– Vi ønsker å finne ut mer om hvorfor broer kollapser og hvordan broinspektører kan skaffe mer kunnskap om tilstanden på broene, forteller prosjektansvarlig og førsteamanuensis Yonas Zewdu Ayele, ved HiØ.
Prosjektet er samarbeid mellom Høgskolen i Østfold, University of Chile, University College London, og UiT Norges arktiske universitet.
– I prosjektet skal vi lage modeller og prinsipper for sikkerhetsvurderinger av broer. Dette gjøres blant annet med bakgrunn i broinspeksjoner ved hjelp av drone og vibrasjonsmålinger, forteller han.
Droner kan brukes for å undersøke tilstanden deres før det går galt, mener førsteamanuensis Yonas Zewdu Ayele ved Høgskolen i Østfold. Foto: Privat.
Ayele forteller at et automatisert, digitalisert inspeksjonssystem kombinert med dronebilder kan oppdage, lokalisere og kvantifisere skader på et nivå som sannsynligvis er umulig for en menneskelig inspektør. Det vil redusere mye av usikkerheten med en inspektørs personlige vurdering av alvorsgraden av broskader.
Innovativ utvikling av broinspeksjoner
Oslofjordfondet har gitt en bevilgning til prosjektet på kr 249.000.
I følge fondet er prosjektet som skal se på mer effektiv broinspeksjon, et innovativt prosjekt med stor betydning for å frembringe ny kunnskap om å identifisere svakheter og unngå kollaps i brokonstruksjoner. Utviklingen av denne teknologien har potensial til å digitalisere broinspeksjon og endre hvordan robusthetsanalyser og inspeksjon utføres i Norge.
Brokollaps kan gi store omkostninger for samfunnet
– Vanligvis er konsekvensene ved en kollaps todelt. For det første kan det føre til store trafikkforstyrrelser, noe som resulterer i negative virkninger for trafikanten, store økonomiske oppfølgingskostnader og negative miljøpåvirkninger.
– Det andre problemet er selvfølgelig det tragiske tapet av liv som kan følge en brokollaps. I tillegg kan omverden miste tilliten til de har bygget broen og myndighetene som har ansvar for den, forteller forskeren fra høgskolen.
Stor betydning for regionen
I følge Oslofjordfondet vil prosjektet være nyttig for private og offentlige aktører innen veiforvaltning og vedlikehold av broer. I sitt svar på søknaden om pengestøtte fra forskerne ved HiØ, skriver fondet at de vurderer den regionale samfunnsmessige nytten for betydelig.
– Mer effektiv overvåking vil skape større sikkerhet for befolkning og er godt verktøy for offentlig forvaltning, skriver Oslofjordfondet i sitt vedtak om støtte.
De skriver også at brukernytten for offentlige aktører som Statens Vegvesen, kommunene og fylkeskommunene er vesentlig, og at samarbeidsmulighetene og overføringsverdi til andre regioner i Norge er vesentlig.
Støtter oppunder Norges ambisjoner om å være digitalt ledende
– Det å bruke droner for inspeksjons- og robusthetsvurdering vil også passe godt sammen med Norges ambisjon om å være det ledende landet i Internet of Things, og Smart Fredrikstad er et godt eksempel på dette, forteller Ayele.
Fakta om broer i Norge
- Omtrent 3500 broer i Norge er mer enn 50 år gamle, mens nærmere 7000 broer er mellom 30 og 50 år, ifølge av veidirektoratet. Det er mer enn 50 prosent av alle broene i Norge.
- De fleste av dem ble bygget på seksti- og syttitallet.
- Disse broene ble bygget for et vesentlig mindre trafikkvolum enn hva som er dagens situasjon.
- Broene er nedslitte, og materialtretthet kan sannsynligvis forårsake en brokollaps.
- En kritisk brokollaps kan føre til store kostnader, det kan koste opptil 3,3 millioner kroner per dag.
- For å løse dette potensielle problemet må mange broer forsterkes, forbedres, eller til og med rives og bygges på nytt.
- I løpet av de siste fem årene har vi hatt to brokollapser i Norge. I februar 2015 var det en delvis kollaps av Skjeggestad bro på E18. I 2013 kollapset en bro under bygging i Leangen i Trondheim.
Kontaktperson:
Yonas Zewdu Ayele
Førsteamanuensis
Avdeling for ingeniørfag
Høgskolen i Østfold