Et hovedpoeng med å dele forskningsdata er at dataene skal kunne gjenbrukes av andre.
Det finnes mange ulike standardlisenser og det er mulig å utarbeide sin egen linsens. Ved Høgskolen i Østfold anbefales å benytte en Creative Commons-lisens når det kommer lisensiering av forskningsdata med mindre noe annet fremstår som mer hensiktsmessig. CC-lisenser er både utbredte og enkle å forstå.
Ulike CC-lisenser innebærer ulike vilkår for tilgang, bruk og gjenbruk. Når det kommer til lisensiering av datasett anbefales det generelt å bruke av lisensen CC0 (som betyr at materialet er offentlig domene og kan brukes av hvem som helst på hvilken som helst måte). Dette innebærer ikke at rådende normer for akademisk virksomhet ikke lenger gjelder. Man skal alltid oppgi navnet på opphavspersonene av datasettet man benytter seg av.
Når forskere og andre benytter seg av forskjellig datamateriale og andre former for lisensiert materiale som ikke er utstyrt med CC0, så kan et potensielt problem som kalles «license stacking» or «attribution stacking» oppstå. Dette er en situasjon der de ulike lisensene stiller ulike krav, som gjør det umulig å lovlig kombinere de ulikt lisensierte objektene. For eksempel, et datasett som består av tre datasett (eller to datasett og et bilde) der er et lisensiert med CC0 (offentlig domene), et andre med CC NoDerivates og et tredje med CC NonCommercial vil automatisk adoptere de spesifikke restriksjonene til samtlige av de tre objektene. I praksis vil dette bety at videre bruk av det nye datasettet et sterkt begrenset. Hovedgrunnen til at det er hensiktsmessig å benytte seg av en så åpen lisens som mulig er derfor at mer eller mindre restriktive lisenser kan begrense, og til slutt umuliggjøre, videre bruk av nye datasett som bygger på både egne og andres delte data.
Sjekk denne guiden over valg av ulike CC-lisener. Ta kontakt med team åpen forskning ved biblioteket ved øvrige spørsmål.