Oppbygging og gjennomføring (2024–2027)

Studiets oppbygging og innhold

Vernepleierstudiet er organisert 12 emner.

Tre av emnene er praksisemner. Se studiemodell, pkt. Praksis og den enkelte emnebeskrivelse.

Studiets fem kompetanseområder er integrert i emnene:

Profesjon, etikk og samarbeid

Miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering

Helsefremming og helsehjelp

Inkludering, deltakelse og rettigheter

Kritisk tenkning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon

Med utgangspunkt i forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning er utdanningen organisert slik at den fremmer integrering av teori og praksis, faglig progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring. Undervisningsformer, litteratur og vurderingsformer skal korrespondere med læringsutbytteformuleringer.

Studentene vil få trening i kritisk og etisk refleksjon samt praktiske ferdigheter. Videre vil studentene bli utfordret på og arbeide med egne holdninger og forforståelser.

Kompetanseområder og læringsarenaer skal utfylle hverandre gjennom utdanningsløpet, slik at det blir god progresjon i utdanningen. Faglig progresjon forutsetter at studenten bygger kompetanse fra generell mot spesialisert kompetanse. Alle emner i studiet er obligatoriske og skal gjennomføres i oppsatt rekkefølge (se studiemodell og krav til forkunnskaper i emnebeskrivelsene). I vernepleierutdanningen ved HiØ er tre progresjonslinjer vektlagt gjennom studieløpet:

Systematisk helsearbeid

Systematisk miljøarbeid

Normativ etikk og menneskrettigheter

I fjerde semester gjennomføres 15 studiepoeng sammen med andre bachelorutdanninger innenfor helse- og sosialfag og for internasjonale studenter. Studenten velger ett av tre emner og undervisningsspråket er engelsk:

• Digitalisation and interdisciplinary collaboration in health and welfare - Comparative Welfare Systems

• Digitalisation and interdisciplinary collaboration in health and welfare - Person-centred practice and innovation

• Digitalisation and interdisciplinary collaboration in health and welfare - Innovation, inclusion, and ethical dilemmas

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Bachelorstudiet i vernepleie reguleres av til enhver tid gjeldende styringsdokumenter, og som student plikter du å gjøre deg kjent med disse:

• Lov om universiteter og høgskoler

• Forskrift om felles rammeplan for helse og sosialfagutdanninger  

• Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning

• Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning  

• Forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold

• Hygienereglement ved Høgskolen i Østfold

Politiattest
I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2007, kap. 6
Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter i studiet levere politiattest.

Krav til medisinsk testing
Studenter kan i forbindelse med praksis eller klinisk undervisning måtte gjennomføre undersøkelser for tuberkulose og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA).

Skikkethetsvurdering
Alle studenter som er tatt opp til et studium der det inngår praksis blir vurdert for om hun eller han er skikket for yrket - gjennom hele studieløpet.

For mer informasjon om skikketshetsvurdering i utdanningen, se pkt. Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer i studieplanen.

Arbeidsantrekk
Utgifter til arbeidstøy til bruk ved ferdighetstrening og simulering må dekkes av studenten.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

UNDERVISNINGS- OG LÆRINGSFORMER

• Undervisning i samlet kull

• Undervisning i seminargrupper er diskusjons- og dialogpreget undervisning, som setter større krav til forberedelser og bidrag fra studentene. Seminarundervisningen er obligatorisk og er knyttet til studentenes arbeid, både i grupper og individuelt.

• Arbeid i grupper med og uten veileder.

• Ferdighetstrening i seminargruppe, simulering

• Praksisstudier

• Digitale verktøy

• Gjennom hele studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for å trene på faglig muntlig og skriftlig fremstilling. Det organiseres eget skrivekurs.

I tillegg til den organiserte undervisningen er det satt av tid til egenstudier. Det vil variere i de ulike emnene hvor stor del av undervisningen som er organisert og hvor stor del som er egenstudier. Den samlede studie- og undervisningsinnsatsen er beregnet til rundt 40 timer pr. uke.

Obligatorisk undervisning:

• Det er krav om deltakelse/tilstedeværelse i ferdighetstrening og praksisstudier. Se det enkelte emnet for detaljer om krav.

Tidsbruk:

• Høgskolen legger til rette for teoriundervisning i gjennomsnitt 10-11 timer pr. uke. Fordelingen mellom de ulike undervisningsformene spesifiseres i timeplanen.

• Antall veiledningstimer i det enkelte emne er beskrevet i emnebeskrivelsen. Arbeid i grupper utover dette uten veileder avtales i gruppene og i samarbeid med veileder.

• Antall timer ferdighetstrening er beskrevet i timeplanen for det enkelte emnet.

• Praksisstudier i første, andre og tredje studieår gjennomføres med 30 timers innsats på praksisstedet pr uke. Øvrig tid er fordelt på studiedager og undervisningsdager.

• Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr. uke. Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt ca. 25-30 timer pr. uke, fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier.

Ferdighetstrening:

• Gjennom hele studiet er det avsatt tid til ferdighetstrening. Ferdighetstrening gjennomføres ved hjelp av simulering, rollespill, praktiske øvelser m.m. for å trene på kommunikasjon og samhandling og/eller vanskelige situasjoner. Ferdighetene trenes både individuelt og i mindre grupper.

• Ferdighetstreningen er obligatorisk, minstekrav om deltakelse/tilstedeværelse fremgår av emnebeskrivelser.

• Arbeidstøy til bruk i ferdighetssenteret og utstyr til bruk ut over timeplanfastlagt undervisning i ferdighetssenteret må bekostes av studenten. Ad bruk og vask av arbeidstøy se Hygienereglement.

Studiesamtaler:

Veileder gjennomfører individuelle studiesamtaler med studentene i første studieår. Studiesamtalene er obligatoriske. Samtalen skal ha fokus på den enkelte students studiesituasjon. Den gir studenten anledning til å reflektere over egen studiesituasjon og studieprogresjon. Samtalen tar utgangspunkt i følgende områder:

• Studieplanen og studieprogresjon

• Trivsel i studiesituasjonen

• Egen faglig utvikling

• Eksamensinnsats og resultat

• Egen studieinnsats

• Arbeid i basisgruppen og veiledning

• Internasjonalisering

• Andre forhold studenten ønsker å ta opp

• Hva er viktige utfordringer for meg fremover med tanke på bl.a. studiesituasjon og faglig utvikling?

Studentaktive læringsformer:

• Bachelor i vernepleie har lagt studentaktive læringsformer, med elementer fra ulike læringsprinsipper, til grunn for pedagogiske undervisnings- og arbeidsformer. Vi ser dette som en egnet måte å realisere sentrale forhold knyttet til studentenes læring.

Læringsplattform og bruk av digitale verktøy:

• Studentene må benytte den elektroniske læringsplattformen aktivt. Her må studentene daglig holde seg orientert om kunngjøringer og diskusjonsinnlegg. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via læringsplattformen og høgskolens e-post.

• I tillegg bruker vernepleierutdanningen VAR Healthcare for Praktiske prosedyrer i sykepleie og EPJ (Elektronisk pasientjournal) i undervisningen, samt digitale verktøy for innlevering av oppgaver og eksamener.

•  Det forutsettes at studenten har digitale ferdigheter og bærbar datamaskin

Bibliotek:

• Biblioteket tilbyr veiledning i litteratursøk og referanseteknikk, utlån av bøker, tidsskrifter og teknisk utstyr, samt tilgang til databaser.

Akademisk skriving og lesing:

• Gjennom hele studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for å trene på faglig og akademisk skriftlig fremstilling. Det organiseres eget skrivekurs. Det forventes at studentene er i stand til lese og forstå engelsk faglitteratur.

 

VURDERINGSFORMER

Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet; både muntlige og skriftlige vurderinger, i gruppe og individuelt, i tillegg til at man vurderer den enkelte students ferdigheter i praksis. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Arbeidskrav:

• Det er knyttet arbeidskrav til emnene. Arbeidskrav kan være emneprøver, obligatorisk deltakelse i undervisning, veiledningslogger, gruppeoppgaver eller individuelle oppgaver. Krav til oppgavens innhold, lengde og from vil variere.

• Det tilbys veiledning i forbindelse med mange av arbeidskravene.

• Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen, gå ut i praksisstudier eller fortsette med normal studieprogresjon, men resultatet inngår ikke i endelig karakter.

• Arbeidskravet står som godkjent for samme periode som studieplanen gjelder for, dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen.

Eksamen:

• Det enkelte emne avsluttes med eksamen(er).

• Eksamensformene varierer mellom individuelle skriftlige skoleeksamener, skriftlige hjemmeeksamener og oppgaver, individuelt og i gruppe.

• Det benyttes bokstavkarakterer A til F. Enkelte av emnene vurderes til Bestått / Ikke bestått og praksisstudier vurderes alltid til Bestått/Ikke bestått.

Plagiatkontroll/fusk:

Bacheloroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Arbeidskrav og eksamensbesvarelser kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Manglende innlevering av elektronisk besvarelse vil medføre at besvarelsen ikke blir sensurert. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent og vil anses som fusk eller forsøk på fusk. Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Vurdering i praksisstudier:

• Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisstudiene.

• I vurderingssamtalene deltar student, praksisveileder og evt. skoleveileder. Studenten vurderer sin faglige og personlige utvikling. Praksisveileder og eventuelt andre fagpersonell på praksisstedet gir sin vurdering av studentens faglige og personlige utvikling i forhold til forventet læringsutbytte for de aktuelle praksisstudiene (konkretisert i vurderingsdokument).

• Veilederne har hovedansvar for at studenten blir vurdert i forhold til forventet læringsutbytte.

• Ved midt- og avsluttende vurdering skjer vurderingen skriftlig. Vurderingsdokumentet med beskrivelse av hva som er vurdert, underskrives av student, praksisveileder og praksislærer. Studenten tar kopi av den skriftlige vurderingen.

• Praksisstudiet innstilles til bestått/ ikke bestått av praksisveileder. Høgskolen tar den endelige vurderingen om bestått / ikke bestått praksisstudium. For rutiner ved tvil om bestått praksis, se pkt. Praksis.

Skikkethetsvurdering:

• Vernepleiestudiet omfatter praksisstudier og møte med brukere/pasienter og studenten blir gjennom hele studiet vurdert om er skikket for vernepleieyrket.

• Løpende skikkethetsvurdering skje kontinuerlig gjennom studieløpet, både i teori og praksisstudier.

• Særskilt skikkethetsvurdering: Om det blir reist begrunnet tvil om at en student ikke er skikket for yrket skal melding om slik tvil utarbeides og sendes institusjonsansvarlig for skikkethetssaker.

• Mer informasjon om skikkethetsvurdering er tilgjengelig på våre nettsider.

Praksis

Krav som må være oppfylt for å starte praksisstudier er beskrevet i emnebeskrivelsene.

Bachelor i vernepleie har tre perioder med praksisstudier, på totalt minimum 30 uker.

Det er et krav at en av praksisperiodene skal være i tilknytning til arbeid med utviklingshemmede. Studenter uten tidligere erfaring fra arbeid med utviklingshemmede skal ha sin første praksis i tilknytning til arbeid med denne gruppen.

Første praksis i andre semester har en varighet på ca. 10 uker.

Andre praksis er i siste halvdel av tredje semester og har en varighet på ca. 8 uker.

Tredje praksis er i første halvdel av sjette semester og har en varighet på ca 12 uker.

Alle periodene har teoretiske undervisningsdager på campus.

Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon. 

Studenten kan i særskilte tilfeller, for eksempel ved langvarig sykdom, søke om å få fortsette i studiene og ta den aktuelle perioden med praksisstudier i sin helhet etter at det øvrige utdanningsprogrammet er fullført. Søknad rettes til instituttleder. Unntak fra dette er praksisstudier i 1. studieår, som må være gjennomført og bestått for at studenten skal kunne fortsette i utdanningsprogrammet. Innvilgning av søknad om utsatt emne med praksisstudier forutsetter at tidligere praksisstudier er vurdert til Bestått. 

RUTINER VED TVIL OM BESTÅTTE / IKKE BESTÅTTE PRAKSISSTUDIER

Praksisveileder og/eller praksislærer kan reise tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått.

Når tvil om bestått praksisstudie foreligger, skal studenten senest tre (3) uker før avsluttet praksisperiode få melding om dette, muntlig og skriftlig.

Ved tvil om bestått praksisstudier skal det arrangeres et møte med student, praksisveileder og praksislærer og evt. andre som har hatt betydning for saken.

I møtet presenteres studenten for grunnlaget for at det reises tvil om praksisstudiene kan bestås og hvilke krav som må oppfylles for å oppnå bestått vurderingsresultat. Tilsvarende refereres i dokumentet «Varsel: Fare for ikke bestått praksisstudier» som sendes studenten med kopi til studieleder. Partene kan kommentere referatet.

Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes høgskolen v/studieleder innen en (1) uke fra referatet foreligger.

Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om forutgående melding ikke er gitt, jf. punkt 2. Se omtale i universitets- og høgskoleloven.

Om praksisstudier avbrytes etter at varsel om fare for ikke bestått praksis er gitt betraktes praksisperioden som ikke bestått.

Der det er reist tvil om studenten kan bestå praksisstudiene deltar studieleder ved sluttvurderingen.

Ved sluttvurdering gjennomgås vurderingsdokument og referat hvor krav som må oppfylles i praksisstudiene er presentert. Etter slik gjennomgang forlater studenten vurderingssamtalen. Praksisveileder, praksislærer og studieleder vurderer om de oppsatte krav er oppfylt, avgjør om saken er tilstrekkelig belyst og sørger for eventuelle tilleggsopplysninger. På dette grunnlag fattes endelig vedtak i saken. Endelig vedtak formidles så studenten.

Etter vedtak om ikke bestått praksisstudier innkalles studenten til samtale med studieleder for vurdering av og evt. planlegging av videre studier.

Se også forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Høgskolen i Østfold tilbyr forskningsbasert utdanning, og det legges til rette for et læringsmiljø med studentaktiv forskning der studenter deltar i ansattes forsknings- og utviklingsarbeider.

Bachelorstudium i vernepleie legger særlig vekt på forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til samarbeid mellom HiØ og kommunale boveiledningstjenester/hjemmebasertetjenester. Samtidig arbeides det kontinuerlig med utvikling av nye forskningsprosjekter i samarbeid med et bredt spekter av praksisfeltet, slik som psykisk helsevern, skolesektoren, sykehjem og rusbehandling.

Internasjonalisering

I utdanningen legges det vekt på kulturforståelse, utfordringer profesjonelle står overfor i møte med etniske minoritetsgrupper og hvordan omsorg utøves i ulike kulturer. Studentene får gjennom utdanningen kjennskap til begreper og prosesser relatert til arbeid med innvandrere og minoriteter. Utdanningen vektlegger globale perspektiver på folkevandring og innvandringspolitikk.

Utdanningen tilstreber å ha oppdatert internasjonal litteratur som en del av pensum.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at studenten deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet. Både hvert enkeltemne, og vernepleierprogrammet i sin helhet, blir evaluert i tråd med kvalitetssystemet.

Informasjon om studentmedvirkning i kvalitetsarbeidet.

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester.

Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.