Jeg studerer vernepleie på Høgskolen i Østfold, og valgte å ta den tredje praksisen i Namibia. Jeg har alltid hatt lyst til å ha praksisopphold i utlandet, spesielt i et land jeg vanligvis ikke hadde dratt til på egenhånd. Ved å ta praksisen i utlandet lærte jeg mye om seg selv, fikk en personlig vekst og lærte å bli mer selvstendig i rollen som vernepleier. Samtidig som man får unike og uforglemmelige opplevelser man har livet ut.
Vi kunne velge mellom ulike praksisplasser i hovedstaden Windhoek som ligger midt i Namibia, hvor jeg da valgte en spesialtilpasset skole for barn med ulike lærevansker og funksjonsnedsettelser. Jeg har hatt lyst til å jobbe som vernepleier på en skole, og synes dette var en veldig spennende og relevant praksisplass for meg. Her fikk jeg oppleve hvordan lærerne jobbet med å tilrettelegge hvert enkelt barn. Det var ca. 80 barn fordelt på 8 klasser ut fra deres nivå innenfor lærerplanen. Vi hjalp til i klassen med det som trengtes, og fikk et stort rom for å komme med forslag og bidra med det vi kunne. Lærerne var veldig vennlige og imøtekommende, og ønsket å høre på oss om forbedringer eller ting som kunne endres på. Det var mye lek og aktiviteter som var veldig gøy å være med på, og se gleden i barna og ble godt kjent med dem.
Vi var en blandet gjeng med studenter fra vernepleie, barnevern og sosialt arbeid som dro nedover 2.januar til Cape Town i Sør-Afrika i en uke. Her bodde vi på et hostell for backpackere, som lå svært sentralt. Uka gikk til å bli kjent med byen, gå turer til Table Mountain, se på Kapp Det Gode Håp, hilse på pingviner og se på mange fine strender. Vi hadde en tysk guide som var med oss gjennom uka som fikk oss til å føle oss trygge og som viste oss rundt. Denne uken først med kun «ferie» var veldig fint synes jeg, fordi da ble vi bedre kjent som en gjeng før vi skulle lære oss å leve sammen i et stort kollektiv.
Deretter fløy vi til Windhoek, hvor vi ble hentet og kjørt direkte til huset vi skulle bo i. Det var to gutter som eide gjestehuset vi skulle bo i som vi ble godt kjent med og var veldig hyggelige. Vi var mye med de, og de var guidene våres på de ulike turene vi skulle på. Vi møtte også praksisveilederen vår, som informerte oss og veiledet oss godt gjennom praksisoppholdet.
Første turen i Namibia var Etosha Nasjonalpark som er et av de største safariene i Namibia. Uheldigvis dro vi når det hadde regnet de siste ukene, så mange av dyrene hadde gjemt seg godt. Men vi fikk se blant annet sjiraffer, nesehorn, sebra og masse antilope. Her bodde vi i telt på reservatet, som så ut som en campingplass. Hvor vi grillet mat og kunne gå bare noen meter til vannhullet for å se dyrene drikke på nært hold.
Noen uker etter dro vi til Swakopmund hvor det var masse aktiviteter å gjøre. Det er en kystby hvor man kan blant annet hoppe i fallskjerm, båttur, padle kajakk med seler, kjøre quadbike i ørkenen, surfe og ri på kameler. Den ene kvelden kjørte vi til et veldig fint sted hvor ørkenen møtte havet, hvor vi gikk opp en stranddyne og så på solnedgangen derfra.
Deretter dro vi til Sossusleiv noen uker etterpå som er lenger inn i selve ørkenen. Der var det kjempe fin natur med ørken så langt øyet kunne se. Her dro noen på en hike på den største dynen i ørkenen, så på deadleiv som er tusen år gamle døde trær som står midt i ørken og så gikk vi gjennom sesriem canyon. På vei hjemover dro vi innom et reservat for geparder som var foreldreløse eller på en annen måte ikke klarte å leve ute i ville naturen av seg selv.
Det var mange andre aktiviteter man kunne gjøre på egenhånd. Mange fine hike-turer, gode restauranter, kjøpesenter, spa, utesteder, karaokebar på onsdager, lære å spille på afrikanske trommer, reservater for å se flere dyr, Soweto-marked, Township tur i Katatura, som er den største slummen i Winhoek hvor vi spiste tradisjonell mat og fikk se mer av lokalbefolkningen.
Anbefaler virkelig alle til å ta praksisoppholdet i utlandet, du vil virkelig ikke angre!!