Jeg startet min utdanning ved Høgskolen i Østfold for å studere Internasjonal Kommunikasjon (BIK). Blandingen av teoretisk og praktisk kunnskap var noen av hovedgrunnene til at jeg valgte å studere ved HIØ. En av de tingene jeg visste kom og som jeg var mest usikker på var utveksling. Som student ved BIK er det satt opp obligatorisk utveksling i 4.semester. Jeg har alltid hatt lyst til å reise og oppleve andre kulturer, men siden jeg var blitt noe eldre, og er mer etablert, skremte den obligatoriske utvekslingen meg ned til tåspissene.
Redselen bidro til mange besøk på kontoret hos Rebecca, som er rådgiver i seksjonen for internasjonalisering og opptak. Der var det masse hjelp og oppmuntring å få. Jeg er evig takknemlig for det, for selv med et oppsatt alternativt studieopplegg hjemme i Norge, beit jeg tenna sammen og startet søknadsprosessen. Jeg visste innerst inne at jeg kom til å angre dersom jeg ble hjemme.
Spørsmålet var bare hvilket land, og hvilket studiested jeg skulle velge?
Ved BIK må man utveksle til et engelskspråklig land, og dersom man ikke velger å utarbeide et eget opplegg, kan man velge en av utdanningsinstitusjonene HIØ har avtale med. Da får man ekstra økonomisk støtte av skolen. Valget sto lenge mellom å reise til Australia eller England, men jeg mente at dersom jeg skulle ta et steg, trengte jeg ikke ta et kvantesprang til den andre siden av jordkloden. Derfor valgte jeg England og Newcastle University. Veien hjem var ikke lang, og selv hadde jeg ikke vært i Nord-England før.
Når søknadsprosessen er i gang er det viktig å ha oversikt over alle varslinger, slik at du kan forholde deg til frister om når dokumenter og slikt skal sendes inn. Ved mange utdanningsinstitusjoner i utlandet må man skrive et motivasjonsbrev på hvorfor du valgte skolen, og hva du ønsker å få ut av utvekslingsoppholdet ditt. Dette er ikke skumle saker, og mest til hjelp for deg selv. Det var i hvert fall slik jeg følte det. Under hele søknadsprosessen hadde vi god kontakt med Global Opportunities. Global Opportunities er den organisasjonen av Newcastle University som tar imot utvekslingsstudenter fra samarbeidsskolene. De var veldig hjelpsomme når det kom til studentlivet i Newcastle, og hvordan vi kunne få mest ut av utvekslingen, både faglig og sosialt. Noen møter med dem var obligatoriske, men andre frivillige. Jeg anbefaler uansett å dra på dem siden de kan gjøre overgangen lettere, og utfluktene gir en ypperlig mulighet til å bli kjent med Newcastle og områdene rundt. Vi var blant annet på teater sammen, og spiste engelsk Sunday roast etter å ha vært på markedet i Tynemouth. Jeg var ofte syk i løpet av utvekslingen (ta for all del med ulltøy og ullteppe!), og da fikk jeg mye god støtte og hjelp av Global oppertunities.
Semester 2 i Newcastle startet i begynnelsen av februar. Mine studievenninner og jeg dro ned en uke tidligere fordi vi ønsket å bli kjent med byen før skolestart. Vi fikk derimot ikke en offisiell mottakelse slik de som drar ned til skolestart uken, eller som lander på flyplassen i Newcastle får. I søknadsprosessen til Newcastle University kan du søke om accommodation på campus. Ulempen er at siden vi dro i semester 2 var utvalget lite, og du måtte takke ja til tilbudet du fikk ut fra hvilken dato du kom til byen. Jeg hadde hørt noen skrekkhistorier fra venner som også hadde vært på utveksling i Newcastle, og var ikke interessert i å leie visse accommodations som var tilbudt. I etterkant har jeg hørt fra studenter som har trivdes veldig godt, så det kan gå begge veier.
Jeg og de jeg dro med hadde lest studentrapporter fra tidligere studenter ved HIØ som hadde utvekslet til Newcastle og som anbefalte Erasmusliving (https://www.erasmusliving.co.uk/). Dette var kollektiver spesifikt ment for utvekslingsstudenter, og som var spredt utover hele byen. Det var heller ikke mange ledige igjen her, men etter møte med eier Lucy ble vi overbevist at dette var det riktige valget. De oppfordret ikke venner til å bo sammen, men etter mye om og men fikk vi det. Vi flyttet inn i en av de billigste leilighetene til Erasmusliving, et fem-mannskollektiv i South Heaton sammen med to veldig hyggelige tyske jenter. Det er verdt å nevne at standarden i England er helt annerledes enn i Norge. Det er gammelt, veggene er tynne, og mye kan virke skittent (hinter om vegg-til-vegg tepper). Vårt kollektiv i South Heaton var derimot av et helt eget kaliber. Jeg kunne skrevet en helt egen rapport om alt som var galt med den leiligheten, men det skal jeg spare deg for. Vårt kollektiv var ikke personlig eiet av Lucy, men av et annet firma. Dersom du kunne tenke deg likevel å leie av Erasmusliving, så ikke lei av andre firmaer som leier ut i samarbeid med dem.
Så over til Newcastle University. Under søknadsprosessen må du gi beskjed til både HIØ og Newcastle University om hvilke emner, også kalt modules, du kunne tenke deg å ta. Les derfor nøye igjennom de forskjellige som emnene som er ledige for semester 2 på forhånd. Siden vi var en del av Combined honors, var det svært lite begrensninger om hvilke emner vi kunne ta, men det vil være hensiktsmessig å ta noe som er relevant. Det er viktig å gi beskjed til HIØ for å få emnene godkjent, før man på module fair dagen melder seg opp i emner. Man kan nemlig ikke gjøre dette før man kommer til universitetet, men det var null stress hvis du var forberedt på hva du ønsket å ta. Alle emner ved Newcastle University består av en forelesning og et seminar. Forelesningene er som hjemme i Norge, men seminarene var lagt opp til at en mindre gruppe med studenter kan diskutere ukens tema med lærer. Det blir derfor sterkt oppfordret til å holde seg oppdatert på pensum. Global oppertunites sørget for en time der vi kunne sjekke om timeplanen gikk opp i opp med de emnene vi ønsket å ta. Det anbefaler jeg veldig å dra på.
Emnene jeg til slutt valgte å ta var:
- Visual culture
- Celebrity culture
- Sex, gender & power
Mitt absolutte favorittemne var Celebrity culture. Foreleser var utrolig dyktig og engasjert i både fag og sine studenter. Både forelesninger og seminar var en fryd å være med på. Vi diskuterte blant annet hvordan celebritet sett sammen med pornografi, interseksjonalitet, og dark tourism fører til kapitalistisk gevinst, og er med på å forme popkulturen i dagens samfunn og sosiale medier. Som student ved BIK er denne kommunikasjonsprosessen veldig spennende å utforske, med for eksempel tanke på trender innen sosiale medier.
Visual culture er populært å ta blant BIK studenter som utveksler til Newcastle. Emnet minner svært mye om visuell kommunikasjon som HIØ har, men går mer i dybden på hva slags historisk påvirkning fotografiet har hatt på vår kultur og samfunn. Vi diskuterte blant annet hva et bilde gjør med våre kollektivistiske minner, og hvordan perspektivet som The male gaze er med på å utforme budskapet i fotografiet. Sex, gender & power handlet i stor grad om de ulike formene av feminisme. Det er kanskje ikke like relevant for en som går på BIK, men det faglige utbyttet var spennende i seg selv, og man får kunnskap som gjør at man blir reflektert i sosiale sammenhenger i samfunnet.
Newcastle University er et gammelt universitet, og bærer stor grad av å være teoretisk rettet i det faglige utbyttet. Det som likevel er den store forskjellen hjemmefra er at man kan være svært kreativ med hvordan man løser oppgavene sine. Jeg skrev for eksempel om det visuelle aspektet og påvirkning i norsk black metal til eksamen i Visual Culture.
Men det var ikke bare lett. Til forskjell fra Norge benytter engelske universitet essay-metoden når man skriver eksamen. Tenk deg at du skal skrive for foreleseren din, og at du da skal argumentere grundig for styrker og svakheter ved teoriene, og ikke bare parafrasere. Jeg som er vant til den akademiske skrivemetoden synes overgangen var vrien, men jeg fikk god hjelp av Academic writing skills teamet. Det er alltid hjelp å få på Newcastle University, og anbefaler det dersom noen oppgaver eller hvordan skrive essay er vanskelig. Ved å lære mer om hvordan skrive essays, ble jeg mer kildekritisk og var på formuleringer i tekstene mine, slik at det jeg ville fram til var tydelig. Det er en god erfaring å ha med seg videre i både skolearbeid og profesjonelt arbeid senere.
Det som var synd er at under utvekslingsoppholdet var det lærerstreik ved høyere utdanning i England. Mange seminarer og forelesninger ble derfor avlyst, spesielt mine timer i Sex, Gender & Power og Visual culture ble kuttet ned på. Dette er noe å ha med i mente kan skje, men administrasjonen ved Combined Honors var veldig behjelpelige her.
Byen Newcastle og studentlivet har veldig mye å by på. Det er såpass mye å finne og være med på, at jeg tror ikke jeg får plass til alt.
For de som er kjent med serien Geordie Shore, så er Newcastle Englands desidert mest populære partyby. Helgene i byen er fulle av liv og røre, så ikke bli overrasket om du ser folk i minikjoler og korte t-skjorter ute i februar. Geordies er opptatt av å leve livet til det fulleste samtidig som man ser smashing ut. Etter tips av ei venninne fikk jeg et innblikk i denne livsstilen etter mange turer til Salon G hvor jeg fikset neglene mine. Dersom man ønsker å få et lite innblikk i skjønnhetskulturen blant Geordies og Love Island-entusiaster, så er dette stedet.
Som student er det også viktig å etablere et lite nettverk. Jeg anbefaler å dra på arrangementene til ESN Newcastle (Erasmus Student Network). Da kan man bli kjent med andre utvekslingsstudenter som også er ny i byen, og som ønsker å skaffe nye venner. I tillegg til fester dro man på turer til Quayside Market på søndagene, satt sammen på kafé i Jesmond (anbefaler Cake Stories), eller fikk janteloven til å skjelve i buksene på karaokebar.
Engasjerte utvekslingsstudenter dro gjerne på de samme turene, som for eksempel de som var arrangert av Lundgren Tours. Jeg dro til blant annet York og så The ice trail i februar. I april var jeg med på tur til Alnwick Castle, der scener fra de to første Harry Potter filmene ble spilt inn, og samme måned dro jeg på fjelltur i The Scottish Highlands. Er det noe jeg anbefaler, så er det 3 dagers tur med Lundgren Tours til The Scottish Highlands. Det er desidert den beste opplevelsen min under hele utvekslingen.
Vi får også en 4 ukers spring break der man har mulighet til å reise. Jeg dro blant annet til Edinburgh som bare er 2 timer fra Newcastle, der traff jeg venner hjemmefra som kom med direktefly fra Oslo. Anbefaler også å dra inn til Durham med tog dersom man trenger litt mer pittoresk nord-engelsk småbyliv. Det er forresten veldig lurt å skaffe seg railcard via Trainline appen for å spare penger på alle turene man tar. I England er kollektivtrafikken ikke eid av et stort selskap som i Norge, og man vil derfor ikke kunne ha en app til f.eks alle busselskapene. Trainline er derimot en slik app for alle togselskapene.
Det var for meg derimot ikke like lett å bli kjent med briter som med andre utvekslingsstudenter når man er kun et halvt år på utveksling. For meg var det min hobby for pole fitness som gjorde at jeg ble kjent med britene. Universitetet har sitt eget sportssenter med fin gym og mange aktiviteter. Da jeg meldte meg inn i Pole, måtte jeg skaffe meg medlemskap her, men det var billigere enn mange andre plasser i Newcastle, superfin atmosfære, og det gikk an å betale med norsk bank. Newcastle University har utrolig mange societies man kan melde seg inn i, sjekk ut hjemmesiden deres (https://nusu.co.uk/activities/societies/a-z) om det er noe som passer for deg. For meg ble dette da Pole and Aerial Society. I tillegg til treninger sammen, hadde vi mange sosiale sammenkomster både med og uten alkohol. For eksempel tur til hundekafeen Dog and Scone, eller pub crawl med pirat tema i Jesmond.
Da jeg først dro på utveksling tenkte jeg at dette kom til å bli det vanskeligste jeg noensinne ville gjøre. Jeg var i tvil om jeg i det hele tatt kom til å fullføre, men altså så feil kan man ta. Husk at selv om den første tiden er vanskelig, og du lengter hjem, så setter ikke dette standarden for hele oppholdet ditt. Denne opplevelsen har selvfølgelig bydd på vansker og noen tøffe livserfaringer, men jeg mener at det er disse erfaringene som hjelper en mest i fremtiden. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har trosset frykten min og klart å stå på egne bein når det viktigste støtteapparatet er langt unna. Jeg tror det er noe å ta med seg videre i både det sosiale, det private og det profesjonelle livet i fremtiden. Det er kanskje en klisje, men man vokser veldig mye og lærer mye om seg selv når man flytter til et annet land med en annen kultur. Ikke bare utvikler man nye språk- og kommunikasjonsferdigheter, men man blir også mer løsningsorientert både når det kommer til hvordan man håndterer en dårlig bo-situasjon, eller hvordan man skal skrive essays. For meg ble Newcastle og Newcastle University dette springbrettet for meg. Dette er utvekslingsdestinasjonen for deg som ønsker en kreativ utfoldelse innen teoretiske rammer, som ønsker en studentby med mye liv og røre, og som ønsker å kjenne på den nord-engelske gjestfriheten og kulturen. Dette blir nok ikke siste gangen jeg vender nesa tilbake Newcastle, eller som Geordies sier “Am gan to the Toon”.
Dersom du har flere spørsmål om hvordan livet som utvekslingsstudent er i Newcastle, så er det bare å ta kontakt!
