-
Johansen, Håkon; Femdal, Ingrid & Helgesen, Ann Karin
(2024).
Etisk refleksjon i helse- og omsorgstjeneste.
-
Tjøstolvsen, Inger Marie; Femdal, Ingrid; Leirvik, Åse Monica; Carlsson, Marianne Reinfjell & Pettersen, Roar Charles
(2024).
Erfaring fra egen veilederpraksis under utdanning. En dokumentanalyse av erfaringer hos studenter ved videreutdanning i veiledning for praksisveiledere slik den kommer til uttrykk i deres praksisbesvarelser.
-
-
-
Femdal, Ingrid
(2023).
Presentation of the anthology "Applied arts and health. Building bridges across arts, therapy, health, education, and community", focusing on chapter 12, "transformative impact of drama in mental healtcare education".
-
Femdal, Ingrid; Antonsen, Eva Bjørg & Lepp, Margret
(2023).
«Vurderte å late som om jeg var syk i dag»
Betydningen av et trygt læringsmiljø som grunnlag for å delta i forumspill for videreutdanningsstudenter innen psykisk helsearbeid
.
-
Olsen, Liv Berit; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Femdal, Ingrid
(2023).
Students’ suitability assessment for the profession – a survey study .
-
Gjellebæk, Camilla; Femdal, Ingrid & Del Busso, Lilliana Andrea
(2023).
Competence Development among Women Researchers in Academia.
-
Gjellebæk, Camilla; Femdal, Ingrid; Tjøstolvsen, Inger Marie; Del Busso, Lilliana Andrea & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen
(2023).
Fra «best i klassen» til systematisk arbeid for kjønnsbalanse (BESK).
-
Antonsen, Eva Bjørg & Femdal, Ingrid
(2023).
Hvordan løse opp i utfordrende samtaler?
-
Antonsen, Eva Bjørg & Femdal, Ingrid
(2023).
Hvordan løse opp i utfordrende samtaler?
-
Gjellebæk, Camilla; Femdal, Ingrid; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Tjøstolvsen, Inger Marie & Del Busso, Lilliana Andrea
(2023).
Developing a Mentoring Scheme for Junior Women Researchers in Academia: Best Practice Recommendations.
-
Antonsen, Eva Bjørg; Femdal, Ingrid & Lepp, Margret
(2022).
Å lære psykisk helsearbeid ved bruk av dramapedagogikk.
-
-
Femdal, Ingrid; Lepp, Margret & Antonsen, Eva Bjørg
(2022).
Å lære psykisk helsearbeid ved bruk av dramapedagogikk.
-
Femdal, Ingrid; Antonsen, Eva Bjørg & Lepp, Margret
(2022).
To reflect on practical experiences from mental health work using drama.
Show summary
To reflect on practical experiences from mental health work using drama
Background: Nursing students are expected to become reflective practitioners, who can handle complex clinical situations as professional nurses. Applied drama can be one way to learn from experiences through reflection. This presentation is based on four studies where drama has been used to reflect on practice experiences.
Aim: To use drama as a method for learning about mental health work through reflecting on practice experiences.
Method: The studies are based on interviews and field studies and have a phenomenographic approach.
Result: Study 1 and 2 from the bachelor's level has focus on the use of forum play to reflect on practice experiences in mental health work. Study 1 shows that using students’ experienced situations from their practice was important as it contributed to their engagement and learning, and resulted in authenticity and new stories. In study 2 the importance of feeling safe participating in forum play, the meaning of using authentic situations as focus of the forum play, how spectators become participants and scope of application are emphasized. Studies 3 and 4 are from advanced level mental health work. Study 3 illuminates the importance of warm-up exercises for involvement in drama, emphasizing the importance of creating a positive learning environment, and to be involved and engaged in the experience. Study 4 shows that students can learn about conflict management in mental health services by alternating between exercises and forum plays, and through reflection. Students managed to look at a conflict from the perspectives of the various parties involved, and this could be valuable in finding the right words in challenging situations.
Discussion and conclusion: The four studies show that drama can be used as a method where students can increase their competence in mental health care services by reflecting on practice experiences.
-
Fagerli, Liv Berit & Femdal, Ingrid
(2021).
Særskilt skikkethetsvurdering - en kartleggingsstudie.
-
-
Fagerli, Liv Berit & Femdal, Ingrid
(2021).
Hvilke dilemmaer står praksisveiledere overfor når de veileder studenter som står i fare for ikke å få bestått sine praksisstudier, og hva gjør de med dilemmaene?
-
Fagerli, Liv Berit & Femdal, Ingrid
(2021).
Presentasjon fra studien Dilemmaer for praksisveiledere når studenter står i vare for ikke å bestå praksisstudiene.
-
Tjøstolvsen, Inger Marie & Femdal, Ingrid
(2019).
Simulering som utgangspunkt for veiledning i gruppe.
.
Show summary
Scenario: Simulering som utgangspunkt for veiledning i gruppe.
Målgruppe: Studenter ved Videreutdanning i profesjonsrettet veiledning. lUVTM118-1 19H ABC
Link til simuleringsprogrammet her: kommer senere
-
Luthen, Geir Sverre; Femdal, Ingrid & Fagerli, Liv Berit
(2019).
Dilemmaer for praksislærere ved varsel om fare for ikke bestått praksis.
-
Femdal, Ingrid & Antonsen, Eva Bjørg
(2019).
Èn studie belyst gjennom to metoder. Bruk av feltstudie og intervju i dramaforskning.
-
Femdal, Ingrid; Antonsen, Eva Bjørg & Lepp, Margret
(2019).
«It is something else to reflect by doing than by talking». Nursing students’ reflections on clinical studies using drama.
-
Lepp, Margret; Femdal, Ingrid & Antonsen, Eva Bjørg
(2019).
Drama and forum-play in Nursing Education reflecting on practice in mental health care.
-
Tjøstolvsen, Inger Marie; Femdal, Ingrid & Antonsen, Eva Bjørg
(2019).
Slik kan samarbeidet bli bedre mellom høyskole og praksissted.
Tidsskriftet sykepleien.
ISSN 0806-7511.
doi:
10.4220/Sykepleiens.2019.78356.
-
Fagerli, Liv Berit & Femdal, Ingrid
(2019).
Dilemmaer for praksisveiledere ved varsel om fare for ikke bestått praksis.
-
Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Gjellebæk, Camilla; Femdal, Ingrid; Andreassen, Hilde Marie & Helgesen, Ann Karin
(2019).
Flest kvinner tar forskerutdanning, men flest menn blir professorer.
Fredriksstad Blad.
-
Tjøstolvsen, Inger Marie; Antonsen, Eva Bjørg & Femdal, Ingrid
(2017).
Workshop: Hvordan kan praksislærere kvalitetssikre samarbeidet med praksisplassene?
Ansvar for planlegging, gjennomføring (administrering og faglig) - etterarbeid (referat og
kontaktet studieleder og programansvarlig for å implementere forslag til forbedringer videre.
I samarbeid med emnegruppe 4. Navn på medlemmer i gruppa som også deltok på workshop:
Liv Berit Fagerli, Margret Lepp Ingrid Femdal, Eva Bjørg Ant.
-
Antonsen, Eva Bjørg; Femdal, Ingrid & Lepp, Margret
(2017).
"Det er noe annet å reflektere gjennom å gjøre enn å snakke om det".
-
Antonsen, Eva Bjørg; Femdal, Ingrid & Lepp, Margret
(2017).
"Det er noe annet å reflektere gjennom å gjøre enn å snakke om det".
-
Femdal, Ingrid
(2014).
Produktiv makt. Hvordan snakker brukere og helsearbeidere i psykisk helsetjeneste i kommunen om erfaringer med produktiv makt?
-
Femdal, Ingrid
(2014).
The matter of place in community mental health care.
-
Femdal, Ingrid
(2014).
Productive power. Nurse's and user's perspective on the use of power in community mental health care.
-
Løkkeberg, Stine Torp & Femdal, Ingrid
(2010).
Care of dying.
-
Femdal, Ingrid & Rummelhoff, Guri
(2009).
Gruppeveiledning - en rimelig investering Faglige utfordringer for avdelingsleder i sykehjem og erfaringer som deltaker i en faglig veiledningsgruppe.
Show summary
Sammendrag Studien handler om faglige utfordringer for avdelingsleder i sykehjem og erfaringer som deltaker i en faglig veiledningsgruppe. Studiens hensikt er å besvare hvilken betydning deltakelse i faglig veiledningsgruppe har for arbeidet som avdelingsleder i sykehjem. Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming og bygger på et fokusgruppeintervju. Dataprogrammet NUD*IST 6 blir benyttet i analysen. Materialet analyseres ut fra tre tolkningsnivåer: selvforståelses-, allmenn forståelses- og teoretisk nivå. Funn/diskusjon: Studiens funn tyder på at respondentene i stor grad reflekterer over egen atferd. De oppdager nye løsninger til problemstillingene som tas opp i veiledningsgruppa. Respondentene har blitt mer bevisst på hvordan de utfører arbeidet sitt som avdelingsledere. Studien tyder på at respondentene opplever at de mestrer hverdagen som avdelingsleder i større grad enn før de deltok i veiledningsgruppa. Det kan være vanskelig å prioritere veiledningsgruppa i en travel hverdag som avdelingsleder. Respondentene oppgir at fellesskapet med andre avdelingsledere i sykehjem er svært betydningsfullt. De opplever at de får støtte og utfordring og at de lærer av hverandre. Konklusjon: Deltakelse i veiledningsgruppa gir respondentene opplevelse av faglig vekst, og de opplever at de i større grad mestrer arbeidet som ledere i sykehjem. De trives bedre som avdelingsledere og er positive til å fortsette i arbeidet.
-
-
-
Femdal, Ingrid
(2007).
Gruppeveiledning - en rimelig investering.
-
Femdal, Ingrid; Andersen, Kirsti Lauvli; Antonsen, Eva Bjørg & Tjøstolvsen, Inger Marie
(2007).
Godt rustet til sykepleieryrket?
-
Femdal, Ingrid & Fossum, Mariann
(2002).
Prosjekt utdanningspost : et samarbeid mellom Fjeldberg sykehjem og Høgskolen i Østfold : undervisningssykehjemprosjektet.
-
-
Femdal, Ingrid & Rummelhoff, Guri
(2007).
Gruppeveiledning - en rimelig investering : faglige utfordringer for avdelingsleder i sykehjem og erfaringer som deltaker i en faglig veiledningsgruppe.
Høgskolen i Østfold.
ISSN 9788278252413.
Show summary
Sammendrag Studien handler om faglige utfordringer for avdelingsleder i sykehjem og erfaringer som deltaker i en faglig veiledningsgruppe. Studiens hensikt er å besvare hvilken betydning deltakelse i faglig veiledningsgruppe har for arbeidet som avdelingsleder i sykehjem. Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming og bygger på et fokusgruppeintervju. Dataprogrammet NUD*IST 6 blir benyttet i analysen. Materialet analyseres ut fra tre tolkningsnivåer: selvforståelses-, allmenn forståelses- og teoretisk nivå. Funn/diskusjon: Studiens funn tyder på at respondentene i stor grad reflekterer over egen atferd. De oppdager nye løsninger til problemstillingene som tas opp i veiledningsgruppa. Respondentene har blitt mer bevisst på hvordan de utfører arbeidet sitt som avdelingsledere. Studien tyder på at respondentene opplever at de mestrer hverdagen som avdelingsleder i større grad enn før de deltok i veiledningsgruppa. Det kan være vanskelig å prioritere veiledningsgruppa i en travel hverdag som avdelingsleder. Respondentene oppgir at fellesskapet med andre avdelingsledere i sykehjem er svært betydningsfullt. De opplever at de får støtte og utfordring og at de lærer av hverandre. Konklusjon: Deltakelse i veiledningsgruppa gir respondentene opplevelse av faglig vekst, og de opplever at de i større grad mestrer arbeidet som ledere i sykehjem. De trives bedre som avdelingsledere og er positive til å fortsette i arbeidet. Nøkkelord:
-
Femdal, Ingrid; Andersen, Kirsti Lauvli; Antonsen, Eva Bjørg & Tjøstolvsen, Inger Marie
(2007).
"Nyutdannet og godt rustet til sykepleieryrket?" : sykepleieres forberedthet til sykepleieryrket, evaluert av sykepleiere et halvt år etter endt utdanning.
Høgskolen i Østfold.
ISSN 9788278252307.
Show summary
Sammendrag: Studien handler om nyutdannete sykepleieres vurdering av oppnådd kompetanse gjennom sykepleierutdanningen, og mulighetene for å videreutvikle personlig kompetanse på eget arbeidssted. Studien har til hensikt å besvare følgende tre spørsmål: 1. I hvilken grad opplever nyutdannete sykepleiere seg forberedt til yrkesutøvelsen gjennom sykepleierutdanningen? 2. I hvilken grad er det forskjell mellom svarene fra sykepleierne som fulgte en fagsentrert organiseringsmodell og sykepleierne som fulgte en problembasert organiseringsmodell? 3. I hvilken grad har sykepleiere hatt mulighet til å videreutvikle sin personlige kompetanse på arbeidsstedet? Metode: Studien har en kvantitativ tilnærming med et komparativt og deskriptivt design. Et halvt år etter endt utdanning mottok samtlige sykepleiere som var avgangsstudenter våren 2002 og 2004 ved sykepleierutdanningen ved HiØ et spørreskjema. Svarprosenten utgjorde ca. 60% for begge gruppene (n=78 for avgangsstudenter 2002 og n=60 for avgangsstudentene 2004). Spørreskjemaet har både lukkete og åpne spørsmål. Svar på de lukkete spørsmålene er bearbeidet i statistikkprogrammet SPSS, mens svar fra de åpne spørsmålene er behandlet ut fra manifest innholdsanalyse. Avgangsstudentene våren 2002 fulgte en fagsentrert læringsmodell og avgangsstudentene 2004 en læringsmodell med problembasert læring. Funnene fra de to undersøkelsene sammenlignes. 1 Funn fra studien viser at sykepleierne i stor grad opplever at de er forberedt til sykepleieryrket innenfor de etterspurte områdene. Områdene sykepleierne opplevde å ha blitt godt forberedt på er å møte pasienter på en respektfull måte, å reflektere over egne handlinger og ferdigheter, og å handle i tråd med gjeldende lovverk. Videre er de godt forberedt på å utføre praktiske ferdigheter i kommunikasjon, å samarbeide med sykepleierkollegaer og andre yrkesgrupper og å forebygge komplikasjoner. De er også godt forberedt på å håndtere legemidler nøyaktig og ansvarlig, å følge opp forordnet medisinsk behandling, samt å tilegne seg ny kunnskap som er relevant for egen sykepleieutøvelse. Områdene sykepleierne var minst forberedt på er å lede en mindre gruppe medarbeidere, å undervise/veilede pasienter til å mestre sitt daglige liv og sykdomssituasjon, samt å tilrettelegge psykososiale tiltak for pasienten. Funnene viser videre at avgangsstudentene 2004 er noe mer forberedt til sykepleieryrket enn avgangsstudentene 2002. Funnene tyder på at valg av læringsmodell kan ha betydning for nyutdannete sykepleieres utvikling av kompetanse gjennom sykepleierutdanningen. De nyutdannete sykepleierne var meget godt fornøyd med mulighetene arbeidsstedet ga for å utvikle egne evner til å vurdere pasientsituasjoner, samarbeid og praktisk kompetanse. Avgangsstudentene fra 2002 er gjennomgående mest fornøyd med mulighetene for å videreutvikle kompetansen sin på arbeidsstedet. Konklusjon: Studien viser at sykepleierne i stor grad opplever at de er godt rustet til sykepleieryrket, og at arbeidsstedet i stor grad ga utviklingsmuligheter. Sykepleierne som fulgte en problembasert organiseringsmodell var gjennomgående litt mer fornøyde enn sykepleierne som fulgte en fagsentrert læringsmodell.
-
-
Femdal, Ingrid
(2002).
Hjelp fra hjemmesykepleien : hva er viktig for mennesker med langtkommen kreft?
Universitetet i Oslo.
Show summary
Studiens hensikt er å belyse hva mennesker med langtkommen kreft opplever at det er viktig å få hjelp til fra hjemmesykepleien. Fenomenologi og hermeneutikk er studiens vitenskapsteoretiske fundament. Seks mennesker med langtkommen kreft fra to hjemmesykepleiedistrikter ble intervjuet. P. Ricoeurs filosofi danner grunnlag for tolkningsanalysen. Funnene blir blant annet belyst ut fra K.E. Løgstrups filosofi, samt K. Martinsens filosofi og grunnlagstenkning i sykepleie. Studiens funn viser at livet medlangtkommen kreft og hjemmesykepleie medfører en rekke utfordringer for de kreftsyke. De er pasienter i sine egne hjem. Det fremkom at relasjonen til sykepleierne var viktig, og de kreftsyke pekte på at det å ha gjensidig tillit, medbestemmelse og sykepleieren som samtalepartner var viktig. Videre var forhold ved organiseringen av sykepleietjenesten av stor betydning. Antall sykepleiere som skal hjelpe den kreftsyke var av betydning, samt det å ha oversikt over hvilken sykepleier som kommer neste gang og når hun kommer. Samarbeidet mellom hjemmesykepleie, fastlege og sykehus blir også trukket frem.Funnene viser videre at det å bli sett og tatt vare på av sykepleierne var viktig. Kontinuitet fra hjemmesykepleien var av stor betydning, både når det gjaldt relasjoner, tid, og å få hjelp etter behov. At tilgjengeligheten til hjemmesykepleien var god, var også viktig. Tilgjengelighet til fagkompetanse hele døgnet, at sykepleierne var fysisk tilgjengelige, samt at sykepleierne viste innlevelse og engasjement, var av stor betydning. The purpose of this study is to contribute to a more profound knowledge of which factors people with advanced cancer feel are important when getting home nursing. Phenomenology and hermeneutic provides the scientific basis of the study. Six people withadvanced cancer receiving home nursing in a community in Eastern Norway, were interviewed.The text interpretation is based on the philosophy of P. Ricoeur. The findings of the study are mainly illustrated by K.E. Løgstrup’s philosophy, and K. Martinsen’s philosophy and nursing theory. The results of the study showed that life with advanced cancer and home nursing leads to many challenges for the cancer patients. They are patients in their own homes. It became evident that the relationship between thecancer patients and the district nurses was important. They also said that mutual trust, to be involved in decesion making, and to be able to talk with the nurses was valuable. Further, the manner of home nursing service organization was emphasized. The number of nurses invoved in helping the cancer patient was significant. They also wanted information as to which nurse was coming next time, and at what time. The co-operation between the home care service, the patient’s family doctor and the hospitalwas also mentioned.The results indicate that not to ignored and being taken care of by the nurses are important. Continuity of home nursing regarding relationships and time, and to receive help as required, was vital. Home nursing availability was alsoimportant. Round the clock, physically accessible, skilled, empathic and motivated nurses were of major importance.
