Datahåndtering fra planlegging til publisering av forskningsdata
For å kunne dele data og gjøre dem tilgjengelige for gjenbruk mot slutten av et forskningsprosjekt, er det viktig å tenke på dette allerede i begynnelsen av forskningsdataenes livssyklus, under planleggingsfasen. Hvert av disse stadiene innebærer ulike oppgaver og ansvarsområder når det kommer til håndtering av forskningsdataene.
Planleggingsfasen
En datahåndteringsplan er et nyttig verktøy på begynnelsen av et forskningsprosjekt. Ikke bare krever flere og flere forskningsfinansiører at det foreligge en datahåndteringsplan når man søker om forskningsmidler, men det vil også gjøre det lettere å planlegge for deling av forskningsdata mot slutten av prosjektperiode.
Forskning som i utgangspunktet vil inneholde personopplysninger krever et rettslig grunnlag for å kunne deles lovlig i tråd med personopplysningsloven som implementerer GDPR som norsk lov (datadeling regnes som en spesifikk behandlingsaktivitet på samme måte som innsamling av data i seg selv regnes som en annen). Når det kommer til forskning er to rettslige grunnlag relevante: samtykke og allmenhetens interesse. I mange tilfeller vil det være mest hensiktsmessig å bruke samtykke. Dette er også i tråd med De nasjonale forskningsetiske komiteene (NESH) sine forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora.
Les mer om behandling av personopplysninger i forskning. Om du har øvrige spørsmål om personvern i henhold til akrivering og åpen publisering av datasett som i utgangspunktet inneholder personopplysninger kan du også ta kontakt med bibliotekets team åpen forskning.
Klassifisering og lagring forskningsdata
I en datahåndteringsplan beskriver man blant annet hvordan man planlegger å lagre forskningsdataene man antar at et gitt forskningsprosjekt vil generere. I denne sammenheng kan det være nyttig å se nærmere på hvordan forskningsdata og informasjon sikkerhetklassifiseres og deretter på lagringsguiden som forklarer hvordan ulikt klassifiserte data burde lagres.
Strukturering og systematisering av forskningsdata
Alle forskningsprosjekter drar nytte av at forskningsdata og andre ressurser som benyttes eller genereres i forskningsprosessen struktureres og systematiseres på bestemte måter som involverte parter blir enige om. Det er viktig å tenke på hvordan dataene systematiseres i ulike filer, mapper og undermapper, og hvordan disse skal navngis. Dette vil gi oversikt både mens forskningsprosjektet pågår, men også i ettertid. God strukturering av forskningsdata er dessuten er forutsetning dersom dataene skal deles og dermed bli gjenfinnbare og gjenbrukbare for andre i ettertid. Det er hensiktmessig (og iblant påkrevd) å beskrive dataene i en ReadMe-fil.
Arkivering og deling av forskningsdata - DataverseNO
Høgskolen i Østfold har inngått en institusjonsavtale med forskningsdataarkivet DataverseNO, der det er mulig å publisere og tilgjengeliggjøre forskningsdata. Les mer om og hvordan du går frem for å bruke DataverseNO.
Lisensiering av forskningsdata
Når det kommer til lisensiering av datasett, for eksempel hvis du publiserer forskningsdata i DataverseNO, er det også viktig å tenke på hvilken lisens man velger. Les mer om lisensiering av forskningsdata.
Metadata og metadatastandarder
I forbindelse med datahåndtering og arkivering og åpen publsersing av forskningsdata er det hensiktmessig å lære seg mer om metada og metadatastandarder.