Internasjonal kommunikasjon ved California State University Monterey Bay i USA (vår 2018)

Jeg reiste ned sammen med fire andre studenter fra klassen min, noe jeg synes var ganske betryggende- særlig med tanke på søknadsprosessen, som i seg selv var ganske omfattende. Men selvfølgelig veldig verdt det!

Da vi landet på Oakland flyplass i San Fransisco, reiste vi ned til Fishermans Wharf hvor vi hadde booket hotell for et par dager før vi vendte snuten mot skolen. San Fransisco er en utrolig fin by, så vi hadde noen fine dager før «alvoret» startet.  Vi hadde forhåndsbooket shuttlebuss til skolen fra San Fransisco International airport, da de ikke har noen som henter eller kjører til Oakland, noe som var litt tungvint da Norwegian bare flyr til Oakland.

Etter noen timer var vi på plass i ankomsthallen ved CSUMB, og ble godt mottatt av studenter og ledere. Her fikk vi utdelt det vi trengte som nøkler, dokumenter osv.

Senere på dagen ble vi kjørt av frivillige studenter til Target for å handle inn nødvendigheter som sengetøy, mat og kjøkkenartikler. Det skal sies at selv om man bor på et sted hvor det er «furnished», altså møblert- så betyr det bare at det er inkludert seng med madrass og sofa og bord. Med andre ord må man kjøpe inn alt annet man trenger selv.

Jeg bodde på East campus, og er veldig fornøyd med det valget. Her bodde jeg i en leilighet med en venninne fra klassen min hjemme, samt en amerikansk jente. East campus er lokalisert ca. 10 minutter med buss fra selve skolen, men dette var ikke noe problem da bussene gikk hvert kvarter. I husleie betalte jeg ca. 5ooo, - kr i måneden. Dette betalte jeg med en gang jeg fikk stipendet, så jeg slapp å tenke på å betale hver måned. På East campus bor det gjerne litt eldre studenter, så det er et fint sted å bo dersom du er på jakt etter noe mer «selvstendig» siden du bor i leilighet og ikke i hybel. Man har også mye bedre plass til å ha sammenkomster.

Når det kommer til det faglige er skolesystemet i USA veldig annerledes i forhold til Norge. På CSUMB får man mange flere oppgaver og innleveringer man må gjøre, og det kan til tider føles ut som man er tilbake på ungdomsskolen igjen. Men så lenge man overholder tidsfristene blir man belønnet med gode karakterer. Det er derfor ikke bare den endelige eksamen som teller, slik som i Norge.

Jeg er godt fornøyd med mitt utvekslingsopphold, og jeg vil anbefale alle som er usikre på om de vil eller ei, til å hoppe i det. Tro meg, du vil ikke angre!

Og helt til slutt, litt bilder!