Kjersti E. Lien Holte

English version of this page Institutt for pedagogikk, IKT og læring

Pressebilde

English version of this page Stilling

Førsteamanuensis

Kontakt

+4769210000

+4741611201

kjersti.e.lien@hiof.no

Studiested

Halden

Kontornr.

Faglige interesser

Lekser, leksebevisste og leksefrie skoler

Helt siden 2012 har jeg i undervisning, forskning, utviklings- og formidlingsarbeid jobbet med hvorfor og hvordan lærere bruker lekser selv om forskning viser at det for de fleste har liten eller ingen effekt på læring (Hattie 2009) og at det for noen elever virker mot sin hensikt både faglig og sosialt. Dette har blant annet resultert i denne artikkelen:

Vitenskapelig artikkel om mulighetene for mer barnevennlig leksepraksis

Gjennom satsningen DEKOMP har jeg i partnerskap med flere skoler jobbet med skolebasert kompetanseutvikling for leksebevisste skoler. I disse prosessene har lærere selv valgt aksjonslæringsprosjekter og prøvd ut ulike ting med elevene. Sammen har vi reflektert og jobbet med disse erfaringene og utviklet prinsipper som anbefalte føringer for leksebevisst praksis. Dette er en tilnærming som bygger opp under læreres metodeansvarlighet som innebærer at en må ha holdbare pedagogiske begrunnelser for de metodene som brukes.

I disse prosjektene ble det gjort mye godt og spennende innovasjonsarbeid. Lærere utforsket blant annet hvordan elever kunne få mer medvirkning, at det var mulig å gi lekser i andre fag enn matte norsk og engelsk og at det var mulig å gi utforskende- og helsefremmende oppgaver. Det som ikke fungerte var at det oppsto mange misforståelser av hva det vil si å være leksebevisst. Hvis ledelsen ikke er tydelig på og følger opp, så er det lite som skal til før praksisen spriker i alle retninger og det er uklart hva som er mål og mening med å være leksebevisst. Da blir det ingen enighet i profesjonsfellesskapet på skolen om hvilke verdier og mål som skal ligge til grunn. Det blir gitt misforståtte "leksebevisste" lekser for leksenes skyld (som å be elever telle antall sokkepar i en skuff for å så lage regnestykker av dem). Noen lærere fortsatte å gi lekser på tradisjonelt vis under navnet "frivillige" hjemmeoppgaver. Det siste etterlot foreldre i en vanskelig situasjon hvor det var uklart hva som egentlig var forventet av dem. Mitt første forsøk på å oppklare hva leksebevisst skole kan være var denne kronikken:

Kronikk om fire kjennetegn på leksebevisste skoler

Den har blitt veldig mye lest og delt, men den har dessverre ført til svært mange misforståelser av hva leksebevisst skole er og kan være. På grunnlag av erfaring, fagfornyelsen og tidligere forskning har jeg konkretisert 15 prinsipper for leksebevisste skoler. Det er mange prinsipper fordi det er en ekstrem kompleks prosess å gi lekser på en måte som sikrer læring og at det virker etter hensikten både faglig og sosialt.

Ikke hjemmel for lekser

Lekser er en praksis som mangler hjemmel i opplæringsloven. I forbindelse med forslag til ny opplæringslov skrev jeg i desember 2021 et høringssvar sammen med kollega Elisabeth Rønningen ved NTNU hvor vi argumenterer for at opplæringsloven heller bør ha en paragraf som sikrer leksefrie skoler. Dette begrunnes med henvisning til forskning, fagfornyelsen og erfaringer med leksefrie skoler fra feks Ramberg skole i Moss og prøveprosjekt i Trondheim. Høringssvaret ble undertegnet av 30 pedagogiske forskere ved ulike høgskoler og universitet i Norge. Les høringssvaret her. Vi venter nå spent på hvordan det endelige forslaget til ny opplæringslov vil bli.

Leksefrie skoler i Moss kommune

I Norge i dag er det ca 160 skoler som er helt leksefrie. Moss kommune vedtok i mai 2022 at alle skolene i kommunen skulle være leksefrie fra august 2022. Gjennom DEKOMP jobber jeg tett med skoleeier og skoleledere i denne kommunen i et likeverdig partnerskap om utvikling av kompetanse for å lykkes dette. Å bli en leksefri skole handler om svært mye mer enn å slutte å gi lekser. Det handler om hvordan skolebidraget kan bli best mulig for flest mulig og det handler om å snu samarbeidet med foreldre fra å komme med krav til å invitere dem inn. Fysisk aktiv undervisning, underveisvurdering, gode helklassesamtaler, utforskende undervisning (frontloading) og elevmedvirkning står helt sentralt. I forbindelse med dette har jeg utarbeidet 8 prinsipper for leksefrie skoler.

Det at en hel kommune gjør en slik satsning for alle skolene samtidig, gjør det mulig å få kunnskap om hvordan elever, foreldre og lærere opplever dette og hva som er suksesskriterier for leksefrie skoler. I Moss vil det derfor bli gjennomført en kvantitativ undersøkelse blant elever, foreldre og lærere. Det å ta et slikt skritt oppleves som skummelt av mange. Den viktigste faktoren for å lykkes er en ledelse som tydelig forstår hva det handler om støtter sine lærere i prosessen. I den forbindelse forsøker vi som jobber med dette å bidra med så mye kunnskapsformidling som mulig. Her er noen ressurser som kan anbefales som utgangspunkt for å starte prosesser for å bli leksefrie.

Kronikk i Dagbladet om klassiske misforståelse om leksefrie skoler

En kronikk for leksefrie skoler undertegnet av 11 ulike profesjoner

Samtale/foredrag jeg har om forskning på leksefrie skoler sammen med kollega Elisabeth Rønningen på NTNU

Langversjonen av foredrag om leksefri skole og hva det er

Kortversjon av et foredrag om leksefri skole og hva det innebærer

Podcast - intervju med Lisbeth Morland rektor på leksefri skole. Lektor Lomsdalen.

Podcast Et bedre skole Norge Om leksefri skole i Moss - samtale mellom direktør, en elev, en pappa, en rektor, en lærer og en forsker.

Podcast Et bedre skole Norge - om forskning som viser timetallet i norsk skole har økt tilsvarende to hele skoleår uten at det har blitt diskutert.

Undervisning

Jeg underviser i pedagogikk på master i grunnskolelærerutdanning fra 1-7 og 5-10 for lærerutdanning. Jeg er emneansvarlig for det siste obligatoriske emnet i pedagogikk som heter Skolen i et pluralistisk samfunn.

Bakgrunn

Førsteamanuensis i pedagogikk Høgskolen i Østfold, Fakultet for lærerutdanninger og språk 2019 d.d.

Prosjektstilling som førsteamanuensis på master i samordning av helse og velferdstjenester, Høgskolen i Østfold avdeling for helse og velferd (2016 - 2019).

Førsteamanuensis i pedagogikk ved høgskolen i Østfold avdeling for lærerutdanninger fra 2010.

Feltansvarlig for Kulturstudier i Nicaragua (2009)

Doktorgrad fra Karlstads Universitet (2009)

Høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold, avdeling for økonomi samfunnsfag og språk fra 2002.

Cand. Paed. Profesjonsstudiet i pedagogikk fra Universitetet i Oslo (2001)

Profesjonsstudiet i pedagogikk fra Universitetet i Oslo (2001)

Verv

Medlem av Lokalt fagråd om sosial ulikhet i helse ved Høgskolen i Østfold.

Medlem av prosjektgruppen for RØRE Viken, initiert av folkehelseavdelingen til Viken Fylkeskommune.

Holte, Kjersti E. Lien (2023). Supporting School-leaders in Leadership for Social Justice Using a No-homework Policy after a Top-down Decision. Vodenje v vzgoji in izobraževanju. ISSN 1581-8225. s. 4–21. doi: 10.59132/vviz/2023/54/4-21.
Holte, Kjersti E. Lien; Foss, Espen Marius & Sträng, Dan Roger (2022). Psykisk helse skapes i de daglige skoleerfaringene Skolen som arena for å fremme god psykisk helse i et systemisk perspektiv. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. 106(4), s. 345–359. doi: 10.18261/npt.106.4.6.
Holte, Kjersti E. Lien (2016). Homework in Primary School: Could It Be Made More Child-Friendly? Studia Paedagogica. ISSN 1803-7437. 21(4), s. 13–33. doi: 10.5817/sp2016-4-1.
Holte, Kjersti E. Lien (2014). The prevalence of silence. I Branson, Christopher M. & Gross, Steven Jay (Red.), Handbook of ethical educational leadership. Routledge. ISSN 978-0-415-85391-0. s. 139–150. doi: 10.4324/9780203747582.ch10.
Holte, Kjersti E. Lien (2012). Communicating Risk in Cases of Suspected Child Abuse: What are the Hidden Silencing Mechanisms that Can Prevent Teachers from Reporting their Suspicions? I Knutsen, Karen S. Patrick; Kvam, Sigmund; Langemeyer, Peter Hans; Solfjeld, Kåre & Parianou, Anastasia (Red.), Narratives of Risk: Interdisciplinary studies. Waxmann Verlag. ISSN 978-3-8309-2803-4. s. 443–464. Vis sammendrag
Narratives of Risk: Interdisciplinary Studies is the result of an international project involving authors from institutions of higher education in Denmark, Greece, Malta and Norway. Twenty-one contributors, partly in German and partly in English, discuss stories of risk circulating within different fields of research: linguistics, translation studies, comparative literature, rhetoric, education, theology, psychology, sociology and political science. The concept of risk is multi-faceted. As these articles illustrate, stories can be about risk, but they can also be risky in themselves. For example, a technical manual can help people avoic dangerous situations; however, a faulty translation can lead to injury or even death. Likewise, a novel for young adults can persuade them to avoid risky behavior, while another may actually encourage them to take chances.
Holte, Kjersti Lien (2008). Uforpliktende forpliktelse : fleksibilitet forstått som tre motstridende formidlingsprosjekt i arbeidsorganisasjoner, Perspektiv på arbetsvetenskapens klassiker. Institutionen för arbetsvetenskap, Göteborgs Universitet. s. 24–35.
Holte, Kjersti Lien (2003). Om å bli bedre i et lite rom, Mellom plikt og rett - tanker om og arbeid med Kvalitetsreformen ved Avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk. Høgskolen i Østfold. s. 27–34. Vis sammendrag
Artikkelen tar for seg kunnskapsarbeiderens muligheter for å være i aktør- eller brikkeposisjon i forhold til Kvalitetsreformen.

Se alle arbeider i Cristin

Holte, Kjersti Lien (2010). Praktisk oppfølging av sykemeldte: en håndbok for små og mellomstore bedrifter. Adekvat Info AS. ISBN 9788276910841. 65 s.

Se alle arbeider i Cristin

Arntzen, Annett; Ihlebæk, Camilla Martha; Holte, Kjersti E. Lien; Skipstein, Anni & Wenstøb, Bengt Morten Maximilian (2023). Fagrådet om sosial ulikhet i helse i Viken - et eksempel til etterfølgelse?
Wenstøb, Bengt Morten Maximilian; Ihlebæk, Camilla; Arntzen, Annett; Holte, Kjersti E. Lien & Skipstein, Anni (2023). Fagrådets anbefaling for valget 2023: Velg politikerne som vil utjevne urettferdige forskjeller og som vil gi alle gode liv! Moss Avis.
Holte, Kjersti E. Lien (2023). Supporting school leaders in leadership for social justice using a no-homework policy.
Holte, Kjersti E. Lien (2023). En lærerik eksamensform, er det mulig da? . [Radio]. Podcast Skolelys.
Holte, Kjersti E. Lien (2022). Denne skolen er helt uten lekser. - Vi blir mindre stressa! [Avis]. Romerike Blad.
Holte, Kjersti E. Lien (2022). Leksebevisst skole og undervisning.
Holte, Kjersti E. Lien (2022). Lektier? Hva bliver der af dem? [Fagblad]. Magasinet Gymnasieforskning.
Holte, Kjersti E. Lien (2022). Leksefri skole i Arendal!? [Tidsskrift]. Childspress.org.
Holte, Kjersti E. Lien (2022). -Det å gjøre skolen leksefri synliggjør ubehaget i at det kanskje ikke var nødvendig å presse barna. [Avis]. Moss Avis.
Holte, Kjersti E. Lien (2022). Hva skjer når en hel kommune innfører leksefri skole? . [Internett]. Spotify. Vis sammendrag
Moss Kommune har gjort et dristig valg ved å innføre leksefri grunnskole i hele kommunen. I denne episoden snakker vi med de fleste involverte parter. Hva er deres opplevelse? Hvordan påvirkes barn- og unge når en hel kommune går leksefri? Hvilke konsekvenser får det? Du møter personer som representerer et tverrsnitt av skolesystemet: Elev 9.trinn, Rygge Ungdomsskole: Emilie Bryni Molvig Kontaktærer på 1.trinn ved Verket skole: Marianne Ekman Jensen Rektor på Nøkkeland skole: Karianne Utne Eliassen Foreldrerepresentant fra KFU (Kommunalt Foreldreutvalg): Frode Pettersen Direktør kultur, oppvekst og aktivitet: Silje Hobbel Forsker ved Høgskolen i Østfold, Kjersti Lien Holte
Holte, Kjersti E. Lien (2022). Supporting educational leaders implementing a No-Homework policy.
Holte, Kjersti E. Lien (2021). Om lekser og leksebevissthet i koronaskolen. [Radio]. Lektor Lomsdalen pod cast.
Rønningen, Elisabeth & Holte, Kjersti E. Lien (2021). Høringssvar fra Forskningsmiljø om lekser.
Holte, Kjersti E. Lien (2019). Kjersti Lien Holte om leksebevisste skoler. [Radio]. Lektor Lomsdalen pod cast. Vis sammendrag
Er det nødvendig med lekser? Hver gode lekser? Hva er en leksebevisst skole? Jeg har snakket med førsteamanuensis Kjersti Lien Holte fra Høgskolen i Østfold om hva som er problemet med lekser, hva som vil kunne gjøre lekser bedre, og hva skoler bør tenke gjennom når det kommer til lekser?
Foss, Espen Marius & Holte, Kjersti E. Lien (2019). “Let’s end the depressing classrooms!": exploring scenography for wellbeing in high school.
Sveen, Ole; Farholm, Anders; Holte, Kjersti E. Lien & Oseland, Harald (2019). Motivation, physical fitness, and vitality in 5th grade pupils taking part in physical activity classes organized by a local sport team.
Holte, Kjersti E. Lien & Foss, Espen Marius (2019). Open space workshop.
Holte, Kjersti E. Lien (2019). Leksebevissthet i barneskoler.
Holte, Kjersti E. Lien (2019). Helsefremmende Østfold skoler.
Holte, Kjersti E. Lien (2018). Vanlige misforståelser om lekser. Dagbladet. ISSN 0805-3766.
Holte, Kjersti E. Lien (2018). Sosial ulikhet i helse i Moss og Rygge.
Holte, Kjersti E. Lien (2018). Kjersti og Tone fra Hvaler sa sin mening om lekser i kunnskapsdepartementet. [Avis]. Fredrikstad Blad Nyhetssak.
Holte, Kjersti E. Lien (2018). Lekser - bra eller en tvangstrøye? [Radio]. Podkasten Lærerrommet Utdanningsforbundet.
Holte, Kjersti E. Lien & Foss, Espen Marius (2018). Gjenopprettende prosesser .
Holte, Kjersti E. Lien & Foss, Espen Marius (2018). Anerkjennende kommunikasjon .
Holte, Kjersti E. Lien & Foss, Espen Marius (2018). Gjenopprettende tilnærming til konflikt og digital mobbing.
Holte, Kjersti E. Lien (2018). Vurderer leksefri skole. [TV]. NRK Østfold Nyhetssending.
Holte, Kjersti E. Lien (2018). Leksefri skole? [TV]. God Morgen Norge TV2.
Holte, Kjersti E. Lien (2018). 30% vurdere å kutte ut lekser. [TV]. TV" nyhetsmorgen.
Holte, Kjersti E. Lien (2018). Concepitons of School as an arena to promote wellbeing - a whole school approach. .
Holte, Kjersti E. Lien (2018). Fagfolk for leksefri skole. [TV]. TV2 God morgen Norge .
Holte, Kjersti E. Lien (2018). Lengre skoledag og leksefri på Hvaler. [TV]. NRK Østfold.
Holte, Kjersti E. Lien (2018). Leksefri ungdomsskole. [Radio]. NRK P2 Nyhetsmorgen og Nyhetslunsj.
Holte, Kjersti E. Lien & Foss, Espen Marius (2018). Mestring og mening på Frederik II videregående skole - brevundersøkelsen.
Holte, Kjersti E. Lien (2018). Skolens kraft i møte med komplekse samfunnsutfordringer.
Holte, Kjersti E. Lien (2018). Forsker på lekser. [Radio]. NRK Østfold.
Holte, Kjersti E. Lien (2018). Leksefri Moss. [TV]. NRK Østfold.
Holte, Kjersti E. Lien (2018). Lekser har liten eller ingen effekt på læring. Fredrikstad Blad.
Holte, Kjersti E. Lien (2018). Fire kjennetegn på en leksebevisst skole. Fredrikstad Blad.
Holte, Kjersti E. Lien (2018). Studio 2 Begrensning av lekser. [Radio]. NRK P2.
Holte, Kjersti E. Lien (2017). Relasjoner og konfliktforståelse.
Holte, Kjersti E. Lien & Sletten, Marina (2017). Snakk sammen da vel! Fredrikstad Blad.
Holte, Kjersti E. Lien & Foss, Espen Marius (2017). How can schools develop as arenas to promote good mental health and wellbeing?
Holte, Kjersti E. Lien (2016). På tide å tenke nytt om lekser. Fredrikstad Blad.
Holte, Kjersti E. Lien (2016). Hvorfor skal vi ha lekser i grunnskolen?
Holte, Kjersti E. Lien (2015). Homework in elementary school and the need for educational leadership.
Holte, Kjersti E. Lien; Dyrnes, Eva Martinsen & Arnesen, Anne Lise (2013). Special education - special risk? Troubling pathways to vocational competence for young people at risk in upper secondary education. I Arntzen, Eystein (Red.), Educating for the future, 38th Annual Conference of the Association for Teacher Education in Europe, Halden, 22th - 25th August, 2013. Høgskolen i Østfold.
Dyrnes, Eva Martinsen; Arnesen, Anne Lise & Holte, Kjersti E. Lien (2013). "I take one day at a time" Aims and contradictions in support strategies for young people "at risk" in vocational schooling. I Arntzen, Eystein (Red.), Educating for the future, 38th Annual Conference of the Association for Teacher Education in Europe, Halden, 22th - 25th August, 2013. Høgskolen i Østfold.
Arnesen, Anne-Lise; Dyrnes, Eva Martinsen & Holte, Kjersti E. Lien (2013). Special education – special risk? Troubling pathways to vocational competence for young people in upper secondary education.
Arnesen, Anne-Lise; Holte, Kjersti E. Lien & Dyrnes, Eva Martinsen (2013). “When One Door Shuts, Another Opens”! How Young People ‘At Risk’ Experience their Schooling towards a Vocational Career.
Arnesen, Anne-Lise; Dyrnes, Eva Martinsen & Holte, Kjersti E. Lien (2013). “I take one day at a time”. Aims and contradictions in support strategies for young people ‘at risk’ in vocational schooling: Symposium at ATEE conference 2013: Diversity and social justice as a challenge in future.
Dyrnes, Eva Martinsen & Holte, Kjersti E. Lien (2013). When vulnerability meets demands in vocational education - An ethnographic study of a small upper secondary school and the students`experiences.
Holte, Kjersti E. Lien & Dyrnes, Eva Martinsen (2013). I take one day at a time Young people "at risk" in vocational schooling envisioning their future career.
Holte, Kjersti E. Lien (2012). Giraffspråk i barnehagen.
Holte, Kjersti E. Lien (2012). Giraffspråk i barnehagen!
Holte, Kjersti E. Lien (2012). Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk?
Holte, Kjersti E. Lien (2012). Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk?
Holte, Kjersti E. Lien (2012). Den tysta arbetsplatsen. http://sverigesradio.se/sida/sok.aspx?q=arbetsplats+tyst. [Radio]. Sveriges Radio .
Holte, Kjersti E. Lien (2012). Communicating Risk in Cases of Suspected Child abuse. Teahcers dilemmas.
Holte, Kjersti E. Lien (2011). Praksisveiledning i profesjonsutdanning.
Holte, Kjersti E. Lien (2011). - Det mest lojale er å si fra. [Avis]. Sykepleien.
Holte, Kjersti E. Lien (2011). Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? Et innblikk i Hysjteoriene.
Holte, Kjersti E. Lien (2011). Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? Om Hysjteoriene.
Holte, Kjersti E. Lien (2011). Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk?
Holte, Kjersti E. Lien (2011). Be quiet! - When silence becomes a problem for ethical leadership.
Holte, Kjersti Lien (2010). Hysj - Taushet om arbeidsrelatert kritikk.
Holte, Kjersti Lien (2010). Behov for fri. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
Holte, Kjersti Lien (2009). Manglende pliktfølelse for jobben. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
Holte, Kjersti Lien (2009). Ansatte presses til taushet Ny studie: ansatte lærer at det ikke nytter å si fra.
Holte, Kjersti Lien (2007). Uforvarende mobbing. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
Holte, Kjersti Lien (2005). How can Labour Process Theory be usefull as a critical perspective on the Norwegian reform for social inclusion in working life? Vis sammendrag
How can Labour Process Theory be useful as a critical perspective on the Norwegian reform for social inclusion in working life? The Norwegian Government, the major trade unions, and the Confederation of Norwegian Business and Industry (NHO) signed an agreement called: An including work life (IWL) 3. October 2001. The agreement was supposed to contribute to more including workplaces for the best for all employees, for the employers, and for society. Another aim was to reduce the percentage of disabled workers and sick leaves by 20 % within a five-year period. Finally, the resources of older employees are to be better used. To provide the flexibility necessary to reach the aims of the reform, the agreement makes it clear that the main era for working with IWL is in each organisation. An open dialog between the employers and the employees is pointed out as the essential way to find solutions witch can make the workplace more including. Evidently, the ideology of Empowerment provides the fundament for the Norwegian reform of social inclusion in organisations. In my research project I am going to take a closer look on the reforms way from idea to a formal level and from a formal level to a comprehended, carried out and experienced one. I don’t ask if the ideology of Empowerment is true or false. I ask if it is an ideology witch does well when used within organisational and economic structures or does it provide more subtle forms of discrimination that are cause for growing concern. Therefore, the aim of this paper is to look closer to a range of books and articles within Labour Process Theory in order to create an overview of a critical perspective on the use of the ideology of Empowerment within organisational and economic structures to provide social inclusion in working life. Firstly, I present the ideas and the formal sides of the Norwegian reform (IWL). Secondly, I discuss how Labour Process Theory can provide a critical perspective on the reform and for my research project.
Holte, Kjersti Lien (2003). Fra mangfold til monokultur i Hvalers oppvekstmiljø. ?.
Arnesen, Anne-Lise; Nilsen, Sigmund Egil; Holte, Kjersti E. Lien & Dyrnes, Eva Martinsen (2013). Elevers vei mot yrkeskompetanse -tilrettelegging av opplæring (unntatt offentlighet). Høgskolen i Østfold.
Holte, Kjersti Lien (2009). Hysj En kritisk didaktisk relasjonsanalyse av Curriculum Silentium; den skjulte policyen for taushet om arbeidsrelatert kritikk hos ansatte. Karlstad University Press. ISSN 9789170632594. Vis sammendrag
I denne avhandlingen finner du et verktøy for å forklare hvorfor ansatte ikke sier fra om arbeidsrelatert kritikk. Det påstås at det finnes en skjult policy for taushet som lærer ansatte å tie i stedet for å si fra. Verktøyet som kan brukes for å analysere den skjulte policyen kalles; kritisk didaktisk relasjonsanalyse. Den skjulte policyen kalles; Curriculum Silentium. Curriculum Silentium beskrives i detalj på grunnlag av empiriske og teoretiske data. Det empiriske materialet er hentet fra en skole, et sjukehjem og en fabrikk i prosessindustrien ved hjelp av kvalitative metoder som intervju og observasjon. Utgangspunktet for undersøkelsen er at det identifiseres et gap mellom intensjon og realitet når det gjelder ansattes ytringsfrihet. Et slikt gap indikerer at det foregår uoffisielle og delvis skjulte læringsprosesser i organisasjonen som lærer ansatte å tie om kritikk. Det overordnede spørsmålet som belyses i denne avhandlingen er: Hvordan ser Curriculum Silentium, den skjulte policyen for taushet hos ansatte, ut? Det presenteres en analytisk konstruksjon av Curriculum Silentium som om den var planlagt, ved hjelp av didaktiske kategorier tilpasset læring i organisasjoner. Teorigrunnlaget er både fra arbeidsvitenskapen og fra utdanningsvitenskapen. Konklusjonen er at en skjult policy for taushet, som presentert i denne avhandlingen, eksisterer i organisasjoner der ansatte tier om arbeidsrelatert kritikk.

Se alle arbeider i Cristin

Publisert 12. juni 2018 16:12 - Sist endret 3. des. 2022 15:32