Hva skjer'a? - Side 10

CRIStin-sekretariatet har  hatt sitt årlige oppstartseminar –dette er startskuddet for prosessen med registrering og kvalitetssikring av årets publikasjoner.

Norges forskningsråd legger om søknadssystemet sitt drastisk fra og med neste år. Én viktig endring er at de fleste utlysningene som er aktuelle for forskningsorganisasjoner, vil ha én felles søknadsfrist, nærmere bestemt 10. april. Med andre ord: Rekker en ikke å søke om forskningsmidler til fristen 10. april, er det svært få finansieringsmuligheter igjen hos NFR i 2019. I tillegg til denne fristendringen justeres også både søknadskrav og vurderingskriterier.

Føljetongen «Ph.d. på HIØ- Hva skjer, a?» fortsetter.

Ja, et utenlandsopphold blir gjerne det, et minne for livet. Det er nå 4 «ledige» utenlandsstipend. Hvorfor ikke vurdere om nettopp du skal søke på ett av disse? Forskningsenheten kan ordne med et møte med en eller flere av de 10 som hittil har hatt slike stipend, slik at du får vite hva et slikt «eventyr» kan gi deg, faglig og sosialt, med eller uten familie.

Høgskolen i Østfold har flere studier med opplæring i entreprenørskap og gode forelesere og veiledere som inspirerer studenter til å utvikle nysgjerrighet og skaperglede. Har du en student som ruger på en forretningsidé? Forskningsrådets program STUD-ENT skal bidra til å øke entreprenørskap blant studenter samt bidra til å styrke entreprenørskapskulturen i universitets- og høyskolesektoren. Her kan din student søke inntil 1 mill. kroner i støtte for å realisere en forskningsbasert forretningsidé.

Mange over 60, og kanskje noen under, vil gjenkjenne at overskriften er hentet fra de to første verselinjene i Hey You av Pink Floyd. Teksten er her myntet på de som har, eller kan tenkes å få, professor- eller dosentambisjoner. Det er greit å reflektere over slikt før det er for sent…

«Nettverk for inkluderende forskning sammen med personer med utviklingshemming» er et nasjonalt nettverk som ble etablert i 2016 og ledes av førstelektor May Østby ved avdeling for helse og velferd. Denne uken har nettverket arrangert både seminar og konferanse om inkluderende forskning  sammen med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Forskningsgruppen for miljøtiltak og høgskolepedagogikk ved HIØ.

I fjor ble Julianne Cheek (ØSS) tildelt HiØs forskningspris. Nå er tida moden for å nominere kandidater til årets pris. Frist for å nominere kandidater er mandag 15. oktober 2018. Her er hele utlysningsteksten inkludert detaljer om nominasjonsprosessen, vurderingskriterier og -prosess:

Det er nesten for godt til å være sant, den oppmerksomheten vitenskapelig publisering er blitt tilgodesett med de siste ukene, på alle medieplattformer, inkludert denne bloggen. Sentralt har vært kampen mellom åpen publisering (OA) og abonnementspublisering. Det er steile fronter i debatten. Minnene går til debatten om røykeloven, der vi som var imot loven brukte mange slags argumenter. Røyka jeg? Ja, 20 pr. dag fram til 2004. Vårt beste kort var kanskje spådommen om en massiv restaurantdød. Det gikk ikke helt slik. En analogi til spådommen om restaurantdød kan vise seg å bli OA-motstandernes skremselsscenario: At det vil bli slutt på forskningsfriheten når man ikke lenger kan publisere hvor man vil. Om et par-tre år vet vi resultatet.

Som kjent har norske myndigheter bestemt at vi skal arbeide mot åpen tilgang til vitenskapelige artikler innen 2024, se her. Det forhandles med de store forlagene om en overgang til åpen publisering og en omlegging av eksisterende abonnementsordninger.

For å få en lik vurdering av hver enkelt søknad, benytter NFR et sett av kriterier. I de fleste program benyttes utenlandske, uhildede, kvalifiserte personer, i noen program bruker NFR egne ansatte. Uansett må involverte personer evaluere mot oppsatte kriterier. Kriteriene variere fra program til program. For å gi eksempler på sett av kriterier vises her to eksempler som er relevant i alle program; prosjektkvalitet og forskningsgrad (notater etter et kurs av Mona Skaaraas, NFR)

Foto: Solveig Vitanza

Best å slå det fast med én gang: Påstanden i overskriften er ikke min, men tilhører professor Gary Morson, spesialist i russisk litteratur og gjesteforeleser på konferansen om humaniora og samfunnets utfordringer som gikk av stabelen ved Universitetet i Agder 6. og 7. september. Men hvorfor bør økonomer lese Tolstoj? Vel, ifølge Morson kan humaniora kort og godt gi økonomene innsikt om menneskets handlemåter som kan gjøre modellene deres mer realistiske og spådommene deres mer nøyaktige. I boka Cents and sensibility trekker han og samfunnsøkonomen Morton Owen Schapiro linjer fra Adam Smiths The Wealth of Nations og Theory of Moral Sentiments til bl.a. Jane Austens og Lev Tolstojs romaner og viser hvordan Austen og Tolstoj gir liv til Smiths teori om at empati er menneskehetens essens. For å forstå fullt ut hvorfor mennesket handler som det gjør, bør man derfor bl.a. anerkjenne empatiens betydning, og å lese og studere (gode) romaner, i alle fall Austens og Tolstojs romaner, gir den beste innsikten i og opplevelsen av hva empati er.

Forskningsenheten inviterer til et kurs i skriving av FoU-søknader 30. oktober. Kursopplegg:

7. september disputerte HiØs og IT-miljøets Joakim Karlsen. Tittel på avhandlingen: Reinventing Journalism: Supporting processes of invention and change in media worlds

I et tidligere innlegg er det orientert om HiØs policy for Intellectual Property Rights (IPR). På norsk bruker vi ofte begrepet «Immaterielle rettigheter». Et hovedskille går mellom det man kan kalle åndsproduksjonsrett og kjennetegnsrett. Åndsproduksjonsrettene er uten unntak tidsbegrenset. Vernetiden til åndsverk er for eksempel 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår, mens patenter kan opprettholdes i inntil 20 år fra dagen da patentsøknaden ble inngitt. Til kjennetegnsretten hører blant annet varemerkeretten og foretaksnavneretten. Forklaringen på kategoriseringen er enkel: Vernet av varemerket Coca-Cola, skyldes ikke den intellektuelle innsatsen som ligger bak frembringelsen av merket, men merkets evne til å fungere som kjennetegn for leskedrikk fra Coca-Cola Company, og den goodwill som ligger i merket. Les mer om IPR HER.

 

To forkortelser det er greit å lære seg først som sist hvis en er interessert i forskningsetikk:

Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival der alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner inviteres til å vise fram sin virksomhet for allmenheten på nye og spennende måter. Høgskolen i Østfold er selvfølgelig med. Paraplyen for årets Forskningsdager er «oppvekst». Et tema alle har erfaring med og kunnskap om, og som derfor kan engasjere bredt.

Næringslivet i Norge kan søke støtte til innovasjonsprosjekter i samarbeid med en forsker. For å gjøre det det lettere å søke, kan man sende inn en skisse før den endelige søknaden. Frist for denne var i år 29.08.18. På bakgrunn av den innsendte skissen gir Forskningsrådet uforpliktende tips og råd. De som vil satse innen nye områder, vil ha spesielt stor nytte av dette tilbudet. Man kan også gå rett på søknad som i år har frist 10.10.18. Utlysningen skjer årlig så det er vel mest aktuelt å tenke fram i tid.