetanse og rekruttering i kommunale helse- og omsorgstjenester: Kompetanseløftets effekter i kommunene. NIBR-notat 2014:110. ISSN 978-82-8309-036-9.
• Hofstad, Hege & Helgesen, Marit (2013). Følgeevaluering av Helse og Omsorg i Plan (HELOMPLAN) – KS'etter- og videreutdanningsprogram for helse og planlegging. Norsk institutt for by- og regionforskning. ISSN 978-82-7071-994-5. 2013(18). Vis sammendrag

  Dette er første delrapport i følgeevalueringen av etter- og videreutdanningstilbudet Helse og omsorg i plan. Rapporten viser hvordan KS/SEVS og undervisningsinstitusjonene har løst oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet/ Helsedirektoratet, studentenes forventninger til kurset og hvordan de vurderer kurset i etterkant. På bakgrunn av disse resultatene gir rapporten anbefalinger for videre utvikling av etter- og videreutdanningstilbudet.

• Holm, Arne; Helgesen, Marit & Risan, Lars Christian (2013). Kommunal variasjon i statlige veiledere og retningslinjer. Norsk institutt for by- og regionforskning. ISSN 978-82-7071-996-9. 2013(17). Vis sammendrag

  I studien rettes oppmerksomheten mot de statlige pedagogiske styringsvirkemidlene overfor kommunene og spørsmålet om hvordan hensynet til lokal variasjon er ivaretatt i disse. Veiledere er valgt ut fra områdene helse, skole og plan, og de drøftes med utgangspunkt både statlige myndighetsorganer som har utferdiget veilederne og i kommunenes opplevelse av disse.Vi finner store forskjeller både i hvordan veilederne er utformet og i hvordan de tilrettelegger for kommunal variasjon og kommuniserer sin status.

• Helgesen, Marit (2013). Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI). Følgeevaluering. Norsk institutt for by- og regionforskning. ISSN 978-82-8309-001-7. 2013(23). Vis sammendrag

  Rapporten er en følgeevaluering av første del av Helsedirektoratets prosjekt Bedre Tidlig Innsats som gjennomføres i 8 pilotkommuner. Det er gjennomført dokumentstudie, spørreundersøkelse til medarbeidere og ledere i pilotkommunene, samt telefonintervjuer med kommunale prosjektledere.

• Tjerbo, Trond; Aamodt, Per Olaf; Stigen, Inger Marie; Helgesen, Marit Kristine; Næss, Terje & Arnesen, Clara Åse [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2012). Bemanning av pleie- og omsorgssektoren: handlingsplan og iverksetting. Norsk institutt for by- og regionforskning. ISSN 978-82-7071-915-0.
• Tjerbo, Trond; Zeiner, Hilde Hatleskog & Helgesen, Marit (2012). Kommunalt psykisk helsearbeid 2012. Norsk institutt for by- og regionforskning. ISSN 978-82-7071-920-4. 2012(4). Vis sammendrag

  Rapporten tar for seg utviklingen i kommunenes organisering av psykisk helsearbeid. Hovedinntrykket er at kommunenes arbeid ikke har endret seg vesentlig siden Opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet i 2008. Rapporten ser på organiseringen av det psykiske helsearbeidet blant voksne og blant barn/unge.

• Arnesen, Clara Åse; Høst, Håkon; Frølich, Nicoline; Tjerbo, Trond; Aamodt, Per Olaf & Stigen, Inger Marie [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2012). Bemanning av pleie- og omsorgssektoren: handlingsplan og iverksetting. Norsk institutt for by- og regionforskning. ISSN 978-82-7071-915-0. 2012(3). Vis sammendrag

  I 2007 fikk NIBR og NIFU i oppdrag å evaluere Kompetanseløftet 2015. I denne rapporten sees det nærmere på hvordan Kompetanseløftet er blitt iverksatt, og da særlig i kommunene. I tillegg innholder rapporten oppdaterte data fra NIFUs tidligere underveisrapporter om oppnåelse av måltallene. Forskergruppen har også utarbeidet en kortere rapport der erfaringene fra evalueringen er oppsummert.

• Helgesen, Marit & Hofstad, Hege (2012). Regionalt og lokalt folkehelsearbeid - Ressurser, organisering og koordinering. Norsk institutt for by- og regionforskning. ISSN 978-82-7071-935-8. 2012(13). Vis sammendrag

  Rapporten presenterer en kartlegging av folkehelsearbeid regionalt og lokalt. Det fokuseres på regionale og lokale ressurser, hvordan nivåene har organisert arbeidet og hvordan det koordineres. Undersøkelsen er en baseline med fokus på situasjonen for folkehelsearbeid før Folkehelseloven av 2011 ble satt i verk.

• Helgesen, Marit (2012). Flink med folk i første rekke. Sluttrapport fra evalueringsprosjektet. Norsk institutt for by- og regionforskning. ISSN 978-82-7071-942-6. 2012(17). Vis sammendrag

  «Flink med folk i første rekke» (FFFR) har vært et prosjekt i Kompetanseløftet som er en del av Omsorgsplan 2015, regjeringens rekrutterings- og kompetanseutviklingsplan. FFFRs hovedmålsetting har vært å medvirke til at kommunene utvikle ledelseskompetanse innenfor pleie og omsorg samt psykisk helsearbeid. Den utviklede kompetansen skulle være merkbar for brukere av kommunenes tjenester. Kompetansen skulle utvikles innenfor tverrfaglig arbeid, brukermedvirkning og systematisering av bruk av individuelle planer, etisk refleksjon, helhetlig og utfordrende ledelse, kompetente medarbeidere, samt kompetanseplanlegging og utvikling. Kommunene har gjennomført prosjekter lokalt der de satset på ett eller flere av disse temaene. Hovedobservasjonen i evalueringen er at problemstillingene for FFFR var aktuelle for kommunene og at de har arbeidet godt med prosjektene de satte i gang. Det er spesielt mange kommuner som har arbeidet med å lage en kompetanseplan og brukt KS' verktøy for slike planer. Helsedirektoratet har vært prosjekteier, mens KS (Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) har gjennomført prosjektet og iverksatt det i sitt samarbeid med kommunene.

• Hanssen, Gro Sandkjær & Helgesen, Marit (2012). Hvordan påvirker statlige juridiske og pedagogiske styringsvirkemidler prioriteringene i den kommunale omsorgssektoren? Norsk institutt for by- og regionforskning. ISSN 978-82-7071-948-8. 2012(26). Vis sammendrag

  Kommunene får større ansvar for velferdsstatens tjenester. I sin styring av kommunene benytter staten blant annet juridiske og pedagogiske virkemidler. Rapporten presenterer observasjoner av hvordan kommunale aktører oppfatter at slike virkemidler styrer den kommunale helse- og omsorgssektoren.

• Stigen, Inger Marie; Tjerbo, Trond & Helgesen, Marit Kristine (2011). Fylkesmennenes og kommunens arbeid med Kompetanseløftet 2015: Om muligheter og begrensninger i et flernivåsystem. NIBR-notat 2011-207. NIBR. ISSN 978-82-7071-884-9.
• Helgesen, Marit; Stigen, Inger Marie & Tjerbo, Trond (2011). Fylkesmennenes og kommunenes arbeid med Kompetanseløftet 2015. Om muligheter og begrensninger i et flernivåsystem. Norsk institutt for by- og regionforskning. ISSN 978-82-7071-884-9. 2011(107). Vis sammendrag

  Våre respondenter i fylkesmannsembetene var i 2009 gjennomgående godt fornøyd med den løpende kontakten med kontaktpersonene i Helsedirektoratet. Det ser altså ut til at styringen og samordningen fungerer godt på dette nivået.Samarbeidet mellom fylkesmannsembetene og kommunene ser også ut til å fungere godt. Det største problemet til kommunene er av økonomisk art. Tilskuddenes beskjedne størrelse og problemer med å få dekket vikarutgifter fremstår som Kompetanseløftets akkileshæl.

• Bergem, Randi; Hanche-Olsen, Marte; Ouff, Susanne Moen; Aarflot, Unni; Hofstad, Hege & Helgesen, Marit Kristine [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2010). Lokalt og regionalt folkehelsearbeid 2007 - 2010. Møreforsking Volda. ISSN 978-82-7692-303-2. Vis sammendrag

  Denne oppsummeringsrapporten baserer seg på ei følgjeevaluering av dei tre folkehelsetiltaka Partnarskap for folkehelse, Helse i plan og Kommunehelseprofilar. Evalueringa er utført av Møreforsking Volda og NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) på oppdrag frå Helsedirektoratet.

• Bergem, Randi; Ouff, Susanne Moen; Aarflot, Unni; Hanche-Olsen, Marte; Vestby, Guri-Mette & Hofstad, Hege [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2010). Partnarskap for folkehelse og Helse i plan. Sluttrapport. Møreforsking. ISSN 1891-5981. Vis sammendrag

  Denne sluttrapporten bygger på evaluering av to virkemidler i Helsedirektoratets folkehelsesatsing: Helse i plan og Partnerskap for folkehelse. Rapporten bygger også på data fra to underveisrapporter fra henholdsvis NIBR (Norsk institutt for by- og regionsforskning) og Møreforsking, publisert i 2009. Som del av oppdraget, ble også folkehelsetiltakene Kommunehelseprofiler og Tilskuddsordning for lavterskel fysisk aktivitet evaluert, disse resultatene ble publisert i 2008.

• Helgesen, Marit (2010). "Flink med folk i første rekke" – Organisering og iverksetting. En underveisrapport. Norsk institutt for by- og regionforskning. ISSN 978-82-7071-833-7. 2010(7). Vis sammendrag

  "Flink med folk i første rekke" er et prosjekt som skal styrke kommunenes arbeid med ledelse og tverrfaglig samarbeid. Det drives av Helsedirektoratet, som finansierer, og KS, Kommunenes Interesse- og Arbeidsgiverorganisasjon, som iverksetter og drifter prosjektet i sin organisasjon. Organisering og gjennomføring på nasjonalt nivå foregår som et partnerskap der partene, KS og Helsedirektoratet samarbeider om målsettinger. Gjennomføringen skjer i KS' organisasjon der prosjektet ikke framstår som fullt integrert. KS' relasjon til kommunene som deltar framstår som positiv og god. Rapporten er første del i evalueringen. Sluttrapporten forventes å foreligge i 2012.

• Helgesen, Marit; Stigen, Inger Marie & Tjerbo, Trond (2009). Kompetanseløftet 2015 - kommunenes deltakelse –Erfaringer høsten 2008. Norsk institutt for by- og regionforskning. ISSN 978-82-7071-778-1. 2009(103). Vis sammendrag

  Basert på resultatene fra surveyen til kommunene er kommunene svært positive til Kompetanseløftet 2015.Formålet med satsingen synes å være godt tilpasset behovet ute i kommunene og kommunene oppgir jevnt over å ha gode erfaringer med prosessen rundt iverksettingen av Kompetanseløftet. De er også gjennomgående porsitive til kontakten med Fylkesmennene, og mener også at ansvarsforholdene i planene er klare og enkle å forstå.

Se alle arbeider i Cristin