Vi var en gruppe på 8 som dro nedover, syv jenter og meg som den eneste gutten. Vi var tre som gikk barnevern og fem som gikk sosialt arbeid. Alle bodde på samme gjestehus i Windhoek, Namibia.
Wadadee Guest House
Vi bodde på et gjestehus i Katutura som er en del av Windhoek. Dette var da det fattigste stedet i Windhoek.
På huset kan det bo opptil 30 personer, men det må ikke nødvendigvis være fullt hele tiden. Folk flytter inn og ut ganske frekvent. Det var bare tyskere og oss når vi var dere nede. Veldig imøtekommende mennesker, men enkelte kulturforskjeller var det jo. Det er greit å være bevisst og forberedt på at man ikke er hjemme i Norge og at menneskene man møter kanskje har ulikt syn på ting. Personlig stortrivdes jeg på huset, men jeg vet godt at jeg selv er utadvendt og trygg på språket mitt. Alt foregår på engelsk så det er greit å være komfortabel med det, man trenger ikke være noen «språk-mester» der nede, men det kan gjøre det lettere for deg å komme i kontakt med mennesker.
Personalet på huset er helt fantastiske. Shaun er sjefen for Wadadee og han tok ekstremt godt vare på oss og det samme gjorde resten av huset. Man blir som en familie der nede og alle bryr seg om hverandre. De er veldig opptatt av sikkerhet og kommer med tips og instrukser som man bør følge for å alltid føle seg trygg. Det er også Wadadee som organiserer turene og alle guidene er fantastiske! Shaun var også med på en av turene og pleier å være med på de han har tid til.
Praksisplassen
Jeg og de to andre barnevernsstudentene jobbet på et barnehjem som het Hope Village.
Barnehjemmet er delt inn i 4 hus, baby house, toddler house, boys og girls house.
Vi jobbet på Baby House med de minste barna. De var fra 0-6 år cirka. Barna hadde ingen struktur i hverdagen sin og bare løp rundt hele dagen. Vi satt i gang en morgen rutine hvor vi sang noen sanger og sa god morgen til hverandre. Vi satt i gang en klassetime senere på dagen, dette var mest for å forberede de på skolen og lære de til å sitte stille og vente på tur først og fremst. Her så vi stor progresjon hos barna, dette var veldig stort for oss.
Vi fikk ingen instrukser først annet en «keep them busy». så det blir det man gjør det til. Man må bare gjøre det man kan og være kreativ. Det kan være tungt å se at mødrene slår barna, men ikke reager på det! ta heller tiden til hjelp og gi mødrene respekt. Det er veldig viktig for å få til et samarbeid! Vi ble veldig knyttet til mødrene og de fulgte opp en del av det vi gjorde der. Så vær ydmyk og husk på at dette er slik de er oppdratt og det er deres måte og gjøre ting på. vær veldig forsiktig og heller bruk for eksempel klistremerker som belønning for barna kontra straff etterpå. Dette var noe som funket for oss. Vi satt i gang en blogg der nede hvor vi skrev en del tips, forhåpentligvis har de neste friville videreført dette.
Turene
Den første turen er en tolv dagers tur fra Windhoek til Victoria Falls. Man stopper på mange fantastiske plasser underveis og hver kveld får man et like fantastisk måltid tilberedt rundt bålet. Det er rom for ulike aktiviteter på hvert stopp. Ulike former for safari, strikkhopp, og mye annet. Naturen er eventyrlig og man klyper seg litt i armen nesten hver dag. Vi sov stort sett i telt hver natt, men enkelte steder var det mulig å oppgradere, men dette koster litt.
Den neste turen var en helgetur til Etosha som var en nasjonalpark hvor man hovedsakelig drar for å dra på safari, man bor rett ved et vannhull kan gå hit når man vil for å se om det dukker opp noe. Det er også veldig spesielt landskap og dette var en vedig fin tur. Denne turen hadde vi sammen med noen av tyskerne fra huset.
Neste tur var Swakopmund som er ved kysten til Namibia. Det var veldig deilig å reise hit fordi det var litt kjøligere og friskere luft. Her var det mye action i form av Sandboarding, fallskjermhopping og firhjuling i ørkenen. Vi dro også på et delfin cruise med en liten båt hvor vi ble servert masse god drikke og østers. Det var også behagelig fordi dette var et veldig trygt sted så man kunne gå litt mer fritt. Dette er noe man setter pris på etter å stort sett ha holdt seg innenfor portene på Wadadee. I Swakopmund så bodde vi på et backpackers med veldig fine rom og senger. Dette var også noe som vi satt veldig pris på. Da sengene på Wadadee ikke er de dyreste.
Nest siste tur var til Sossuvlei. Dette er en gammel ørken og her klatret vi opp store sanddyner både ved soloppgang, midt på dagen og ved solnedgang. Det er mulig å velge bort en av de eller ta alle sammen. Denne turen og det landskapet her var noe jeg personlig følte var helt uvirkelig. Kan virkelig anbefale den på det sterkeste. Vi sov også i telt her.
Den siste turen gikk til Cape town. Dette var en veldig fin by og dette var en litt mer ferie-tur enn de andre «opplevelses-turene». Det eneste som var dårlig med denne turen, var at vi hadde veldig få dager og det er så mye å se der. Selve reisen dit tok rundt 24 timer med buss. Denne turen kan bli lang, men man blir veldig vandt til å kjøre buss over lengre tid underveis i oppholdet.
Faglig og personlig utbytte
Faglig:
Under praksisplassen jobbet vi veldig miljøterapeutisk i den forstand at vi jobbet mye med tilrettelegging slik at barna kunne jobbe med blant annet sosial kompetanse, men også det å lære seg farger, bokstaver etc. Du får masse ansvar og man vokser veldig med det ansvaret man får. Med tanke på at man ikke får noen tydelig rolle så er det en stor mulighet for å se hva som bor i en selv og hva man faktisk klarer på egenhånd. Man får utviklet språket sitt, men opplever en helt annen kultur. Personlig tar jeg med meg masse lærdom og noe av det viktigste for meg var det å virkelig få trent på tålmodigheten min og det å klare å være profesjonell under vanskelige forhold. Man jobber hardt under en sterk varme, med en del krevende barn og alt foregår på engelsk. Så jeg vil absolutt si at jeg sitter igjen med et stort faglig utbytte etter denne turen.
Personlig:
Jeg var i stor tvil før jeg dro. Jeg leste igjennom alle rapportene tidligere studenter hadde skrevet og det som gikk igjen var at hvis du var usikker, så bør du dra. Jeg kan si med hånden på hjertet at jeg står for dette. Er du usikker så dra! Men det er verdt å nevne at det er krevende, det kan være veldig tungt til tider så man bør være godt forberedt på dette. Det er vanskelig å oppsummere disse månedene, men jeg skal prøve. Det er utallige opplevelser man tar med seg hjem. Personlig følte jeg at jeg opplevde noe av det beste livet har å by på samtidig som man opplever mye tungt. Det er ingen ting «i mellom» i Namibia. Det er enten helt fantastisk eller så er det tøft. Uansett så blir du rik på opplevelser og du blir ikke bare kjent med masse fantastiske mennesker og steder, men jeg garanterer at du vokser som person og blir kjent med selv på en helt annen måte. Anbefaler virkelig å reise på det sterkeste! men vær forberedt på at du reiser til en annen verden enn den du er vandt til her hjemme. Det er hardt klima, harde levekår og det kan være brutalt. Samtidig så er det slik livet er.
