Kort beskrivelse
Undervisningsopplegget tematiserer tysk samsvarsbøying i nåtid. I tilnærmingene fokuseres det på undring, sansing og synliggjøring av sammenhenger.
Læreplan
- bruke enkle språklige strukturer, regler for uttale og rettskriving og språkets offisielle alfabet eller tegn for å kommunisere på en situasjonstilpasset måte
- bruke relevante lærings- og kommunikasjonsstrategier, digitale ressurser og erfaringer fra tidligere språklæring i læringsprosessen
Læringsmål
Elevene skal kunne
- forstå personlige pronomen og skille mellom deres henvisning på tysk
- forstå prinsippet med samsvarsbøying av verb i tysk og memorere de ulike personendelsene
- anvende kunnskap om subjekt-verb-kongruens i oppgaveløsning
- sammenligne språk og utnytte likheter og ulikheter i verbbøyning i tysk og andre språk
Ressurser
Materiell
- Vedlegg 1: Pronomenbilde
- Vedlegg 2: "Pronomenfysikk"
- Vedlegg 3: Infinitiv
- Vedlegg 4: Presensformel
- Vedlegg 5: Presensendelser
- Vedlegg 6: Fire hjørner (plakater)
- Vedlegg 7: Fire hjørner (oppgaver)
- Vedlegg 8: Smultringen
---------------------------------------------------------------------
Utvidelse: Uregelrett samsvarsbøying i presens av verbet "zu sein":
- Vedlegg 9: «Personsøk»
Forberedelser
Skrive ut vedleggene 6 og 7.
Plan for opplegget
Et naturlig startpunkt ved innlæring av språklige strukturer, er bl.a. det å uttrykke seg i nåtid. Dette fordi mye kan uttrykkes ved hjelp av verbets presensform. Det kan også sies å være læringsøkonomisk – da enhver fullstendig setning krever et verbal.
--- PRONOMEN ---
Begrepet stammer fra latin og betyr 'i stedet for' (pro) 'et substantiv' (nomen). En referanse til det engelske ordet «noun» kan muligens være til hjelp for elevenes forståelse. For å gjøre elevene fortrolige med hva denne typen ord representerer og hva de bevirker, starter økten med en variert innføring i de personlige pronomenenes subjektsform.
1. Pronomenbilde
Bildet (Vedlegg 1) gir en oversikt over de personlige pronomenenes i deres grunnform. Vedlegget vises på lerret, og elevene inviteres til bevisstgjørende refleksjon omkring systemiske og språklige likheter og ulikheter, f.eks.:
- entall/flertall: Som på norsk grupperes pronomenene etter om de representerer én, eller flere, og kategoriseringen er ganske enkelt et systematiseringsgrep for å visualisere sammenhenger.
- nært/fjernt: Som på norsk inneholder grupperingene i entall og flertall en videre nummerering fra 1 til 3. Dette kan forklares som "grad av distanse" (synliggjort ved piler (fylte/stiplede) og anførselstegn):
- Person --> Involverer alltid egen person (direkte).
- Person --> Person i «umiddelbar» nærhet (direkte).
- person --> Angir en viss distanse (indirekte).
- kjønn substantiv/kjønn pronomen (3. person entall):I motsetning til norsk, er de tyske pronomenene i 3. person entall alltid i overensstemmelse med kjønnet på substantivet de henviser til – uavhengig av om det gjelder personer eller ting. På norsk har vi et fjerde pronomen, 'den', som representerer han- og hunkjønnsord for gjenstander/abstrakter.
- likheter/ulikheter (begrep): Det tyske ordet for «jeg» skiller seg ganske kraftig fra norsk, men dette får elevene vanligvis raskt grep om – da det blir hyppig brukt. Ellers kan det i enkelte tilfeller dras veksler på f.eks. norsk og engelske begreper i innlæringen av de tyske:
2. Pronomenfysikk
For å konkretisere informasjonen fra materiellet, bes elevene om å «dramatisere» pronomenene (Vedlegg 2):
- Det dannes grupper på 4 elever.
- Læreren framsier et personlig pronomen.
- Gruppemedlemmene danner nødvendige formasjoner og peker for å demonstrere hvilket pronomen det er snakk om.
- Etter at elevene har fått øvd seg, kan et par grupper "framføre" for resten av klassen.
Gjennom egenrefleksjon, og det å ta del i andres tanker, ligger det til rette for at elevene utstyres med flest mulig «minneknagger». Dermed er det etablert et godt utgangspunkt for å utvide elevenes kunnskapsområde med neste ordklasse: verb.
--- VERB ---
Før elevene selv skal prøve seg på samsvarbøying i praksis, gis en kort innføring i ordklassen verb og det bakenforliggende systemet for personbøying.
1. Infinitiv
Vedlegg 3 inneholder et utvalg verb i infinitiv på tysk og norsk. Oversikten vises i plenum, og elevene bidrar med
- sine forkunnskaper om ordklassen
(flere av eksempelordene er transparente, og det skulle dermed ligge til rette for gjenkjenning: «gjøreord»). - sine observasjoner omkring systemiske likheter og ulikheter mellom språkene
(tysk er f.eks. mer regelmessig enn norsk --> ender alle på -en).
2. «Presensformel»
I Vedlegg 4 skisseres de underliggende prinsippene for personbøying av verb. Skissen viser hvordan man med utgangspunkt i verbets infinitivform, fjerner infinitivendelsen og står igjen med verbets «stamme». Det språklige bildet understøttes av illustrasjoner, samt formel for presensdannelse.
3. Personendelser i presens
Vedlegg 5 viser hvordan verb i nåtid endrer seg i takt med ulike subjektsrepresentanter. For å få elevene til å «ta inn» denne informasjonen, kan man å dvele litt ved oversikten og gi eksempler på bøyning av et par verb i alle personer (+ trekke inn engelsk).
Det ligger dessuten også her til rette for systemiske refleksjoner, f.eks.: Hvor mange unike endelser finnes det egentlig i tabellen? Svar: fire! (Det er lik endelse i 3. person entall og 2. person flertall: -t, samt 1. person og 3. person flertall: -en). Ellers kan en uhøytidelig huskeregel for 2. person entall være: «du er du-st».
Med denne kunnskapen, er man i stand til å bøye nærmest ethvert verb i presens på tysk. Vedlegget kan eventuelt forstørres (A3) og henges opp på veggen i klasserommet – som en åpen minigrammatikk man ved behov kan samles om i det løpende læringsarbeidet.
--- SAMSVARSBØYING ---
Det kan, som nevnt, lønne seg å framheve "kostnadseffektiviteten" ved beherskelse av samsvarsbøying. I og med at subjekt og verbal utgjør «setningsminimum», er dette noe elevene vil få bruk for i samtlige ytringer de produserer, muntlig som skriftlig.
Å beherske personbøying av verb, krever at elvene ser sammenhenger og kan sammenholde kunnskap (pronomen + verb). Regelrette verb er et greit sted å starte – unntakene kan komme senere, da de for en stor del følger lignende prinsipper.
1. Fire hjørner
Læringsaktiviteten Fire hjørner går ut på at elevene ut fra en kontekst skal vurdere riktig svar, og vise dette gjennom bevegelse (se illustrasjon på førsteside i Vedlegg 6).
- I hvert av klasserommets hjørner henges plakater med personendelsene i presens (Vedlegg 6): -e / -st / -t / -en.
- På lerret vises én og én lukeoppgave (Vedlegg 7), der en angitt infinitiv skal bøyes i riktig form etter person.
- Elevene går til det hjørnet de mener representerer korrekt verbendelse
(etter hver oppgave kan eventuelt enkeltelever bli oppfordret til å si fram fullstendig setning og gi en forklaring).
2. "Smultringen"
Vedlegg 8 består av lapper med oppgaver til temaet samsvarsbøying i presens, inkludert fasit. Lappene inneholder opplysninger om pronomen (person + tall) og verb (infinitiv), og oppdraget går ganske enkelt ut på å si pronomenet og bøye det oppgitte verbet deretter:
- Elevene danner en indre og en ytre sirkel med ansiktet vendt mot hverandre.
- Elevene i indre sirkel får utdelt lapper med presensoppgaver.
- Aktiviteten settes i gang: Elevene i indre sirkel stiller sitt spørsmål til personen overfor dem i ytre sirkel. Denne svarer, svaret sjekkes mot fasiten, og det gis en tilbakemelding.
- På signal fra lærer, går elevene ett skritt til høyre, og står overfor en ny partner. Forløpet gjentas inntil alle i indre sirkel har stilt sine spørsmål og fått sine svar.
Øvelsen involverer gjentakelse og krever at elevene må se tabellen (Vedlegg 5) for «sitt indre» – et ledd i memorering og automatisering av samsvarsbøying.
--- ZU SEIN ---
Som en overgang til videre arbeid samsvarsbøying presens og inkludering av uregelrette verb (sein / haben + sterke verb med -a- / -e- + modale hjelpeverb), kan Vedlegg 9 settes inn.
I oppgaven skal elevene ved hjelp av kontekst (korte tekstsnutter) selv finne fram til riktig personform av verbet "å være". I vedlegget henspilles det på engelsk og den nå kjente personbøyingen av svake verb i presens.
Vurdering for læring
Lærers og medelevers vekting av forslag og utprøving underveis, gir retning for den enkelte elevs læring og mestring.
Grunnleggende ferdigheter
I forbindelse med de språklig rettede grunnleggende ferdighetene (Muntlige ferdigheter, Å kunne skrive, Å kunne lese), framheves grammatiske strukturer spesifikt som grunnlag for ferdighetsprogresjon.
Kjerneelementer
Vinklingen i dette undervisningsopplegget finner særlig støtte i fagets kjerneelement Språklæring og flerspråklighet, men også kjerneelementet Kommunikasjon. I dette fagets hovedkjerne, presiseres behovet for både et kunnskaps- og ferdighetsgrunnlag for å kommunisere hensiktmessig.
Oppfølging
Med inngående forståelse av samsvarsbøying i presens, ligger det til rette for innlæring av verbets andre tidsformer (se undervisningsopplegget Das Perfekt)
Idé og utarbeidelse
© Fremmedspråksenteret