En ny studiet viser at en persons humør og hjernens kapasitet til å regulere stress og følelser, påvirker hvor nøyaktig personen klarer å vurdere og forutsi sine egne og teamets evner til å danne en helhetlig oversikt når man etterforsker et cyberangrep.
I artikkelen Neurophysiological and emotional influences on team communication and metacognitive cyber situational awareness during a cyber engineering exercise viser forskere sammenhengen mellom humør og hjerteratevariabilitet og hvor nøyaktig cyberkadetter klarte å forutsi hvor bra de kom til å prestere under en øvelse i defensive cyberoperasjoner.
Hjerteratevariabilitet (HRV) refererer til variasjon i tidsintervallet mellom normale hjerteslag, og er en indikator på nervesystemets funksjon. Høy hjerteratevariabilitet er en indikator på at kroppen er godt regulert og at man har god kapasitet til å håndtere stress og følelser.
Avgjørende med en god situasjonsforståelse
– Dersom en bedrift eller institusjon utsettes for en cybertrusselsituasjon, som for eksempel et nettverksinnbrudd, vil evnen til å håndtere trusselen være avhengig av en helhetlig forståelse av situasjonen. Det er også vesentlig å kunne kommunisere denne forståelsen effektivt videre til aktuelle personer, forteller stipendiat ved Høgskolen i Østfold, Torvald Ask.
Sammen med en rekke andre forskere har han forsøkt å belyse hvilke faktorer som påvirker i en cybertrusselsituasjon.
Hva kan påvirke utfallet?
– Det er ikke alltid slik at de som kommuniserer med hverandre har samme tekniske innsikt eller gjør like vurderinger av hvilke tiltak som burde prioriteres, sier Ask.
Eksempelvis vil førsteprioriteten til ledelsen i en gitt organisasjon ofte være å opprettholde daglig drift, enten for å ikke tape penger eller skade kunderelasjoner. De som etterforsker og rapporterer om cybertrusselsituasjonen har som sin førsteprioritet å håndtere trusselen. Det kan innebære tiltak som på kort sikt forhindrer den daglige driften til organisasjonen.
Det er potensielt mange ting som kan gjøre at kommunikasjonen mellom de som skal håndtere trusselsituasjonen ikke er god nok, og nyere forskning tyder på at den dessverre ofte ikke er det.
– Stress og usikkerhet er som regel en del av cybertrusselsituasjonen, som betyr at man må være i stand til å være analytisk og kommunisere effektivt under de gitte forholdene. Hvis man ikke er i stand til det, så vil kommunikasjonen oppleves som mer krevende, og man vil også måtte bruke mer tid og innsats på å håndtere situasjonen, forklarer han.
Humøret påvirker hvor objektivt vi tenker
– Vi vet fra forskning på andre felt at evne til metakognisjon, altså hvordan vi vurderer og observerer egne evner, tanker, følelser og atferder, har konsekvenser for hvor objektiv situasjonsforståelse man klarer å opparbeide seg, forteller stipendiaten.
Det skyldes blant annet at de med bedre metakognitive evner er flinkere til å vurdere sin egen kunnskap, og de er også flinkere til å identifisere og utføre atferder og prosesser som gjør at de lærer mer effektivt.
Og legger til:
– Hva slags humør vi er i påvirker både gruppedynamikk og hvor analytisk vi er i stand til å være. Er vi i veldig godt humør når vi skal tenke kritisk så kan det gjøre at vi legger mer vekt på det som er positivt enn på det som er problematisk; det å tenke kritisk krever at vi setter søkelyset på problemet.
– Ser vi for optimistisk på situasjonen, håndterer vi den muligens ikke så analytisk som påkrevd. Å vurdere om man er for optimistisk er en metakognitiv prosess, sier Ask.
For å ivareta evnen til å tenke analytisk og å kommunisere effektivt til andre under stress, så krever det nødvendigvis at man er i stand til å regulere effekten av stress på kroppen. Det inkluderer humøret man er i.
– I undersøkelsen vår så vi på sammenhenger mellom humør, hjerteratevariabilitet, og metakognitive evner knyttet opp mot situasjonsforståelse, sier Ask.
Gjorde undersøkelser under en reell øvelse
Studiet ble utført under en årlig, scenariobasert øvelse der 40 cyberkadetter ved Cyberingeniørskolen (CISK) deltok. CISK utdanner cyberkadetter til hele Forsvaret. Alle deltakerne var i slutten av utdanningsløpet sitt. Elleve av kadettene spesialiserte seg i cyberoperasjoner, mens restens spesialiserte seg i militære IKT-systemer.
Deltakerne som ble plukket ut var delt inn i forskjellige lag som etterforsket et nettverksinnbrudd. Etterforskningsdelen pågikk i tre dager.
– Målet med den årlige øvelsen er blant annet å gi kadettene erfaring med hvordan det er å jobbe i team under den tekniske og operasjonelle usikkerheten og kompleksiteten som inngår i slike nettverksinnbrudd, i tillegg til å teste om de klarer å forstå hva som har skjedd og hvorfor det har skjedd, forklarer forskeren.
Øvelsen utfordrer evner som stressmestring, analytiske evner og kunnskap, i tillegg til sosiale faktorer som samarbeidsevner, lederegenskaper og kommunikative evner.
– Cybersikkerhet byr på et veldig komplekst arbeidsmiljø. Til tross for at vi begynner å forstå endel om hvilke problemstillinger de som driver med cybersikkerhet står overfor, så vet vi lite om hva som skal til for å løse problemstillingene.
– Øvelsen med cyberkadettene ga oss en unik mulighet til å studere hva som påvirker situasjonsforståelse og kommunikasjon i en relativt naturlig og tidvis stressende setting, forteller Ask.
Stipendiat Torvald Ask ved Høgskolen i Østfold. Foto: HiØ.
Målte kapasitet til å håndtere stress og humør
Forskerne målte hjerteratevariabilitet to dager før øvelsen. Humøret til deltakerne målte de hver morgen under øvelsen ved hjelp av et bilde-basert spørreskjema.
– Målet på hjerteratevariabilitet, som indikerer fysiologisk kapasitet til å håndtere stress og følelser, kunne predikere hva slags humør kadettene hadde under øvelsen og hvor gode de metakognitive evnene til deltakerne var når de skulle forutsi egen og lagets situasjonsforståelse, forklarer Ask.
Ifølge Ask er det viktig å skille mellom evner og kapasitet i sammenheng med mestring av stress og følelser. Evner sier noe om du har ferdigheter, kunnskaper og den fysiologiske infrastrukturen som skal til for å regulere stress og følelser, mens kapasitet sier noe om mengden stress og følelser du tåler å bli utsatt for før du ikke lenger klarer å håndtere dem.
Nøytralt humør er best
Målingene forskerne i denne undersøkelsen gjorde, viste at individer med høy hjerteratevariabilitet hadde mer nøytralt humør enn de med lav hjerteratevariabilitet, som hadde mer positivt humør.
– Når vi delte deltakerne inn i grupper med lav og høy hjerteratevariabilitet, så fant vi at de med høy hjerteratevariabilitet opplevde mindre behov for kommunikasjon enn de som hadde lav hjerteratevariabilitet, som i lys av de andre funnene kan bety at de kommuniserte mer effektivt, sier Ask.
Forskeren understreker at i tidskritiske situasjoner med lite handlingsrom kan knapphet på tid og kommunikasjon få store konsekvenser, ikke minst hvis det som står på spill er nasjonal sikkerhet.
Derfor kan en konklusjon være at det er en stor fordel og ikke være i for godt eller i for dårlig humør, når alvorlige hendelser som et nettverksinnbrudd skal løses.
Lettere å utvikle nødvendige tiltak
Ifølge Ask kan forskningen han og kollegaene har gjennomført bidra til økt forståelse for hvilke faktorer ved individer, og ved team, som påvirker dannelse av situasjonsforståelse og kommunikasjon i møte med et stressende arbeidsmiljø som stiller høye krav til analytiske og sosiale evner.
Det vil igjen kunne føre til at det utvikles tiltak for å optimalisere samarbeid eller forbedre trening og utdanning.
I tillegg kan det forhåpentligvis bidra til å forbedre seleksjonsprosesser i form av å vite hvilke egenskaper man skal utfordre for å vurdere egnethet.
Motivasjon trumfer forhåpentligvis kapasitet til å regulere stress og emosjoner
Selv om forskning viser at humør og hjertevariabilitet sier noe om evnen og kapasiteten et individ har til å håndtere stressende utfordringer, påpeker forskeren at motivasjonen til et individ også har mye å si for prestasjoner, til tross for stressende omstendigheter.
– Funn som er rapportert i andre studier indikerer at stressresponsen til et individ påvirkes av hvor personlig relevant det er for dem å mestre utfordringene de står overfor. Da er det altså snakk om personlige motiv som går utover formelle motiv som «å gjøre jobben sin».
Det kan godt tenkes at motivasjonen for å løse et gitt problem vil overskygge det som for eksempel hjerteratevariabilitet sier om kapasiteten et individ har til å håndtere situasjonen. Jeg har en mistanke om at høy indre motivasjon trumfer høy hjerteratevariabilitet, sier Ask.
– Det er også viktig å presisere at vi har brukt hjerteratevariabilitet som et indirekte mål på hjernens kapasistet til å håndtere stress og emosjoner. Vi har ikke målt hjerneaktiviteten direkte. Selv om hjerteratevariabiliteten til et gitt individ er relativt stabilt over tid, så er det flere situasjonelle faktorer som kan påvirke hjerteraten når man gjør mål, som for eksempel hvor mye søvn man har fått, forklarer Ask.
Isolert sett er altså ikke hjerteratevariabilitet et magisk mål som indikerer om et individ vil prestere bra eller ikke. Hvis seleksjonsprosessen tester relevante analytiske evner under stress, så vil sannsynligvis de med mye motivasjon og kapasitet til å håndtere stress utmerke seg.
Det er i sammenheng med for eksempel indre motivasjon, metakognitive evner og mental fleksibilitet, at hjerteratevariabilitet kan være et nyttig mål å inkludere for å si noe om potensial for å prestere.
Viktig med rett humør til rett kontekst
Ifølge forskeren er ikke resultatene direkte overraskende, men mye av tidligere forskning som har sett på sammenhengen mellom hjerteratevariabilitet og regulering av humør og emosjoner rapporterer en positiv sammenheng.
– Da er det nok lett å konkludere med at veldig positivt humør er bra og mindre positivt humør er dårlig. Funnene våre sier noe om hvor viktig det er å ta høyde for hva slags humør som er optimalt for konteksten man er i, avslutter han.
Referanse:
Ask, Torvald Fossåen; Knox, Benjamin James; Lugo, Ricardo Gregorio; Helgetun, Ivar & Sütterlin, Stefan (2023). Neurophysiological and emotional influences on team communication and metacognitive cyber situational awareness during a cyber engineering exercise. Frontiers in Human Neuroscience. ISSN 1662-5161. 16(1092056). doi: 10.3389/fnhum.2022.1092056. Fulltekst i vitenarkiv
ACDICOM (Advancing Cyber Defence by Improved Communication of Recognized Cyber Threat Situations) er et prosjekt eid av Høgskolen i Østfold og som denne forskningen er en del av. Hovedmålet med prosjektet er å forbedre kommunikasjon av trusselinformasjon under cybertrusselsituasjoner.