Selv om de fleste som tar lærerutdanning utveksler det fjerde året, og dette også er ønskelig fra skolen sin del, valgte jeg å utveksle det tredje året. England er et land jeg alltid har vært interessert i og fasinert av, så valget var ganske enkelt når jeg skulle velge mitt utvekslingsland. Dessuten hadde jeg studert engelsk ved Høgskolen, og så derfor på dette som en ypperlig måte å få praktisert engelskkunnskapene mine.
Den eneste byen jeg kunne velge i England som lærerstudent, var Newcastle upon Tyne, og etter å ha undersøkt byen litt nærmere på nettet, virket dette som en virkelig spennende by å flytte til. Newcastle er en kystby, nordøst i England, like ved grensen til Skottland. Her har du både urbant byliv og langstrakte strender (selv om klimaet ikke akkurat innbyder til badeaktiviteter). Byen har to universiteter, noe som virkelig setter preg på byen. Newcastle er en studentby, og er godt tilrettelagt for studenter og ikke minst har den et yrende uteliv. Hver dag er en festdag, og det vil alltid være masse folk på byen, enten det er en lørdag eller om det er en tirsdag. For meg som er glad i engelsk fotball og pubkultur, er Newcastle perfekt. Newcastle har som kjent et fotballag i eliteserien (rykket ned til Championship etter at jeg var der), og hjemmearenaen deres St. James’ Park er et ypperlig sted å se fotball. St. James’ Park ligger veldig sentralt og byen koker av liv på kampdag. Som Manchester United-fan var det ekstra spesialt å se favorittlaget mitt på bortebane mot Newcastle.
Jeg valgte å studere i Newcastle i to semestre, fordi jeg syntes ett semester virket litt kort, dette angret jeg ikke på. Man bruker litt tid til å tilpasse seg og bli kjent med den nye hverdagen, byen og de nye studiene, og siden jeg bodde der over en lengre periode (9 måneder) hadde jeg tid til å få utnyttet oppholdet til det fulle og gjennomføre alle tingene jeg hadde lyst til å gjøre. Jeg valgte seks moduler (fag) for å oppfylle kravet om 60 studiepoeng. Disse fagene måtte oppfylle Høgskolens krav om å være relatert til lærerutdanningen. Jeg valgte disse fagene:
- Music Theory and Studio Skills
- Understanding Music History
- Teaching Music in Schools
- The History of Education
- Education in Developing Countries
- Creative and Critical Writing
De tre første modulene (musikkfagene) gikk over 1. semester, mens de tre siste modulene gikk over 2. semester. De tre siste modulene er innenfor den ny-oppstartede lærerutdanningen ved Newcastle University og er veldig aktuell for eventuelle andre utvekslingsstudenter fra lærerutdanningen i Halden. Alle disse fagene var mye basert på selvstendig arbeid, slik at det ikke var mange undervisningstimer i uka, noe som passet meg veldig godt.
Da jeg skulle velge hvordan jeg ville bo, var jeg veldig i tvil om jeg skulle leie privat eller gjennom skolen. Mange tidlige utvekslingsstudenter hevdet at det var bedre å bo privat, mye på grunn av at det var et roligere bomiljø. Valget mitt falt allikevel på å bo gjennom skolen, siden dette var det enkleste alternativet, og for å unngå å stå alene i eventuelle negative situasjoner som måtte oppstå. Skolen har mange ulike studentboliger (accommodations) å velge mellom, som varierte i pris, standard og nærhet til campus. Mitt førstevalg var Castle Leazes, og det var den studentboligen jeg endte opp på. Denne studentboligen eller studentboligene (stedet besto av flere bygninger), er kanskje det mest populære stedet og har rimelig god standard. Den har en egen kantine, vaskerom, pub og studierom, og har dessuten en liten butikk hvor du får kjøpt de fleste varer du har glemt å handle på supermarkedet.
Jeg hadde et rom med eget bad (en-suite) og delte kjøkken med seks andre studenter. Rommet hadde rimelig god størrelse og grei standard, ikke så mye å klage på her. Kjøkkenet var i utgangspunktet ganske fint, men de engelske studentene jeg delte det med rotet og klinte så fælt at det til tider nesten var umulig å bruke kjøkkenet. Til tross for at det var vaskepersonale som gjorde rent der en gang i uka, tok det ikke mer enn 2-3 dager før det så helt forferdelig ut igjen. I all hovedsak besto Castle Leazes av 18-19 år gamle førsteårsstudenter, og de var rimelige høylytte og festglade. Det gikk nesten ikke en natt uten at man hørte studenter som løp rundt i gangene og ropte og skrek. Mulig jeg har fortrengt hvordan jeg selv var som 18-19 år, men jeg føler at engelskmenn i den alderen er ganske umodne i forhold til hvordan jeg husker vi var. For å konkludere, hadde jeg kunnet valgt om igjen ville jeg leid privat, og må derfor henge meg på rådene fra de tidligere utvekslingsstudentene.
