Jeg går 2. året på sosialt arbeid ved høyskolen i Østfold. Og jeg valgte å ta min praksisperiode i Namibia. Jeg syns utveksling hørtes spannede ut, og valgte derfor å dra til Namibia for å få mulighet til å oppleve enn annen kultur og oppleve noe som jeg ikke ville opplevd i Norge. Dette valget angrer jeg ikke noe på, og anbefaler alle som bare tenker tanken på å dra, til å dra!
Disse tre månedene i Namibia har vært en helt syk reise, både menneskelig, kulturelt og jeg har lært så masse. Jeg dro hjem med masse fine minner, opplevelser og inntrykk jeg vil ta med meg resten av livet.
Vi var en gruppe på 15 studenter fra ulike studier som reiste ned fra høyskolen i Østfold. Jeg var spent på hvordan det ville gå, men det gikk over all forventning og vi ble en stor sammensveiset gruppe som delte masse fine, gode, triste og utfordrende minner sammen.
Cape Town
Turens første stopp var Cape Town, her skulle vi være i 6 dager før vi reiste videre til Namibia og startet praksisperioden. Cape Town var helt fantastisk, det var lange dager da det var så mye å finne på. Vi hadde en guide som tok oss med på masse gøy!! Men man var fritt frem til å gjøre det man ville, og ønsket. Utfluktene vi var på var alt fra fjellturer til botaniske hager, parker, Cape Point, vingårder, pingvin strand, sol nedgang i en grotte, strandturer og masse annet gøy. Det var så masse å oppleve her, så dagene ble lange. Vi var ute fra hostelet fra 08 på morgenen til 10-11 på kveden.
Namibia, Kamatjona
Turen gikk videre til Namibia og vi ble hentet på flyplassen og ble kjørt til Huset vi skulle bo i. Vi bodde på Kamatjona, og de som jobbet på Kamatjona ble vi godt tatt imot av og vi ble godt kjent med dem! Det var bare oss som bodde i huset, sammen med de som jobbet der. Kamatjona var stort og fint, med basseng, mulighet til grilling og sene kvelder lags bassenget.
Vi bodde på enten ettmannsrom, tomannsrom eller tremansrom. Dette kunne du ønske selv, og du kunne velge hvem du ville bo med, så dette var veldig greit. Huset Kamatjona ligger i et villa strøk i Windhoek.
Før vi dro ned ble vi fortalt noen «skrekkhistorier» og hvilke forhåndsregler det var viktig at vi tok for at vi skulle være trygge. Dette var veldig uvant i starten, men man ble fort vandt. Kamatjona var sikret med strømgjerde rundt huset, og alarmer. Det var også ansatte som var der om natten for å ivareta sikkerheten vår, men jeg har ikke følt meg utrygg ett sekund.
Området vi bodde i var et fint område med masse fine hus, og vi gikk turer i nabolaget. Vi fikk masse god informasjon om hvor det var tykt å gå, og hva vi burde holde oss unna. Så dette gikk helt fint. Vi fikk også mange gode råd om hvor i kunne spise, shoppe, og ulike ting vii kunne finne på.
Men for å komme oss rundt til ulike ting er vi avhengig av taxi eller Lefa (uber). Det var ikke trygt å gå fra sted til sted. Vi ble også kjørt og hentet når vi skulle til praksisstedet. Her hadde vi egne sjåfører som hentet og kjørte oss hver dag. Vi kunne også planlegge andre turer med dem om vi trengte. Så dette funket veldig bra. Lefa var også veldig enkelt, det funker som Uber, og var trygt.
Utflukter i Afrika
Kamatjona arrangerte ulike turer vi kunne få bli med på. Du kunne velge om du ville bli med på alle, bare noen eller ingen. Vi dro til Etosha, Swakopmund og sossusvlei. Her ble de guidene som var i Kamatjona med, og de gjorde alt de kunne for at vi fikk oppleve alt vi ville, og ha det så bra som mulig.
Alle turene var velig bra, og du fikk opplevd forskjellig kultur, sett masse fint, skapt mange fine minner, og opplevd masse! Vi har blant annet vært på safari 2 ganger og sett ulike dyr, vi har besteget sanddyner og fjell, kjørt firehjuling i ørkenen, padlet med seler, vært på båttur, kjørt bil i ørkenen, og mye mer. Vi har virkelig fått oppleve og sett Afrika på så mange fine måter, og jeg har satt pris på og kost meg hvert sekund. Å dra på alle turene anbefales, og er virkelig verdt pengene.
I Etosha bodde vi i telt, i Swakopmund bodde vi i et stort hus, i Sossosvlei bodde vi på glamping, og i Cape town bodde vi på hostell. Alle turene var veldig fine, vi samlet oss og lagde felles middag rundt bålet, i huset, og på restauranter.
Praksis
Praksis var hovedgrunnen til at vi valgte å dra ned til Namibia. Vi var fordelt på to ulike plasser: de fleste jobbet på et barnehjem, mens noen av oss jobbet på en skole for barn med funksjonsnedsettelser. Noen av Vernepleierne jobbet på skolen, mens sosionomene, barnevernstudentene og en vernepleier jobbet på barnehjemmet. Jeg hadde min praksis på barnehjemmet. På barnehjemmet bodde det ca. 80 barn fra 0-24 år, og det jobbet faste «mammaer» der hver dag, hele døgnet. «mammaene» har ansvar for barna, rengjøring og matlaging. Det jobbet også flere frivillige der fra andre steder i verden, som tar del i ulike ting på barnehjemmet, men har mest fokus på barna og aktiviteter. Da vi kom var det noen tyske frivillige som jobbet på barnehjemmet, senere kom det også en gruppe norske sykepleierstudenter. Vi fra Norge jobbet dagtid altså fra 08.00-13.00 og hadde fri i helgene, mens de andre frivillige jobbet ettermiddager. Vi hadde litt ulike oppgaver, men noen jobbet på skolen som var på barnehjemmet, mens jeg og noen andre jobbet på baby house. Her hadde vi hvert vårt barn vi skulle følge litt ekstra opp, og ha en-til-en med i ca. 1-2 timer om dagen for å knytte bånd og prøve å lære dem ulike ting som er forventet at dem kan, men kanskje ikke kan. For eksempel, å fortelle farger, telle fra 1-5, enkle ord, putte ord i setninger, peke ut ulike dyr utfra dyrelyder, tegne/ fargelegge, vite hvor ulike kroppsdeler er og masse annet. Jeg opplevde at dette fungerte veldig bra, og at vi fikk dekket barnas behov. Det har vært veldig lærerikt og spennende å få jobbe her. Jeg har hatt en veldig fin praksisperiode og sitter igjen med gode minner og erfaringer, slev om jeg har sett noen triste skjebner, og at noe har vært tøft så har jeg lært masse. jeg har virkelig fått sett ting i perspektiv etter denne opplevelsen, men er så takknemlig for alt. Ungene og opplevelsen har virkelig satt spor.
Faglig og personlig utbytte
Jeg viste ikke helt hva jeg kunne forvente av praksisperioden før jeg dro ned. Men jeg sitter igjen med en veldig fin erfaring. For min del har praksisen vært en berg og dalbane, med gode og litt mindre gode erfaringer, men kunne ikke hatt en finere praksisperiode. Det har vært helt annerledes å ha praksis i Namibia, kontra Norge. De første ukene var litt overveldende, og jeg følte alt som ble gjort var feil, men innså etter hvert at barna hadde det veldig fint tross omstendigheter, og ting rundt! Det handler om å tilpasse seg, og jobbe etter forholdene og omstendighetene. Det har vært utfordringer, men også stor glede. Jeg har lært mye om meg selv, fått erfaringer jeg tar med meg både vider i jobblivet og i det private. Å få denne muligheten har vært helt unik. Vi er heldige som bor i Norge og har et system som fungerer bra, men jeg sitter også nå igjen med masse kunnskap jeg ikke ville vært foruten. Samarbeidet med veilederen vår har også vært tett og vi har blitt fulgt opp under hele oppholdet.
Nå når jeg sitter i Norge og skriver sitter jeg igjen med mange gode opplevelser og erfaringer som jeg er så takknemlig for å ha opplevd. Jeg tenker på at jeg gjerne skulle vært der lengere, og ingen tvil om at jeg skal tilbake. Dersom du er student og er usikker på om du vil eller ikke, så ville jeg anbefalt deg til å bare gjøre det. Du vil nok ikke angre, og jeg kan ikke få anbefalt det nok!