Vernepleie - praksisopphold i Namibia (vår 2023)

Jeg har hatt utveksling i Windhoek, Namibia, på et barnehjem. Jeg har studert vernepleie, og hadde praksis under utvekslingen. Dette ble gjennomført i 6. semester. Praksisen var organisert gjennom NamIntern. NamIntern er firmaet som stod for kontakten mellom oss og prakssisted, var praksisveiledere, og organiserte alt fra mottak på flyplass, til bosted, og utflukter.

Første uken på tur var vi i Cape Town, Sør-Afrika, og det var der vi som sammen dro på utveksling ble kjent med hverandre. Videre når vi kom til Windhoek bodde vi alle på samme sted og hadde de fleste av oss hadde praksis på samme sted og ble dermed også godt kjent med hverandre. I forkant av reisen hadde vi fått en liste med en rekke do`s and don`ts. For meg virket dette «skremmende» og det var da også litt begrenset hva en turte å gjøre på egenhånd til å begynne med. Etter hvert viste det seg likevel at ting ikke var så skummelt som det først ble fortalt og jeg turte å bevege meg litt mer rundt. En kan fort føle seg litt innelåst når alt utenfor døra er «farlig». Jeg har nok også en fordel ved å være mann.

Bostedet var plassert i den velstående delen av byen, og selve standarden på huset var god. Jeg hadde et lite soverom for meg selv, og et delt bad. Dette fungerte veldig bra. Prisen lå på 3000 Nok/mnd. Bostedet var i praksis en villa hvor alle som dro på utveksling fra HIOF bodde sammen med en fra Namibia som var guide og en god hjelp i hverdagen i henhold til både det å vende seg til en Namibisk hverdag, men også sosiale ting som å dra ut på byen. 3000 i måneden for bo og guiding er ingen dårlig pris.

Windhoek er ikke en veldig stor by, og utvalget av aktiviteter er heller ikke noe å skryte av. Avstandene er store så taxi er den greieste måten å komme seg rundt på. Det er også mange som lider av ekstrem fattigdom her, man er derfor også et attraktivt mål for nasking om det ser ut som om man har penger. Det er noen steder i byen man ikke beveger seg i det hele tatt, det er noen steder man bare beveger seg på dagtid, og alltid i gruppe på flere.

Når det er sagt er det et godt utvalg av spisesteder og utesteder å velge mellom. Av restauranter er det flere gode alternativer. Namibia skryter selv av at de har verdens beste kjøtt, og det stemmer. En kan få et godt måltid og en øl for ca. 150 NOK. Et måltid som fort ville kostet det dobbelte eller tredobbelte i Norge.

Det var også, gjennom NamIntern, arrangert utflukter. Dette var kjøreturer hvor en fikk oppleve større deler av landet. En tur var til nord hvor det er frodig, fin natur og mye dyr. Neste tur var til kysten hvor en fikk oppleve morsomme aktiviteter som tandemhopp og firhjulingkjøring. Den siste turen var til sør hvor en fikk oppleve ørken, og hvordan det er å klatre til toppen av den nest høyeste sanddynen i Namibia, Big daddy. Avstandene i Namibia er store så vær forberedt på flere timer (5-8) i varme biler.

Praksisen ble gjennomført på et barnehjem plassert midt i slummen i Windhoek. Det første en opplever er at mer eller mindre alt baseres på skjønn og meninger fremfor forskning og fag. Ofte så kommer de ansatte til kort på sin kunnskap, og man vitner fort metoder som ikke ligner noe vi ser i Norge. I starten var det flere vekkere i forhold til hvordan ting fungerte i Namibia. Barnehjemmet er langt under de standardene man er vandt med fra Norge. Likevel så innser man ganske fort, når man ser utsiden av gjerdene, at barnehjemmet er det absolutt beste alternativet for disse barna.

Siden man er en av de få på stedet som har faglig tyngde er en av de tingene en lærer å stole på sine egne egenskaper og ferdigheter. Da man kanskje får så mye faglig input av å være i denne type praksis, får man likevel erfaringer man ikke vil være uten. En må ta litt plass og ha tillit til at det en selv gjør er bra. En får en gylden mulighet til å prøve seg på det en har lært i løpet av studiet.

Det aller viktigste jeg fikk ut av denne utvekslingen er takknemlighet for hva vi har i Norge. Jeg har vitnet at selv om ting ikke har samme standard som hjemme, har det likevel en kjempestor effekt på de menneskene som mottar hjelp.

Jeg vil anbefale utveksling til alle som har lyst til å oppleve dette. Det meste blir lagt til rette for en med hjelp fra skole og i dette tilfellet NamIntern, så en trenger ikke tenke på mye annet enn jobben en skal gjøre. Det er erfaringer jeg aldri ville byttet bort, og har nok gitt mer vekst for meg som menneske fremfor vekst innen fag, selv om dette også går i hverandre. Det største minuset for min del var å ha dette samme semester som bacheloroppgaven skulle skrives. Når en «flytter» til et nytt land for en periode går det meste av tiden til å vende seg til dette landet, utføre det en skal gjøre i praksisen, og det ble ikke fra min side satt av så mye tid til å bacheloroppgaven. Ved å dra til et land som Namibia kommer man til å oppleve ekstremt mye, på godt og vondt, men likevel ting som en kan dra mye lærdom av.  Anbefales!