Mattradisjoner - "I think it might be a cat’s brain"

Trinn: 9.-10. trinn. Tema: Tradisjonsmat og bærekraftig utvikling. Tid: 7-9 undervisningsøkter

Kort beskrivelse

I dette tverrfaglige undervisningsopplegget arbeider vi med kompetansemål fra læreplanene i engelsk og naturfag. Opplegget er laget etter 5E-modellen (se figur). Gjennom ulike samarbeidsøvelser innenfor Cooperative Learning skal elevene motiveres til å utvide kunnskapen sin rundt norsk tradisjonsmat og hva den kan bidra med i forhold til å bevare et bærekraftig samfunn.

Opplegget gir elevene mulighet til å arbeide variert og tilpasset elevenes forutsetninger, og elevene øver både muntlige, skriftlige og digitale ferdigheter.

Opplegget ivaretar også Generell del av læreplanen: "Utviklinga av identiteten åt kvar einskild skjer ved at ein lever seg inn i nedarva veremåtar, normer og uttrykksformer. Opplæringa skal derfor ta vare på og utdjupe den kjennskapen elevane har til nasjonale og lokale tradisjonar - den heimlege historia og dei særdrag som er vårt bidrag til den kulturelle variasjonen i verda." (s.2) 

 

Kompetansemål

Engelsk
Muntlig kommunikasjon

  • uttrykke og begrunne egen mening om forskjellige emner

Skriftlig kommunikasjon

  • bruke egne notater og forskjellige kilder som grunnlag for skriving
  • skrive ulike typer tekster med struktur og sammenheng
  • bruke digitale verktøy og formkrav for informasjonsbehandling, tekstproduksjon og kommunikasjon

Kultur, samfunn og litteratur

  • samtale om og formidle aktuelle og faglige emner

Naturfag
Forskerspiren

  • skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene

Læringsmål

Eleven skal kunne:

  • ord og uttrykk forbundet med norsk tradisjonsmat og bruke disse når de kommuniserer med andre
  • bruke ulike informasjonskilder for å hente ut relevant informasjon om norsk tradisjonsmat
  • bruke et digitalt verktøy til å lage en multimodal tekst om tradisjonsmat
  • forstå og ha noe innsikt i problematikken rundt begrepet bærekraftig utvikling
  • planlegge og skrive en argumenterende tekst om tradisjonsmat og bærekraftig utvikling
  • en strategi for å gi vennevurdering og kunne bruke denne sammen med medelever

Refleksjon og vurdering

Vurdere

Aktiviteten Karusell-feedback benyttes for å la elevene vurdere hverandres produkter av en lokal matrett. Dette er en struktur som både gir elevene kunnskap om hverandres produkter, i tillegg til at elevene får øve seg på å gi hverandre tilbakemeldinger. Gruppene stiller ut arbeidene sine. Hvert produkt har også et tilhørende ark for tilbakemelding. Gruppene roterer, diskuterer og noterer sine reaksjoner. Når gruppene kommer tilbake til sitt eget produkt, diskuterer de den feedbacken de har fått fra de andre gruppene. Det er viktig å påpeke at denne aktiviteten ikke egner seg til å skulle vurdere om noe er riktig eller feil. Her er det snakk om å fremheve positive ting ved produktene, gi gode råd (framovermeldinger), osv. Læreren og elevene kan på forhånd bli enige om visse punkter man bør kommentere på for å få en konstruktiv seanse.

Når elevene skal skrive sin egen argumenterende tekst, er det viktig at de har en klar formening om hvordan en argumenterende tekst skal se ut og hvilke kriterier som bør oppfylles. Samarbeid med norsklæreren om slik type sjangerskriving oppfordres. I artikkelen av Riley & Ready (se Kilder) finner man gode innspill til hvordan man kan undervise i argumentasjon. Kriterier for en argumenterende tekst kan utarbeides sammen med elevene. Eksempler finnes også i ressursheftet om argumenterende skriving utgitt av Skrivesenteret (se Kilder).

Skriveprosessen kan gjennomføres som prosesskriving, hvor elevene skriver et førsteutkast og gir hverandre tilbakemelding, parvis eller i grupper på tre. Det er viktig at elevene samarbeider med noen de er trygge på. Metoden Two stars and a wish kan for eksempel benyttes. Elevene får da utdelt et skjema hvor kriteriene for en argumenterende tekst står. Basert på disse gir elevene hverandre tilbakemeldinger på førsteutkastet: hver elev gir bort to konkrete, positive tilbakemeldinger (two stars). I tillegg skrives ned et ønske – som betyr at man gir et råd om noe man synes mangler i teksten (a wish). Eksempel på en slik vennevurdering finnes i boken Elevvurdering. Metodebok for lærere i grunnskolen (se Kilder).

Læreren kan avslutningsvis gi en formell vurdering av teksten til den enkelte elev. Forslag til generelt veiledningsskjema for elevtekster finnes også i boken om elevvurdering (se Kilder).

Ressursar

Digitale verktøy

  • Photo Story
  • Pixton
  • Goanimate

Forslag til ressurser om tilberedning av mat

Ordbok

Kokebøker
Digitale/online

Trykte/papirformat

Skriverammer

Forberedelser

  • Finne fram filmen Americans Try Norwegian Christmas Food (se Ressurser)
  • Kopiere opp bilder av de ulike matrettene som blir presentert i filmen ovenfor
  • Kopiere opp Placemat Concensus (se Ressurser)
  • Ta med ark/papirlapper og terninger til Vokabularkast-øvelsen
  • Samle forslag til kilder elevene kan bruke (se Ressurser)
  • Kopiere opp tokolonnenotatet (se Ressurser)
  • Kopiere opp skriverammer og vurderingskriterier for argumenterende tekst (se Ressurser)

Plan for opplegget

Engasjere

a) Verdilinje

Elevene får i oppgave å ta stilling til følgende spørsmål:
Is homemade pizza or Pizza Grandiosa best?

Elevene skal ta stilling til dette spørsmålet ved å plassere seg på en lang linje i klasserommet (lærer skisserer på tavla, se ill.). Her kan det være mange ulike graderinger: de som liker hjemmelaget pizza best i den ene enden, de som liker Pizza Grandiosa i motsatt ende, mens noen vil være i mellom.

Når elevene så har plassert seg på linja, deles linja på midten. Den
som står helt på enden av den ene sida går og stiller seg overfor den som står på motsatt side (altså den som mener det motsatte).

Elevene argumenter overfor hverandre om hvorfor de foretrekker det ene eller det andre. Bruk ord som: First and foremost, secondly, furthermore, in addition, another point, etc).

Klassesamtale

Læreren og elevene diskuterer i plenum disse spørsmålene:

  • Where does the pizza come from?
  • For how long has the pizza existed in Italy?
  • Is pizza only popular in Italy?
  • When did the pizza come to Norway?
  • Pizza is traditional food in Italy. What is traditional food?
  • What is traditional food in Norway?

b) Læreren viser filmen fra The U.S. Embassy Oslo:

Americans Try Norwegian Christmas Food. Elevene deles i grupper på 3-4. Hver elev får utdelt et ark. Læreren ber elevene skrive ned med stikkord hva de allerede vet om disse matrettene (aktiviser elevenes forkunnskaper).

Stikkordene kan være på engelsk eller på norsk. Elevene får 2-3 minutter for seg selv, før de etter tur presenterer det de har notert for de andre på gruppa. De hjelper hverandre med ord og uttrykk. Aktiviteten oppsummeres ved at hver gruppe deler de beste/mest relevante svarene med resten av klassen.

Utforske

Elevene fortsetter i samme grupper. Hver gruppe får utdelt et bilde av en av matrettene som ble presentert i filmen. Oppgave: Which words and expressions do you need to explain about this dish in English?

Elevene bruker et A3-ark som har ett felt til hvert gruppemedlem, samt et felles felt i midten; en placemat concensus (se Ressurser).

Hver elev får først noen minutter til å notere de ordene og uttrykkene som hun/han mener er viktige – utforsk kilder som oppslagsverk og internett! De valgte ordene plasseres i elevenes eget felt på A3-arket. Hvert gruppemedlem beskriver så sine ord etter tur. Hele gruppa blir deretter enige om hvilke ord som skal tas vare på og skrives i fellesfeltet på midten. Disse ordene er de sentrale når elevene skal arbeide videre med oppgaven.

For at disse uttrykkene skal internaliseres hos elevene, gjennomfører gruppene en lekende ordinnlæringsaktivitet: Vokabularkast (se Ressurser). De uttrykkene som gruppa har bestemt skal være felles, skrives på små lapper som brettes sammen. Gruppene kaster terning etter tur og forklarer uttrykket som står på lappen på én av følgende måter:

  • Terningkast 1: Beskriv ordet
  • Terningkast 2: Tegn ordet for å få de andre til å gjette ordet
  • Terningkast 3: Finn synonymer til ordet
  • Terningkast 4: Nevn det man assosierer med ordet
  • Terningkast 5: Lag en setning hvor du bruker ordet
  • Terningkast 6: Finn antonymer

Lærer observerer og hjelper med uttale og ordforståelse der det er behov.

Forklare

Uttrykkene fra forrige aktivitet skal nå brukes til å lage en multimodal tekst om de ulike matrettene. Elevene fortsetter i de samme arbeidsgruppene.

Oppgave

Describe one of the dishes from the video and explain why it has become part of the Norwegian food tradition.

Elevene bør bruke gode kilder for å innhente grundig informasjon om bakgrunn og tilberedningsmåte, samt engelske ord og uttrykk som de må beherske for å kunne løse oppgaven. Her kan man finne mye hjelp i How to-videoer på Youtube, norske og engelske kokebøker, samt ordbøker – gjerne med bilder (se Ressurser).

Elevene velger selv et digitalt verktøy og inkluderer tekst, bilde, lyd eller filmsekvenser for å ferdigstille produktet.

Mulige verktøy

  • Photo Story (bildefortelling med lyd, tekst og bilde)
  • Movie Maker (video med lyd, tekst og bilde)
  • Pixton (tegneserie).
  • Goanimate (animert video)
  • Alternativer med MAC/iPad

Når elevene har ferdigstilt produktet sitt, setter de opp en stand i klasserommet – som på en messe eller utstilling. Denne utstillingen danner grunnlaget for elevvurderingsaktiviteten karusell feedback. Denne beskrives i sin helhet under punktet Refleksjon og vurdering.

Utvide

Elevenes samarbeidsprosjekt skal så munne ut i en individuell skriveoppgave. Oppgave: Write a text where you argue how maintaining local food traditions can contribute to a sustainable society.

Som innledning til skriveoppgaven, engasjeres elevene ved at de arbeider i gruppene sine med arbeidsarket Give One - Get One (se Ressurser). Hver elev fyller inn for- og motargumenter for at lokale mattradisjoner bidrar til et bærekraftig samfunn (i Give One-kolonnen)

Gruppa deler argumenter med hverandre. Deretter reiser de seg opp og beveger seg rundt i klasserommet. De gir bort egne og får nye argumenter, som skrives i høyre kolonne (Get One). Når tiden er ute eller man har fylt arket, går elevene tilbake til gruppa si og deler på nytt/oppdaterer eget ark.

Elevene kan nå begynne å skrive sin egen tekst. På egen hånd eller i samarbeid med medelever og/eller lærer velger de ut hvilke argumenter de skal bruke. Her kan for eksempel en skriveramme for utforming av argumenterende tekst være til hjelp (se Ressurser). Skriveprosessen kan gjennomføres som foreslått under Refleksjon og vurdering.

Oppfølging

Dette opplegget kan brukes som en del av et større tverrfaglig prosjekt om bærekraftig utvikling. Fremmedspråksenteret har også utarbeidet flere undervisningsopplegg rundt temaet bærekraftig utvikling. For inspirasjon til videre arbeid med temaet, se oversikten over andre opplegg med temaet bærekraftig utvikling.

Kommentarer

De ulike aktivitetene i dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mer enkeltstående – den multimodale teksten for seg og den argumenterende for seg.

Opplegget presenterer også ulike varianter av elevaktiviserende aktiviteter. Cooperative Learning bygger på elevenes delaktighet i læringsprosessen og involverer alle – på én gang. Ved å bruke slike strukturer, er det mye positivt å hente!

Kilder

Evans, Janet (ed.): The Writing Classroom. Aspects of Writing and the Primary Child 3-11, New York: Routledge, 2013

Filmkompagniet: Cooperative Learning

Høihilder, Eli Kari: Elevvurdering. Metodebok for lærere i grunnskolen, Oslo: Pedlex, 2011

Kagan, Spencer and Stenlev, Jette: Cooperative Learning. Undervisning med samarbejdsstrukturer, Danmark: Livonia Print, 2013

5E-modellen er bearbeidet og oversatt til norsk av Naturfagsenteret fra Bybee m.fl. (2006). The BSCS 5E Instructional Model. Se naturfag.no/5E

Riley, Jeni and Reedy, David: Developing young children’s thinking through learning to write argument, Journal of Early Childhoon Literacy 2005, 5:29.

Skrivesenteret: Ressurshefte om argumenterende skriving

Idé og utarbeidelse

Fremmedspråksenteret

Publisert 20. feb. 2020 10:17 - Sist endret 18. feb. 2021 14:10