Wadadee
Vi bodde på Wadadee guesthouse som ligger i Katutura, som er litt utenfor senturm. Katutura betyr” stedet der ingen vil bo” fordi det er midt i den fattigste bydelen. Personlig så opplevde jeg ingen skremmende hendelser som gjorde meg utrygg, grunnen til dette kan være fordi vi tok ulike forhåndsregler når vi skulle til kjøpesenteret etter butikken. Gjestehuset er inngjerdet og i ukedagene var det en nattevakt som passet på slik at ingen ukjente kunne komme inn. Jeg delte rom sammen med ei venninne, mens de andre var fordelt på åttemannsrom, tremannsrom og guttene fikk også et tomannsrom. I perioden hvor vi bodde der var det 10 tyskere som bodde der sammen med oss. Det kunne til tider bli ganske fullt på kjøkkenet når flere skal lage mat samtidig, men det gikk stort sett greit. Det er felles stue, kjøkken, basseng og biljardbord. De ansatte som jobber på Wadadee er veldig hyggelige, behjelpelige og sørger for at vi skulle ha det bra under oppholdet vårt. To av de ansatte som jobbet der var også med oss på turene som ble arrangert for oss.
Praksisplass
Jeg hadde praksisplass på et barnehjem som lå i Katutura. Barnehjemmet hadde rundt 90 barn og ungdommer i alderen 0-18 år. Vi var der stort sett på morgenen og var da sammen med de minste barna ettersom de andre var på skolen. Det er fem ulike avdelinger på barnehjemmet hvor barna er delt etter alder og deretter kjønn. På hver av avdelingene er det mødre som jobber og har lange arbeidsdager foran seg. Noen av mødrene jobber til og med alene i løpet av helgene og har da ansvar for 18-20 barn på egenhånd og det kan tenkes at det er krevende. I begynnelsen var det litt vanskelig å bli kjent med dem, men etterhvert ble relasjonene bedre. Jeg opplevde barnehjemmet som et sted hvor det var mangler på leker, bestikk, tallerkener, bleier og det var sjeldent at vi fikk se at barna ble vasket eller at de pusset tennene. Hele gruppen som reiste ned startet en innsamling som vi publiserte på facebook. Dette ble tatt godt i mot og vi fikk inn en god del penger. Vi fordelte dette på de forskjellige praksisplassene, men ga mest til barnehjemmet i form av bleier, klær, opplevelser, mat og andre nødvendigheter som vi så de trengte. Vi arrangerte leker med barna og det var til tider krevende ettersom de ikke er vandt til dette, men det gikk bedre etterhvert.
Reise
Jeg valgte å bli med på alle turene som vi fikk tilbud om og det angrer jeg ikke på. Jeg har fått oppleve store deler av Afrika og det har vært helt ubeskrivelig. Vi kjørte rundt i Namibia, Botswana, Zimbabwe og Sør-Afrika. Vi har fått sett fantastisk natur, vært på safari i Etosha, besteget sanddyner i Sossusvlei, hoppet i fallskjerm, kjørt firehjuling, og vært på sandboarding i Swakopmund, sett Victoria fallene og vært på rafting i Zambezi river og vært med bushmen i Botswana. Wine tour i Sør-Afrika, shark cage diving, guidet tur på Robben Island og vært på toppen av Table Mountain. På to av fem turer sover man i telt og det gikk overraskende greit, maten som blir servert er kjempegod og samtalene rundt bålet om kveldene blir ikke glemt. Alle turene er virkelig verdt pengene og guidene som er med er utrolig dyktige og kunnskapsrike.
Faglig og personlig utbytte
Jeg er kjempeglad for at jeg valgte å dra til Namibia og ville virkelig ikke vært foruten. Jeg har utviklet meg personlig og som fagperson. Jeg har fått opplevd utrolig mye og sett store forskjeller på godt og vondt. Jeg har utviklet språkferdighetene mine og jeg har blitt kjent med nye og flotte mennesker. Jeg har fått muligheten til å få lære om den namibiske kulturen og utviklet min forståelse rundt den. Jeg har fått se gleden til mennesker til tross for at de ikke har de samme oppvekstvillkårene som vi har. Det har vært tøffe og krevende dager på barnehjemmet, men har også fått så mye glede og kjærlighet tilbake. Jeg har fått et nytt perspektiv på ting og setter mer pris på hvordan jeg har det i Norge. Erfaringene og opplevelsene som jeg har tilegnet meg i Namibia kommer til å være med meg for resten av livet personlig og som fagperson.
Dersom du er usikker på om du skal dra, så anbefaler jeg på det sterkeste å gjøre det. Det er en unik sjanse som du kun får en gang! Det er en praksisperiode som du kommer til å huske for resten av livet.
