Da jeg skulle velge hvor reisen ville gå, fikk jeg valget mellom flere engelsktalende land, men valget var enkelt, siden jeg alltid har drømt om å reise til Australia. Reisen startet natt til mandag 5 februar, og jeg satt kursen mot Brisbane sammen med to klassekamerater; Kamilla og Jan-Kristian. Reisen gikk via Brüssel, Abu-Dhabi, og til slutt Brisbane, og tok cirka 26 timer. Når vi endelig kom frem, tok vi taxi til et hostell vi hadde booket i forveien. Her tilbrakte jeg 9 dager, før jeg endelig fikk rom i et kollektiv. Jeg havnet i et hus som jeg delte med 5 andre studenter og som lå 15 minutters gange unna Campusen jeg holdt til på.
Selve huset og bo-situasjonen, var noe veldig annet enn hva man vil kunne forvente i Norge. Standarden var mye lavere enn her hjemme, med sprikende gulv, vegger som ikke hang ordentlig fast i gulvene, kakerlakker, pungrotter som herjet i taket over soverommet mitt og diverse firfisler og gekkoer som ble en del av hverdagen. I selve huset fungerte svært lite, 
ovnen var ødelagt, vi hadde én stekeplate fordelt på 6 personer, og altfor lite av standard utstyr. Til tross for dette, ville jeg ikke endret på det. Det var nemlig et supert kollektiv, med mennesker fra fire forskjellige nasjonaliteter; to fra Norge (inkludert meg), to fra Japan, en fra Colombia og en fra Papua New Guinea. Vi ble etter hvert en veldig sammensveiset gjeng, og jeg lærte masse om andre kulturer og nasjonaliteter. I og med at jeg studerer internasjonal kommunikasjon, er det ikke til å stikke under en stol at andre kulturer interesserer og fascinerer meg enormt. Jeg fikk opplevelser jeg aldri ville vært foruten, og venner jeg forhåpentligvis vil ha livet ut.
På skolen var opplegget et ganske annet enn det vi har i Norge. Mens vi i Norge er vandt med lange forelesninger, og mye egen-studier, hadde QUT kun 1-2 timers forelesning i fagene jeg hadde valgt. Jeg hadde fagene Copywriting, Introduction to Entertainment, Media Mythbusting og Persuasive Writing. Dette var spennende fag, som handlet mye om media, filmer og analyser, noe som passet meg midt i blinken. Men i tillegg til forelesninger, som ofte kan ha ganske store forsamlinger og derfor kan virke skremmende, hadde de noe som het tutorials. Her var klassene delt inn i mindre grupper, 20-30 elever, hvor vi gikk gjennom det foreleseren hadde lært oss, snakket om oppgaver, og hadde fremføringer. Det skapte en veldig trygg faglig ramme, særlig med tanke på at man i starten kan føle seg litt utrygg på å snakke engelsk foran et publikum bestående av kun Australienere.
Offentlig transport i Brisbane, var i en liga for seg selv, sammenlignet med Norge. Jeg brukte noe som het Go-Card, som fungerte på alle busser, tog og ferjer. Med student-rabatt, kunne jeg komme meg ut til kysten (som var over to timer unna, med buss-tog-buss), for rundt 20 kroner. For å ta bussen i en times tid, med overganger inkludert, kostet det cirka 10 kroner. Og når man først forstod systemene, var det veldig lett å finne seg frem i byen, og ut av den. Dette førte til flere morsomme utflukter til ting man kan gjøre i nærheten av Brisbane. Jeg havnet blant annet midt i en eukalyptus-jungel i påskeferien, en koala-dyrehage, og på diverse mat-, musikk- og kultur-arrangementer.
Brisbane er en by som florerer av gratis-tilbud, og mange av disse får man tips om ved å følge 
facebook-gruppen Concrete playground Brisbane. Denne siden tipset meg blant annet om en chicken-nugget festival, som jeg aldri kommer til å angre på at jeg dro på. Det var også ofte markeder både for mat, klær, pyntegjenstander osv. Noen på skole-områdene, og noen nede i sentrum. Jeg bodde 10 minutter med buss fra sentrum, og da kom jeg rett til det som kalles South Bank. South Bank ligger langs en elv som renner tvers gjennom Brisbane, og til tross for at man ikke finner bade-tilbud i sjøen grunnet hai, har de i South Bank anlagt en strand. Denne er på land, men består av ekte sand og saltvann, og var et svært populært tilbud på varme sommerdager.
Avslutningsvis vil jeg bare si at hvis du har muligheten til å utveksle – ta den! Det virket litt skummel og uvirkelig i starten, men nå som jeg skriver dette tre måneder etter hjemkomst, ville jeg gjort det igjen uten å nøle. Jeg sitter igjen med minner, venner og en personlig vekst som jeg ikke ville fått om jeg satt igjen i Norge. Det er mye som må ordnes både før, under og etter oppholdet, men alt er verdt det. Erfaringene man får ved utveksling kan ikke måles i noe. Det er i alle fall min personlige erfaring!
