Det var noe av det som kom frem under den nasjonale skikkethetskonferansen som Høgskolen i Østfold har vært vertskap for denne uken. Konferansen som arrangeres årlig er et faglig møtested og en viktig arena for mennesker som arbeider med skikkethetsvurdering og skikkethetssaker i universitets- og høgskolesektoren. Her møtes institusjonsansvarlige for skikkethet ved de ulike utdanningsinstitusjonene, jurister, utdanningsledere, faglærere, administrativt ansatte, praksisrepresentanter og andre i eller tilknyttet UH-sektoren. Mer om konferanseprogrammet.
På konferansen fikk blant annet førstelektor Liv Berit Fagerli og førsteamanuensis Ingrid Femdal ved HiØ muligheten til å presentere helt fersk forskning knyttet til særskilt skikkethetsvurdering. Gjennom en kartleggingsstudie har de gjennomført spørreundersøkelser blant skikkethetsansvarlige i sektoren. I spørreskjemaet har fokusområdene vært bakgrunnsinfo, saksbehandling samt utvidet veiledning og oppfølging.
Savner like tanker og prinsipper
Studien ble gjennomført i 2020 og viser store variasjoner i skikkethetsarbeidet og de tilbudene som studenter får. Resultatene er ennå ikke publisert, men forskerne avslørte noen av hovedfunnene som blant annet viser
- at skikkethetsansvarlige har et omfattende funksjonsområde som store studentgrupper er tilknyttet
- store variasjoner mellom rammer og omfang av arbeid for de skikkethetsansvarlige
- behov for mer kunnskap om særskilt skikkethetsvurdering
- Det er store kunnskapshull tenker vi. Bare det lille vi har avdekket viser at det er nok å forske videre på, sa Fagerli da forskningsresultatene ble presentert for deltakerne på konferansen.
De to forskerne ser klart behovet for en utvikling av arbeidet knyttet til særskilt sikkethetsvurdering og oppfordrer utdanningsinstitusjonene til å se nærmere på egen praksis og rammer for arbeidet. Da de innledet forskningsarbeidet oppdaget de også at det forelå svært lite forskning på temaet.
- Ved å få noe forskning på dette vil det kanskje gi noen muligheter for at praksisene kan justeres og vurderes og at det blir like tanker og prinsipper for hvordan dette gjøres, sier Femdal.
Skjerpet fokus på skikkethet
Den nasjonale konferansen tok for seg aspekter knyttet til både særskilt og løpende skikkethetsvurderinger.
- Den er ikke bare for oss som jobber med særskilt skikkethetsvurdering, altså det som skjer når formell tvil om skikkethet er meldt, men like mye om løpende skikkethetsvurdering som alle som jobber med studenter som tar utdanning innen profesjonsutdanningene skal bidra til, understreker høgskolelektor Mette Tindvik Hansen, institusjonsansvarlig for skikkethet ved Høgskolen i Østfold.
Alle studenter som er tatt opp til et studium hvor det inngår praksis blir gjennom hele studieløpet løpende vurdert om de er skikket for det yrket de utdanner seg til.
- Absolutt alle som studenter på profesjonsutdanningene våre er underlagt løpende skikkethetsvurdering, fra de tas opp på studiet til de står med vitnemålet i hånda, forteller høgskolelektor Karl-Arne Næss Korseberg. Han er institusjonsansvarlig for skikkethet ved Høgskolen i Østfold sammen med Tindvik Hansen.
Han ser absolutt behovet for et økt fokus på temaet. Med den nye UH-loven er fokuset på skikkethetsvurdering ytterligere skjerpet.
Se forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
Kraftig økning i antall saker
Det er på bakgrunn av den løpende skikkethetsvurderingen at det kan det bli gjort en særskilt vurdering dersom det er begrunnet tvil om at studenten ikke er skikket for yrket. Denne typen saker starter med at det sendes inn en tvilsmelding som behandles av høgskolens institusjonsansvarlig for skikkethetssaker.
- Sakene innebærer ofte en blanding av skjønn, etikk og juss, en kombinasjon som kan være utfordrende, medgir Korseberg.
Han understreker at rettsvernet til studentene står veldig sterkt. De studentene som ønsker det kan drøfte saken sin med studentombudet, noe som bidrar til å sikre at studentenes rettigheter blir ivaretatt.
Med økt fokus på skikkethet har også antallet saker som behandles av skikkethetsnemda økt. Ifølge Korseberg økte antallet saker ved HiØ fra 2-18 i tidsrommet 2015-2020.
- Det meste som gjelder skikkethet er mer eller mindre udramatisk. De fleste studenter det blir meldt tvil om kommer etter hvert tilbake som velfungerende studenter. De aller fleste saker ender veldig bra, men vi har hele spennet fra saker hvor studentene tidlig i prosessen forstår alvoret og viser raskt progresjon til saker som også involverer rettsvesenet, forteller Korseberg.
Den nasjonale skikkethetskonferansen noe avsluttet på fredag.