Ulike former for Open Access-publisering
Det finnes ulike former for Open Access-publisering: gull, grønn, hybrid og diamant.
- Gull Open Access innebærer å publisere i tidsskifter med åpen tilgang. Det er vanlig å betale en publiseringsavgift, en såkalt Article Processing Charge (APC) eller Book Processing Charge (BPC) ved slik publisering.
- Grønn Open Access betyr at forskningsresultatene publiseres i egne vitenarkiv som gjør dem fritt tilgjengelige på internett. Ved Høgskolen i Østfold finnes vitenarkivet Brage, som etter hvert skal bli en del av Nasjonalt vitenarkiv. 17. april 2023 trådde høgskolens rettighetsstrategi (RRS) i kraft, og dette innebærer at i alle tilfeller, uavhengig av forlagenes egne policyer, kan artikkelforfattere arkivere og publisere versjoner av sine fagfellevurderte artikkler i et slikt vitenarkiv. Vitenskapelig ansatte ved Høgskolen i Østfold kan laste opp en versjon av sin artikkel i forbindelse med registrering i Cristin. Les mer om egenarkivering i Brage.
- Hybrid Open Access er abonnementbaserte tidsskrifters tilnærmelse til åpen tilgang. Slike tidsskrifter inneholder både artikler med åpen tilgang og artikler som befinner seg bak en betalingsmur. Tidsskrifter som følger denne modellen gir bare åpen tilgang til individuelle artikler som det betales APC-er for.
- Diamant Open Access innebærer tidsskrifter som publiserer artikler åpent uten å kreve publiseringsgebyr. Både publisering og lesing er gratis. Tidsskriftet ELLA – Education, Literature, Language – Utdanning, litteratur, språk, som driftes av Høgskolen i Østfold, er et eksempel på et diamant-tidsskrift.
Publiseringsavgifter og Høgskolen i Østfolds publiseringsfond
Selv om forskningsresultatenr ofte kan tilgjengeliggjøres på internett i form av Open Access-publisering av vitenskapelige artikler, er det som regel ikke gratis å publisere i et Open Access-tidsskrift. APC-ene, eller publiseringsavgiftene, man ofte må betale, varierer fra tidsskrift til tidsskrift og fra utgiver til utgiver. Ved Høgskolen i Østfold finnes et publiseringsfond som du som ansatt kan søke for støtte hvis tidsskriftet du ønsker å publisere i krever en publiseringsavgift.
Open Access-avtaler
På bakgrunn av nasjonale konsortieavtaler om åpen publisering med diverse større akademiske forlag, kan alle forskere ved Høgskolen i Østfold publisere artikler i tidsskifter som driftes av disse aktørene som gull Open Access uten å betale publiseringsavgifter. Dette velger man når et artikkelmanus sendes inn til det aktuelle forlaget, og i disse tilfellene trenger man ikke søke om publiseringsstøtte.
Opphavsrett og lisenser
Publisering i et Open Access-tidsskrift innebærer å ta stilling til hvilken type Creative Commons-lisens man vil sette på artikkelen sin.
Creative Commons-lisensene fungerer annerledes enn tradisjonell copyright. I tradisjonell akademisk publisering overføres de fleste av rettighetene til en forfatters verk til utgiveren. At forlaget sitter med copyright, kan innebære at mulighetene for å spre og gjenbruke det aktuelle verket begrenses kraftig. Creative Commons-lisensene er derimot åpne lisenser som beskriver en «avtale» mellom opphavspersonen og leseren.
Et akademisk arbeid som er utstyrt med en CC BY-lisens, signaliserer at leseren gis tillatelse til en rekke former for bruk og gjenbruk av arbeidet, mens forfatteren beholder retten til å bli navngitt som verkets opphavsperson. Det finnes ulike CC-lisenser som kan brukes til ulike formål, enten det er snakk om tekst, musikk, bilder eller noe annet. CC BY er den lisenstypen som oftest brukes av vitenskapelige tidsskrifter som er Open Access (ikke hybridtidsskrifter). CC BY legger til rette for størst mulig spredning og deling av kunnskap, samtidig som opphavspersonens rett til navngivelse er sikret.
Les mer om lisensiering av forskningsdata i dataarkiv for akrivering og åpen publisering av datasett.
Andre ressurser for Open Access-publisering
Nedenfor redegjøres for diverse ressurser som det er nytig å ha kjennskap til når det kommer til Open Access-publisering.
Kanalregisteret
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) administrerer tjenesten Register over vitenskapelige publiseringskanaler, også kjent som Kanalregisteret. Her kan man søke etter publiseringskanaler (tidsskrift, serier og utgivere) for å se om de regnes som vitenskapelige (nivå 1 og nivå 2). Det er også mulig å legge inn forslag til registrering på nivå 1.
Røvertidsskrifter
Useriøse utgivere blir ofte kalt røvertidsskrifter (predatory publishers eller predatory journals på engelsk) og utnytter gjerne Open Access-modellen for å tjene penger. De oppretter mange tidsskrifter innen en mengde fagfelt og har dårlige eller ikke-eksisterende redaksjonelle rutiner, for eksempel når det kommer til fagfellevurdering. Disse utgiverne er ofte pågående overfor forskere, gjerne via e-poster der de kan gi lukrative og smigrende tilbud om at du kan få resultatene dine publisert raskere enn hos andre.
For å unngå å publisere i slike røvertidsskrifter kan du gjøre følgende:
- Sjekk alltid om kanalen du ønsker å publisere i er registrert i Kanalregisteret. Er den ikke registrert der kan det være et tegn på at det dreier seg om en useriøs aktør. Ta gjerne kontakt med biblioteket eller forskningsadministrasjonen uansett for å foreta en egen vurdering av kanalen. Du kan også sjekke om det finnes noe informasjon om den aktuelle kanalen i Directory of Open Access Journals (DOAJ).
- Søk etter informasjon om kanalen på internett og se om den er knyttet til predatory publishers eller predatory journals på noe vis.
- Bruk nettstedet Think. Check. Submit. har lagd en kort video med tips til hvordan du kan skille røvertidsskrifter fra seriøse tidsskrifter.
- Sjekk om tidsskriftet er et røvertidsskrift via ressurssiden Beall's List.
Ikke fall for fristelsen til å sende inn manuskriptet ditt til en ukjent utgiver som lover rask fagfellevurdering og rask publisering. Selv om artikkelen faktisk blir publisert, er faren likevel stor for at den kun blir et svart hull på CV-en.
Nivå X
Det finnes publiseringskanaler som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Det nasjonale publiseringsutvalget er i tvil om bør godkjennes på nivå 1 ut ifra gjeldene kriterier. Slike publiseringskanaler klassifiseres gjerne som nivå X. Kanalregisteret administrerer en til enhver tid oppdatert liste over nivå X-tidsskrifter.
Sherpa Romeo
Sherpa Romeo samler og analyserer utgiveres Open Access-politikk. Denne ressursen gir også sammendrag av hvert enkelt tidsskrifts egenarkiveringspolitikk, som kan være nyttig å sjekke i forbindelse med egenarkivering i Brage for å oppnå grønn Open Access-publisering av en artikkel.
Directory of Open Access Journals (DOAJ)
Directory of Open Access Journals (DOAJ) indekserer og gir tilgang til Open Access-tidsskrifter av høy kvalitet.
ORCiD-ID
ORCiD (Open Researcher and Contributor ID) er en internasjonal standard for unik identifisering av forskere. Har du en ORCiD-identifikator er den knyttet til forskningsaktivitet din, og ikke institusjonen du er ansatt ved, og den kan derfor benyttes under hele forskerkarrieren.
Gjennom denne identifikatoren blir forskningsresultatene dine knyttet til deg uavhengig om du skifter navn, bosted eller institusjonstilknytning. På denne måten blir du som forsker ikke forvekslet med andre, selv om for eksempel særnorske skrivemåter kan gi ulike utslag i ulike publikasjoner, spesielt internasjonalt. Dette fører igjen til at det blir lettere for andre å finne fram både til arbeidet ditt og til deg som fagperson. ORCiD vil sikre at resultater ikke kobles til feil person, og kan i tillegg forenkle søknadsprosesser knyttet til forskningsprosjekter, rapportering og analyse av forskningsresultater.
ORCiD er en nonprofit-organisasjon som støttes av forlag, universiteter og bevilgende organisasjoner over hele verden.
Du kan enkelt skaffe din egen ORCiD.