Studieplan for Bachelorstudium i sykepleie, heltid (2011–2014)

Informasjon om studiet

Bachelorstudiet i sykepleie bygger på Rammeplan for sykepleierutdanning, fastsatt 25. januar 2008 av Kunnskapsdepartementet, og Høgskolen i Østfold sin forskrift om eksamen og studierett, gjeldende fra 01.08.2010.

Utøvelsen av sykepleie bygger på den kristne og humanistiske kulturarv, på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene. Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet.

Ethvert menneske betraktes som en helhet bestående av en fysisk, psykisk, sosial og åndelig dimensjon, som er gjensidig avhengig av hverandre. Den enkelte er unik, med verdi i seg selv. Mennesket er aktivt handlende og har potensial i seg for vekst og utvikling.

Enhver har frihet til å treffe egne valg, handle på egne vegne og er ansvarlig for konsekvensene av sine valg. Mennesket lever i samspill med andre og forstås i lys av den sosiale og kulturelle sammenheng det er en del av.

Helse kan forstås som evnen til å mestre de belastninger og påkjenninger som mennesket utsettes for i hverdagen. Helse er en kontinuerlig prosess hvor mennesket gjør aktivt bruk av sine ressurser og muligheter. Den har en objektiv dimensjon som kan knyttes til menneskets funksjonsnivå og en subjektiv dimensjon som kan knyttes til menneskets opplevelse av egen helse. Sosiale og kulturelle forhold påvirker i sterk grad opplevelsen av helse og helsesvikt.

Sykepleierutdanningens målsetting er å utdanne pasientorienterte og reflekterte yrkesutøvere med en bevisst og endringsorientert holdning i utøvelse av sitt fag. Det forventes at studentene tar ansvar for egen faglig og personlig utvikling både under og etter avsluttet utdanning, slik at de i sin yrkesutøvelse fungerer forsvarlig, selvstendig, ansvarsbevisst og etisk.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Gjennomført og bestått studium gir rett til graden Bachelor i sykepleie. Avsluttet utdanning gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier i Norge i henhold til Lov om helsepersonell av 2. juli 1999 § 48.

Studiets læringsutbytte

Kunnskaper
Kandidaten

• har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger innen sykepleievitenskapelige emner
• har relevant kunnskap innen medisinske og naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige emner
• har kunnskap om sykepleiefagets historie, tradisjoner og egenart
• kjenner til forskning og utviklingsarbeid relevant for sykepleie
• har kunnskap om velferdsstaten, rammer for tjenesteutøvelsen og sykepleietjenestens bidrag til helse- og velferdstjenesten

Ferdigheter
Kandidaten

• kan utøve sykepleie basert på forskning, erfaring og faglig skjønn
• kan ivareta pasientens grunnleggende behov ved å observere, vurdere, planlegge, iverksette, evaluere og dokumentere sykepleie
• kan identifisere risikofaktorer av individuell og miljømessig karakter, planlegge og utføre helsefremmende og forebyggende tiltak
• kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende
• kan fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten
• kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker, prosedyrer og kommunikasjonsformer
• er en endringsdyktig leder av eget fag 
• kan samhandle tverrprofesjonelt for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud

Generell kompetanse
Kandidaten

• kan utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på etisk bevissthet og kritisk refleksjon
• kan møte pasienter og pårørende med omsorg, innlevelse og moralsk ansvarlighet
• kan ivareta pasientens rett til medbestemmelse og medvirkning
• kan bidra til nytenkning og innovasjon
• kan vise evne og vilje til livslang læring, arbeide kunnskapsbasert og bidra til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenesten
• kan anvende og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
• kan bidra til at faglige og etiske normer synliggjøres i den offentlige debatt om helsepolitiske spørsmål

Opptak

Generell studiekompetanse. I tillegg åpnes det for søkere med relevant realkompetanse.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Innholdet i studiet integrerer rammeplanens fire hovedområder i:

1: Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie Vitenskapsteori og forskningsmetode * Etikk *	33 studiepoeng  9 studiepoeng  9 studiepoeng  6 studiepoeng  9 studiepoeng
2: Sykepleiefaget og verdigrunnlaget Sykepleierens funksjon og oppgaver i spes.helsetjenesten Sykepleierens funksjon og oppgaver i komm.helsetjenesten	72 studiepoeng  36 studiepoeng 36 studiepoeng
3: Medisinske og naturvitenskapelige emner  Anatomi, fysiologi og biokjemi Generell patologi, sykdomslære og farmakologi Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene	45 studiepoeng 12 studiepoeng 24 studiepoeng   9 studiepoeng
4: Samfunnsvitenskapelige emner  Psykologi og pedagogikk Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning*  Sosiologi og sosialantropologi Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk*	30 studiepoeng  9 studiepoeng  6 studiepoeng  6 studiepoeng  9 studiepoeng

* Temaene inngår i felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanninger
(Rammeplan for sykepleierutdanning. Fastsatt 25. januar 2008 av Kunnskapsdepartementet.)

Studiets innhold er organisert i 13 emner. Samtlige emner er obligatoriske og skal gjennomføres i en bestemt sekvens (se studiemodell under og krav til forkunnskaper i emnebeskrivelsene). I første studieår er sekvensen av de enkelte emner lik for alle studentene i et kull. Fra og med andre studieår vil sekvensen variere mellom de enkelte klassene (A, B, C, D) i et kull. Fordelingen av praktiske og teoretiske studier og sekvensen av studiets emner i 2. og 3. studieår framgår av studiemodellen nedenfor.

For å inneha sykepleiefaglig innsikt og handlingskompetanse kreves integrasjon av kunnskap og forståelse fra utdanningens fire sentrale innholdsområder. Utdanningen fremmer studentens bevissthet om denne integrasjon ved å organisere studieforløpet i emner med ulikt fokus der utdanningens forskjellige fagområder naturlig integreres. Den samme integrasjonstanken kommer til syne i utdanningens ulike arbeidskrav, eksamener og praksisorganisering.

Studieplanen er forpliktet overfor det innhold som er beskrevet i Rammeplanen. Studieplanen kan endres når dette er nødvendig og hensiktsmessig.

Organisering og læringsformer

Sykepleiefaglig kompetanse uttrykker helheten i de kunnskaper, ferdigheter og holdninger en nyutdannet sykepleier skal kjennetegnes ved. Denne kompetansen kan inndeles i teoretisk og praktisk kompetanse, samt læringskompetanse, sosial og yrkesetisk kompetanse (generell kompetanse). Forventa kompetanse ved endt utdanning og ved avslutning av det enkelte emne er uttrykt i læringsutbyttebeskrivelser for forventa kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Å oppnå kompetanse på nevnte områder krever variasjon i læringsaktiviteter. Disse vil blant annet omfatte forelesninger, gruppearbeid, seminarer, bruk av ikt, simulering, praksis og skriftlige arbeider. Metodene kan på ulike måter utfordre den enkelte students verdier, holdninger, følelser, kunnskaper, intellekt, kreativitet og samspill. Dette er viktige elementer i forhold til å utvikle sykepleiefaglig kompetanse. Med tanke på studiekvalitet og kravene som stilles til den ferdigutdannede sykepleier, ser utdanningen vurdering og evaluering av studenten underveis i studiet som en viktig del av studiearbeidet.

Bachelorstudiet skal legge grunnlaget for livslang læring. Læring er en prosess som krever tid og som foregår hos den enkelte student, i møte med lærestoffet og i samhandling med andre. I tråd med dette vektlegger utdanningen metoder der egenaktivitet og samhandling stimuleres og hvor det kontinuerlig skjer en veksling og integrering mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse.

Studiet forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider med studiene i gjennomsnitt 40 timer per uke.

Ved teoretiske studier i høgskolens lokaler legges det til rette for gjennomsnittlig 10 - 11 timer timeplanfastlagt undervisning per uke fordelt på læringsformer som arbeid i grupper, seminar, veiledning og formidlingsundervisning.

Ikke timeplanfastlagt undervisning vil i gjennomsnitt utgjøre 28 - 30 timer i uken fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske oppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier. Gjennom individuelt og kollektivt studiearbeid forventes det at studentene utvikler sine studie- og læringsstrategier slik at de i økende grad kan ta ansvar for og styre sin egen læring. Det kollektive studiearbeidet foregår i arbeidsgrupper, i mindre grupper kalt basisgrupper og i større seminargrupper. Basisgruppene skal bidra til et lærende fellesskap som skal styrke gruppen og den enkeltes faglige utvikling. Et sentralt mål med arbeidet i gruppene er at studentene oppøver evne til faglig samarbeid, respekt og forståelse for hverandre.

Basisgruppen har i første semester jevnlige møter med veileder, der fokus er læring, samarbeid og studieprogresjon. Veiledningen skal legge til rette for planlegging og evaluering av den enkelte og gruppens læringsprosess.

I 1. og 2. studieår gjennomføres studiesamtaler med den enkelte student en gang per studieår.

Alle medlemmene i en gruppe er forpliktet til å bidra til at samarbeidet i gruppen fungerer. Dette er både et mål og et middel for læring. Gruppens medlemmer skal holde hverandre orientert om forhold som kan påvirke samarbeidet og organisere gruppens arbeid slik at alle bidrar.

Dersom det oppstår problemer i gruppen som ikke kan løses internt, kontaktes veileder. Gruppen har ansvar for å gi veileder beskjed dersom enkeltstudenter ikke bidrar, og det er veileders ansvar å følge dette opp. Manglende deltakelse i gruppen kan resultere i at man ikke får utført de læringsaktiviteter som er nødvendig for å fremstille seg til eksamen.

I tillegg til de nevnte aktivitetene forventes det at studentene forholder seg aktivt til den elektroniske læringsplattformen (Fronter) som benyttes i studiet. Her må studentene jevnlig (3 - 5 ganger pr. uke) holde seg orientert om kunngjøringer og diskusjonsinnlegg, i tillegg til avtalte aktiviteter i læringsplattformens grupperom som innlevering og tilbakemelding på oppgaver, gjennomføring av tester og enkelte eksamener.

Alle emner inneholder arbeidskrav som må godkjennes for å gå opp til eksamen i emnet/få eksamensbesvarelse vurdert/få eksamensresultat registrert. Arbeidskrav omfatter

• prøver: skriftlige, praktiske, muntlige
• tester i Fronter
• obligatorisk deltakelse
• innleveringer

Praksisstudier
Praksisstudier i høgskolens lokaler (PSH) som omfatter ferdighetstrening, forberedelser og refleksjon over praksis:

• Ferdighetstrening, demonstrasjon og øvelser i praktiske og relasjonelle ferdigheter
  Ferdigheter er en type kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Dette innebærer at studentene øver på og reflekterer over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen.
  Det organiseres øvelse og veiledning i grunnleggende sykepleieferdigheter og sykepleieprosedyrer i ferdighetssenteret ved høgskolen. Studentene må i 1. og/eller 2. studieår bestå to praktiske prøver før de kan starte i kommende praksisstudier. For nærmere beskrivelse se de enkelte emnebeskrivelsene. 
  Arbeidstøy til bruk i ferdighetssenteret, samt utstyr til bruk ut over timeplanfastlagt undervisning i ferdighetssenteret og ved undervisning i hjerte- lungeredning (Mini Anne, AED), må bekostes av studenten. Ad bruk og vask av arbeidstøy se Hygienereglement.


• Forberedelser til og refleksjon over praksis
  Forberedelse til praksis omfatter undervisning om, og øvelse i, aktuelle læringsaktiviteter i praksisstudier, og oppgaver med utgangspunkt i konkrete/konstruerte praksis-/pasientsituasjoner. Refleksjon over praksis omfatter deltakelse i refleksjonsgrupper og arbeid med oppgaver med utgangspunkt i konkrete/konstruerte praksis-/pasientsituasjoner.

Praksisstudier i samarbeid med pasient og pårørende

• Veiledete praksisstudier
  1. studieår:
  Grunnleggende sykepleie - praksis (Emne HSSPL40110)
  2. og 3. studieår:
  Sykepleie til somatisk syke I (medisinsk avdeling) (Emne HSSPL40210)
  Sykepleie til somatisk syke II (kirurgisk avdeling) (Emne HSSPL40310)
  Sykepleie i psykisk helsearbeid (Emne HSSPL40410)
  Sykepleie til mennesker i hjemmet (Emne HSSPL40510)
  Sykepleiens undervisende -, ledende og fagutviklende funksjon (Emne HSSPL40611)


• Observasjons- og hospiteringsstudier
  
  • Dette kan være praksisstudier organisert som prosjektarbeid, observasjonspraksis, punktpraksis og demonstrasjoner. Denne type praksisstudier er vanligvis ikke gjenstand for vurdering.

I praksisstudier er studietiden beregnet til 40 timer per uke. Antall timer i praksis, i samarbeid med pasienter og pårørende, vil i gjennomsnitt være på 30 timer per uke. 10 timer per uke er beregnet til andre læringsaktiviteter.

I praksisstudier i samarbeid med pasient og pårørende benyttes en rekke pedagogiske redskaper som skal bidra til å gjøre praksisstudiene strukturerte og målrettet.
Disse omfatter bruk av følgende læringsformer:
- Arbeidsplan/ukeplan
- Refleksjonsnotat
- Planlagte veiledningstimer med praksisveileder
- Trekantsamtaler
- Klinisk veiledning
- Refleksjonsgruppe/faglig veiledning i gruppe

Beskrivelse av læringsaktiviteter og metoder i praksisstudier er å finne i dokumentet "Å lære i praksisstudier".

Obligatorisk undervisning:
Se emnebeskrivelsene, Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold og Utfyllende bestemmelser og retningslinjer og praktiske opplysninger for eksamen for bachelorstudiet i sykepleie.

Bruk av bibliotek
Biblioteket bidrar til å utvikle studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant og faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene tilbud om bibliotekundervisning, der målet er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk.

Bruk av ikt
Høgskolen har PC-rom med datamaskiner som studentene kan benytte, samt trådløst nett som egen bærbar PC kan kobles opp mot. Det forventes at studentene har generell ikt-kompetanse før de starter på utdanningen. Høgskolen tilbyr kun en kort innføring i bruk av de dataprogrammer som høgkolen bruker (slik som e-post, studentweb, digitalt bibliotek og Fronter). Høgskolen bruker læringsplattformen Fronter aktivt bl.a. til oppgaveinnleveringer og informasjonsutveksling. I tillegg bruker sykepleierutdanningen PPS (Praktiske prosedyrer i sykepleie, Akribe) og EPJ (Elektronisk pasientjournal) i undervisningen. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via læringsplattformen Fronter og skolens e-post-program.

Praksis

Sykepleieutøvelse krever kunnskaper, ferdigheter og holdninger som tilegnes gjennom en kombinasjon av praktiske og teoretiske studier. Praktiske og teoretiske studier utgjør henholdsvis 90 studiepoeng hver. Studenten avlegger til sammen seks perioder med praksisstudier i løpet av utdanningen. Praksis vil foregå i spesialist- og kommunehelsetjenesten over hele Østfold fylke. Se pkt. Organisering og læringsformer over for oversikt over fordeling av de ulike praksisperiodene på studieårene.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Høgskolen i Østfold tilbyr forskningsbasert undervisning. Utdanningen legger til rette for at studenter kan delta i ansattes forsknings- og utviklingsarbeid.

Internasjonalisering

Sykepleierutdanningen deltar i flere internasjonale nettverk for student- og lærerutveksling. Innen NORDPLUS er det samarbeid om gjensidig student- og lærerutveksling med høgskoler i Finland, Sverige og Danmark. Sykepleierutdanningen deltar i nettverk innen ERASMUS og har samarbeidsavtaler med høgskoler og universitet i Antwerpen i Belgia, Northampton, Huddersfield og Ulster i Storbritannia. Det foreligger også avtaler med Queensland University of Technology i Brisbane i Australia og Augsburg College i Minneapolis, Minnesota i USA. Sykepleierutdanningen er med i "European Nursing Modul Network" (ENM), som er et nettverk i Europa hvor det er muligheter til å gjennomføre kortere opphold (2- 4 uker) i utlandet. Høgskolen samarbeider med utdanningsinstitusjoner i Afrika (Malawi).

I 5. semester kan du utveksle i praksisemnene eller hele semesteret, avhengig av hvilket land du søker til. I 6. semester kan du delta i 2 ukers observasjonspraksis i ENM. Avdelingen har en internasjonal leder som samordner denne utvekslingen.

Sykepleierutdanningen tilbyr innkommende utenlandske studenter tilrettelagte kliniske emner av varierende omfang.

I emnet Sykepleie - helse, sykdom og lidelse II (HSSPL20111) er internasjonalisering, kultur, helse og sykepleie et eget tema.

Sykepleierutdanningen tilstreber å ha oppdatert internasjonal litteratur som del av pensum i alle emner.

Mer informasjon om utveksling kan fås ved henvendelse til internasjonal leder ved avdelingen.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• HiØs studiekvalitetsutvalg gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer (kalt EVA2).  
• Det enkelte emne evaluerers ved avslutning av dette (kalt EVA3). Se emnebeskrivelser for detaljer.

Tilbakemelding underveis

Tilbakemeldinger på studentens faglige og personlige utvikling skjer gjennom hele studiet:

- på arbeidsoppgaver gis muntlige tilbakemeldinger fra faglærer og medstudenter ved veiledning i basisgruppe og i seminar.

På enkelte oppgaver gir faglærer/praksislærer individuell tilbakemelding

- på arbeidskrav i det enkelte emne i form av vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent

- i praksisstudier gis fortløpende muntlige tilbakemeldinger fra praksisveileder, samt ved midtveisvurdering ca. halvveis i hver praksisperiode. 

- i studiesamtaler i 1. og 2. studieår 

Vurdering

Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet, både muntlige og skriftlige, i gruppe og individuelt. I tillegg vurderes den enkelte students ferdigheter i praksisstudiene. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Eksamener
Det enkelte emne avsluttes med eksamen(er).
Det benyttes bokstavkarakterer A til F, hvor A er beste og E er den dårligst beståtte karakter. F er ikke bestått. Enkelte av emnene vurderes til Bestått/Ikke bestått. Se emnebeskrivelsene for mer informasjon.

Se for øvrig Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Praksisvurdering
Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisveiledningen. I vurderingssamtalene deltar student, praksisveileder og evt. lærer. Studenten vurderer sin faglige og personlige utvikling skriftlig. Praksisveileder og eventuelt andre sykepleiere på praksisstedet gir sin vurdering av studentens faglige og personlige utvikling i forhold til mål for den aktuelle praksisperiode (konkretisert i vurderingsdokument). Lærer har hovedansvar for at studenten blir vurdert i forhold til høgskolens mål. Ved midtveis- og avsluttende vurdering skjer vurderingen skriftlig. Vurderingsdokumentet med beskrivelse av hva som er vurdert, underskrives av student, praksisveileder og praksislærer. Studenten tar kopi av den skriftlige vurderingen.
Veiledete praksisstudier vurderes til bestått/ikke bestått. Se Utfyllende bestemmelser og retningslinjer og praktiske opplysninger for eksamen for bachelorstudiet i sykepleie.

Jobb og videre studier

Bachelor i sykepleie kvalifiserer for opptak til flere ulike mastergradsutdanninger og videreutdanninger. Her kan nevnes master i klinisk helsearbeid, - i psykisk helsearbeid, - i helsefremmende arbeid og master i tverrprofesjonelt samarbeid i helse- og sosialsektoren, samt videreutdanning i operasjons-, anestesi -, intensiv- og akuttsykepleie.

Sykepleiere skal ivareta sykepleietjenesten i samfunnets totale helse- og sosialvesen. De skal kunne møte kommunehelsetjenestens krav om mangfoldighet og spesialisthelsetjenestens krav til spesialisering.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Synnøve Narten, 26.04.2011

Studieplanen er revidert

Studieleder Tove Gulbrandsen, 12.04.2014 - korrigering av læringsutbyttebeskrivelser i tråd med deskriptorer i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for kull 2011, heltid, i perioden 2011 - 2014.

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon