Studieplan for Studium i praktisk universitets- og høgskolepedagogikk og digitale undervisningsformer (2021–2022)

Informasjon om studiet

Studiet tilbyr høgskolens fagansatte pedagogisk basiskvalifisering og formell utdanning som kreves for fast ansettelse i høgskolen. Studiets formål er å styrke studentenes pedagogiske og didaktiske kompetanse for å løse undervisningsoppgavene de står overfor.

Universitets- og høgskolepedagogisk arbeid og virksomhet dreier seg om å handle pedagogisk og reflektere over begrunnelser for handlingene. Studiet sikter på å bidra til studentenes innsikt i og refleksjon over egen tenkning og rolle i arbeidet med egen undervisning og egne studenters læreprosesser i høyere utdanning. 

Målgruppen for studiet er ansatte i fagstilling ved Høgskolen i Østfold. Ansatte ved andre universitet eller høyskoler kan søke om opptak etter avtale med HiØ. Studiet har studieavgift for eksterne deltakere.

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

Kunnskap
Kandidaten kan:

• analysere, forklare og vurdere hvordan ulike undervisnings- og læringsmiljøer bidrar til å støtte og fremme studenters læring, basert på didaktisk teori og erfaring

• analysere samspillet mellom undervisningsmetoder, fagets egenart, vurderingsordninger og studenters læringsaktiviteter for å legge til rette for dybdeorientert og varig læring

• forklare og vurdere hvordan digitale verktøy og medier kan anvendes for å utvikle fleksible undervisnings- og læringsmiljøer

• forklare og anvende sentrale veiledningsmetoder og strategier i veiledning med kollegaer og studenter, både individuelt og i grupper

• anvende sentrale læreplanteoretiske prinsipper i utforming og utvikling av læreplaner på ulike nivåer: Studie- og emneplaner og undervisningsplaner (course design)

• vurdere hvordan læreplanprinsipper best kan tilpasses og anvendes i digitale læringsomgivelser som for eksempel den aktuelle læringsplattformen (LMS)

Ferdigheter
Kandidaten kan:

• analysere, planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning ut fra didaktisk teori for å legge til rette for dybdeorienterte læringsaktiviteter

• anvende varierte undervisningsmetoder i egen undervisning

• anvende videoskjermopptak til fagformidling og som tilbakemeldingsverktøy på studentbesvarelser

• opprette og anvende nettbaserte møterom til fagformidling, veiledning, webinarer og tilbakemelding

• delta i og gjennomføre veiledning med kollegaer med tanke på kompetanseutvikling i tråd med prinsipper for kollegaveiledning

• utforme emne- og undervisningsplaner i samsvar med læreplanteoretiske prinsipper og tilpasse planene til digitale læringsomgivelser som for eksempel den aktuelle læringsplattformen (LMS)

Generell kompetanse
Kandidaten kan:

• vurdere og begrunne spesielle didaktiske utfordringer som knytter seg til eget fag og dets særtrekk

• vurdere og drøfte egen rolle og faglig forankring i kollegialt samarbeid om pedagogiske problemstillinger og utfordringer

• vurdere og drøfte yrkesetiske problemstillinger knyttet til rollen som lærer og pedagog i høyere utdanning

Opptak

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Det er krav om ansettelse ved, eller avtale med Høgskolen i Østfold.

Deltakere uten formell kompetanse kan følge studiet som etterutdanning (ikke studiepoenggivende). Deltakere som gjennomfører etterutdanning får utstedt kursbevis, under forutsetning av at arbeidskrav og mappeinnleveringer er godkjent. Krav om ansettelse ved, eller avtale med Høgskolen i Østfold gjelder også for kursdeltakere.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består av ett emne på 15 studiepoeng, og tar opp følgende temaer:

• sentrale plandokumenter, nasjonalt og lokalt, som styrer utdanningen

• universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse og kompetanseutvikling

• pedagogiske og didaktiske perspektiver, modeller og teorier

• pedagogiske mapper som verktøy for pedagogisk utvikling

• bruk av digitale verktøy og medier i undervisning og læring

• forholdet mellom undervisning og studenters læring

• ulike undervisnings- og vurderingsformer og ulik organisering av undervisningsforløp

• studentevaluering av undervisning

• studie- og emneplanlegging og undervisningsplanlegging (course design)

• veiledning i høyere utdanning

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisningsformer
Studiet er fleksibelt organisert med fem fysiske samlinger (til sammen 8 dager) og fire webinarer. I periodene mellom samlingene arbeider studentene med oppgaver/oppdrag knyttet til egen undervisning og pedagogisk virksomhet.

Studiet har en induktiv innretning. Undervisningen tar utgangspunkt i studentenes aktuelle, praktiske problemstillinger og eksempler fra deres pedagogiske hverdag. På studiesamlingene knyttes studentenes praktisk-pedagogiske utfordringer til pedagogisk teori og didaktiske perspektiver. Studentenes arbeid med oppgaver/oppdrag og studielitteratur i mellomperiodene sikter også på å integrere teoretiske og praktiske perspektiver på undervisning og pedagogisk virksomhet.

Studentaktive undervisnings- og læringsformer og bruk av digitale verktøy og medier som understøtter lærernes undervisningsaktiviteter har stor plass i studiet. Dette gjelder både forelesning, veiledning og feedback, men også hvordan høgskolens læringsplattform (LMS) kan tilrettelegges på en god måte for å understøtte studentenes læringsprosesser. 

Studiet er fleksibelt organisert med en kombinasjon av fysiske samlinger og webinarer. Se studieprogramsiden for mer informasjon. I periodene mellom samlingene arbeider studentene med oppgaver/oppdrag knyttet til egen undervisning og pedagogiske virksomhet. 

Studentene får tilbakemeldinger og kommentarer på innleverte oppgaver både individuelt og i grupper/ plenum på studiesamlingene og i webinarene. Studentene tilbys veiledning på utviklingsprosjektet.

Arbeidsomfang
Forventet arbeidsomfang er 350 timer.

Arbeidskrav

• Deltakelse på minimum 80 % av samlet undervisningstid.

• Gi veiledning på to medstudenters utkast til mappebidrag 1.

• Holde en muntlig presentasjon (individuelt eller i gruppe) om et valgfritt studierelevant tema.

• Lage ett undervisningsopptak / instruksjonsvideo (varighet 10 min). Individuelt.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen
Mappevurdering

Eksamensmappen består av tre mappebidrag:

Mappebidrag 1: Individuell fagoppgave
Egen undervisningspraksis og undervisningsfilosofi

Omfang er ca. 3 500 ord.

Mappebidrag 2: Gruppeoppgave - Kollegaveiledning
Oppgaven baseres på logger fra gruppemedlemmenes erfaringer med kollegaveiledning (førveiledning, observasjon, etterveiledning). Gruppen oppsummerer erfaringene med å gi og få veiledning på egen undervisning i en felles oppgave. Omfang er ca. 5000 ord.
Gruppestørrelsen er 3-4 deltakere.

Mappebidrag 3: Gruppeoppgave - pedagogisk utviklingsprosjekt
Pedagogisk utviklingsprosjekt med utgangspunkt i en fritt valgt praksisrelatert problemstilling fra egen undervisningspraksis. Det forventes at bruk av digitale verktøy er en del av utviklingsprosjektet. Oppgaven dokumenteres i form av et konferansepaper på ca. 1500 ord samt vitenskapelig poster (forskningsplakat).
Gruppestørrelsen er 2-4 deltakere.

Alle tre mappebidragene er gjenstand for vurdering. Det settes en samlet individuell karakter Bestått/Ikke bestått på eksamensmappen.

Sensorordning
Intern og ekstern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen
Ved ny eksamen eller utsatt eksamen må alle mappens elementer (eksamensmappen) leveres på nytt.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Mappebidrag 3 (del av eksamen) som er et pedagogisk utviklingsprosjekt, innebærer studentaktiv forskning og utvikling.

Internasjonalisering

I studiet benyttes internasjonal og skandinavisk litteratur.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet, er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Studentene evaluerer hver studiesamling (muntlig og/eller skriftlig). Hele studiet evalueres skriftlig på siste samling. Resultatene beskrives i en egen rapport som behandles internt i Seksjon for pedagogisk utvikling og læring. Rapporten sendes også til faglig ledelse og publiseres på seksjonen sine nettsider.

Høgskolen i Østfold gjennomfører også periodisk programevaluering av studieprogrammene sine.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 9. juni 2021.

Aagard, T., A. Lanestedt, j., Ramberg, K. R., Swanberg, A. B. (2018): Sammenhenger mellom digitalisering og utdanningskvalitet – innspill og utspill. Uniped, 41 (3), s.289-303.
https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2018-03-09

Andersen, H. L. (2010). 'Constructive alignment' og risikoen for en forsimplende universitetspædagogik. Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift 9, 30-35. https://tidsskrift.dk/dut/article/view/5568/4867

Bager-Elsborg, A., Troelsen, r., Ulriksen, L., Herrmann, K. J. (2019). Are leavers different from stayers? Uniped 42(2), 139-156. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2019-02-03

Biggs, J. B., C. Tang (2013). Teaching for Quality Learning at University. Society for Research into Higher Education & Open University Press.

Borch, I., Sandvoll, R. & Risor, T. (2020). Discrepancies in purposes of student course evaluations: what does it mean to be “satisfied”? Educational assessment, evaluation and accountability, 32(1), 83—102
https://doi.org/10.1007/s11092-020-09315-x

Bradbury, N. A. (2016). Attention span during lectures: 8 seconds, 10 minutes, or more? Adv Physiol Educ, 40(4), 509—513. https://doi.org/10.1152/advan.00109.2016

de Lange, T. & Lauvås, P. (2018). Kollegaveiledning i høyere utdanning. Uniped 41(3), 259—274
https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2018-03-07

Dolin, J. (2013). Undervisning for læring. I L. Rienecker, P. S. Jørgensen, J. Dolin, G. H. Ingerslev (Red.), Universitetspædagogik (s. 65—90). Samfundslitteratur.

Drouin, M. A. (2014). If You Record It, Some Won't Come: Using Lecture Capture in Introductory Psychology. Teaching of Psychology, 41(1), 11—19. https://doi.org/10.1177/0098628313514172

Handal, G. (2006). Kritiske venner. I H. Strømsø, K. H. Lycke, P. Lauvås (Red.), Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning (s. 240—267). Cappelen Damm.

Hattie, J. & Timperley, H. (2007). The Power of Feedback. Review of Educational Research, 77(1), 81—112
https://doi.org/10.3102/003465430298487

Haugan, J., Lysebø, M. (2018). Hvorfor antall arbeidskrav bør reduseres: om formativ vurdering i ingeniørutdanning. Uniped 41(3), 347—360. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2018-03-13

Låg, T. & Sæle, R. G. (2019). Does the Flipped Classroom Improve Student Learning and Satisfaction? A Systematic Review and Meta-Analysis. AERA open, 5(3), 1—17. https://doi.org/10.1177/2332858419870489

Martin, O. & Trigwell, K. (2005). Can `Blended Learning`Be Redeemed? E-learning 2(1), 17—26
http://dx.doi.org/10.2304/elea.2005.2.1.17

Mathisen, P. (2012). Video Feedback in Higher Education - A Contribution to Improving the Quality of Written Feedback. Nordic Journal of Digital Literacy, 7(2), 97—113. https://doi.org/10.18261/ISSN1891-943X-2012-02-02

Mørcke, A. & Rump, C. Ø. (2013). Universitetspedagogiske modeller og prinsipper. I L. Rienecker, P. S. Jørgensen, J. Dolin, G. H. Ingerslev (Red.), Universitetspædagogik (s. 93—104). Samfundslitteratur.

Mørken, K., Sølna, H. E. & Villanger, I. D. (2015). Hvordan skaper vi gode betingelser forlæring? Uniped 38(4), 264—273. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2019-02-03

Nordbakke, M. & Maugesten, M. (2020). Studenters forståelse av matematikk ved bruk av gjensidige studentrettinger. Uniped, 43(4), 344—355. https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2020-04-06

Nordkvelle, Y. T. & Yvonne, F. (2016). Det fleksible engasjement. Uniped 39 (2), 158—170. https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2016-02-06

Opdal, P. A. (2018). Fra undervisning til læring?: Vitenskapelig ansatte reflekterer over egen undervisningshverdag. Nordic studies in education, 38(3), 252—270.
https://doi.org/10.18261/issn.1891-5949-2018-03-05

Pettersen, R. C. (2005). Didaktiske modeller og verktøy. I R. Pettersen, Kvalitetslæring i høgere utdanning: innføring i problem- og praksisbasert didaktikk (s. 35—48). Universitetsforlaget.

Pettersen, R. C. (2005). Perspektiver på læring. I: R. Pettersen, Kvalitetslæring i høgere utdanning: innføring i problem- og praksisbasert didaktikk (s. 59—84). Universitetsforlaget.

Pettersen, R. C. & Løkke, J. (2019). Veiledning – to hovedformer og tradisjoner. I: R.Pettersen & J.Løkke, Veiledning i praksis - grunnleggende ferdigheter (s. 32—48). Oslo: Universitetsforlaget.

Pettersen, R. C. & Løkke, J. (2019). PALLET – veiledningens indre struktur. I: R. Pettersen & J. Løkke, Veiledning i praksis - grunnleggende ferdigheter (s. 50—65). Oslo: Universitetsforlaget.

Pettersen, R. C. & Løkke, J. (2019): Veiledningen begynner. I: R. Pettersen & J. Løkke, Veiledning i praksis - grunnleggende ferdigheter (s. 67—80). Oslo: Universitetsforlaget.

Raaheim, A. & Nysveen, H. (2019). Studentaktiv læring: Erfaringer fra et kurs i produktutvikling og design. Uniped 42(2), 215—234. https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2019-02-08

Raaheim, A. (2019). Eksamensrevolusjonen: råd og tips om eksamen og alternative vurderingsformer (2. utg. s. 13—117). Gyldendal.

Raaheim, A., Mathiassen, K., Moen, V., Lona, I., Gynnild, V., Bunæs, B. R., Hasle, E. T. (2019). Digital assessment - how does it challenge local practices and national law? A Norwegian case study. European journal of higher education 9(2), 219—231. https://doi.org/10.1080/21568235.2018.1541420

Reinecker, L. & Bruun, J. 2013. Feedback. I L. Rienecker, P. S. Jørgensen, J. Dolin, G. H. Ingerslev (Red.), Universitetspædagogik (s. 259—279). Samfundslitteratur.

Sandvoll, R., Dørum, K. & Solberg, M. (2017). Vitenskapelig ansattes refleksjoner om utvikling av egen undervisning. Uniped, 40(4), 284—298. https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2017-04-02

Schönwetter, D. J., Sokal, L., Friesen, M., Taylor, K. L. (2002). Teaching philosophies reconsidered: A conceptual model for the development and evaluation of teaching philosophy statements. International Journal for Academic Development 7(1), 82—97.

Schneider, M. & Preckel, F. (2017). Variables associated with achievement in higher education: A systematic review of meta-analyses. Psychological Bulletin 143(6), 565—600. https://doi.org/10.1037/bul0000098

Skodvin, A. (2006): Fra kateter og kaos? Forelesning i forskjellige varianter. I H. Strømsø, K. H. Lycke, P. Lauvås (Red.), Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning (s.141—151). Cappelen Damm.

Sætra, H. S. (2021). Using Padlet to Enable Online Collaborative Mediation and Scaffolding in a Statistics Course. Education sciences, 11(5), 219. https://doi.org/10.3390/educsci11050219

Wittek, L. & Brandmo, C. (2006): Om undervisning og læring. I H. Strømsø, K. H. Lycke, P. Lauvås (Red.), Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning (s. 29—36). Cappelen Damm.

Litteratur samlet, ca. 900 sider

I tillegg kommer valgfritt pensum, 300 sider, som inkluderer faglitteratur knyttet til arbeidet med notater/essays og pedagogisk utviklingsprosjekt.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, 9. januar 2020

Studieplanen er revidert

Seksjonsleder Håkon Naasen Tandberg, 5. januar 2021.

Studieplanen gjelder for

2021-2022

Studieprogramansvarlig

Høgskolen i Østfold.
Førstelektor Hanne Schou Røising / seksjonsleder Håkon Naasen Tandberg