English version of this page
Pågående prosjekt

Avstandsoppfølging av kreftpasienter under COVID-19 pandemien- CACOV-studien

CaCOV- studien er et samarbeid mellom forskere ved fakultet for helse, velferd og organisasjon ved Høgskolen i Østfold, Kreftforeningen og prosjektdeltagere fra kreftavdelingen ved Sykehuset Østfold.

 
Dette bildet av Ukjent forfatter er lisensiert under CC BY-NC

Om prosjektet

Erklæringen av COVID-19 pandemien 11.mars 2020 medførte økt belastning på et allerede presset helsevesen verden over. Pandemien har tvunget helsetjenesten- og andre offentlige tjenester- til å implementere digitale løsninger for pasienthåndtering og -oppfølging som et alternativ til fysiske møter på grunn av behovet for infeksjonskontroll.

En studie fant at avstandsoppfølging fører til bedre pasientrapportert livskvalitet, forebygger komplikasjoner og reduserer kostnader (Bayliss, Siener, Fernald, Crane, & Main, 2003). Det hevdes også at slik oppfølging øker effektiviteten, og det tillater informasjon og kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter på avstand (Coye, Haskelkorn, & Demello, 2009). En studie blant lungekreftpasienter som mottok avstandsoppfølging viste at de opplevde å få god informasjon, men at de likevel ikke var forberedt på de utfordringer de erfarte (Maguire, 2017).  Mooney mfl. fant at når avstandsoppfølging ble kombinert med selvmestringskurs og retningslinjebasert beslutningsstøtte mellom de fysiske møtene, ble den totalt symptombyrden signifikant redusert for kreftpasienter ved oppstart av kjemoterapi (Mooney et al., 2017).

CACOV -studien søker å utforske pasienters, pårørendes, helsepersonells og lederes perspektiver på avstandsoppfølging under COVID-19 pandemien, og å sette fokus på forhold som smitteforebygging og delt beslutningstaking.

Nytteverdi

CACOV studien vil gi kunnskap om hvordan implementering av avstandsoppfølging av kreftpasienter under COVID-19 pandemien påvirker pasienter, pårørende, helsepersonell og ledere. Kunnskapen vil benyttes for å videreutvikle og forbedre tilbudet for å møte interessentenes behov bedre. Dette vil igjen bidra til økt kvalitet på tjenestene.

Digitale løsninger blir mer og mer viktig, ikke bare i forbindelse med pandemier, men også i møte med fremtidens helsetjenesteutfordringer. Dette kan redusere kostnader gjennom redusert antall sykehusinnleggelser, forebygge sykdom eller forverring av sykdom, og redusere behovet for fysisk kontakt med helsetjenesten. Resultater fra studien vil gi viktig informasjon ved planlegging, utvikling, implementering og forbedring av helsetjenester generelt, og av digitale løsninger spesielt. Resultatene vil derfor være av samfunnsmessig og politisk interesse bade nasjonalt og internasjonalt.

Prosjektets tidsramme

01.04.20-31.12.22

Finansiering

Studien er finansiert av Høgskolen i Østfolds strategiske midler for ph.d. satsningen «Det digitale samfunn».

Samarbeidsparter

  • Høgskolen i Østfold, Fakultet for helse, velferd og organisasjon
  • Kreftavdelingen ved Sykehuset Østfold
  • Kreftforeningen

Referanser

  1. Wu, F., Zhao, S., Yu, B., Chen, Y. M., Wang, W., Song, Z. G., . . . Zhang, Y. Z. (2020). A new coronavirus associated with human respiratory disease in China. Nature, 579(7798), 265- 269. doi:10.1038/s41586-020-2008-3.
  2. Zhu, N., Zhang, D., Wang, W., Li, X., Yang, B., Song, J., . . . Research, T. (2020). A Novel Coronavirus from Patients with Pneumonia in China, 2019. N Engl J Med, 382(8), 727-733.
  3. Taylor, K. (2015). Connected health. How digital technology is trnasforming health and social care. Retrieved from London, UK.
  4. Bayliss, E., Siener, J., Fernald, D., Crane, L., & Main, D. (2003). Descriptions of barriers to selfcare by persons with comorbid chronic diseases. Ann Fam Med, 1(1), 15-21. doi:10.1370/afm.4.

Deltakere

Emneord: Det digitale samfunn, DigiHealth
Publisert 20. jan. 2022 15:23 - Sist endret 21. aug. 2023 09:47