Karine Stjernholm

English version of this page Institutt for språk, litteratur og kultur

English version of this page Stilling

Førsteamanuensis

Kontakt

karine.stjernholm@hiof.no

Studiested

Halden

Kontornr.

F1-069

Faglige interesser

Språk og sted, sosiolingvistikk, språkideologi, språk og identitet, språk og kjønn, språk og klasse

Undervisning

Master i norsk i skolen (faglig leder)
NOR403 Språk og samfunn, NOR404 Fleirspråklegheit
MAGLU (NOR 103 Språkleg mangfald, variasjon og endring 5–10)

Bakgrunn

Doktoravhandlinga mi er fra Universitetet i Oslo og heter Stedet velger ikke lenger deg, du velger et sted. Tre artikler om språk i Oslo. I avhandlinga presenterer jeg en analyse av språkutviklinga i Oslo gjennom 400 år med særlig vekt på de siste 40 åra. Avhandlinga viser hvordan språk og sted knyttes sammen i Oslo gjennom handlingene til menneskene som bor der. Øst- og vestkanten er viktige steder i Oslo, blant annet fordi vi tillegger disse stedene et symbolsk innhold. I avhandlinga viser jeg også hvordan elektroniske spørreundersøkelser kan brukes i språkforskning. Deler av avhandlinga er basert på den elektroniske spørreundersøkelsen Oslo-testen som i 2010 samla inn over 115 000 svar.

Jeg jobber også med språksituasjonen i Østfold. Østfold er et av Norges mest folkerike fylker på minst areal, og regionen ble tidlig urbanisert og er et av de mest industrialiserte stedene i Norge. Samtidig er Østfold et av stedene i Norge som kommer dårligst ut i sosiale statistikker. Også språksituasjonen i Østfold er forskjellig fra resten av landet. I Norge har dialektene generelt høy status, mens østfoldmål ofte blir latterliggjort.

Jeg var seksjonsleder for seksjon for fagspråk og språk i samfunn og høyere utdanning i Språkrådet i 2014–2015.

Konsulent for Dialektriket på NRK 2012/2013.

Priser

2013: Kunnskap Oslos forskningspris for beste forskningsbidrag med oslotematikk
2013: Institutt for Lingvistiske og Nordiske studiers undervisningspris
2010: Nominert til Universitetet i Oslos formidlingspris

Verv

2022–: Medlem av HiØs formidlingsutvalg (FU)
2021–: Redaktør for tidsskriftet ELLA (Education, Literature, Language)
2017–2021: Valgt av de faglige ansatte til høgskolestyret ved HiØ
2013: Medlem av insituttstyret ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (UiO)

Media (i utvalg)

Dialektferda til Oslo. Håvard Rem, Karine Stjernholm, Don Martin og Lars Lillo-Stenberg. Podkast. 28. mai 2019.
Oslo – en by med to dialekter? (Blogginnlegg, Språkprat.no)
Dialektskam i Østfold (Kronikk, forskning.no)
La barna få lære flere språk fra første klasse (Kronikk sammen med Kristin Føsker Hagemann, forskning.no)
La små barn lære flere språk (Kronikk sammen med Kristin Føsker Hagemann, Moss avis)
NRK sparker nedover (Kronikk, NRK Ytring)

Prosjekter

Forskergrupper

Emneord: Språk og samfunn, sosiolingvistikk, flerspråklighet, oslomål, østfoldmål, metode, globaliseringsteori, vitenskapsteori

Stjernholm, Karine & Ims, Ingunn Indrebø (2021). Språkendring i Vika. En komparativ analyse av data fra to talespråkskorpus. I Hagen, Kristin; Kristoffersen, Gjert; Vangsnes, Øystein Alexander & Åfarli, Tor Anders (Red.), Språk i arkiva. Ny forsking om eldre talemål frå LIA-prosjektet . Novus Forlag. ISSN 9788283900811. s. 109–128. Fulltekst i vitenarkiv
Stjernholm, Karine (2021). Språklig mangfold i Norge, Norsk språkhistorie for lærarar . Fagbokforlaget. ISSN 9788245020830. s. 154–201.
Stjernholm, Karine (2021). Normering på 1900-tallet: Skolespråk, skriftspråk og språkreformer, Norsk språkhistorie for lærarar . Fagbokforlaget. ISSN 9788245020830. s. 129–153.
Stjernholm, Karine (2021). Språkplanlegging på 1800-tallet: Nasjonsbygging og behovet for et eget skriftspråk, Norsk språkhistorie for lærarar . Fagbokforlaget. ISSN 9788245020830. s. 102–128.
Stjernholm, Karine & Cornips, Leonie (2020). Dialect speaking working-class women in the media. Oslo Studies in Language (OSLa). ISSN 1890-9639. 11(2), s. 429–447. Fulltekst i vitenarkiv
Stjernholm, Karine (2020). Spørreundersøkelser i norskdidaktiske masteroppgaver. I Neteland, Randi & Aa, Leiv Inge (Red.), Master i norsk. Metodeboka 2. Universitetsforlaget. ISSN 9788215035710. s. 68–89.
Stjernholm, Karine & Søfteland, Åshild (2019). Talemål i Sør-Østfold. Ideologi, struktur og praksis. Målbryting. ISSN 1500-8576. 10, s. 101–131. doi: 10.7557/17.4947. Fulltekst i vitenarkiv
Stjernholm, Karine (2019). Variasjon som virkemiddel – hiphop, språkvalg og identitetskonstruksjon i Oslo. NLT - Norsk lingvistisk tidsskrift. ISSN 0800-3076. 37(1), s. 25–57. Fulltekst i vitenarkiv
Stjernholm, Karine (2018). Oslo – une ville, deux dialectes? Nordiques. ISSN 1761-7677. 35, s. 116–136.
Stjernholm, Karine (2015). Two Faces of Oslo: A comparative study of sense of place. I Laitinen, Mikko & Zabrodskaja, Anastassia (Red.), Dimensions of Sociolinguistic Landscapes in Europe. Materials and Methodological Solutions. Peter Lang Publishing Group. ISSN 978-3-631-61708-3. s. 77–104.
Stjernholm, Karine & Ims, Ingunn Indrebø (2014). Om bruk av Oslo-testen for å undersøke oslomålet. NLT - Norsk lingvistisk tidsskrift. ISSN 0800-3076. s. 100–129.
Stjernholm, Karine (2014). Oslos sosiolingvistiske utvikling, eller en typologisk framstilling av utviklinga i oslomål. Maal og Minne. ISSN 0024-855X. s. 56–91.

Se alle arbeider i Cristin

Stjernholm, Karine; Thorvaldsen, Bernt Ø & Budal, Ingvil Brugger (2021). Norsk språkhistorie for lærarar . Fagbokforlaget. ISBN 9788245020830. 212 s.
Hagen, Kristin; Hjelde, Arnstein; Stjernholm, Karine & Vangsnes, Øystein Alexander (2020). Bauta: Janne Bondi Johannessen in memoriam. University of Oslo. ISBN 978-82-91398-12-9. 11(2). 552 s.

Se alle arbeider i Cristin

Budal, Ingvil Brugger & Stjernholm, Karine (2024). Lingvistiske landskap i Fredrikstad og Bergen. Ei assosiativ og didaktisk tilnærming. .
Stjernholm, Karine & Budal, Ingvil Brugger (2023). Lingvistiske landskap. I Bukve, Trude; Budal, Ingvil Brugger & Mascetti, Samuele (Red.), Språkspor - Språk, stad og didaktikk. Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-4028-9. s. 37–58. Vis sammendrag
Korleis kan staden brukast som kjelde til læring i norskfaget? Denne boka viser korleis by- og bygderomma rundt oss er ei utømmeleg kjelde til å lære om språk. I denne rikt illustrerte boka gjev forfattarane ein lett tilgjengeleg inngang til korleis læraren kan bruke staden i arbeid med tema som språkhistorie, namngjeving, talespråkleg variasjon og haldningar, normering og språkpolitikk, nabospråk, nasjonale minoritetsspråk og fleirspråklegheit, og slik leggje til rette for aktiv og utforskande læring i skulen. Lesaren møter også kapittel om læraren si profesjonsfaglege tilnærming til språket på staden, om forankringa i LK20 og potensialet for djupnelæring, og dessutan korleis metoden kan nyttast i tverrfagleg arbeid.
Hagemann, Kristin & Stjernholm, Karine (2021). STAS – språkutdanninger på tvers av språk.
Stjernholm, Karine (2021). Læringsfilm om språk og identitet.
Stjernholm, Karine; Laake, Signe & Søfteland, Åshild (2021). Rapport fra forskerfabrikken – vit.ass. på Tekstlab.
Budal, Ingvil Brugger; Stjernholm, Karine & Thorvaldsen, Bernt Ø (2021). Webinar om norsk språkhistorie.
Budal, Ingvil Brugger; Stjernholm, Karine & Thorvaldsen, Bernt Ø (2021). Kan ein gløyma sitt eige språk? Fagbokforlagets nettmagasin.
Hagen, Kristin; Hjelde, Arnstein; Stjernholm, Karine & Vangsnes, Øystein A (2020). English preface: Janne Bondi Johannessen 1960–2020. Oslo Studies in Language (OSLa). ISSN 1890-9639. 11(2), s. 17–32. doi: 10.5617/osla.8486. Vis sammendrag
Janne Bondi Johannessen passed away on the 15thof June 2020. She would have turned60 on the 1stof August the same year, and this publication was originally planned as a surprise festschriftfor her anniversary.Now it has become a public-cation in memoriaminstead.We have chosen to use the word bauta in the title of the publication. A bauta stone is a tall memorial stone from olden times. In everyday Norwegian bauta is used metaphorically about people who havemade a difference in their field: That was certainly the case with Janne. Qualities like enterprising, strong, steadfast, responsible, caring, kind, altruistic, cooperative, inquiring, attentive, criticalcan all be attributed to her, and the sum of it all was something quite unique.
Hagen, Kristin; Hjelde, Arnstein; Stjernholm, Karine & Vangsnes, Øystein A (2020). Janne Bondi Johannessen 1960–2020. Oslo Studies in Language (OSLa). ISSN 1890-9639. 11(2), s. 1–16. doi: 10.5617/osla.8485. Vis sammendrag
Janne Bondi Johannessen døde 15. juni 2020. Hun ville ha fylt 60 år 1. august samme år, og denne publikasjonen var opphavlig planlagt som et festskrift vi skulle overraske henne med på jubileumsdagen. Slik gikk det ikke, og nå er det blitt et minneskrift istedet.Vi har valgt å bruke ordet bauta som tittel på minneskriftet. En bautastein er en stor minnestein fra eldre tider.I dagligspråket blir bautabrukt i overført betydning om mennesker som virkelig har betydd noe på sitt felt: Det har Janne. Egenskaper som drivende, sterk, stødig, standhaftig, ansvarsfull, omsorgsfull, snill, altruistisk, samarbeidende, søkende, lyttende, kritisk, gjennomslagskraftig kan alle tilskrives Janne, og summen var noe helt unikt.
Jansson, Benthe Kolberg & Stjernholm, Karine (2020). På sporet av Ingeborg Hoff i Østfold.
Stjernholm, Karine (2020). Ole Sofus holder på Indre Østfold-dialekten. [Avis]. Smaalenenes avis.
Stjernholm, Karine (2019). Språkbruk, språkideologi og humor.
Ims, Ingunn Indrebø & Stjernholm, Karine (2019). Hva skjer i Vika?
Stjernholm, Karine & Søfteland, Åshild (2018). Mellom to stolar - det norske dialektlandskapet sett frå nedsida.
Hagemann, Kristin Føsker & Stjernholm, Karine (2017). La barna få lære flere språk fra første klasse. Forskning.no. ISSN 1891-635X.
Stjernholm, Karine & Kristin Føsker, Hagemann (2017). La små barn lære flere språk. Moss Avis.
Stjernholm, Karine (2017). Dialektskam i Østfold. Forskning.no. ISSN 1891-635X.
Stjernholm, Karine (2017). Nyere talemålsutvikling i Østfold (NYT Østfold).
Stjernholm, Karine & Kristin Føsker, Hagemann (2017). La barna få lære flere språk fra første klasse. Forskning.no. ISSN 1891-635X.
Søfteland, Åshild & Stjernholm, Karine (2017). Norwegian diglossia?
Stjernholm, Karine (2017). Én by, to språk? - et innlegg om Oslo, språkutvikling og en villet todeling.
Stjernholm, Karine (2017). Blogginnlegg: Oslo – en by med to dialekter? https://sprakprat.no/2017/05/11/oslo-en-by-med-to-dialekter/.
Stjernholm, Karine (2017). Oslo – én by med to dialekter?
Jansson, Benthe Kolberg; Bjerke, Christian Bjørn; Stjernholm, Karine & Søfteland, Åshild (2017). Dialekt og skole i Østfold.
Stjernholm, Karine & Søfteland, Åshild (2016). Norwegian diglossia? A talk about an unusual Norwegian speech community.
Stjernholm, Karine; Søfteland, Åshild & Jansson, Benthe Kolberg (2016). Slangen i dialektparadiset? Et prosjekt om en ikke-dialekt og et ikke-sted. .
Stjernholm, Karine (2014). Lingvistiske landskap på Voss.
Stjernholm, Karine (2014). Oslo-testen og bruk av Internett til (masse)innsamling av språkdata.
Stjernholm, Karine (2013). Språk i Oslo – et innlegg om språkutvikling, sted og en villet todeling.
Stjernholm, Karine (2013). Oslos sosiolingvistiske utvikling og dagens situasjon i oslomålet.
Stjernholm, Karine & Ims, Ingunn Indrebø (2012). Online Surveys in Multi-Ethnic Oslo. New methodological approaches.
Stjernholm, Karine & Ims, Ingunn Indrebø (2011). Oslo-testen. En metodisk drøfting av elektronisk masseinnsamling av språkdata.
Stjernholm, Karine (2010). Oslospråkomaten – en presentasjon.
Stjernholm, Karine (2010). Linguistic Landscapes in Oslo (2).
Stjernholm, Karine (2010). Linguistic Landscapes in Oslo.
Stjernholm, Karine (2014). Urbane offentlige landskap i bygd og by. Lingvistiske landskap i Oslo og på Voss. Språkrådet.
Stjernholm, Karine (2013). Stedet velger ikke lenger deg, du velger et sted. Tre artikler om språk i Oslo. 07 Gruppen. Vis sammendrag
I dette arbeidet hevder jeg at forholdet mellom språk og geografi har fått et nytt innhold i Oslo nyere tid. Mens stedet man var født på tidligere spilte en avgjørende rolle for hvordan man snakka, ser det ut til at livsstilsvalg er mer avgjørende for språklig tilhørighet i dag. Geografi er på ingen måte blitt uvesentlig, men det er blitt vesentlig på en annen måte enn før, noe som er sentralt for å forstå dagens talemålssituasjon i Oslo. Utgangspunktet for denne studien var de to talespråkskorpusene fra Talemålsundersøkelsen i Oslo (TAUS) fra 1970-tallet og Norsk Talespråkskorpus - Oslodelen (NoTa) fra 2000-tallet. Forskjellen mellom disse er at TAUS ser ut til å dokumentere en språksituasjon som deler Oslo geografisk mellom øst- og vestkanten, mens NoTa dokumenterer en situasjon der talespråket virker mer ens, og der forskjellene ikke like enkelt kan adresseres til øst- og vestkanten. I tillegg til å bruke disse korpusene har jeg samla inn 115 000 responser om språk i Oslo gjennom en elektronisk spørreundersøkelse på nettsida til avisa Aftenposten, Oslo-testen, og jeg har foretatt en komparativ undersøkelse av lingvistiske landskap øst og vest i byen. På bakgrunn av dette ble følgende forskningsspørsmål stilt: 1. Har Oslo i dag en talemålssituasjon der beboere i Øst snakker en varietet og de i vest en annen? 2. Er bruk av trekk som tradisjonelt er assosiert med enten øst eller vest i dag et uttrykk for livsstilsvalg mer enn oppvekststed? 3. Har Oslos (indre) østkant fått en ny sosial betydning i dag sammenlikna med 1970-tallet? Og hva slags betydning har det i en eventuell nivelleringsprosess i oslomålet? 4. Er distribusjonen av de ulike variantene i NoTa lik distribusjonen av de samme variantene i Oslo-testen? Analysene er særlig forankra i Giddens (1990, 1991) der de globale prosessene frakopling (disembedding) og tilbakekopling (re-embedding) er særlig sentrale. Avhandlinga er artikkelbasert. Den første artikkelen presenterer en analyse av lingvistiske landskap. Denne analysen vektlegger byrommet som en fysisk kontekstualiserende ramme for stedstilhørighet, se for eksempel Lefebvre (1991) og Johnstone (2010). Den andre artikkelen er todelt, der den første delen er diakron og beskriver en nivelleringsprosess i oslomålet etter Auer (2005), og den andre delen er synkron og bruker blant annet data fra Oslo-testen for å vise koplinga mellom språklige varianter og sted. Den siste artikkelen er skrevet sammen med Ingunn Indrebø Ims og drøfter metodologiske sider ved Oslo-testen.

Se alle arbeider i Cristin

Publisert 12. juni 2018 16:25 - Sist endret 22. jan. 2023 10:51