Studieplan for Bachelorstudium i vernepleie, heltid (2007–2010)

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Progresjon:

Alle emner er obligatoriske. Det kreves at emnene tas i rekkefølge, slik at et emne med lavere nummer må tas før den etterfølgende med høyere nummer. Se også de ulike emnebeskrivelsene

 

Obligatorisk undervisning:

Undervisning i basisgrupper (veiledning), undervisning i seminargrupper, ferdighetstrening og

praksisstudier.  Se Forskrift for eksamen ved Høgskolen i Østfold med utfyllende bestemmelser.

 

 

Studier i utlandet:

Vernepleierutdanningen deltar i nettverk innen NORDPLUS. Nettverkene samarbeider om gjensidig student- og lærerutveksling med høgskoler i Finland, Sverige, Danmark og Island. Utdanningene deltar også i nettverk for student- og lærerutveksling innen ERASMUS, og har samarbeidsavtaler med høgskoler og universitet i Storbritannia. Utveksling i disse nettverkene utløser stipend.

 

Videre eksisterer det avtaler om studier av ett semesters varighet med Queensland University of Technology i Brisbane i Australia, Augsburg College, Minneapolis, Minnesota i USA og London Metropolitan University i England. Disse er egenfinansierte (institusjonene krever studiepengeavgift).

Det pågår stadig etablering av nye avtaler med u-land og Øst-Europa.

 

Utvekslingsmulighetene er primært lagt til 4. eller 6. semester av utdanningen, hvor det er mulighet til å gjennomføre utvekslingsopphold av varierende lengde, fra 8 uker til hele semesteret avhengig av avtaletype. Avdelingen har en internasjonal leder som i samarbeid med faglærere samordner utvekslingen.

Organisering og læringsformer

Med utgangspunkt i nasjonale rammeplaner er 3-årig vernepleierutdanning organisert i tverrfaglige temablokker, der de ulike hoved- og delemner fra rammeplanen inngår. Utdanningen henter kunnskap fra mange fagområder, og det er den totale kompetansen som kandidatene har fått gjennom teoretiske og praktiske studier som utgjør vernepleierkompetansen. Yrkesutøvelsen krever innsikt i ulike kunnskapsområder. Kunnskap, holdninger og ferdigheter må hentes fra både teori og praksis og fra egne og beslektede fagområder.

Utdanningsforløpet for 4-årig bachelor i vernepleie har samme struktur.

Studiemodell og utdanningsforløp er valgt for best mulig å legge til rette studie- og undervisningssituasjoner som i er tråd med de mål som stilles til studentens læringsprosesser og arbeidsmetoder i studiet, - jf. Rammeplanen.

Bachelor i vernepleie har lagt problembaserte læringsprinsipper (Problembasert læring - PBL) til grunn for så vel studiemodell som pedagogiske undervisnings- og arbeidsformer. Vi ser dette som en egnet måte å realisere sentrale forhold knyttet til studentenes læring, og legger i denne sammenheng spesielt vekt på følgende mål:

• Utdanningen skal legge grunnlaget for livslang læring.
• Studentenes egenaktivitet og samhandling skal stimuleres.
• Studieforløpet skal legge til rette for aktiv deltaking fra hver enkelt student.
• Arbeidsformene skal bidra til å styrke studentenes motivasjon for fagene og det yrket de har valgt.
• Undervisningsformene skal bidra til at studentene forstår betydningen av - og kjenner seg forpliktet til - stadig å stille nye spørsmål.
• Undervisningsformene skal bidra til at studentene kan fornye og utvikle holdninger, ferdigheter og kunnskaper etter endt treårig høgskoleutdanning.
• Arbeidsformene må utfordre studentenes verdier, holdninger, følelser, intellekt, kreativitet og evne til samspill.
• Studentenes arbeidsoppgaver skal være knyttet til utfordringer som har betydning for videre læring og arbeid.
• Arbeidsoppgavene skal støtte studentenes egne initiativ.
• Studentene skal erverve kunnskaper og teknikker for innhenting, kritisk utvelgelse, bearbeiding, strukturering og formidling av informasjon, både i studiet og med tanke på fremtidig yrkesutøvelse.

Som hovedelementer i studiemodellen legger utdanningen til rette følgende lærings- og undervisningssituasjoner:

Undervisning i samlet kull - i hovedsak som en formidlende undervisningsform; f. eks. forelesninger	Totalt 10-11 timer pr. uke. Fordelingen mellom de ulike undervisningsformene spesifiseres i undervisningsplanen
Undervisning i seminargrupper - som diskusjons- og dialogpreget undervisning, som setter større krav til forberedelser og bidrag fra studentene. Seminarundervisningen er obligatorisk og er knyttet til studentens arbeid både i grupper og individuelt
Arbeid i basisgruppe med veileder	Antall veiledningstimer i det enkelte emne er beskrevet under emnebeskrivelsen Arbeid i grupper utover dette uten veileder avtales i gruppene og i samarbeid med veileder.
Ferdighetstrening og aktivitetsfag  (i seminargruppe)	Vil variere
Praksisstudier	30 timer pr uke
Forventet studiearbeid pr uke	Minimum 40 timer (3-årig)

4-årig utdanning har hele undervisningsuker gjennomsnittlig hver 4. uke med forelesninger, obligatoriske seminargrupper, veiledning og arbeid i basisgrupper. I praksisstudiene er 4-årig studentene også til stede på praksisstedet minimum 30 timer pr uke.

Bruk av bibliotek
Høgskolen har et eget fagbibliotek med et stort utvalg av bøker som dekker utdanningens fagområder. Det forventes at studentene bruker biblioteket aktivt. Biblioteket gjennomfører egen undervisning for studentene i alle tre/fire studieårene. Målet med bibliotekundervisningen er at studentene skal få informasjonskompetanse. De skal lære å bruke informasjonskilder og gjenfinningssystemer. De skal lære å vurdere kildene sine kritisk og velge å bruke den beste informasjonen ut fra egne behov og problemstillinger.

1. studieår: Innføring i bibliotekets tjenester - 2 deler

2. studieår: Fagrelevant informasjonssøking - innføring

3/4. studieår: Fagrelevant informasjonssøking - videreføring

Bruk av IKT
Høgskolen har flere rom med datamaskiner som studentene kan benytte. Det forventes at studentene har ferdigheter i bruk av tekstbehandling. Høgskolen tilbyr kun en kort innføring i bruk av data. Høgskolen bruker Blackboard som elektronisk læringsplattform. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via Blackboard og web. Se også www.hiof.no for mer informasjon.

Egenaktivitet - 3-årig utdanning
Som det framgår av oversikten over lærings- og undervisningssituasjoner, legger høgskolen til rette teoriundervisning samlet i gjennomsnitt 10 - 11 timer per uke. På den annen side forutsetter studiemodellen at studentene er heltidsstudenter - at studiearbeidet for den enkelte student omfatter minst 40 timer pr uke. I teoriundervisningen vil derfor studentene ha 25 - 30 timer til rådighet per uke, fordelt på: (1) arbeid med oppgaver og arbeidskrav som skolen legger til rette; (2) egenorganisert studiearbeid i grupper (3) selvstudier. Her arbeider studenten med de delene av fagene som ikke dekkes direkte gjennom den organiserte undervisningen, og med forberedelser og etterarbeid i forhold til denne.

Det kreves at den enkelte student utvikler sin kompetanse i å 'ta ansvar for egen læring' i løpet av studiet, og at studenten selv tar styringen i sitt studiearbeid. Gjennom veiledning (individuelt og i gruppe) og individuelle studiesamtaler skal utdanningen støtte studenten i dette.

Egenaktivitet - 4-årig utdanning
For studentene ved deltidsutdanningen forventes en stor grad av egenstudier.  I tillegg er det forventet obligatorisk deltakelse i basisgrupper og at studentene deltar i f eks lesegrupper som studentene må organisere selv, i de ukene det ikke er undervisning på høgskolen. 

Obligatorisk deltakelse i gruppevirksomhet
Det stilles krav om at studentene deltar i arbeidet i basisgruppene, som er en sentral del av studiemodellen. Retningslinjer for fravær fra obligatorisk undervisning og retningslinjer for ferdighetstrening finnes i 'Utfyllende bestemmelser for bachelorutdanningene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie'.  Se også de enkelte emnebeskrivelsene.

Arbeidskrav:
Arbeidskrav kan blant annet være emneprøver, notater, obligatorisk deltakelse, veiledningslogger, gruppeoppgaver eller individuelle oppgaver. Det tilbys veiledning i forbindelse med mange av arbeidskravene.  Se for øvrig Utfyllende bestemmelser til §2 i Høgskolens eksamensforskrift., Utfyllende bestemmelser for bachelorutdanningene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie samt Ferdighetstrening og testing av helsefagene i øvingsavdelingen.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen, gå ut i praksisstudier eller fortsette med normal studieprogresjon, men resultatet inngår ikke i endelig karakter. Arbeidskravet står som godkjent for samme periode som studieplanen gjelder for, dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen. Endres studieplanen, er arbeidskravet å regne som godkjent ett år etter at endringen fant sted dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen. 

Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon.

Praksis

Overordnede mål for praksisstudier:

Målene for praksisstudiene må sees i forhold til overordnet mål for studiet. I praksisundervisningen skal studentene erfare hvordan den offentlige omsorgsideologi og de politiske målsettinger gjennomføres.  Omsorgsideologien (målene) må sees i forhold til brukere, ansatte og organisasjon.

I praksisstudiene skal studentene:

• få erfaring med ferdigheter i yrkesutøvelsen som forberedelse til fremtidig yrkesrolle, ansvar og oppgaver
• praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte kontakt med brukere under kyndig veiledning
• tilegne seg ferdigheter i somatisk pleie og omsorg - tilegne seg kunnskap og faglig innsikt som ikke er beskrevet i litteraturen i samarbeid med erfarne yrkesutøvere
• reflektere over, vurdere og diskutere etikk og yrkesutøvelse
• innhente erfaringer med sosial- og helsetjenestens oppbygging og organisering
• samarbeide med ulike yrkesgrupper - samle erfaring som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring

 

Krav som må være oppfylt for å starte praksisstudier er beskrevet i emnebeskrivelsene.

 

Praksisdelens varighet og hvor i studiet den er plassert

Praksis 3-årig utdanning.

Bachelor i vernepleie har 4 perioder med praksisstudier, totalt 34 uker. Det er et krav at en av praksisperiodene skal være i tilknytning til arbeid med utviklingshemmede. For 3-årig utdanning er første praksis i slutten av andre semester. Perioden har en varighet på 7 uker, med 3 dager punktpraksis i temaet foran.  Andre praksis er i siste halvdel av fjerde semester og har en varighet på 8 uker. Tredje praksis er i første halvdel av sjette semester og har en varighet på 10 uker. Siste periode med praksisstudier brukes til arbeidet med bacheloroppgaven. Perioden er i siste halvdel av sjette semester og har en varighet på 9 uker.

 

Praksis 4-årig utdanning.

For 4-årig utdanning er første praksis i slutten av tredje semester, varighet 7 uker. Andre praksis er i begynnelsen av femte semester, varighet 8 uker. Tredje periode med praksisstudier er i starten av åttende semester, varighet 10 uker. Fjerde praksisperiode brukes til arbeidet med bacheloroppgaven og er i åttende semester. Den har en varighet på 1+8 uker.

Tilbakemelding underveis

Studentene får tilbakemelding på arbeidskrav. Disse kan gis som skriftlig tilbakemelding fra fagansatte, veiledning i basisgruppen, medstudentvurdering eller muntlig tilbakemelding i seminar.

 

Vurdering av veiledede praksisstudier.

Ved alle veiledede praksisstudier gjelder:

1. For hver praksisperiode skal det foretas en evaluering underveis og en avsluttende vurdering i forhold til målene for praksisperioden. Vurderingen skal bygge på evaluering underveis og eventuelle praktiske øvelser. Vurderingsskjemaet med beskrivelse av hva som er vurdert, underskrives av student, praksisveileder og skoleveileder. Studenten får kopi av den skriftlige vurderingen.
2. For at praksisperioden skal være bestått må både den skriftlige evalueringen og arbeidskravet (oppgaven) som er knyttet til praksisen, være vurdert til godkjent.  I tillegg må veiledningstimene være gjennomført og fraværet må være innenfor de angitte rammer.
3. Det er bare adgang til å levere skriftlig arbeidskrav (oppgave) tilknyttet en praksisperiode 3 ganger.
4. En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisstudier kan etter vedtak i høgskolens styre utestenges fra studiet i inntil 3 år. Se lov om universiteter og høgskoler § 4-8 pkt. 2.
5. Dersom det er tvil om studenten kan bestå praksis, skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet praksisperiode, få skriftlig melding om dette.  Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Praksisutvalg fatter endelig vedtak om ikke bestått praksis. Praksisutvalget består av studieleder, ansvarlig høgskolelektor/lærer og den aktuelle praksisveileder.    

Vurdering

Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet; både muntlige og skriftlige vurdering, i gruppe og individuelt i tillegg til at man vurderer den enkelte students ferdigheter i praksis. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Obligatoriske prøver og oppgaver og hvor de er plassert i utdanningsløpet

De enkelte arbeidskrav er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.  Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Emnetester/kunnskapstester

Det arrangeres emnetester i medikamentregning (del A) og farmakologi (del B).

Del A er en prøve i medikamentregning, og kravet for å få testen godkjent er 100 % riktig.  Det er et krav at medikamentregning (Del A) må være godkjent før studentene kan gå ut i praksis 2 (emne HSVPL20207 Vernepleieren som helse- og omsorgsarbeider). I del B er spørsmålene hentet fra den generelle delen i emnet. Emnetestene må være godkjent for å gå opp til eksamen i emnet.

Vurderingskriterier ved hjemmeeksamener/eksamener.

Gjennom eksamensbesvarelsen skal kandidaten dokumentere tilstrekkelig faglig forståelse av temaene som er dekket i oppgaveteksten. Det vil bli lagt vekt på kandidatens evne til teoretisk belysning, logisk resonnering og selvstendig tenkning i forhold til oppgaven. I den forbindelse vektlegges også kandidatens evne til å tolke og avgrense oppgaveteksten og begrunne de valg som blir foretatt. Det legges vekt på at kandidaten henviser til kilder. Henvisning til kilder gjøres i tråd med retningslinjene for oppgaveskriving.  Det blir lagt vekt på at besvarelsen er oversiktlig og logisk disponert og at fagstoffet i all vesentlighet framstilles med kandidatens egne formuleringer. Besvarelsen skal ikke overskride det angitte antall ord. Dersom denne maksimalgrensen overskrides med mer enn 10 % får det innvirkning på karakteren.

Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk. Se for øvrig Forskrift for eksamen ved Høgskolen i Østfold med utfyllende bestemmelser.

Karaktersystem

Det benyttes bokstavkarakterer A til F, hvor A er beste og E er den dårligste beståtte karakter. F er ikke bestått. Enkelte av emnene vurderes til bestått/ikke bestått. Se emnebeskrivelsene for mer informasjon.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Synnøve Narten Jonassen, 12.06.2007

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon