Studieplan for Bachelorstudium i vernepleie, heltid (2010–2013)

Informasjon om studiet

Bachelor i vernepleie er en helse- og sosialarbeiderutdanning som fører fram til offentlig autorisasjon som vernepleier. Formålet med utdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte til å utføre miljøarbeid og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker som har bruk for slike tjenester.

Målgruppen er ulike grupper funksjonshemmede og personer med ulike funksjonsvansker/ funksjonshemninger som har nytte av den habiliterings- og miljøarbeiderkompetansen, den pedagogiske tilnærmingen og hjelp til mestring av hverdagslivet som kjennetegner vernepleiernes yrkesutøvelse.

Utfordringer knyttet til psykisk utviklingshemning er fortsatt sentral i utdanningen, men vernepleiernes kompetanse gjør at de gir viktige bidrag også i arbeid med andre brukergrupper som personer med fysiske funksjonshemninger, aldersdemens, psykiske lidelser etc.

Vernepleierne arbeider i dag hovedsakelig i den kommunale helse- og sosialtjenesten og en stor del av arbeidet skjer i hjemmet til brukerne. Vernepleierne bistår også målgruppen utenfor hjemmet og yter assistanse slik at brukerne kan fungere i fritid og arbeid/opplæring.

Vernepleieryrkets historikk
Vernepleieryrkets særegne kompetanse og tilnærming til ulike arbeidsoppgaver har sammenheng med yrkets historiske framvekst og utvikling. Vernepleierutdanningen kom som svar på behovet for kvalifisert personale i omsorgen for mennesker med psykisk utviklingshemming. Utdanningen begynte som kortvarige interne kurs på slutten av 1940-tallet. Utover 50-tallet utviklet dette seg først til ettårige utdanninger og siden til toårige utdanninger. Et utvalg oppnevnt av Sosialdepartementet la i 1957 fram et forslag om en treårig utdanning av vernepleiere. Allerede fra 1961 ble det satt i gang treårig utdanning, men først i 1963 fastsatte Sosialdepartementet felles regler for innholdet i utdanningen. I begynnelsen av 1980-årene ble det etablert frittstående høgskoler.

I begynnelsen var utdanningene knyttet til sentralinstitusjonene for mennesker med psykisk utviklingshemming, og den nære kontakten til omsorgen for mennesker med psykisk utviklingshemming har preget kunnskapsutvalget i utdanningen, selv om det allerede i forslaget fra 1957 ble påpekt at utdanningen også kunne kvalifisere for arbeid i beslektede deler av helse- og sosialsektoren. Kunnskapsgrunnlaget i utdanningen er nå utvidet for å gi studentene en bredere kompetanse.

På slutten av 1980-tallet skjedde det store endringer i organiseringen av tjenestetilbudet til mennesker med psykisk utviklingshemming. En del av endringene var av ideologisk art, ved f.eks. å framheve allmenne rettigheter og behov hos mennesker med psykisk utviklingshemning. Denne gruppen skal ikke overlates til en særomsorg, men få helse- og sosialtjenester som vanlige borgere. Avinstitusjonaliseringen innebar for vernepleierne en endring av yrkesrollen med blant annet større vekt på tverretatlig og tverrfaglig samarbeid og samspillet mellom brukere av tjenester og samfunnet omkring.

Endringene i vernepleierens "tradisjonelle" arbeidsfelt og yrkesrolle har således sammenheng med de siste 20 årenes gjennomgripende helse- og sosialpolitiske reformer. På den ene siden har kommunene fått større ansvar for helse- og sosialtjenesten, og vi har fått en klarere ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåene. Konsekvensene av dette er blant annet større samordning av tjenestene og økt samarbeid mellom yrkesgruppene tilknyttet sektoren. Betydningen av og behovet for tverrfaglig arbeid har kommet klarere fram; vernepleiere og andre helse- og sosialarbeidere må også kunne forholde seg til frivillig innsats, sosiale nettverk og lokale organisasjoner og institusjoner.

På den annen side er brukeres rolle framhevet; spesielt det å sette brukerens behov i sentrum. Brukeren er ofte avhengig av den som yter tjenesten. I dette arbeidet er omsorg for brukeren og dennes nærmeste sentralt. Omsorg er blant annet å vise innlevelse og forståelse og å være solidarisk med den andre og handle ut fra det. Et krav til yrkesutøverne i helse- og sosialsektoren er derfor at de skal ha en gjennomtenkt holdning til sitt forhold til brukerne og utøvelsen av makt, kontroll og hjelp, samt en erkjennelse av at å sette brukerens behov i sentrum, ikke alltid være vil i overensstemmelse med effektiviseringsmål.

På bakgrunn av det som er framhevet overfor vil det i dag være et sentralt mål for vernepleierens innsats å ha som mål å fremme brukerens muligheter for medvirkning og deltakelse, slik at allmenne og spesielle rettigheter ivaretas. Tjenesteytingen må baseres på respekt for det enkelte menneskes integritet, samt nærhet og engasjement i forhold til den enkelte bruker. Et sentralt mål for vernepleieren er å bidra til økt livskvalitet og trivsel for brukerne, realisering av gode levekår, tilrettelegging for samfunnsdeltakelse og vektlegging av likestilling og individuelle ønsker.

Mange av de brukere vernepleieren arbeider sammen med, kan ha begrensede muligheter til å fremme sine interesser. Vernepleieren må derfor ha kunnskaper og ferdigheter som gjør han/henne sensitiv og lydhør overfor brukerens signaler og i stand til å omsette vedkommendes ønsker og behov til praktisk bistand og tjenesteyting. Vernepleieren taler også brukerens sak når det er nødvendig.

Generelt vil det være slik at de problemstillingene yrkesutøverne i helse- og sosialsektoren stilles overfor i det felles praksisfeltet blir stadig mer komplekse og stiller nye krav til lagarbeid og tverrfaglig kompetanse. For vernepleierne, som for de øvrige yrkesutøverne i helse- og sosialsektoren, gjelder det at de ulike fagtradisjonenes kvalitet vil kunne styrkes gjennom et samarbeid der eget fag videreutvikles gjennom kritikk utenfra.

Vernepleierens yrkeskompetanse og arbeidsoppgaver
På bakgrunn av så vel utviklingen av vernepleieryrkets fagtradisjoner som de endringer og reformer som har funnet sted innenfor helse- og sosialsektoren de siste 20 årene, står følgende momenter sentralt i vernepleierens yrkesutøvelse:

Vernepleierens oppmerksomhet er rettet mot både rammefaktorer og individuelle forutsetninger hos den enkelte bruker. Det er like viktig å påvirke rammefaktorene som å forholde seg til de individuelle forutsetningene. Vernepleieren skal kunne ta utgangspunkt i ressurser personen selv, familien, det sosiale nettverket og nærmiljøet har, men også se de begrensninger som er tilstede. Planmessig observasjon gjennomføres for å beskrive ressurser, utfordringer og problemstillinger. Arbeidet foregår i nært samarbeid med pårørende, nærmiljøet og andre tjenesteytere.

Vernepleieren må kunne utføre en del av de praktiske oppgavene brukerne selv ikke mestrer, samtidig som det er et mål å øke og/eller vedlikeholde brukerens mestringsnivå gjennom ulike former for veiledning og trening. Vernepleieren må kunne veksle mellom pleie, hjelp, omsorg, miljøarbeid og tilrettelegging for trivsel på den ene siden, og opplæring på den andre. Med kunnskaper fra fagområdet miljøarbeid, skal vernepleiere kunne bidra til økt livskvalitet, selvstendighet og mestring for de menneskene de arbeider sammen med.

Vernepleieren skal kunne identifisere forhold som hindrer brukeren i å styre eget liv. I samarbeid med bruker og evt. pårørende skal vernepleieren kunne bidra til at de målene som utformes er sentrale, oppfattes som viktige av personen og omgivelsene og at målene bidrar til økt livskvalitet. Vernepleieren må ha nødvendige ferdigheter og samhandlings- og relasjonskompetanse for å fremme selvstendighet og medvirkning også for brukere som har vansker med å uttrykke og formidle egne behov og ønsker.

Vernepleierens arbeid er kjennetegnet ved at det foregår i direkte kontakt med funksjonshemmede mennesker og ofte er langvarig. Det er videre rettet inn mot brukerens hverdagsliv og ikke avgrenset i forhold til tid på døgnet.

Fysiske og psykiske funksjonshemninger og høy alder kan medføre sykdom og redusert evne til egenomsorg. Vernepleierne må derfor både kunne identifisere og imøtekomme den enkeltes behov for pleie og omsorg.

Det er nær sammenheng mellom samfunnsmessige rammebetingelser og strukturer, politiske beslutninger, prioriteringer og verdivalg. Dette gir føringer for hvordan vernepleierne forstår og utøver sitt yrke. I dette arbeidet er samarbeidskompetanse og evne til konfliktløsning viktig; samtidig som vernepleierne må ha evne til å sette sitt arbeid inn i en større sammenheng og til å ha en fagkritisk holdning.

Vernepleieren må derfor ha kjennskap til lover og regler som regulerer deres arbeid, og de skal ha inngående kunnskap om reglene for begrensning av bruk av tvang og makt. Videre skal vernepleiere kunne utføre saksbehandling som bygger på forvaltningsmessige prinsipper og aktuelt lovverk for å kunne ivareta brukernes behov og rettigheter.

For å kunne ivareta brukernes interesser, må vernepleierne kunne synliggjøre behov for tjenester og tiltak og påse at det er nødvendige ressurser og kompetanse tilgjengelig for å gjennomføre aktuelle tiltak før disse igangsettes.

Evaluering og kritisk gjennomgang av resultater danner grunnlag for vernepleierens videre tjenesteyting og tiltaksarbeid. Vernepleieren har også en rolle som pådriver overfor etater og myndigheter. Vernepleierne må derfor ha kunnskap om aktuelt lovverk og kunne bidra til å fremme brukernes interesser gjennom forsvarlig saksbehandling og vedtaksgjennomføring.

Vernepleieren har kompetanse til å yte tjenester som rehabilitering, pleie og omsorg, herunder praktisk bistand og opplæring, veiledning og sosial støtte. Denne kompetansen bygger på den samlede sammensetningen av teori og praksis som utdanningen gir.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Fullført og bestått studium gir rett til graden Bachelor i vernepleie.

Opptak

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Alle emner er obligatoriske. Det kreves at emnene tas i rekkefølge, slik at førstesemesteremner tas før andresemesteremner osv. Se også de ulike emnebeskrivelsene.

Organisering og læringsformer

Med utgangspunkt i nasjonale rammeplaner er 3-årig vernepleierutdanning organisert i tverrfaglige temablokker, der de ulike hoved- og delemner fra rammeplanen inngår. Utdanningen henter kunnskap fra mange fagområder, og det er den totale kompetansen som kandidatene har fått gjennom teoretiske og praktiske studier som utgjør vernepleierkompetansen. Yrkesutøvelsen krever innsikt i ulike kunnskapsområder. Kunnskap, holdninger og ferdigheter må hentes fra både teori og praksis og fra egne og beslektede fagområder.

Studiemodell og utdanningsforløp er valgt for best mulig å legge til rette studie- og undervisningssituasjoner som i er tråd med de mål som stilles til studentens læringsprosesser og arbeidsmetoder i studiet, jf. Rammeplanen.

Bachelor i vernepleie har lagt problembaserte læringsprinsipper (Problembasert læring - PBL) til grunn for så vel studiemodell som pedagogiske undervisnings- og arbeidsformer. Vi ser dette som en egnet måte å realisere sentrale forhold knyttet til studentenes læring, og legger i denne sammenheng spesielt vekt på følgende mål:

• Utdanningen skal legge grunnlaget for livslang læring.
• Studentenes egenaktivitet og samhandling skal stimuleres.
• Studieforløpet skal legge til rette for aktiv deltaking fra hver enkelt student.
• Arbeidsformene skal bidra til å styrke studentenes motivasjon for fagene og det yrket de har valgt.
• Undervisningsformene skal bidra til at studentene forstår betydningen av - og kjenner seg forpliktet til - stadig å stille nye spørsmål.
• Undervisningsformene skal bidra til at studentene kan fornye og utvikle holdninger, ferdigheter og kunnskaper etter endt treårig høgskoleutdanning.
• Arbeidsformene må utfordre studentenes verdier, holdninger, følelser, intellekt, kreativitet og evne til samspill.
• Studentenes arbeidsoppgaver skal være knyttet til utfordringer som har betydning for videre læring og arbeid.
• Arbeidsoppgavene skal støtte studentenes egne initiativ.
• Studentene skal erverve kunnskaper og teknikker for innhenting, kritisk utvelgelse, bearbeiding, strukturering og formidling av informasjon, både i studiet og med tanke på fremtidig yrkesutøvelse.

Som hovedelementer i studiemodellen legger utdanningen til rette for følgende lærings- og undervisningssituasjoner:

Undervisning i samlet kull - i hovedsak som en formidlende undervisningsform; f. eks. forelesninger	Totalt 10-11 timer pr. uke. Fordelingen mellom de ulike undervisningsformene spesifiseres i undervisningsplanen
Undervisning i seminargrupper - som diskusjons- og dialogpreget undervisning, som setter større krav til forberedelser og bidrag fra studentene. Seminarundervisningen er obligatorisk og er knyttet til studentens arbeid både i grupper og individuelt
Arbeid i basisgruppe med veileder	Antall veiledningstimer i det enkelte emne er beskrevet under emnebeskrivelsen Arbeid i grupper utover dette uten veileder avtales i gruppene og i samarbeid med veileder.
Ferdighetstrening og aktivitetsfag (i seminargruppe)	Vil variere
Praksisstudier	30 timer pr uke
Forventet studiearbeid pr uke	Minimum 40 timer (3-årig)

Bruk av bibliotek
Høgskolen har et eget fagbibliotek med et stort utvalg av bøker som dekker utdanningens fagområder. Det forventes at studentene bruker biblioteket aktivt. Biblioteket gjennomfører egen undervisning for studentene i alle tre/fire studieårene. Målet med bibliotekundervisningen er at studentene skal få informasjonskompetanse. De skal lære å bruke informasjonskilder og gjenfinningssystemer. De skal lære å vurdere kildene sine kritisk og velge å bruke den beste informasjonen ut fra egne behov og problemstillinger.

1.studieår:
Innføring i informasjonssøking/Grunnleggende informasjonskompetanse
Modul 1: Finne bøker
Modul 2: Finne artikler
Modul 3: Kildekritikk
Modul 4: Referanseteknikk

2.studieår:
Spesialisert informasjonssøking relatert til en oppgave

3.studieår:
Spesialisert informasjonssøking relatert til bacheloroppgaven.

Bruk av IKT
Høgskolen har flere rom med datamaskiner som studentene kan benytte. Det forventes at studentene har ferdigheter i bruk av tekstbehandling. Høgskolen tilbyr kun en kort innføring i bruk av data. Høgskolen bruker Fronter som elektronisk læringsplattform. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via Fronter og web. Se også http://www.hiof.no/ for mer informasjon.

Egenaktivitet - 3-årig utdanning
Som det framgår av oversikten over lærings- og undervisningssituasjoner, legger høgskolen til rette teoriundervisning samlet i gjennomsnitt 10 - 11 timer per uke. På den annen side forutsetter studiemodellen at studentene er heltidsstudenter - at studiearbeidet for den enkelte student omfatter minst 40 timer pr uke. I teoriundervisningen vil derfor studentene ha 25 - 30 timer til rådighet per uke, fordelt på: (1) arbeid med oppgaver og arbeidskrav som skolen legger til rette; (2) egenorganisert studiearbeid i grupper (3) selvstudier. Her arbeider studenten med de delene av fagene som ikke dekkes direkte gjennom den organiserte undervisningen, og med forberedelser og etterarbeid i forhold til denne.

Det kreves at den enkelte student utvikler sin kompetanse i å ta ansvar for egen læring i løpet av studiet, og at studenten selv tar styringen i sitt studiearbeid. Gjennom veiledning (individuelt og i gruppe) og individuelle studiesamtaler skal utdanningen støtte studenten i dette.

Obligatorisk deltakelse i gruppevirksomhet

• Studentene organiseres i arbeidsgrupper, kalt basisgrupper, som er en sentral del av studiemodellen.  Basisgruppene skal bidra til et lærende fellesskap som skal styrke gruppen og den enkeltes faglige utvikling.  Et sentralt mål med arbeidet i gruppene er at studentene oppøver evne til faglig samarbeid, respekt og forståelse for hverandre.
• Basisgruppen har jevnlige møter med veileder, der fokus er læring, samarbeid og studieprogresjon.  Veiledningen skal legge til rette for planlegging og evaluering av den enkelte og gruppens læringsprosess.
• Alle gruppens medlemmer er forpliktet til å bidra til at samarbeidet i gruppen fungerer.  Dette er både et mål og et middel for læring.    Gruppens medlemmer skal holde hverandre orientert om forhold som kan påvirke samarbeidet og organisere gruppens arbeid slik at alle bidrar. 
• Dersom det oppstår problemer i gruppen som ikke kan løses internt, kontaktes veileder.  Gruppen har ansvar for å gi veileder beskjed dersom enkeltstudenter ikke bidrar, og det er veileders ansvar å følge dette opp.  Manglende deltakelse i gruppen kan resultere i at man ikke får utført de læringsaktiviteter som er nødvendige for å fremstille seg til eksamen.
• Det stilles krav om at studentene deltar i arbeidet i basisgruppene. Retningslinjer for fravær fra obligatorisk undervisning og retningslinjer for ferdighetstrening finnes i Utfyllende bestemmelser for bachelorutdanningene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie. Se også de enkelte emnebeskrivelsene.

Akademisk skriving.
I løpet av emnene HSVPL10107 og HSBSV10208 vil det bli gjennomført obligatorisk undervisning i akademisk skriving.

Arbeidskrav:
Arbeidskrav kan blant annet være emneprøver, notater, obligatorisk deltakelse, veiledningslogger, gruppeoppgaver eller individuelle oppgaver. Det tilbys veiledning i forbindelse med mange av arbeidskravene. Se for øvrig Utfyllende bestemmelser for bachelorutdanningene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie samt Ferdighetstrening og testing av helsefagene i øvingsavdelingen.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen, gå ut i praksisstudier eller fortsette med normal studieprogresjon, men resultatet inngår ikke i endelig karakter. Arbeidskravet står som godkjent for samme periode som studieplanen gjelder for, dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen. Endres studieplanen, er arbeidskravet å regne som godkjent ett år etter at endringen fant sted dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen.

Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon.

Praksis

Overordnede mål for praksisstudier:

Målene for praksisstudiene må sees i forhold til overordnet mål for studiet. I praksisundervisningen skal studentene erfare hvordan den offentlige omsorgsideologi og de politiske målsettinger gjennomføres. Omsorgsideologien (målene) må sees i forhold til brukere, ansatte og organisasjon.

I praksisstudiene skal studentene:

• få erfaring med ferdigheter i yrkesutøvelsen som forberedelse til fremtidig yrkesrolle, ansvar og oppgaver
• praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte kontakt med brukere under kyndig veiledning
• tilegne seg ferdigheter i somatisk pleie og omsorg - tilegne seg kunnskap og faglig innsikt som ikke er beskrevet i litteraturen i samarbeid med erfarne yrkesutøvere
• reflektere over, vurdere og diskutere etikk og yrkesutøvelse
• innhente erfaringer med sosial- og helsetjenestens oppbygging og organisering
• samarbeide med ulike yrkesgrupper - samle erfaring som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring

 Krav som må være oppfylt for å starte praksisstudier er beskrevet i emnebeskrivelsene.

Praksisdelens varighet og hvor i studiet den er plassert

Bachelor i vernepleie, heltid, har 4 perioder med praksisstudier, totalt 35+4 uker. Det er et krav at en av praksisperiodene skal være i tilknytning til arbeid med utviklingshemmede. Studenter uten tidligere erfaring fra arbeid med utviklingshemmede bør ha sin første praksis i tilknytning til arbeid med denne gruppen. For 3-årig utdanning er første praksis i slutten av andre semester. Perioden har en varighet på 8 uker. Andre praksis er i siste halvdel av fjerde semester og har en varighet på 8 uker. Tredje praksis er i første halvdel av sjette semester og har en varighet på 11+1 uker. Siste periode med praksisstudier brukes til arbeidet med bacheloroppgaven. Perioden er i siste halvdel av sjette semester og har en varighet på 8+3 uker.

 

Internasjonalisering

Studier i utlandet:

Vernepleierutdanningen deltar i nettverk innen NORDPLUS. Nettverkene samarbeider om gjensidig student- og lærerutveksling med høgskoler i Finland, Sverige, Danmark og Island. Utdanningene deltar også i nettverk for student- og lærerutveksling innen ERASMUS, og har samarbeidsavtaler med høgskoler og universitet i Storbritannia. Utveksling i disse nettverkene kan utløse stipend.

Videre eksisterer det avtaler om studier av ett semesters varighet med Queensland University of Technology i Brisbane i Australia, Augsburg College, Minneapolis, Minnesota i USA og London Metropolitan University i England. Disse er egenfinansierte (institusjonene krever studiepengeavgift).

Det er muligheter for praksisstudier i Namibia og Brasil.

Utvekslingsmulighetene er primært lagt til 4. eller 6. semester av utdanningen, hvor det er mulighet til å gjennomføre utvekslingsopphold av varierende lengde, fra 8 uker til hele semesteret avhengig av avtaletype. Avdelingen har en internasjonal leder som i samarbeid med faglærere samordner utvekslingen.

Tilbakemelding underveis

Studentene får tilbakemelding på arbeidskrav. Disse kan gis som skriftlig tilbakemelding fra fagansatte, veiledning i basisgruppen, medstudentvurdering eller muntlig tilbakemelding i seminar.

Vurdering av veiledede praksisstudier.

Ved alle veiledede praksisstudier gjelder:

1. For hver praksisperiode skal det foretas en evaluering underveis og en avsluttende vurdering i forhold til målene for praksisperioden. Vurderingen skal bygge på evaluering underveis og eventuelle praktiske øvelser. Vurderingsskjemaet med beskrivelse av hva som er vurdert, underskrives av student, praksisveileder og skoleveileder. Studenten får kopi av den skriftlige vurderingen.
2. For at praksisperioden skal være bestått må både den skriftlige evalueringen og arbeidskravet (oppgaven) som er knyttet til praksisen, være vurdert til godkjent. I tillegg må veiledningstimene være gjennomført og fraværet må være innenfor de angitte rammer.
3. Det er bare adgang til å levere skriftlig arbeidskrav (oppgave) tilknyttet en praksisperiode 3 ganger.
4. En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisstudier kan etter vedtak i høgskolens styre utestenges fra studiet i inntil 3 år. Se lov om universiteter og høgskoler § 4-8 pkt. 2.
5. Dersom det er tvil om studenten kan bestå praksis, skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet praksisperiode, få skriftlig melding om dette. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Praksisutvalg fatter endelig vedtak om ikke bestått praksis. Praksisutvalget består av studieleder, ansvarlig høgskolelektor/lærer og den aktuelle praksisveileder.

Vurdering

Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet; både muntlige og skriftlige vurdering, i gruppe og individuelt i tillegg til at man vurderer den enkelte students ferdigheter i praksis. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Obligatoriske prøver og oppgaver og hvor de er plassert i utdanningsløpet
De enkelte arbeidskrav er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Vurderingskriterier ved hjemmeeksamener/eksamener.
Gjennom eksamensbesvarelsen skal kandidaten dokumentere tilstrekkelig faglig forståelse av temaene som er dekket i oppgaveteksten. Det vil bli lagt vekt på kandidatens evne til teoretisk belysning, logisk resonnering og selvstendig tenkning i forhold til oppgaven. I den forbindelse vektlegges også kandidatens evne til å tolke og avgrense oppgaveteksten og begrunne de valg som blir foretatt. Det legges vekt på at kandidaten henviser til kilder. Henvisning til kilder gjøres i tråd med retningslinjene for oppgaveskriving. Det blir lagt vekt på at besvarelsen er oversiktlig og logisk disponert og at fagstoffet i all vesentlighet framstilles med kandidatens egne formuleringer. Besvarelsen skal ikke overskride det angitte antall ord. Dersom denne maksimalgrensen overskrides med mer enn 10 % får det innvirkning på karakteren.

Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk. Se for øvrig Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Plagiatkontroll
Alle hjemmeeksamener og mappeinnleveringer skal til elektronisk plagiatkontroll. Manglende innlevering av elektronisk besvarelse vil medføre at besvarelsen ikke blir sensurert.

Karaktersystem
Det benyttes bokstavkarakterer A til F, hvor A er beste og E er den dårligste beståtte karakter. F er ikke bestått. Enkelte av emnene vurderes til bestått/ikke bestått. Se emnebeskrivelsene for mer informasjon.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Synnøve Narten Jonassen, 15. mai 2009

Studieplanen er revidert

Studieleder Terje Grøndahl, 8. april 2010

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2010 - 2013

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon