Studieplan for Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid (60 studiepoeng) (2024–2026)

Informasjon om studiet

Videreutdanningen i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid kvalifiserer helse- og sosialarbeidere til forebyggende, behandlende og rehabiliterende arbeid innenfor kommunale helse-, sosial- og velferdstjenester, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Studiet gir kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innenfor fagområdet psykisk helse og fagområdet rus og avhengighet både hver for seg og i sammenheng.

Utdanningen gir kompetanse i kommunikasjon og samhandling med mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer, og utdanningen vektlegger hvordan disse problemene er kontekstualiserte fenomen. Etter endt utdanning skal studenten kunne legge til rette for relasjoner som fremmer hjelp, støtte, og bidrar til motivasjons- og endringsarbeid, samt være en viktig bidragsyter, koordinator og leder for samarbeidende og tverrfaglige tjenester.

Utdanningen er forskningsbasert, praksisbasert og erfaringsbasert, og møter samfunnets krav om likeverdige og kunnskapsbaserte tjenester. Studenter med denne utdanningen skal bidra til å ivareta menneskerettigheter, deltagelse og utviklingsmuligheter i samfunnet, og fremme god psykisk og fysisk helse for mennesker med psykisk helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer. Utdanningen er utarbeidet i henhold til forskrift fra Kunnskapsdepartementet, nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid (FOR-2022-03-14-387).

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

Kunnskap
Kandidaten

• har avansert kunnskap om hvordan psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet kan forstås ut ifra ulike perspektiver, inkludert historiske, biologiske, psykologiske, sosiale, eksistensielle og kulturelle perspektiv, samt samspillet med fysisk helse og livsbelastninger

• har inngående kunnskap om hvordan problemer knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet kan forstås og påvirke forhold som kan hemme eller fremme bedringsprosesser og sosial deltakelse

• har inngående kunnskap om etikk, lovverk, rettigheter, og samfunnsrammene som påvirker psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, og betydningen av selvhjelp og frivillig arbeid

• har inngående kunnskap om relasjonens betydning i møte med mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer, deres familie og nettverk, samt den betydningen personlig engasjement, væremåte og verdier har for hjelpearbeidet

• har inngående kunnskap om sentrale teorier knyttet til relasjon, kommunikasjon og samhandling, samt om brukermedvirkning på individ-, tjeneste- og systemnivå, og avansert kunnskap om tverrprofesjonelt, tverretatlig og tverrsektorielt samarbeid

• har avansert kunnskap om kunnskapsbaserte metoder og arbeidsmåter på individ-, gruppe- og samfunnsnivå for å forebygge, kartlegge og redusere problemutvikling, og for å fremme bedring, gode hverdagsliv og sosial deltakelse

• har avansert kunnskap om krav til faglig kvalitet og forsvarlighet i kartlegging, utredning, behandling og oppfølging, samt andre former for faglige praksiser, inkludert hvordan forebygge selvmord og ivareta behov og rettigheter til pårørende

• har inngående kunnskap om medikamenters rolle, virkninger og bivirkninger i både psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, og om medikamentfrie tilbud

• har omfattende kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, og metoder for å identifisere og kritisk vurdere kunnskapskilder relevant for psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, samt om systematisk fagutviklingsarbeid og vilkårene for fag- og utviklingsarbeid

 

Ferdigheter
Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike perspektiver og problemer knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet, og kan anvende kunnskapen i profesjonsutøvelse

• kan analysere samspillet mellom psykisk helse og rusmiddelbruk og den enkeltes levekår, sosiokulturelle kontekst, fysiske helse og livsbelastninger, og kan anvende kunnskapen i profesjonsutøvelse

• kan analysere og reflektere over etiske problemstillinger i profesjonsutøvelse, herunder vurderinger knyttet til samtykkekompetanse, bruk av tvang og varslingsplikt, ivaretakelse av barn og pårørendesamarbeid, og anvende fremgangsmåter for å håndtere disse på en kontekstsensitiv og systematisk måte

• kan identifisere og analysere juridiske problemstillinger knyttet til arbeid med psykisk helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer, og anvende rettskilder for å sikre rettigheter, medbestemmelse og likeverdige tjenester

• anvende kommunikasjons- og samhandlingsteorier for å initiere relasjonsarbeid som fremmer hjelpende samhandling, både med mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer, og deres familie og nettverk

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapsbaserte arbeidsmåter på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og anvende disse i kartlegging, utredning, behandling og oppfølging for å forebygge og redusere problemutvikling, forebygge dødsfall, og for å fremme bedring, gode hverdagsliv og sosial deltakelse

• kan analysere sammenhenger mellom ulike vitenskapsteoretiske posisjoner og menneskesyn, forklaringsmodeller, forskning på og behandling av psykisk helse-, rus- og avhengighetsproblemer og kritisk vurdere kunnskapskilder

 

Generell kompetanse
Kandidaten

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter om ulike perspektiver på psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver

• kan analysere og anvende kunnskap og ferdigheter knyttet til etikk, lovverk og organisering, for å sikre likeverdige helse- og velferdstjenester for alle mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- eller avhengighetsproblemer, og deres pårørende

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å koordinere tjenester, lede tverrfaglige team og lede samhandling på tvers av grupper, sektorer, tjenester og instanser

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i møte mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer og deres familier og nettverk, slik at deres ressurser og kompetanse blir anerkjent i felles samhandling og koordinering for å fremme bedring, gode hverdagsliv og sosial deltakelse

• kan analysere og reflektere kritisk over ulike arbeidsmåter, og anvende relevante arbeidsmåter til å planlegge, gjennomføre og lede arbeidet innen psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid

• kan bidra til fagutvikling innen sitt fagområde, og kommunisere om eget fag og forskning ut til andre parter

Opptak

Minstekrav for opptak er ett av følgende:

1) Bachelor innen sosialt arbeid, vernepleie, barnevern, sykepleie, fysioterapi eller ergoterapi, eller tilsvarende gradsutdanning på minimum 180 studiepoeng

eller

2) Annen relevant bachelor eller tilsvarende gradsutdanning på minimum 180 studiepoeng, og minimum ett års relevant arbeidserfaring etter fullført utdanning. Erfaringen må være fra arbeid innen psykisk helsearbeid og/eller rus- og avhengighetsarbeid.

Med relevant bachelorutdanning menes annen helsefaglig, pedagogisk, psykologisk eller samfunnsvitenskapelig utdanning.

50 % av studieplassene vil gjennom kvote forbeholdes søkere fra punkt 1 i opptakskravet, jf. § 16 i forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Østfold.

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Politiattest
I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2007, kap. 6, Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter levere politiattest. Søkere med merknad på politiattesten som er relevant for opptak til studiet skal levere politiattesten innen 3 uker etter tilbud om studieplass er gitt. Søkere som ikke har merknad på politiattesten, skal levere politiattest senest innen studiestart. Dersom søkeren får tilsagn om studieplass mindre enn fjorten dager før studiestart skal politiattest fremlegges senest tre uker etter tilbud om studieplass er gitt. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Utdanningen har en oppbygning som bidrar til å skape en gjensidig sammenheng mellom de fem kompetanseområdene 1) perspektiver på psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet, 2) etikk, lovverk og organisering, 3) kommunikasjon, relasjon og samhandling, 4) arbeid med psykisk helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer og 5) forskning, formidling og fagutvikling.

Utdanningen er helhetlig, der det faglige innholdet, de pedagogiske virkemidlene og praksisstudier kobles sammen slik at læringsutbyttene oppnås. For å fremme avansert analytisk, kritisk og praktisk kompetanse, anvendes det studentaktive læringsformer.

Følgende emner inngår i studiet:

Perspektiver på psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid (15 stp.)
I dette emnet skal studentene tilegne seg inngående kunnskaper om ulike perspektiver på psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet. Det vil bli fokusert på tjenestefeltenes organisering, utviklingstrekk, lovverk, etikk, kritisk tenkning og vitenskapstefilosofisk retninger.

Arbeid med psykisk helse, rus- og avhengighetsproblematikk (15 stp.)
Studentene skal gjennom dette emnet opparbeide seg avansert forståelse av hvordan psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet kan forstås fra ulike perspektiver som livsbelastninger og sosiokulturelle faktorer. Det legges vekt på kunnskapsbaserte metoder og tilnærminger på individ-, gruppe- og samfunnsnivå for å forebygge, kartlegge og redusere problemutvikling samt fremme helse. Studentene skal også erverve seg kunnskap om hvordan de kan håndtere selvskading og suicidal atferd, i tillegg til å forebygge dødsfall og ta vare på pårørende. De vil få inngående kunnskap om relevante legemidlers rolle, virkning og bivirkninger.

Kontekstuelle terapiformer og veiledningsmetoder i arbeid med psykisk helse, rus- og avhengighetsproblematikk (10 stp.)
Gjennom dette emnet får studentene muligheten til å utforske ulike aspekter ved arbeid med psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighetsproblematikk. Gjennom dette emnet utvikler studentene en solid kunnskapsbase og nødvendige ferdigheter for å møte komplekse utfordringer innen dette feltet. Studentene vil integrere den nyeste forskningen og empirisk støttede metoder i deres arbeid for å sikre en hensiktsmessig tilnærming til de med behov. Studentene utforsker terapeutiske tilnærminger som tar hensyn til individets unike situasjon og behov, samt utvikling av ferdigheter i å veilede klienter gjennom komplekse beslutningsprosesser og utfordrende situasjoner. Studentene vil blant annet lære hvordan de kan hjelpe klienter med å utvikle selvreguleringsevner og ta aktiv kontroll over sine liv.

Relasjon, kommunikasjon og samhandling i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid (20 stp.)
I emnet vil studentene utforske flere faktorer som er viktige i arbeidet med komplekse utfordringer innen dette feltet. Dette inkluderer å undersøke sammenhengen mellom marginalisering, helse og livskvalitet, samt å vurdere forhold på gruppe- og samfunnsnivå som kan hemme eller fremme god helse. Studentene vil også utforske myndiggjørende og helsefremmende strategier, og vurdere betydningen av kjønn, alder og kultur i deres arbeid. Studentene vil komme i kontakt med systemiske og narrative tilnærminger, og lære om recoveryorienterte strategier og arbeidsmetoder. Praktisk bruk av etikk i arbeid med sårbare grupper vil bli utforsket, sammen med tverrfaglige, samskapende og fellesskapspraksiser. Emnet vil også se på innovasjon og bærekraft i arbeidet med psykisk helse, rus- og avhengighetsproblematikk. Perspektiver på profesjonelle roller og ivaretakelse av profesjonelle fellesskap vil bli diskutert, samt betydningen av likepersonsarbeid, brukerkonsulenter, selvhjelp og frivillige aktører i omsorgsarbeidet.

Progresjon
Det er planlagt for progresjon i studiet, og emnene Perspektiver på psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid (15 stp.), Arbeid med psykisk helse, rus- og avhengighetsproblematikk (15 stp.) og Kontekstuelle terapiformer og veiledningsmetoder i arbeid med psykisk helse, rus- og avhengighetsproblematikk (10 stp.) må være bestått før studenten kan fremstille seg til eksamen i emne Relasjon, kommunikasjon og samhandling i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid (20.stp.).

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Studiet er samlingsbasert, og det legges opp til tre eller fire samlinger per semester. Hver samling vil gå over en til tre dager. I siste semester er det praksis innen psykisk helse-, rus- eller avhengighetsarbeid på seks uker totalt. Det forutsettes at studentene også jobber aktivt mellom samlingene, blant annet på digitale læringsplattformer.

Totalt forventes en arbeidsinnsats på ca. 800 arbeidstimer pr. studieår, inkludert selvstudier.

Undervisnings- og læringsformer
Studentaktive undervisnings- og læringsformer og bruk av digitale verktøy og medier som understøtter læring har stor plass i studiet. Det legges derfor opp til seminarer, gruppearbeid, forelesninger, selvstudier, praksis, veiledning og diskusjoner. Det forventes at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters læring og faglige utvikling.

Gjennom studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for å utvikle faglig og akademisk skriftlig fremstilling. Det forventes at studentene er i stand til å lese og forstå engelsk faglitteratur. Høgskolen tilbyr veiledning i litteratursøk og referanseteknikk, utlån av bøker, tidsskrifter, samt tilgang til databaser.

Informasjonsutveksling foregår i hovedsak ved læringsplattformen og via høgskolens e-post.

Praksisstudier er en læringsarena hvor studentene skal arbeide med sentrale problemstillinger og videreutvikle praktisk, analytisk og kritisk kompetanse i møte med personer med psykiske vansker, rus- og avhengighetsproblematikk og andre samarbeidspartnere.

Vurderingsformer
Vurderingsformene er varierte og tilpasset det forventede læringsutbyttet i hvert emne.
Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen i det enkelte emnet. Hvert emne avsluttes med eksamen. Alle eksamener vurderes av enten en intern og ekstern sensor eller to interne sensorer. Det benyttes karakterregel A-F og karakterregel Bestått / Ikke bestått. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Plagiatkontroll
Skriftlige eksamensoppgaver og arbeidskrav kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk. Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Obligatorisk deltakelse
Det er obligatorisk deltakelse i praksis, ferdighetstrening og seminarer, inkludert for- og etterarbeid i grupper.
Praksis ligger til emnet Relasjon, kommunikasjon og samhandling i arbeid med psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, og er obligatorisk. Fravær over 10 % fører til at studenten ikke får godkjent praksis. Mer informasjon om praksis og obligatorisk deltagelse fremkommer i emnebeskrivelsen for emnet.
For mer informasjon, se den enkelte emnebeskrivelse og undervisningsplan.

Praksis

Som en del av utdanningen skal det gjennomføres praksis innen psykisk helse-, rus- eller avhengighetsarbeid på totalt seks uker på heltid (225 timer). Praksis gjennomføres i 4. semester som en del av emnet Relasjon, kommunikasjon og samhandling i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, bygger på relevant forskning innen de aktuelle fagfeltene. Studiets fagmiljø er engasjert i ulike forsknings- og utviklingsarbeider.

Studentene vil tidlig i studiet gjøres kjent med forskningsbasert kunnskap både i undervisning, studieoppgaver og casestudier. Studentene kan bli invitert til å arbeide med delprosjekter i tilknytning til ansattes forsknings- og utviklingsarbeider.

Internasjonalisering

Videreutdanningens internasjonale aspekt vil i all hovedsak dreie seg om Norge som et flerkulturelt samfunn, og de utfordringer dette representerer ved ivaretakelse av pasient/bruker og pårørende med annen religiøs og kulturell bakgrunn.

Litteraturen i studiet er av internasjonal karakter, både engelskspråklig og skandinavisk.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger og det oppfordres til å delta i evaluering av emner og studiet som helhet. Utdanningen blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• Det blir gjennomført evalueringer av de enkelte emnene, se den enkelte emnebeskrivelse.

• Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering av studieprogrammene.

Litteratur

Se den enkelte emnebeskrivelse. Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester.

Jobb og videre studier

Bestått videreutdanning kan gi grunnlag for innpassing i relevante masterutdanninger. Videreutdanningen gir kompetanse til å jobbe med forebyggende, behandlende og rehabiliterende arbeid innen kommunale helse-, sosial- og velferdstjenester, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser, samt private og frivillige organisasjoner.

Utdanningen kvalifiserer til stillinger som psykisk helsearbeider og til videre kvalifisering som klinisk sosionom, klinisk spesialist etc. (avhengig av eget fagforbund/profesjon).

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Studieplanen er godkjent av dekan Randi Magnus Sommerfelt, 19.12.2023

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2024–2026.

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon.
Instituttleder Lars Rune Halvorsen