På NARMA-konferansen 2018 var en av parallellsesjonene viet orientering om FP9, rammeprogrammet som kommer etter Horisont 2020. EU-kommisjonen forventes å legge frem sitt forslag til nytt rammeprogram i første halvdel av 2018. På konferansen kom det fram en del nytt om FP9 i forhold til DETTE blogginnlegget fra desember 2016.
NARMA – Norsk nettverk for forskningsadministrasjon – arrangerte sin årlige konferanse 6. og 7. mars på Lillestrøm. Konferansen er et «must» for forskningsadministratorer i Norge, og i år var det rekordstor deltakelse med nesten 400 påmeldte fra 50 forskningsinstitusjoner.
13. mars skal HiØs styre behandle forslaget til fagområde for en ph.d.-satsing. Det aktuelle området er Det digitale samfunn – DDS. Iflg. saksunderlaget er målet å søke NOKUT om akkreditering senest i 2021. I finalen sto det mellom DDS og «språk».
1. mars ble Forskningsrådets årlige konferanse om kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken som vanlig arrangert på Hotell Bristol i Oslo. Temaet denne gangen var Grenseløst – Innovativt samarbeid på tvers. Det å løse samfunnsutfordringene gjennom mer tverrfaglig forskning var en rød tråd gjennom hele konferansen. Undertegnedes erfaring fra søknadsbehandling i Forskningsrådet (1996-2004) var at tverrfaglige prosjekter sjelden fikk finansiering fordi det ofte var sprik i evalueringen fra fagekspertene, noe som dro gjennomsnittskarakteren ned. Men nå skal alt bli så meget bedre!
Uredelighet i forskning har eksistert til alle tider. Det har vært flere «juksesaker» i Norge, men den mest spektakulære er vel Sudbø-saken som overrasket alle norske forskningsmiljøer i 2006. Oppstusset rundt Sudbø blir likevel for småtteri å regne sammenlignet med Paulo Macchiarini-saken.
Stephen Lewandowski (University of Bristol) holdt et glitrende innlegg på den åpne delen av årsmøtet for de forskningsetiske komiteene 28. februar. Han fikk undertegnede til å se lyset når det gjelder fordeler og ulemper med åpen tilgang til forskningsresultater.
En vitenskapelig publikasjon må iht. rapporteringsinstruksen oppfylle disse kriteriene:
Tirsdag 20. mars inviterte NSD (Norsk senter for forskningsdata) høgskolene de er personvernombud for til et møte for å forberede til EUs nye personvernforordning (GDPR) som trer i kraft i mai 2018. Trine Eker Christoffersen, Lars Erik Aas og Solveig Vitanza deltok fra HiØ. Hva er GDPR? The General Data Protection Regulation, er en europeisk forordning som skal implementeres i alle lokale personvernlover i hele EU og EØS-området. Den vil gjelde for alle organisasjoner som lagrer personlig informasjon. Loven har som formål å gi innbyggere i Europa større kontroll over sine egne personopplysninger og harmonisere regelverket i Europa.
Mange av oss liker å bli verdsatt, og det vet nok de som inviterer til fiktive konferanser. DENNE invitasjonen til Jan Høiberg er trolig blant de mer utspekulerte. Varselklokkene burde likevel ringe hvis det står slike ting i invitasjonen:
Det er ikke grenser for harseleringen «UFO-gjengen» på IR og IT har måttet tåle alle de årene de har studert lysfenomenene i Rørostraktene. Også de som bodde i området har fått gjennomgå. Jeg husker et leserinnlegg i Adresseavisen (i Trondheim) på 80-tallet, der det ble antydet at innavl var grunnen til at så mange i den lille bygda Holtålen observerte disse lysfenomenene.
I løpet av våren skal en kartlegge forekomsten av diskutabel og uredelig forskning. En skal bl.a. finne svar på: Hvordan står det til med integriteten i forskning i Norge? Hvilke holdninger finnes og hvor utbredt er brudd på god forskningsetikk? De første resultatene fra undersøkelsen skal etter planen være klare i april. Den kvantitative undersøkelsen vil følges opp kvalitativt.
SIU – Senter for internasjonalisering av utdanning – koordinerer midler til internasjonalt utdanningssamarbeid. Her er det muligheter for finansiering av kortere opphold ved en annen UH-institusjon, i eller utenfor Europa. Det vil garantert gi faglig og kulturelt påfyll, men krever trolig at du må bevege deg litt utenfor komfortsonen.
1. februar var søknadfristen for «søknadsstipend». Disse stipenden skal bidra til at forskerne ved HiØ skal sende flere og bedre søknader om nasjonale og internasjonale forskningsmidler.
I Stortingsmelding St. 16 (2016- 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning, varslet regjeringen at den vil arbeide for at utdanningsfaglig kompetanse skal verdsettes høyere, og at utdanningsfaglig kompetanse og undervisningserfaring i større grad skal vektlegges ved ansettelser og opprykk. En arbeidsgruppe har utarbeidet et forslag til nye forskriftsbestemmelser og et høringsnotat med nærmere begrunnelser for forslagene. Alle relevante miljøer ved HiØ er invitert til å bidra med en høringsuttalelse fra HiØ. Nedenfor er et utdrag fra forskningsenhetenes bidrag til høringen:
Forskningsenheten tar sikte på å tilby et kurs i skriving av FoU-søknader i høst. Kurset vil være tredelt og vare ca. 3 timer. En vil konsentrere seg om søknader til Forskningsrådet og Oslofjorfondet. Overordnet innhold vil være:
Forskningsrådets evaluering av norsk humanioraforskning (HUMEVAL) ble lansert i juni 2017 og involverte mer enn 50 eksperter fordelt på 8 fagpaneler, 2300 forskere, 97 forskergrupper og 36 institusjoner. Det konkluderes med at norsk humaniora er velfinansiert og har hatt en god utvikling de siste ti årene. Men det er også områder å ta tak i.
I et innlegg 24. august ble det orientert om de nye retninglinjene for åpen tilgang/Open Access. Regjeringens mål er altså at resultater fra forskning som er finansiert med offentlige midler, skal være åpent tilgjengelig for offentligheten innen 2024 (tilsvarende mål for EU er innen 2020). De nye nasjonale retningslinjene skal bidra til å sette fart på arbeidet med åpen tilgang i Norge.
En rød tråd på årets Østfoldkonferanse var effektivisering gjennom digitalisering og innovasjon. Her er noen glimt som brente seg fast hos undertegnede.
Høgskolen i Østfold har som mange vet etablert et publiseringsfond for å bidra til overgangen til mer «åpen publisering». Forskningsrådet (NFR) dekker 50% av kostnadene. Dette fondet skal dekke ALLE utgiftene til åpen publisering av tidsskriftartikler, gitt at noen betingelser er oppfylt. Oppfylles disse betingelsene er det bare å fylle ut et enkelt søknadsskjema for å få dekket publiseringskostnadene. Fra kriteriene kan nevnes at publiseringskanalen (tidsskrift, serie, forlag) må være godkjent på nivå 1 eller 2 i DBH’s register over publiseringskanaler, og den må være registret i DOAJ (Directory of Open Access Journals).
Praktisk for forskere.
Informasjon fra Forskningsenheten.
