Hva gjør du hvis du blir utsatt for seksuell trakassering?
Innledning
Trakassering er en særlig form for diskriminering.
Trakassering på grunn av kjønn defineres som uønsket adferd som er knyttet til en persons kjønn og som virker eller har som formål å krenke en annens verdighet.
Trakassering er handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål å virke eller virker krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende. Det er også forbudt å medvirke til slik trakassering.
Arbeidsmiljølovens § 4-3. (3) regulerer dette: «Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden."
Seksuell trakassering tolereres ikke i Høgskolen i Østfold.
Seksuell trakassering har svært negative konsekvenser både
for den som rammes direkte, og for miljøet rundt.
Forbud mot seksuell trakassering
Seksuell trakassering er forbudt etter likestillings- og diskrimineringsloven § 13 Forbud mot trakassering:
«...Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.»
Plikten til å forebygge og søke å hindre seksuell trakassering
Arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner eller utdanningsinstitusjoner har plikt til å forebygge og søke å hindre seksuell trakassering innenfor sitt ansvarsområde. Likestillings- og diskrimineringsombudet håndhever denne plikten. Ved vurderingen av om plikten er oppfylt skal den som opplever å bli trakassert ikke bevise at seksuell trakassering har skjedd. Ombudet kan heller ikke vurdere om seksuell trakassering har skjedd.
Forebygge
Med forebygging menes å iverksette tiltak som skal hindre at trakassering finner sted. Dette kan for eksempel være holdningskampanjer, utforming av retningslinjer og opprettelse av internt klage- eller kontrollsystem.
Søke å hindre seksuell trakassering
Plikten til å søke å hindre seksuell trakassering innebærer å ta tak i aktuelle utfordringer og varsler om trakassering, og å finne ut hva som har skjedd for å komme fram til en løsning. Formålet er å hindre at trakasseringen fortsetter.
«Arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering.»
Hva er seksuell trakassering?
Seksuell trakassering er uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer.
For at det skal foreligge seksuell trakassering, må det være utvist "seksuell oppmerksomhet". Med det menes at oppmerksomheten må være seksuelt betonet eller av seksuell karakter. Det må understrekes at loven gjelder for både menn og kvinner som utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet.
Eksempler på oppførsel som kan oppfattes som seksuell trakassering:
- unødvendig berøring og "plukking"
- nærgående kommentarer om mottagerens kropp, klær eller privatliv
- seksuelle framstøt, forslag og hentydninger
- visning av pornografiske bilder, plystring og kroppsbevegelser som har seksuelle undertoner
Seksuell trakassering kan deles inn i 3 hovedgrupper:
Verbal, ikke-verbal og fysisk
Grenser mellom flørt og seksuell trakassering
Når oppmerksomheten ikke er gjensidig og den oppfattes som plagsom og uønsket, er det ikke lenger flørting.
Seksuell trakassering innebærer at oppmerksomheten må være seksuelt betont eller av seksuell karakter. I tillegg må den som utsettes for oppmerksomhet gi uttrykk for at den er uønsket. Fortsetter den likevel, vil den defineres som trakassering. Den som utsettes for oppmerksomheten vil avgjøre om det er trakassering. Det må imidlertid understrekes at det å gi klar beskjed om at den seksuelle oppmerksomheten er uønsket, kan være komplisert. Dette kan f.eks. gjelde forholdet mellom studenter og veileder hvor maktforholdet er ulikt.
Utdanningsinstitusjoner har et særlig ansvar
Likestillings- og diskrimineringsombudet har myndighet til å kontrollere at den ansvarlige har gjort nok for å forebygge eller søke å hindre at seksuell trakassering oppstår, og om det blir gjort tilstrekkelig for å løse aktuelle problemer. Loven gjelder forbud mot seksuell trakassering, men ombudet har ikke myndighet til å håndheve forbudet mot seksuell trakassering. Forbudet håndheves av domstolene.
Likestillings- og diskrimineringslovens § 13 gir utdanningsinstitusjoner et særlig ansvar:
«Arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering.»
Forebyggende og problemløsende tiltak
Tiltakene under omfatter både forholdet mellom ansatte og mellom ansatte og studenter ved Høgskolen i Østfold.
Forebyggende tiltak
Yrkesetiske retningslinjer
- HiØ har Yrkesetiske retningslinjer for ansatte i tilknytning til veiledervirksomheten overfor studenter på alle nivåer.
- Når veiledningssituasjonen er nevnt spesielt betyr det at ansatte må være særlige oppmerksom på det yrkesetiske ansvaret en slik stilling medfører.
HMS - Internkontroll
Ledere på alle nivåer ved HIØ har et ansvar for å forebygge plagsom/ truende seksuell oppmerksomhet ved deres respektive enheter, og ta alle henvendelser om slik adferd alvorlig.
Informasjon
- Denne retningslinjen skal informeres ut til alle ansatte og studenter.
- Yrkesetiske retningslinjer skal inngå som en del av personalpolitikken.
- Nettsidene for ansatte og studenter samt andre interne kanaler bør eller kan anvendes for å spre informasjon om temaet.
Opplæring
Ledere på alle nivåer, verneombud og SiØ Råd og Helse skal tilbys opplæring i håndtering av seksuell trakassering.
Problemløsende tiltak
Kontaktgruppe
Det er etablert en kontaktgruppe som studenter og ansatte som utsettes for seksuell trakassering kan henvende seg til. Kontaktgruppen består av:
- SiØ Råd og Helse (for studenter)
- Verneombud
- Seksjon for HR
- Bedriftshelsetjenesten (for ansatte)
De som har behov for hjelp kan fritt velge hvilken person
i kontaktgruppa de vil kontakte.
- Kontaktgruppens medlemmer skal få en faglig opplæring på temaet samt hvordan de skal bistå de som henvender seg.
- Alle i kontaktgruppen har underskrevet en erklæring om taushetsplikt, og har taushetsplikt nedfelt i sin profesjon.
- Kontaktpersonene skal fungere som førstelinjetjeneste og kanalisere eventuelle alvorlige saker tilbake til den aktuelle ledelsen.
Prosedyre ved klagesaker
Dersom den seksuelle trakasseringen vedvarer til tross for at vedkommende har fått beskjed om at den seksuelle oppmerksomheten er uønsket, er det snakk om klagesaker av en alvorligere karakter.
- Hvilken prosedyre eller framgangsmåte som velges avhenger av saken. Når situasjonen oppleves som vanskelig er første skritt å legge saken fram muntlig for en av kontaktpersonene i kontaktgruppa mot seksuell trakassering. Her kan klager få hjelp til å få saken vurdert, og kan sammen med kontaktpersonen legge en plan for en hensiktsmessig håndtering videre.
- Dersom klager opplever situasjonen som alvorlig, bør vedkommende rådes til å fremme en skriftlig klage.
Prosedyre ved behandling av skriftlige klagesaker
- Når ledelsen på det aktuelle nivå har mottatt en skriftlig klage må saken utredes grundig.
- Ledelsen har ansvaret for å finne ut hva klagen består i og hvordan den bør håndteres videre; om for eksempel klagen bør få følger for den som er anklaget. Ledelsen bør ta rede på om det kan være andre lignende forhold knyttet til den anklagede.
- Saksbehandlingen må håndteres strengt konfidensielt, men være skriftlig av hensyn til bevisførsel dersom saken utvikler seg til en alvorlig disiplinærsak.
- Ledelsen innkaller partene til hvert sitt møte hvor de får anledning til å uttale seg. Begge parter skal ha mulighet til å la seg bistå av en tillitsvalgt eller annen støtteperson. Seksjon for HR kan kontaktes for å bistå ledelsen ved avdelingen i saker som dette etter behov.
Tiltakene må stå i forhold til det som har skjedd. Ved saker mellom veileder og student, kan veileder bli fratatt bestemte deler av undervisning eller sensurering av studenten. Studenten kan få tildelt ny veileder.
- I saker av alvorlig karakter vil statsansattelovens §§25 (ordensstraff), 26 (avskjed) og 29 (suspensjon) kunne komme til anvendelse.
- En konkret sak om seksuell trakassering må behandles av domstolene. Likestillingslovens regler om objektivt erstatningsansvar gjelder ikke seksuell trakassering.
- Både den som har begått seksuell trakassering og den ansvarlige i virksomheten kan bli erstatningsansvarlige etter de alminnelige reglene om uaktsomhetsansvar. En slik sak må føres for domstolene.
Kontaktpersoner
Ta kontakt med ditt verneombud, din leder eller HR dersom du ønsker å melde fra om seksuell trakassering. Du kan også ta kontakt med :
- SiØ Råd og Helse (for studenter)
- Bedriftshelsetjenesten Avonova (for ansatte)
Du kan også varsle om kritikkverdige forhold gjennom "Si ifra".
Mål for kontaktpersonenes arbeid
Kontaktpersonene skal gi støtte, veiledning og hjelp til studenter og ansatte som har vært utsatt for plagsom/truende seksuell oppmerksomhet. Kontaktpersonene skal være HiØs mottakerapparat for dem som ønsker å snakke med noen om denne typen problemer med en nøytral person utenfor studie- /arbeidsmiljøet. Studenter og ansatte skal kunne henvende seg til disse personene enkeltvis og være sikre på å bli møtt med kunnskap og forståelse innenfor en konfidensiell ramme.
Retningslinjer
- Kontaktpersonen skal lytte til og veilede vedkommende i forhold til det problemet hun/han presenterer.
- Kontaktpersonen gir veiledning i forhold til å fremme klage overfor den aktuelle ledelsen eller den anklagede. Den trakasserte avgjør selv om en klage skal fremmes og/eller om saken skal anmeldes.
- Kontaktpersonen kan bistå den trakasserte i møter angående saken.
- Kontaktpersonen registrerer henvendelsene. Antall henvendelser rapporteres årlig til leder for AMU som har koordineringsansvar for kontaktpersonenes arbeid.
- Kontaktpersonen kan henvise den trakasserte videre til andre hjelpeinstanser.
- Foruten de i kontaktgruppen som har taushetsplikt nedfelt i sin profesjon, skal kontaktpersonene underskrive en erklæring om taushetsplikt.
Revidering
- AMU har ansvar for revidering av denne retningslinjen.
- Retningslinjene for tiltak mot seksuell trakassering ved Høgskolen i Østfold skal revideres minst hvert 4. år.
- Retningslinjen ble sist vedtatt av AMU 12.12.19.
Aktuelle retningslinjer
Aktuelle regelverk
Sist oppdatert av Seksjon for HR 21.11.2017. Lovendringer oppdatert 3.1.2018