Målet med turen av å samarbeide på hvordan man regner miljøpåvirkning av nye forretningsmodeller i det grønne skiftet med spesielt fokus på kjøp av tjenester istedenfor varer. Det ble også en god anledning til å bli kjent med Japansk kultur og fagmiljøet utenfor universitet. Høydepunktet ble konferansen Ecodesign som ble arrangert i Japans tidligere hovedstad Nara. Der presenterte jeg mitt arbeid i en sesjon arrangert av forskerne jeg besøkte på Universitet i Tokyo, samt ble anledning til å omgås nye og gamle kjente fra Japan og verden for øvrig.
Bakgrunn for oppholdet
Forskningsarbeidet mitt i doktorgraden omhandler bruk av livsløpsvurdering (LCA) som støtteverktøy i utvikling av nye grønne forretningsmodeller. LCA er en velkjent metode for å beregne miljøpåvirkning av produkter, men er mest bruk til fysiske produkter og mindre etablert på tjenester. Det er store forventninger til at hvis bedrifter tilbyr tjenester istedenfor fysiske produkter, så vil miljøbelastningen gå ned og verdiskapingen opp. Typisk kan det være at forbrukere skal leie produkter istedenfor eie. Det finnes dog ikke så mange LCA studier på dette og metodikken er i mindre grad standardisert, så derfor er det et behov for å utvikle nye metoder.
Høst 2022 besøkte jeg derfor en internasjonal LCA konferanse (EcoBalance2022) som blant annet hadde produkt-tjenestesystemer som tema og den var tilfeldigvis i Japan. Det lå egentlig ikke så høye forventninger til konferansen da siden det fortsatt var en del koronarestriksjoner og jeg ikke kjente noen andre deltakere. Dette snudde seg raskt når jetlagen var over og konferansen startet. Jeg ble fort kjent med mange av deltakerne og fikk etter hvert avtalt et møte på Universitet i Tokyo (UTokyo) på veien hjem. Der møtte jeg forskerne Eri Amasawa og Yusuke Kishita. Vi hadde da et møte hvor jeg fikk dele arbeidet mitt mer i detalj og vi hadde en hyggelig lunsj sammen. Jeg luftet muligheten for videre samarbeid og startet arbeidet med å finne muligheter for å søke om støtte. Der fant jeg fort Sasakawa-fondet og startet søknadsprosessen med kollegaer på Høgskolen i Østfold og UTokyo.
Forskningsarbeidet i oppholdet
Under oppholdet i Japan var jeg tilknyttet Kishita sitt laboratorium om bærekraftig design på UTokyo. Der fikk jeg sitte sammen med ansatte og studenter i kontorlandskap på Hongo campus nord-øst i sentrale Tokyo. Forskningsaktivitetene var i hovedsak workshops hvor jeg anvende ett metodisk rammeverk som de har utviklet på Kishita sitt laboratorium. Det dreide seg da i hovedsak om hvordan man kartlegger forretningsmodeller, kundereise og produkters livsløp før man gjør en LCA. Dette brukte jeg da til å bygge opp om casestudien jeg har om å leie elektroverktøy istedenfor å eie. Det var også en masterstudent fra UTokyo som brukte det samme rammeverket på en casestudie om bysykler, så han samarbeidet jeg en del med.
Halvveis i oppholdet fikk jeg også besøk av to kollegaer fra Høgskolen i Østfold. Det var min veileder professor Anna-Lena Kjøniksen og førsteamanuensis Shima Pilevar. En av workshopene til min casestudie ble da arrangert slik at Kjøniksen fikk vært med. Vi hadde også møte for utveksling av forskningsinteresser med andre fra UTokyo og lunsj etterpå.
UTokyo hadde språkkurs man kunne ta for å lære japansk og som startet opp når jeg kom til Tokyo. Tilfeldigvis hadde jeg lagt oppholdet til tidspunktet når semesteret startet og fikk da blitt del i et innføringskurs i japansk for internasjonale studenter og forskere på besøk.
Konferansen Ecodesign
Mot slutten av oppholdet deltok jeg på konferansen Ecodesign 2023. Det er en søsterkonferanse til EcoBalance og de arrangeres på cirka samme tidspunkt annethvert år. På konferansen hadde jeg både en poster som viste arbeidsprossen jeg utviklet for LCA i casebedriftene, men også en presentasjon med fokus på noen casestudier. I presentasjonen vektla jeg spesielt de ulike perspektivene de du jobber har avhengig av om de jobber som ingeniør, selger eller i ledelsen av en bedrift. Dette ble presentert i en spesialsesjon som de jeg besøkte på UTokyo arrangerte.
Etter konferansen deltok jeg også på et par workshops sammen med en gruppe internasjonale deltakere på et forskningsinstitutt utenfor Tokyo og et industrianlegg for sirkulær bruk av bilbatterier. Forskningsinstituttet heter AIST (National Institute of Advanced Industrial Science and Technology) og ligner mye på SINTEF i Norge. AIST har mye av sin virksomhet i Tsukuba utenfor Tokyo og som gjerne kalles «Science city» siden flere forskningsinstitutter ligger der. Besøket til industrianlegget for sirkulær bruk av batterier var hos 4R Energy, som tar imot brukte batterier fra Nissan Leaf. Batteriene blir først testet og så blir de enten til reproduserte Leaf-batterier, andre typer batteripakker, brukt til energilagring eller som siste utvei materialgjenvinning. Anlegget ligger i Namie, cirka 10 km fra Fukushima kraftverket. Dette er et område som ble hardt rammet av Tsunamien i 2011 og anlegget var derfor et bra tilskudd til lokal industriutvikling.
Sosiale og kulturelle aktiviteter
Utenom det faglige deltok jeg på ulike aktiviteter som konserter, løping, fjelltur, matlaging, sightseeing og kampsport. Under er bildet fra Tokyo Kuymeikan Kendo hvor jeg trente under oppholdet.
