Studieplan for Bachelorstudium i sykepleie, heltid (2017–2020)

Informasjon om studiet

Bachelorstudiet i sykepleie reguleres av til enhver tid gjeldende styringsdokumenter, og som student plikter du å gjøre deg kjent med disse:

• Rammeplan for sykepleierutdanning, fastsatt 25. januar 2008 av Kunnskapsdepartementet 

• Forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold

https://lovdata.no/forskrift/2018-02-08-229

• Utfyllende bestemmelser og retningslinjer og praktiske opplysninger for eksamen for bachelorstudiet i sykepleie - (egen nettside med fellesinformasjon for Bachelorstudium i sykepleie ved Avdeling for helse og velferd).

• Forskrift om skikkethet
  

Politiattest
I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2007, kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter i sykepleierutdanningen levere politiattest. Søkere med merknad på politiattesten som er relevant for opptak til studiet skal levere politiattesten innen 3 uker etter tilbud om studieplass er gitt. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere politiattest senest innen studiestart. Dersom søkeren får tilsagn om studieplass mindre enn fjorten dager før studiestart skal politiattest fremlegges senest tre uker etter tilbud om studieplass er gitt. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Sykepleierutdanning
Sykepleie er å ivareta pasientens grunnleggende behov når pasientens egne ressurser ikke strekker til for dette i møte med sykdom og skade, samt å ivareta pasientens helserelaterte opplevelser og reaksjoner. Utøvelsen av sykepleie bygger på den kristne og humanistiske kulturarv, på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene. Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet.

Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, i og utenfor institusjoner. Pleie, omsorg og behandling utgjør hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Gjennomført og bestått studium gir rett til graden Bachelor i sykepleie. Avsluttet og bestått utdanning gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier i Norge i henhold til Lov om helsepersonell av 2. juli 1999 § 48.

Studiets læringsutbytte

Kunnskaper
Kandidaten

• har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger innen sykepleievitenskapelige emner
• har relevant kunnskap innen medisinske og naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige emner
• har kunnskap om sykepleiefagets historie, tradisjoner og egenart
• kjenner til forskning og utviklingsarbeid relevant for sykepleie
• har kunnskap om velferdsstaten, rammer for tjenesteutøvelsen og sykepleietjenestens bidrag til helse- og velferdstjenesten

Ferdigheter
Kandidaten

• kan utøve sykepleie basert på forskning, erfaring og faglig skjønn
• kan ivareta pasientens grunnleggende behov ved å observere, vurdere, planlegge, iverksette, evaluere og dokumentere sykepleie
• kan identifisere risikofaktorer av individuell og miljømessig karakter, planlegge og utføre helsefremmende og forebyggende tiltak
• kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende
• kan fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten
• kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker, prosedyrer og kommunikasjonsformer
• er en endringsdyktig leder av eget fag 
• kan samhandle tverrprofesjonelt for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud

Generell kompetanse
Kandidaten

• kan utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på etisk bevissthet og kritisk refleksjon
• kan møte pasienter og pårørende med omsorg, innlevelse og moralsk ansvarlighet
• kan ivareta pasientens rett til medbestemmelse og medvirkning
• kan bidra til nytenkning og innovasjon
• kan vise evne og vilje til livslang læring, arbeide kunnskapsbasert og bidra til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenesten
• kan anvende og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
• kan bidra til at faglige og etiske normer synliggjøres i den offentlige debatt om helsepolitiske spørsmål

Opptak

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Innholdet i studiet integrerer rammeplanens fire hovedområder i:

1: Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie Vitenskapsteori og forskningsmetode* Etikk*	33 studiepoeng            9 studiepoeng  9 studiepoeng  6 studiepoeng  9 studiepoeng
2: Sykepleiefaget og verdigrunnlaget Sykepleierens funksjon og oppgaver i spes.helsetjenesten Sykepleierens funksjon og oppgaver i komm.helsetjenesten	72 studiepoeng  36 studiepoeng 36 studiepoeng
3: Medisinske og naturvitenskapelige emner  Anatomi, fysiologi og biokjemi Generell patologi, sykdomslære og farmakologi Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene	45 studiepoeng 12 studiepoeng 24 studiepoeng   9 studiepoeng
4: Samfunnsvitenskapelige emner  Psykologi og pedagogikk Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning*  Sosiologi og sosialantropologi Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk*	30 studiepoeng  9 studiepoeng  6 studiepoeng  6 studiepoeng  9 studiepoeng

* Temaene inngår i felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanninger
(Rammeplan for sykepleierutdanning. Fastsatt 25. januar 2008 av Kunnskapsdepartementet).

Studiets innhold er organisert i 12 emner fra 2016. Samtlige emner er obligatoriske og skal gjennomføres i en bestemt sekvens (se studiemodell nedenfor og krav til forkunnskaper i emnebeskrivelsene). I første studieår er sekvensen lik for alle studentene i et kull. Fra og med andre studieår vil sekvensen variere mellom de enkelte klassene (A, B, C, D) i et kull. Fordelingen av praktiske og teoretiske studier og sekvensen av studiets emner i 2. og 3. studieår framgår av studiemodellen nedenfor.

Rammeplanen er styrende for innholdet i studieplanen. Studieplanen kan endres når dette er nødvendig og hensiktsmessig.

Organisering og læringsformer

Studiet er organisert som campusundervisning. Det forutsetter at studentene er heltidsstudenter med en arbeidsinnsats på 40 timer pr. uke.

Undervisningen omfatter blant annet forelesninger, gruppearbeid, seminarer, bruk av ikt, simulering, skriftlige arbeider og praksisstudier. Med tanke på studiekvalitet og kravene som stilles til den ferdigutdannede sykepleier, er vurdering og evaluering av studenten underveis i studiet en viktig del av studiearbeidet.

Sykepleiefaglig kompetanse uttrykker helheten i de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse (holdninger) en nyutdannet sykepleier skal kjennetegnes ved. Denne kompetansen kan inndeles i teoretisk og praktisk kompetanse, samt læringskompetanse, sosial- og yrkesetisk kompetanse.

Tidsbruk
Læring er en prosess som krever tid og som foregår hos den enkelte student, i møte med lærestoffet og i samhandling med andre. I tråd med dette vektlegges metoder der egenaktivitet og samhandling stimuleres og hvor det kontinuerlig skjer en veksling og integrering mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse.

Ved teoretiske studier i høgskolens lokaler legges det til rette for gjennomsnittlig ca. 11 timer timeplanfastlagt undervisning per uke fordelt på læringsformer som arbeid i grupper, seminar, veiledning og formidlingsundervisning.

Ikke timeplanfastlagt undervisning vil i gjennomsnitt utgjøre ca. 30 timer i uken fordelt på ulike aktiviteter som arbeid med obligatoriske oppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier. Det kollektive studiearbeidet foregår i arbeidsgrupper, i mindre grupper kalt basisgrupper og i større seminargrupper.

Basisgruppearbeid
Basisgruppene skal bidra til et lærende fellesskap som skal styrke gruppen og den enkeltes faglige utvikling. Et sentralt mål med arbeidet i gruppene er at studentene oppøver evne til faglig samarbeid, respekt og forståelse for hverandre. Basisgruppen har i første semester jevnlige møter med veileder, der fokus er læring, samarbeid og studieprogresjon. Veiledningen skal legge til rette for planlegging og evaluering av den enkelte og gruppens læringsprosess.

Alle medlemmene i en gruppe er forpliktet til å bidra til at samarbeidet i gruppen fungerer. Dette er både et mål og et middel for læring. Gruppens medlemmer skal holde hverandre orientert om forhold som kan påvirke samarbeidet og organisere gruppens arbeid slik at alle bidrar.

Dersom det oppstår problemer i gruppen som ikke kan løses internt, kontaktes veileder. Gruppen har ansvar for å gi veileder beskjed dersom enkeltstudenter ikke bidrar, og det er veileders ansvar å følge dette opp. Manglende deltakelse i gruppen kan resultere i at man ikke får utført de læringsaktiviteter som er nødvendig for å fremstille seg til eksamen.

Studiesamtale
I 1. studieår gjennomføres studiesamtale med den enkelte student. Studiesamtalen er obligatorisk (arbeidskrav i emnet Sykepleie - fag og funksjon).

Arbeidskrav
Alle emner inneholder arbeidskrav. Arbeidskrav må godkjennes før studenten kan fremstille seg til eksamen i emnet/få eksamensbesvarelse vurdert/få eksamensresultat registrert. Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon om arbeidskrav, samt informasjon under pkt. Vurdering.

Obligatorisk studiedeltakelse/undervisning:
Se emnebeskrivelsene, Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold og Utfyllende bestemmelser og retningslinjer og praktiske opplysninger for eksamen for bachelorstudiet i sykepleie.

Bruk av bibliotek
Biblioteket bidrar til å utvikle studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant og faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene tilbud om bibliotekundervisning, der målet er at de skal kunne søke i norske og utenlandske informasjonskilder og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk.

Læringsplattform og bruk av ikt
Studentene må forholde seg aktivt til den elektroniske læringsplattformen. Her må studentene jevnlig (3-5 ganger pr. uke) holde seg orientert om kunngjøringer og diskusjonsinnlegg. Høgskolen bruker læringsplattformen aktivt bl.a. til oppgaveinnleveringer. Studentene må følge opp avtalte aktiviteter i læringsplattformens grupperom som innlevering og tilbakemelding på oppgaver, gjennomføring av tester og enkelte eksamener.

I tillegg bruker sykepleierutdanningen VAR (PPS) (Praktiske prosedyrer i sykepleie, Cappelen Damm) og EPJ (Elektronisk pasientjournal) i undervisningen.

Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via læringsplattformen og høgskolens e-post. 

Høgskolen har PC-rom med datamaskiner som studentene kan benytte, samt trådløst nett som egen bærbar PC kan kobles opp mot. Institusjonen kan kreve at studenten har bærbar datamaskin. Det forventes at studentene har generell ikt-kompetanse før de starter på utdanningen. Høgskolen tilbyr kun en kort innføring i bruk av de dataprogrammer som høgskolen bruker. 

Praksis

Praktiske og teoretiske studier utgjør henholdsvis 90 studiepoeng hver. Studenten avlegger til sammen seks perioder med praksisstudier i løpet av utdanningen, totalt ca. 50 uker. Praksisstudiene vil foregå i spesialist- og kommunehelsetjenesten over hele Østfold fylke. Om tildeling av sted for praksisstudier, se Retningslinjer for fordeling av eksterne praksisplasser ved Avdeling for helse- og sosialfag.

I praksisstudier er studietiden beregnet til 40 timer per uke. Antall timer praksisstudier, i samarbeid med pasienter og pårørende, vil i gjennomsnitt være på 30 timer per uke. 10 timer per uke er beregnet til andre læringsaktiviteter.

I praksisstudier i samarbeid med pasient og pårørende benyttes en rekke pedagogiske redskaper som skal bidra til å gjøre praksisstudiene strukturerte og målrettet. Disse omfatter bruk av følgende læringsformer: - Arbeidsplan/ukeplan - Refleksjonsnotat - Planlagte veiledningstimer med praksisveileder - Trekantsamtaler - Klinisk veiledning - Refleksjonsgruppe/faglig veiledning i gruppe

Beskrivelse av læringsaktiviteter og metoder i praksisstudier er å finne i dokumentet "Å lære i praksisstudier".

PRAKSISSTUDIER I HØGSKOLENS LOKALER (PSH):

Ferdighetstrening, demonstrasjon og øvelser i praktiske og relasjonelle ferdigheter
Ferdigheter er en type kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Dette innebærer at studentene øver på og reflekterer over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen.

Det organiseres øvelse og veiledning i grunnleggende sykepleieferdigheter og sykepleieprosedyrer i ferdighetssenteret ved høgskolen. Studentene må i 1. studieår få godkjent to praktiske prøver før de kan starte i kommende praksisstudier. For nærmere beskrivelse se de enkelte emnebeskrivelsene.

Arbeidstøy til bruk i ferdighetssenteret, samt utstyr til bruk ut over timeplanfastlagt undervisning i ferdighetssenteret og ved undervisning i hjerte- lungeredning, må bekostes av studenten. Ad bruk og vask av arbeidstøy se Hygienereglement.

Forberedelser til og refleksjon over praksis
Forberedelse til praksis omfatter undervisning om, og øvelse i, aktuelle læringsaktiviteter i praksisstudier, og oppgaver med utgangspunkt i konkrete/konstruerte praksis-/pasientsituasjoner. Refleksjon over praksis omfatter deltakelse i refleksjonsgrupper og arbeid med oppgaver med utgangspunkt i konkrete/konstruerte praksis-/pasientsituasjoner.

PRAKSISSTUDIER I SAMARBEID MED PASIENT OG PÅRØRENDE
(praksis utenfor høgskolens lokaler):

Veiledete praksisstudier
1. studieår:
Sykepleie; fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem/omsorgsboliger/bofellesskap) (Emne HSSPL401)

2. og 3. studieår:
Sykepleie til somatisk syke I (medisinsk avdeling) (Emne HSSPL402)
Sykepleie til somatisk syke II (kirurgisk avdeling) (Emne HSSPL403)
Sykepleie i psykisk helsearbeid (Emne HSSPL404)
Sykepleie til mennesker i hjemmet (Emne HSSPL405)
Sykepleiens undervisende-, ledende og fagutviklende funksjon (Emne HSSPL406)

Observasjons- og hospiteringsstudier
Dette kan være praksisstudier organisert som prosjektarbeid, observasjonspraksis, punktpraksis og demonstrasjoner. Denne type praksisstudier er vanligvis ikke gjenstand for vurdering.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Undervisningen er forskningsbasert og gjennom studiet skal studenten tilegne seg handlingskompetanse til å søke, kritisk vurdere og anvende relevante forskningsresultater. Utvikling av denne handlingskompetansen skjer ved å finne frem til og knytte relevant forskning til arbeidskrav i flere av emnene, samt at det stilles krav om anvendelse av forskning og utviklingsarbeider i vurderingsformen ved enkelte emner. På den måten forventes det at studenten får en progresjon under studiet og har oppnådd tilstrekkelig handlingskompetanse ved studiens avslutning.

Ansattes forsknings- og utviklingsarbeider inngår i studiets pensumlitteratur, samt at det legges til rette for at studenter kan delta i dette arbeidet under utdanningen.

Internasjonalisering

I 5. semester kan du utveksle i tre måneder i Norden, Europa eller Sør-Afrika i emner med praksisstudier, eller ta hele semesteret i Australia. Ved utveksling i tre måneder eller mer gjennomføres emnet HSSPL301 Sykepleie - forskning og samfunn etter avtale med studieleder. I 6. semester kan du delta i to ukers observasjonspraksis ved europeiske institusjoner.

Sykepleierutdanningen deltar i flere internasjonale nettverk for student- og lærerutveksling. Innen NORDPLUS er det samarbeid om gjensidig student- og lærerutveksling med høgskoler i Finland, Sverige, Danmark, Latvia og Litauen. Sykepleierutdanningen deltar i ERASMUS+ og har samarbeidsavtaler med høgskoler og universitet i Antwerpen i Belgia, Ulster i Storbritannia, Wien i Østerrike, Helsinki i Finland og Riga i Latvia. Sykepleierutdanningen er med i "European Nursing Modul Network" (ENM), som er et nettverk i Europa hvor det er muligheter til å gjennomføre kortere opphold (2 uker) i utlandet.

Sykepleierutdanningen tilbyr innkommende utenlandske studenter tilrettelagte kliniske emner av varierende omfang.

I emnet Sykepleie - helse, sykdom og lidelse II (HSSPL201) er internasjonalisering, kultur, helse og sykepleie et eget tema.

Sykepleierutdanningen tilstreber å ha oppdatert internasjonal litteratur som del av pensum i alle emner.

Se mer informasjon på høgskolens nettsider for samarbeidspartnere og kontaktinformasjon for internasjonalisering:

https://www.hiof.no/studier/utveksling/kontaktpersoner/index.html#hv

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no.
• HiØs studiekvalitetsutvalg gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer (kalt EVA2).  
• Det enkelte emne evaluerers ved avslutning av dette (kalt EVA3). Se emnebeskrivelser for detaljer.

Tilbakemelding underveis

Tilbakemeldinger på studentens faglige og personlige utvikling skjer gjennom hele studiet:

• på arbeidsoppgaver gis muntlige tilbakemeldinger fra faglærer og medstudenter ved veiledning i basisgruppe og i seminar. På enkelte oppgaver gir faglærer/praksislærer individuell tilbakemelding
• på arbeidskrav i det enkelte emne i form av vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent
• i praksisstudier gis fortløpende muntlige tilbakemeldinger fra praksisveileder, samt ved midtveisvurdering ca. halvveis i hver periode med praksisstudier
• i studiesamtale i 1. studieår.

Vurdering

Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet, både muntlige og skriftlige, i gruppe og individuelt. I tillegg vurderes den enkelte students ferdigheter i praksisstudiene. Vurderingsordninger reguleres av forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold

https://lovdata.no/forskrift/2018-02-08-229

Det henvises også til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Arbeidskrav (krav om tilstedeværelse, obligatoriske prøver og oppgaver)
Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Merk at de ulike arbeidskravene kan ha ulik gyldighetsperiode. De enkelte arbeidskrav er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.

I løpet av studiet må alle studenter ha gjennomført og fått godkjent prøve i medikamentregning etter nærmere retningslinjer. Se også emnebeskrivelsene.

Medikamentregning (1), 1. studieår - nettbasert prøve
Medikamentregning (2), 2. studieår - skriftlig prøve (2 timer)
Medikamentregning (3), 3. studieår - nettbasert prøve

Eksamener
Det enkelte emne avsluttes med eksamen(er). Det benyttes bokstavkarakterer A til F, hvor A er beste og E er den dårligst beståtte karakter. F er ikke bestått. Enkelte av emnene vurderes til Bestått/Ikke bestått.

I første studieår gjennomføres en nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi. Ved Høgskolen i Østfold er nasjonal deleksamen knyttet til emne HSSPL10216 Anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi.

Vurderingskriterier ved hjemmeoppgaver og hjemmeeksamener
Hjemmeoppgaver og hjemmeeksamener vurderes ut fra bestemte kriterier angitt sammen med oppgavetekst. Se egen kriterieliste.

Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk.

Plagiatkontroll
Både skriftlige arbeidskrav og hjemmeeksamener kan bli plagiatkontrollert. Alle bacheloroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Manglende innlevering av elektronisk eksamensbesvarelse kan medføre at besvarelsen ikke blir sensurert.

Vurdering i praksisstudier
Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisveiledningen. I vurderingssamtalene deltar student, praksisveileder og evt. lærer. Studenten vurderer sin faglige og personlige utvikling skriftlig. Praksisveileder og eventuelt andre sykepleiere på praksisstedet gir sin vurdering av studentens faglige og personlige utvikling i forhold til forventet læringsutbytte for de aktuelle praksisstudiene (konkretisert i vurderingsdokument).

Lærer har hovedansvar for at studenten blir vurdert i forhold til høgskolens forventede læringsutbytte. Ved midtveis- og avsluttende vurdering skjer vurderingen skriftlig. Vurderingsdokumentet med beskrivelse av hva som er vurdert, underskrives av student, praksisveileder og praksislærer. Studenten tar kopi av den skriftlige vurderingen.
Veiledete praksisstudier vurderes til bestått/ikke bestått. Se Utfyllende bestemmelser og retningslinjer og praktiske opplysninger for eksamen for bachelorstudiet i sykepleie.

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.

Jobb og videre studier

Bachelor i sykepleie kvalifiserer for opptak til flere ulike mastergradsutdanninger og videreutdanninger. Ved Høgskolen i Østfold kan du blant annet søke opptak ved

• Masterstudium i samordning av helse- og velferdstjenester (120 stp)
• Masterstudium i avansert sykepleie ved kronisk sykdom (120 stp)
• Masterstudium i psykososialt arbeid - helse- og sosialfaglig yrkespraksis (120 stp)
• Masterstudium i organisasjon og ledelse (120 stp)
• Videreutdanninger i operasjons-, anestesi-, intensiv- og akuttsykepleie (90 stp)
• Videreutdanning i psykisk helsearbeid (30 stp)

Eksempler på andre relevante masterstudier; Masterstudium i klinisk helsearbeid og Masterstudium i helsefremmende arbeid.

Merk at noen av studiene i tillegg til aktuell utdanning også krever relevant yrkeserfaring for opptak.

Sykepleiere skal ivareta sykepleietjenesten i samfunnets totale helse- og sosialvesen. De skal kunne møte kommunehelsetjenestens krav om mangfoldighet og spesialisthelsetjenestens krav til spesialisering.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Mona Jerndahl Fineide, 18.05.2016.

Studieplanen er revidert

Studieleder Tove Gulbrandsen, 16.01.2017.

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for kull 2017, heltid, i perioden 2017-2020.

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon