English version of this page

Velferdsstatens profesjoner, digitalisering og arbeid

Forskningsgruppen skal initiere, gjennomføre og formidle forskning på iverksetting og bruk av digitale systemer i organisasjoner. 

Gruppens formål

Forskningsgruppen "Velferdsstatens profesjoner, digitalisering og arbeid" ble etablert i mai 2021 og ledes av førsteamanuensis Therese Dwyer Løken. Hovedmålsettingen er å utforske forskjellige iverksettingsprosesser og bruk av digitale verktøy i organisasjoner og de påfølgende endringer av institusjoner, organisasjoner, profesjoner og praksiser. Pågående forskning i gruppen retter oppmerksomheten mot digitalisering i offentlig sektor, nye former for arbeidsorganisering, innhold og arbeidsoppgaver og profesjonell kunnskap. Gruppen er spesielt opptatt av hvordan digitalisering påvirker arbeidet i offentlige organisasjoner og profesjoner. Gruppen arbeider også med hvordan digitalisering påvirker relasjonen mellom profesjonelle og tjenestemottakere.

Eksempler på interesseområder for gruppens medlemmer er:

  • Arbeidsorganisering
  • Koordinering i og mellom organisasjoner
  • Profesjoner og profesjonell kunnskap
  • Kompetansebehov
  • Standardisering og konsekvenser for arbeidsprosesser, tjenester og deres mål, samt kvalitet

Forskning om bruk av digitale verktøy og beslutningsstøttesystemer er sentralt i gruppens forskning. Slike systemer utvikles ofte av profesjonelle innen data, men brukes av profesjonelle i velferdsstatens førstelinje og deres ledere. Velferdsstatens profesjoner har ulike kunnskapsbaser og derfor kan slike systemer endre informasjonen beslutningstakere nyttiggjør seg av og grunnlaget beslutninger fattes på. I tillegg kan beslutningsstøttesystemer demokratisere og desentralisere beslutninger som ikke lenger må fattes av spesielle faggrupper eller ledere. Systemene kan derfor involvere profesjonelle og tjenestemottakere på kvalitativt nye måter.

Endrede informasjons- og kommunikasjonsstrømmer påvirker hvordan offentlige og private organisasjoner designer og organiserer arbeidsoppgaver. Saksbehandling kan brukes som ett eksempel på en arbeidsoppgave som endres fordi stordata, algoritmer og automatisering tas i bruk. Forskning har vist at velferdsorganisasjoner endrer måtene beslutninger fattes på fra å være deskriptive til å bli normative eller regelorienterte, automatiserte beslutninger som fattes ut fra store mengder innsamlete data.

Forskningsgruppen utforsker blant annet hvordan slike systemer på den ene siden endrer arbeidsmåter og organisasjoners atferd, og på den andre hvordan systemene igjen endres gjennom bruk. Gruppens forskningsaktiviteter retter seg mot å framskaffe ny kunnskap om implikasjonene av digitalisering (digitalisering omfatter plattformer for samarbeid, automatisering, bruk av stordata og algoritmer) for offentlig administrasjon og tjenesteytende organisasjoner og retter seg mot hvordan digitalisering påvirker arbeidsprosesser, profesjonelles arbeidsforhold, deres kunnskap og kvaliteten på tjenestene. 

Prosjekter

Forskningsgruppen arbeider med følgende prosjekter:  

  • Hjemmesykepleielederens digitale arbeid: forretningsinnsikt mellom omsorg, ledelse og økonomisk styring Målsettingen med prosjektet er å bidra til å forstå digitaliseringsprosesser i offentlig sektor, nærmere bestemt digitaliseringen av beslutningsprosesser for profesjonelle i førstelinjens ledere i norske kommuner. Prosjektet utforsker hvordan data brukes i praksis og hvilke konsekvenser det har for lederes og profesjonelles beslutningstaking.
  • Digitalisering og samarbeidsprosesser i kommuner. Nye betingelser for bruk og utvikling av det profesjonelle kunnskapsgrunnlaget Prosjektets målsetting er å skaffe fram ny kunnskap om hvordan digitalisering påvirker velferdsstatens profesjoner og endrer arbeidsprosesser. Oppmerksomheten rettes mot effektivitet og profesjonelt samarbeid i kommuner. Prosjektet undersøker også hvordan digitale teknologier kan forbedre profesjonelles arbeid ved å støtte dem i deres beslutningsfatting og samarbeid.
  • Digitalisering i barnevernet: hvordan opplever profesjonelle og tjenestemottakere bruken av digitale verktøy og sosiale medier Prosjektet utforsker hvordan profesjonelle barnevernsarbeidere opplever og erfarer bruken av digitale verktøy i sosialt arbeid i praksis og spesielt i kommunikasjonen med brukere. Også tjenestemottakeres erfaringer med bruk av digitale verktøy i kommunikasjonen med profesjonelle studeres, det legges vekt på sosiale medier.
  • Standardiserte praksiser i norsk barnevern Målsettingen med prosjektet er å bidra til den eksisterende kunnskapen om hvordan standardisering påvirker profesjonell praksis. Utgangspunktet er at det er en motsetning mellom standardisering som verktøy for kontroll og plikten om konfidensialitet i profesjonell praksis. Det argumenteres for at standardisering begrenser de profesjonelles skjønn og avgrenser deres mulighet til å bruke spesialisert, abstrakt kunnskap, et kjennetegn som anses som sentralt for profesjonelt arbeid.
  • Digitale tavler i kommunehelsetjenesten Kommuner har startet arbeidet med å implementere digitale tavler i sine virksomheter for å fremme pasientsikkerheten og kvaliteten på tjenestene. Hovedhensikten med digitale tavler er å få samlet og systematisert informasjon om arbeidet i ulike virksomheter, samt gi rom for informasjonsflyt om pasienter på tvers av virksomheter. Informasjonen som registreres gir en samlet og oversiktlig informasjon om status på pasientbehandlingen i virksomheten, synliggjør informasjon på fokusområder knyttet til kvalitetsarbeidet og gir anledning til statistiske analyser av informasjonen som er registrert. Prosjektets hovedmål er å studere innføringen av digitale tavler i et utvalg kommunale virksomheter, og hvordan bruken av dem påvirker ansattes arbeidsprosesser. I tillegg  studeres om innføringen av digitale tavler har betydning for pasientenes opplevelse av kvaliteten på tjenestetilbudet fra kommunen.
     

Prosjektene er finansiert av Høgskolen i Østfold innenfor satsningen Det digitale samfunn. Gruppen arbeider kontinuerlig for å etablere nye prosjekter.

Nasjonale og internasjonale samarbeid

Forskergruppen samarbeider med flere internasjonale forskningsinstitusjoner. Disse inkluderer Karlstad Universitet og Högskolan i Borås. I Norge samarbeider gruppen nært med aktører innenfor både sekundær- og primærhelsetjenesten, med kommunale tjenesteytende organisasjoner, samt med følgende institusjoner innenfor høyere utdanning: VID, Universitetet i Innlandet, Universitetet i Bergen (UiB), and Universitetet i Stavanger (UiS).

Publikasjoner

De siste fem årene har medlemmer i forskningsgruppen publisert ca. 40 artikler i nivå 1-tidskrifter (eksempler er Public Management Review, International Journal of Integrated Care, International Journal of Health Policy and Management) og nivå 2-tidsskrifter (f. eks. European Journal of Social Work), samt i bøker som utgår fra fagmiljøet og er utgitt i Norge.

Medlemmer i forskningsgruppen Digitale beslutningsstøttesystemer

Totalt teller forskningsgruppen per nå syv professorer og førsteamanuenser og tre PhD-kandidater, alle fra Fakultetet for helse, velferd og organisasjon.

Deltakere

Emneord: Det digitale samfunn, DigiWork
Publisert 24. sep. 2021 08:29 - Sist endret 25. apr. 2024 08:38