2019 - Side 3

Det er mange som for tiden sitter og svetter over forskningssøknader til NFR med frist 10. april. Forskerne må blant annet overbevise evaluator om at det foreslåtte prosjektet bringer med seg noe nytt, at det vil få en effekt i samfunnet, at man har riktig forskerteam, og ikke minst å vise at man har gjort en vurderinger av prosjektets etiske problemstillinger. Dette gjelder ikke bare prosjekter som skal forske på mennesker og dyr, forskningsetikk er mye mer enn det og gjelder for alle forskningsfelt.

Den samlede søknadsfristen til NFR 10. april nærmer seg og det er viktig å huske på prosedyrene ved HiØ før søknad kan sendes. Jeg skal minne dere kort om våre interne prosedyrer og gi noen tips fra NFRs nettsider for innsending av søknader.

Publiseringsutvalget ved HiØ er nettopp ferdig med sine møter før årets frist for NVI-rapportering* av vitenskapelige publikasjoner til CRIStin. Fristen nærmer seg nå med stormskritt (1. april). Det er biblioteksjefen som er ansvarlig for rapporteringa på vegne av HiØ,  men i vanskelige saker spiller publiseringsutvalget en viktig støtterolle i dette arbeidet. Det gir nemlig råd i saker der det er tvil om publikasjoner oppfyller alle fire kriterier for hva som – ifølge CRIStin – regnes som vitenskapelig i rapporteringssammenheng:

Torsdag 21. mars ble det tredje seminaret relevant for satsingen «Det digitale samfunn» avholdt, og denne gang i Fredrikstad. Disse seminarene har til hensikt å synliggjøre relevant forskningsaktivitet ved HIØ, samt inspirere våre fagansatte til å jobbe tverrfaglig innen satsingsområdet.

Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning) og ledelsen ved de store universitetene har lenge forhandlet med fire store forlag om nye avtaler for tilgang til tidsskrifter: Elsevier, Wiley, SpringerNature og Taylor & Francis. Vi vet nå at det er brudd med Elsevier og avtale med Wiley, mens det fremdeles forhandles med Taylor & Francis og SpringerNature. Disse forlagene vil la oss ha tilgang så lenge det forhandles.

The development of digital technologies is making science and innovation more open, collaborative and global. Today, it is extremely important to understand what it means for science and innovation to be open and accessible to the whole World. These directions for scientific openness have been set as the three strategic priorities of the European Union’s research and innovation policy from 2016.

Det er snart 8 måneder siden vi fikk en ny personopplysningslov. Loven består av nasjonale regler og EUs personvernforordning GDPR (General Data Protection Regulation).  Personopplysningsloven handler om behandling – altså innsamling, bruk og sletting – av personopplysninger. Reglene gir høgskolen en rekke plikter samtidig som den gir enkeltpersoner, en rekke rettigheter. Krav om samtykke er svært sentralt i det nye lovverket, og de fleste av oss har nok opplevd å bli dynget ned med e-poster der det bes om samtykke til å fortsette å lagre opplysninger.

Hva er impact? Ifølge ordboka kan ordet bety f.eks. kollisjon, støt eller nedslag (av f.eks. en meteor), men i vår sammenheng – som er forskningens – viser det helst til effekter. Nærmere bestemt forskningens vitenskapelige, samfunnsmessige og økonomiske effekter.

På et «vorspiel» til min bursdag (som er 6. mars) presenterte Forskningsrådet hvilke faglige tema/missions som ser ut til å komme i de første utlysningene i Horisont Europa – rammeprogrammet som vil etterfølge Horisont 2020.

Bibliotekets databaser: Gjennom bibliotekets databaser har alle ved HiØ tilgang til oppdatert forskningslitteratur innen sine fagområder. Du finner en oversikt over tilgjengelige databaser her. Legg spesielt merke til at vi har laget YouTube-veiledninger til flere av de sentrale databasene. Det er ikke slik at alle søk nødvendigvis gir gode nok resultatlister, og det kreves både søketeknikk og faglig kompetanse for å få til gode søk.

Forskermobilitet er en viktig aktivitet for å dele kunnskapen som er oppnådd gjennom forskning. I dette tilfelle er internasjonal mobilitet særlig viktig for forskeres kunnskapsutvikling. Økning av forskermobilitet har lenge vært en viktig forskningspolitisk prioritering i Norge. Meldinger fra Kunnskapsdepartementet, Forskningsrådet og Universitet –og høgskolerådet de siste årene om forskning og innovasjon peker ut internasjonalisering som ett viktig tverrgående mål for forskningspolitikken. Ett av de viktigste virkemidlene for å få dette til er internasjonal forskermobilitet. Utbyttet av mobilitet mellom dyktige forskningsmiljøer kan være attraktivt med hensyn til kunnskapsutvikling og mulig prosjektsamarbeid. Her får du noen eksempler på støtteorganisasjoner for utenlandsopphold:

Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) og Universitets- og høgskolerådet (UHR) arrangerer årlig en konferanse der de diskuterer hvordan de kan samarbeide best mulig.  I år var tittelen på konferansen «På samme lag?». Ja, med spørsmålstegn til slutt.

Nei da, det gjør de ikke. Det er bare å kaste seg rundt og søke. Virker det skremmende å begi seg ut på noe slikt? Fortvil ikke, Forskningsenheten bistår gjerne med tips og kan ordne med et møte/intervju med en eller flere av de 10 som hittil har hatt slike stipend. Et «utenlandseventyr» vil garantert gi deg nyttige erfaringer, faglig og sosialt, med eller uten familie. Løp og søk!

Vi gleder oss over at syv prosjekter som følger den strategiske satsingen «Det digitale samfunn», nå har fått tildelt stipendiatstillinger.

Strategisk plan 2019–2022: Språk i opplæringa som strategisk forskningsprogram

The new year has already entered its second month and for the academic staff at Østfold University College it is time of new funding possibilities. Still, before you apply for external funding it is always recommended to further develop writing and managing skills regarding project proposals. This will help you to increase your chances in getting your project approved.

Sitatet er fra Open Access-rådgiver Jan Erik Frantsvåg fra UiT/Norges arktiske universitet som gjestet HiØ onsdag 13.2. Han var invitert av biblioteket for å holde en gjesteforelesning om nettopp Open Access-publisering i lys av lanseringa av Plan S. (Her er foredraget hans – gratis, åpent og med CC BY-lisens: 2019-02-13_HiØstfold_OA). Som svar på et spørsmål fra salen om at Open Access-modellen blir utnyttet av røvertidsskrifter (les tidligere innlegg om disse her og her), og at det derfor er lett å slutte at Open Access-publisering er forbundet med dårlig vitenskapelig kvalitet, understreket Frantsvåg at det ikke er slik at vitenskapelig publisering er av dårligere kvalitet fordi den publiseres Open Access (OA). Ja, det fins røvertidsskrifter. Og ja, vi skal luke ut de kriminelle OA-tidsskriftene – også de kriminelt dårlige. Og det beste virkemiddelet vi har for å gjøre det, erkanalregisteret til NSD. Oppfordringen er: Bruk det.

Et halvt år før tiltredelse ved Høgskolen i Østfold diskuterte jeg og noen tidligere advokatkolleger hva GDPR ville ha som innvirkning på advokatvirksomheten. Det var bred konsensus om at GDPR var uproblematisk; dokumentasjonen du trenger produserer du én gang, personvernerklæringen får du av advokatforeningen, og de registrertes rettigheter (klientene) om sletting kan man i realiteten se bort fra. Advokatkontor vil nesten alltid være forpliktet til å lagre saksdokumentene, for (1) å ivareta en rettslig forpliktelse, og for at (2) denne interessen vil til enhver tid veie tyngre enn den registrertes personverninteresser.

Vi vil ha mer utveksling av ph.d-studenter