Forskere ved Høgskolen i Østfold, University of Edinburgh og Universitetet i Tromsø, har som del av et større prosjekt nylig publisert en studie i Tidsskrift for Norsk Psykologforening som viser at autistiske karakterer ofte blir portrettert på en ensidig måte som er misvisende sammenlignet med det virkelige liv.
Forskerteamet som ledes av professor Anders Nordahl-Hansen ved Høgskolen i Østfold har analysert og vurdert 26 karakterer fra film og TV-serier opp mot standardiserte kriterier for autismespekter-diagnosen.
Mer karikaturer enn realistiske portrettering
– Hele 4 av 10 TV-serier på «mest-sett»-listen i USA i fjor inneholdt karakterer som av mange anses som personer med autismespekterdiagnose. I vår studie benyttet vi et utvalg på 26 filmer og TV-serier der karakterer enten hadde en uttalt autismespekterforstyrrelse eller blitt sterkt assosiert med diagnosen gjennom for eksempel media. Vi vurderte de fiktive karakterene opp mot standardiserte diagnosekriterier, sier professor Anders Nordahl-Hansen.
Han forteller at et overveldende flertall av karakterene viste seg å inneha et svært høyt antall symptomer.
– Dette høres kanskje bra ut men karakterene blir mer karikaturer som oppfyller diagnosekriteriene på en lærebokpreget måte heller enn realistiske portretteringer, sier han.
- Les også en publikasjon fra prosjektet i The Lancet Psychiatry: A Typical Portrayal of Autism?
I filmer har svært mange autister et bredt spekter av spesielle evner
– I vår studie vurderte vi også hvilke karakterer som ble portrettert ved å ha ekstreme egenskaper.
– Vi så blant annet på filmen Rain Man der Raymond Babbit, spilt av Dustin Hoffman, blir forsøkt utnyttet av sin bror. Hoffman spiller en autist med ekstremt god hukommelse og blir tatt med til Las Vegas for å «telle kort» på casino . Karakteren Saga Norèn i Tv-serien Broen viser også tilløp til slike spesielle evner med sitt ekstremt analytiske talent som etterforsker, sier Nordahl-Hansen.
Andre populære TV-serier og filmer de siste årene der karakterer med autistiske trekk er sentrale, er Sheldon Cooper i The Big Bang Theory, Shaun Murphy i The Good Doctor og Sam Gardner i Atypical. I Norge har vi Frank Kjosås som spiller en autistisk person i stykket “Det merkelege som hende med hunden den natta” på Det Norske Teater.
Spesielle evner hos autister er fascinerende for TV-seere.
– Forekomsten av spesielle evner, eller savante evner som det kalles på fagspråket, antas å ligge et sted mellom 10-30 prosent høyere for autismegruppen sammenlignet med andre.
– Disse egenskapene er fascinerende for TV-seere og det er derfor ikke overraskende at dette forekommer i rundt halvparten av portretteringene i vår studie, sier professoren fra Høgskolen i Østfold.
Han understreker at dette bidrar til mystifisering og forsterker antagelsen om at dette er et kjernesymptom i diagnosen.
Medias fremstilling kan føre til stigmatisering, men også økt kjennskap og forståelse
Nordahl-Hansen forteller at autismespekterforstyrrelse er en svært kompleks og mangefasettert diagnose. Enkeltvise portretteringer vil aldri kunne favne denne kompleksiteten og de individuelle forskjellene.
Han forteller videre at ulempen er at når media ikke reflekterer virkeligheten, påvirker det vår oppfatning av personer med disse forstyrrelsene. Forskning som har undersøkt hvordan andre psykiatriske diagnoser fremstilles på lerretet har kommet til liknende konklusjoner og fremhever at dette kan påvirke publikums oppfatninger i form av å forsterke negative holdninger og stigmatisering.
Portrettering av diagnoser som autisme er med på å «sette diagnosen på kartet».
Nordahl-Hansen trekker også frem det positive.
– Det er også fordeler ved økt kjennskap og det finnes og portrettering på film, TV og teater som vi mener er svært gode i seg selv. Portrettering av diagnoser som autisme er med på å «sette diagnosen på kartet». Mange av portretteringene tar og opp viktige temaer rundt autismediagnosen, blant annet problemer som mobbing, familieliv, kjæresteforhold og liknende. Mange av portretteringene av autisme har også, ofte i ulikhet med andre psykiatriske diagnosefremstillinger, en mer positiv vinkling, forteller Nordahl-Hansen.
Fakta om autismeforstyrrelse:
- Å ha en autismespekterforstyrrelse (ASF) innebærer at personen viser problemer med sosial kommunikasjon eller interaksjon, kan ha språklige vansker og viser snevre interesser og/eller repetitive interesser, aktiviteter eller handlingsmønstre.
- Selv om man i Norge formelt fortsatt skiller mellom diagnosene autisme, asperger og uspesifikk ASF, brukes samlebetegnelsen autismespekterforstyrrelser i økende grad for disse gruppene.
- Forekomsten av ASF har økt til i overkant av 1 prosent de senere årene. Endrede diagnosekriterier som nå også inkluderer mildere tilstandsbilder innen autismespekteret og økt oppmerksomhet i hjelpeapparatet bidrar til at mange fler blir diagnostisert. Årsaker til ASF er ikke fullstendig klarlagt men det antas å være en sterk arvelig komponent.
- Kilde: Anders Nordahl-Hansen (Høgskolen i Østfold) og Synnve Schjølberg (Folkehelseinstituttet)
Artikkelen “En Empirisk Studie av Autisme på Film” er åpent tilgjengelig for alle. I forbindelse med artikkelen er skuespiller Frank Kjosås intervjuet på grunnlag av sin framstilling av en autistisk person i stykket “Det merkelege som hende med hunden den natta” på Det Norske Teater. Tre personer med Autismespekterforstyrrelse har også kommentert deres syn på portrettering av Autisme på film og TV: https://psykologtidsskriftet.no
Kontaktperson: Anders Nordahl-Hansen, professor i spesialpedagogikk, Avdeling for Lærerutdanning, Høgskolen i Østfold.
Annet publisert materiale i prosjektet
- https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0165178117304225
- https://link.springer.com/article/10.1007/s10803-017-3390-z
- https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2215036617303978
- https://link.springer.com/referenceworkentry/10.1007/978-1-4614-6435-8_102247-1