Oppbygging og gjennomføring (2024–2027)

Studiets oppbygging og innhold

Innhold:

Innholdet i studiet omfatter følgende kompetanseområder, jf. forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning:

• Helse, sykdom og sykepleie

• Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling

• Vitenskapsteori og forskningsmetode

• Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet

• Tjenesteutvikling og innovasjon

• Teknologi og digital kompetanse

Oppbygging:

Sykepleiestudiet er organisert i 12 emner og de seks kompetanseområdene er integrert i disse. Praktiske og teoretiske studier utgjør henholdsvis 90 studiepoeng hver, fordelt på studiets 12 emner:

• Grunnleggende sykepleie

• Anatomi, fysiologi og biokjemi

• Sykepleie, helse og sykdom I

• Grunnleggende sykepleie - praksisstudier

• Sykepleie, helse og sykdom II

• Medisinsk og kirurgisk sykepleie - praksisstudier

• Psykisk helsearbeid - praksisstudier

• Hjemmesykepleie - praksisstudier

• Fellesemne. Studenten velger ett av tre emner, se informasjon nedenfor

• Fagutvikling og sykepleie i et samfunnsperspektiv

• Faglig ledelse, samhandling og pasientsikkerhet - praksisstudier

• Tjenesteutvikling og innovasjon i sykepleie- Bacheloroppgave.

Samtlige emner er obligatoriske og skal gjennomføres i en bestemt sekvens (se studiemodell og krav til forkunnskaper i emnebeskrivelsene). I første studieår er sekvensen lik for alle studentene i et kull. Fra og med andre studieår vil sekvensen variere mellom studentgruppene (A, B, C) i et kull. Oppbygningen av studiet framgår av studiemodellen.

I fjerde semester gjennomføres 15 studiepoeng sammen med andre bachelorutdanninger innenfor helse- og sosialfag og for internasjonale studenter. Studenten velger ett av tre emner og undervisningsspråket er engelsk:

• Digitalisation and interdisciplinary collaboration in health and welfare - Comparative Welfare Systems

• Digitalisation and interdisciplinary collaboration in health and welfare - Person-centred practice and innovation

• Digitalisation and interdisciplinary collaboration in health and welfare - Innovation, inclusion, and ethical dilemmas

Studieplanen kan endres når dette er nødvendig og hensiktsmessig.

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Bachelorstudiet i sykepleie reguleres av til enhver tid gjeldende styringsdokumenter, og som student plikter du å gjøre deg kjent med disse:

• lov om universiteter og høyskoler av 2005   

• forskrift om felles rammeplan for helse og sosialfagutdanninger   

• forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning 

• forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning  

• forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold

• Hygienereglement ved Høgskolen i Østfold

Politiattest
I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2007, kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter i studiet levere politiattest.   

Krav til medisinsk testing
Studenter kan i forbindelse med praksis eller klinisk undervisning måtte gjennomføre undersøkelser for tuberkulose og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA).   

Skikkethetsvurdering
Alle studenter som er tatt opp til et studium der det inngår praksis blir vurdert for om hun eller han er skikket for yrket - gjennom hele studieløpet.   
For mer informasjon om skikketshetsvurdering i utdanningen, se pkt. Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer i studieplanen.

Arbeidsantrekk:
Utgifter til arbeidstøy til bruk ved ferdighetstrening og simulering må dekkes av studenten.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer:
Metoder der egenaktivitet og samhandling stimuleres og hvor det kontinuerlig skjer en veksling og integrering mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse er vektlagt. Sykepleierutdanningen ved HiØ sikter mot å tilby undervisning og et læringsmiljø som krever engasjement og deltakelse gjennom læringsaktiviteter som forelesninger, seminarer, veiledning, litteraturstudier, skriftlige arbeider, casestudier, ferdighetstrening, simulering og praksisstudier, samt bruk av digitale verktøy og læringsressurser.

Det organiseres øvelse og veiledning i grunnleggende sykepleieferdigheter og sykepleieprosedyrer. For nærmere beskrivelse se de enkelte emnebeskrivelsene.

Arbeidstøy til bruk ved ferdighetstrening må dekkes av studenten. For mer informasjon om påkledning og atferd ved ferdighetstrening se Hygienereglement ved Høgskolen i Østfold  

Gjennom hele studiet er arbeid i gruppe sentralt. Et sentralt mål med arbeidet i gruppene er at studentene oppøver evne til faglig samarbeid, respekt og forståelse for hverandre. I alle former for gruppearbeid er medlemmene forpliktet til å bidra til at samarbeidet i en gruppe fungerer. Dette er både et mål og et middel for læring. Gruppens medlemmer skal holde hverandre orientert om forhold som kan påvirke samarbeidet og organisere gruppens arbeid slik at alle bidrar. Dersom det oppstår problemer i en gruppe som ikke kan løses internt, kontaktes veileder eller emneansvarlige.

Tilbakemeldinger på studentens faglige og personlige utvikling skjer gjennom hele studiet:
I første semester tilbys den enkelte student en studiesamtale med faglærer.
På arbeidsoppgaver gis tilbakemeldinger fra faglærer og medstudenter ved veiledning i gruppe og i seminar. På enkelte oppgaver gir faglærer/praksislærer individuell tilbakemelding
På arbeidskrav i det enkelte emne gis tilbakemelding i form av vurderingsuttrykkene godkjent / ikke godkjent.
I praksisstudier gis fortløpende muntlige tilbakemeldinger fra praksisveileder, samt ved vurderingssamtaler i hver periode med praksisstudier.
Med tanke på studiekvalitet og kravene som stilles til den ferdigutdannede sykepleier, er vurdering av studenten underveis i studiet en viktig del av studiearbeidet.

Tidsbruk:
Studieinnsats er beregnet til gjennomsnittlig 40 timer pr. uke.
Ved teoretiske studier i høgskolens lokaler legges det til rette for gjennomsnittlig 10-12 timer lærerstyrt undervisning per uke.
Studentstyrte læringsaktiviteter vil i gjennomsnitt utgjøre ca. 30 timer per uke.

Bibliotek:
Biblioteket tilbyr veiledning i litteratursøk og referanseteknikk, utlån av bøker, tidsskrifter og teknisk utstyr, samt tilgang til databaser.

Akademisk skriving og lesing:
Gjennom hele studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for å trene på faglig og akademisk skriftlig fremstilling. Det organiseres eget skrivekurs. Det forventes at studentene er i stand til lese og forstå engelsk faglitteratur.

Læringsplattform og bruk av digitale verktøy:  
Studentene må benytte den elektroniske læringsplattformen aktivt. Her må studentene daglig holde seg orientert om kunngjøringer og diskusjonsinnlegg. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via læringsplattformen og høgskolens e-post.

I tillegg bruker sykepleierutdanningen VAR Healthcare for Praktiske prosedyrer i sykepleie i undervisningen, samt digitale verktøy for innlevering av oppgaver og eksamener.

Det forutsettes at studenten har digitale ferdigheter, bærbar datamaskin og tilgang til internett.

Vurderingsordninger:  
Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet, både muntlige og skriftlige, i gruppe og individuelt.

I tillegg vurderes den enkelte student i praksisstudiene.

Vurderingsordninger reguleres av forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold .

Arbeidskrav:
De fleste emner inneholder arbeidskrav, f.eks. krav om deltakelse i undervisning, obligatoriske prøver og oppgaver. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent og må være godkjent senest 14 dager før eksamensdato/praksisslutt for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen og innen praksisstudier kan vurderes til bestått.

Antall tillatte forsøk ved de enkelte arbeidskrav og eventuell begrensning i hvor lenge de er gyldige fremgår av emnebeskrivelsene.

Studenter som er registrert med ikke møtt / ikke levert ved prøve/oppgave, kan bare delta dersom nytt forsøk arrangeres. Om det foreligger gyldig grunn må dette dokumenteres senest én uke etter at prøven/testen er avholdt, jf. regler om fravær fra eksamen i forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

I praksisstudier vil manglende godkjenning av arbeidskrav medføre ikke bestått emne.

Krav om deltakelse i undervisning:
Deltakelse i undervisningen er forventet. Enkelte undervisningstema / læringsaktiviteter har krav til obligatorisk deltakelse.

Krav om obligatorisk deltakelse gjelder læringsaktiviteter som involverer pasientkontakt, læringsaktiviteter hvor kommunikasjon, samhandling og praktiske ferdigheter skal utvikles og hvor læring krever aktiv deltakelse.

Undervisning i teoristudiene med krav til obligatorisk deltakelse er markert med FM (FramMøteplikt) i timeplanen. Frammøte til ovennevnte undervisning vil bli registrert.

Ved praksisstudier fører studenten og praksisveileder kontroll med frammøtet og har ansvaret for at fravær blir registrert og ført på vurderingsdokumentet. Studenten har ansvar for å melde alt fravær til praksisstedet. Hvis fraværet strekker seg over flere dager, skal praksisveileder underrette skolen.

Konsekvenser av fravær:
I undervisning i høgskolens lokaler:

Fravær utover 20 % må tas igjen. Studenten kan følge tilsvarende undervisning i det aktuelle studieår eller dokumentere kunnskap/ferdigheter om/i tema fraværet er knyttet til i en skriftlig oppgave/demonstrasjon.

I praksisstudier:

Ved fravær mellom 10 % og 20 % gis det mulighet for at studenten tar igjen studietid på selvstudie- eller fridager i løpet av praksisperioden, eller i umiddelbar nærhet til den ordinære praksisperioden. Dette skjer etter avtale med praksislærer og praksisstedet.

Praksisveileder og praksislærer dokumenterer at fraværet er tatt igjen. Alt fravær som skal tas igjen utover 10 % må godkjennes av undervisningsleder med hensyn til tid, sted og veiledning. Ved fravær over 20 % vurderes praksisperioden til ikke bestått uavhengig av grunn til fravær. Se forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Studenten kan i særskilte tilfelle, for eksempel ved sykdom, søke om å få fortsette i studiene og ta det aktuelle emnet med praksisstudier i sin helhet etter at det øvrige utdanningsprogrammet er fullført. Søknad rettes til undervisningsleder. Unntatt fra dette er emnet med praksisstudier i 1. studieår, som må være gjennomført og bestått for at studenten skal kunne fortsette i utdanningsprogrammet. Innvilgning av søknad om utsatt emne med praksisstudier forutsetter at tidligere praksisstudier er vurdert til Bestått.

Studenten kan maksimalt ha ett emne med praksisstudier å ta igjen etter at utdanningen forøvrig er avsluttet.

Eksamen:
Det enkelte emne avsluttes med eksamen(er).

Eksamensformene varierer mellom individuelle skriftlige skoleeksamener, skriftlige hjemmeeksamener og oppgaver, individuelt og i gruppe.

Det benyttes bokstavkarakterer A til F. Enkelte av emnene vurderes til Bestått / Ikke bestått og praksisstudier vurderes alltid til Bestått / Ikke bestått.

Vurdering i praksisstudier:
Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisstudiene.

I vurderingssamtalene deltar student, praksisveileder og evt. lærer. Studenten vurderer sin faglige og personlige utvikling. Praksisveileder og eventuelt andre sykepleiere på praksisstedet gir sin vurdering av studentens faglige og personlige utvikling i forhold til forventet læringsutbytte for de aktuelle praksisstudiene (konkretisert i vurderingsdokument).

Lærer har hovedansvar for at studenten blir vurdert i forhold til forventet læringsutbytte. Ved midt- og avsluttende vurdering skjer vurderingen skriftlig. Vurderingsdokumentet er digitalt og inneholder beskrivelse av hva som er vurdert. Det signeres digitalt av student, praksisveileder og praksislærer. Studenten mottar digital kopi av den skriftlige vurderingen i høgskolens e-postsystem.

Se også pkt. Praksis, og den enkelte emnebeskrivelse.

Skikkethetsvurdering:
Sykepleiestudiet omfatter praksisstudier som inkluderer direkte pasientkontakt. Studenten blir gjennom hele studiet vurdert for skikkethet for sykepleieryrket.

Løpende skikkethetsvurdering skjer kontinuerlig gjennom studieløpet, både i teori og praksisstudier.

Særskilt skikkethetsvurdering: Om det blir reist begrunnet tvil om at en student ikke er skikket for yrket skal melding om slik tvil utarbeides og sendes skikkethetsansvarlig ved HiØ.

Mer informasjon om skikkethetsvurdering er tilgjengelig på våre nettsider. 

Plagiatkontroll/fusk:
Arbeidskrav og eksamensbesvarelser kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent og vil anses som fusk eller forsøk på fusk. Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Praksis

Praksisstudier utgjør 90 studiepoeng, min. 2300 timer, og omfatter læringsaktiviteter som casestudier (praktiske og teoretiske), ferdighetstrening, simulering og refleksjon, i tillegg til samarbeid med mottakere av sykepleietjenester og aktuelle profesjonsutøvere. I følgende emner gjennomføres praksisstudier:

• Grunnleggende sykepleie (120 timer)

• Sykepleie, helse og sykdom I (80 timer)

• Grunnleggende sykepleie – praksisstudier (400 timer)

• Sykepleie, helse og sykdom II (120 timer)

• Medisinsk og kirurgisk sykepleie – praksisstudier (400 timer)

• Psykisk helsearbeid – praksisstudier (400 timer)

• Hjemmesykepleie – praksisstudier (400 timer)

• Faglig ledelse, samhandling og pasientsikkerhet – praksisstudier (400 timer)

Praksisstudier foregår over hele Østfold fylke. Om tildeling av sted for praksisstudier, se dokumentet Retningslinjer for fordeling av praksisplasser og tilrettelegging i praksisstudier ved Fakultet for helse, velferd og organisasjon, HiØ

Ytterligere beskrivelse av læringsaktiviteter og metoder i praksisstudier er å finne i dokumentet "Å lære i praksisstudier".

RUTINER VED TVIL OM BESTÅTTE / IKKE BESTÅTTE PRAKSISSTUDIER

Praksisveileder og/eller praksislærer kan reise tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått.

Når tvil om bestått praksisstudie foreligger, skal studenten senest tre (3) uker før avsluttet praksisperiode få melding om dette, muntlig og skriftlig.

Ved tvil om bestått praksisstudier skal det arrangeres et møte med student, praksisveileder og praksislærer og evt. andre som har hatt betydning for saken.

I møtet presenteres studenten for bakgrunnen for at det reises tvil om praksisstudiene kan bestås og hvilke krav som må oppfylles for å oppnå bestått vurderingsresultat. Tilsvarende refereres i det digitale vurderingsdokumentet under punktet «Varsel om mulig ikke bestått i praksisstudiene» som sendes studenten med kopi til undervisningsleder. Partene kan kommentere referatet. 

Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes høgskolen v/undervisningsleder innen en (1) uke fra referatet foreligger.

Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om forutgående melding ikke er gitt, jf. punkt 2. Se universitets- og høgskoleloven § 4-8 (2).

Om praksisstudier avbrytes etter at varsel om mulig ikke bestått praksis er gitt betraktes praksisperioden som ikke bestått.

Der det er reist tvil om studenten kan bestå praksisstudiene deltar undervisningsleder ved sluttvurderingen.

Ved sluttvurdering gjennomgås vurderingsdokument og referat hvor krav som må oppfylles i praksisstudiene er presentert. Etter slik gjennomgang forlater studenten vurderingssamtalen. Praksisveileder, praksislærer og undervisningsleder vurderer om de oppsatte krav er oppfylt, avgjør om saken er tilstrekkelig belyst og sørger for eventuelle tilleggsopplysninger. På dette grunnlag fattes endelig vedtak i saken. Endelig vedtak formidles så studenten.

Etter vedtak om ikke bestått praksisstudier innkalles studenten til samtale med undervisningsleder for vurdering av og evt. planlegging av videre studier.

Se også Kapittel 4 i forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Undervisningen er forskningsbasert og gjennom studiet skal studenten tilegne seg handlingskompetanse til å søke, kritisk vurdere og anvende relevante forskningsresultater. Utvikling av denne kompetansen skjer ved å finne frem til og knytte relevant forskning til ulike typer oppgaver, arbeidskrav og eksamener. På den måten forventes det at studenten får en progresjon under studiet og oppnår forventet læringsutbytte ved studiets avslutning.

Det legges til rette for at studenter kan delta i ansattes forsknings- og utviklingsarbeid.

Internasjonalisering

I utdanningen legges det vekt på kulturforståelse, hvordan sykepleie utøves i ulike kulturer og sykepleiens utvikling i et internasjonalt perspektiv.

Undervisningsspråket er hovedsakelig norsk. Enkelte tema eller emner undervises på engelsk.

Internasjonal litteratur er en viktig del av pensumlitteraturen til sykepleierutdanningen.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert, på emne- og programnivå, for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet. Mer informasjon om studentmedvirkning i kvalitetsarbeidet.

Litteratur

• Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester.

• Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.