Studieplan for Bachelorstudium i sosialt arbeid (2012–2015)

Informasjon om studiet

Studieplanen for sosionomutdanningen ved Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Østfold (HiØ), bygger på Rammeplan og forskrift for 3-årig sosionomutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005. Rammeplanen skisserer bakgrunnen for framveksten av sosionomutdanningen i Norge og utviklingen av faget sosialt arbeid. Dette danner bakgrunnen for de verdier, fagemner og mål som skal være styrende for utdanningen av sosionomer. I tillegg reguleres studiet blant annet av forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold og Utfyllende bestemmelser for bachelorutdanningene i arbeids- og velferdsfag, barnevern, sosialt arbeid og vernepleie, HiØ - Avdeling for helse- og sosialfag.

Utdanningen henter kunnskap fra mange fagområder, og det er den totale kompetansen som studentene har fått gjennom teoretiske og praktiske studier, som utgjør sosionomkompetansen. Yrkesutøvelsen krever innsikt i ulike kunnskapsområder. Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse hentes både fra teori og praksis.

Sosionomens kompetanse
Sosionomutdanningen er en generalistpreget sosialarbeiderutdanning. I utdanningen legges det vekt på at sosionomen utøver forvaltningsarbeid og endringsarbeid/behandling på mange arenaer. Det er i koblingen mellom disse kompetanseområdene sosialt arbeid utøves i praksis.

Hva er sosialt arbeid?
Sosialt arbeid er betegnelsen både på sosionomenes virksomhet og det yrkesspesifikke faget som arbeidet er forankret i. Ulike sider ved sosialt arbeid danner i dag grunnlag for profesjonell kompetanse innen sosialt arbeid. Den internasjonale sosialarbeiderorganisasjonen (IFSW 2003) har formulert følgende definisjon på sosialt arbeid:

"Sosialarbeiderprofesjonen arbeider for sosial endring, problemløsning i forhold mellom mennesker samt myndiggjøring og frigjøring av mennesker for å forbedre deres velferd. Sosialt arbeid benytter seg av teorier om menneskelig atferd og sosiale systemer for å intervenere på de punkter hvor mennesker samhandler med sine miljøer. Menneskerettighetsprinsipper og prinsipper om sosial rettferdighet er fundamentale i sosialt arbeid".

Menneskerettigheter og yrkesetikk
Sosialt arbeid er et internasjonalt fag som er kunnskapsbasert, verdiforankret og brukerorientert. Menneskerettigheter og yrkesetikk har en sentral plass i fagets kunnskapsgrunnlag.

Sosialt arbeids mandat:

• Samfunnsmandatet - slik dette er nedfelt i lover, retningslinjer og andre nasjonale føringer.
• Det institusjonelle mandat - sosialarbeidere jobber i institusjoner som er opprettet for å avhjelpe og forebygge sosiale problemer.
• Det yrkesspesifikke mandat - sosialarbeidere har en felles forståelse av hva det sosiale arbeidet rommer og de har en felles yrkesetikk.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Gjennomført og bestått studium gir rett til graden bachelor i sosialt arbeid og yrkestittelen sosionom.

Studiets læringsutbytte

Kunnskaper:
Kandidaten

• kan benytte relevante teorier fra psykologi, samfunnsfag, juridiske fag og sosialpolitikk i sitt sosialfaglige arbeid overfor brukere med ulike utfordringer på individ-, gruppe- og samfunnsnivå.
• har faglig kompetanse som innebærer forskningsbasert kunnskap om mennesker i alle aldre som er i en situasjon hvor de har behov for velferdstjenester.
• har kjennskap til og kan benytte de kvalitetskrav som gjelder for fagområdet.
• har forvaltningskompetanse som omfatter både juridisk og faglig skjønn ved anvendelse av aktuelle lover og i saksbehandlingens ulike faser.
• kan benytte sin kunnskap fra teorier, prosesser og metoder i relasjons- og endringsarbeid både i forhold til brukere og i tverrfaglig samarbeid.
• kjenner hovedmål og virkemidler i sosialpolitikken, kan vurdere disse kritisk og kan virke som premissleverandør for beslutninger i hjelpeapparatet og overfor politiske beslutningstakere.

Ferdigheter:
Kandidaten

• kan identifisere ressurser og muligheter hos brukere av velferdstjenester og kan gjennom sitt arbeid med brukere og brukerorganisasjoner bidra til utvikling av myndiggjørende praksis på individ-, gruppe- og samfunnsnivå.
• kan utføre faglig arbeid i tråd med offentlige og private ordninger som kan virke løsningsskapende for brukerne.
• kan dokumentere, kvalitetsutvikle og evaluere eget arbeid.
• har samtale- og samhandlingsferdigheter og mestrer direkte og krevende situasjoner både i forhold til brukere og i tverrfaglig samarbeid.
• kan utføre sosialfaglig arbeid i relasjoner preget av krysspress og interessemotsetninger, og kan håndtere slike situasjoner.
• kan utføre sosialfaglig arbeid med mennesker med ulik virkelighetsoppfatning og i flerkulturelle kontekster.

Generell kompetanse:
Kandidaten

• har etisk kompetanse som omfatter innsikt i etikkens grunnlagsspørsmål og kompetanse om sosialt arbeids internasjonale og nasjonale verdigrunnlag
• har evne til kritisk refleksjon, viser profesjonell dømmekraft i ulike verdi- og konfliktspørsmål og handler i tråd med fagfeltets yrkesetiske grunnlagsdokument.
• har profesjonell kompetanse som omfatter evne til kritisk vurdering av egen yrkesutøvelse, respekt, empati og til å ha et brukermedvirkningsperspektiv i sitt arbeid.
• har kompetanse til å vurdere brukers situasjon i et helhetsperspektiv.
• har evne til å innhente ny kunnskap, vurdere den kritisk og bruke den som grunnlag for praksisutøvelsen og videreutvikling av praksis.
• kan formidle sentrale teorier fra sosionomens arbeidsfelt, kjenner ulike problemstillinger og løsninger, kan formidle dette på relevante måter og derigjennom bidra til å utvikle eget fagområde. 

Opptak

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Med utgangspunkt i den nasjonale rammeplanen er det treårige bachelorstudiet i sosialt arbeid organisert i tverrfaglige emner der de ulike hoved- og delemner fra rammeplanen inngår. Sosionomutdanningen ved HiØ bygger på samme grunnleggende verdier som sosialt arbeid er forankret i, slik som respekt, solidaritet og samarbeid.

Utdanningen legger vekt på å tilby undervisning og et læringsmiljø som:

• fremmer og stiller krav til studentenes faglige engasje­ment og innsats, motivasjon, deltaking og personlige utvikling.
• forutsetter et gjensidig ansvar for undervisning og læring mellom studenter og lærere med sikte på å utvikle studentenes evne til å ta ansvar for egen læring, som grunnlag for deres videre livslange læring og faglige utvikling.
• fremmer studentenes evne til kritisk refleksjon over fag, etikk, samfunn og eget yrkesvalg og yrkesrolle.
• tar i bruk arbeids- og samarbeids­former som bidrar til å utfordre studentenes verdier, holdninger, følelser og kreativitet.
• bidrar til at studentene utvikler metodisk og målrettet kompetanse i å samle inn, vurdere kritisk, bearbeide, strukturere og formid­le informa­sjon som danner et sentralt element i deres framtidige yrkesutøvelse.
• er i dialog med praksisfeltet, brukerorganisasjoner, forskning og andre ut­dan­ninger og fagområder.

Alle emner er obligatoriske. Det kreves at emnene tas i oppsatt rekkefølge, slik at emner i første semester tas før emner i andre semester osv. Se også de ulike emnebeskrivelsene.

Organisering og læringsformer

Bachelorstudiet i sosialt arbeid legger studentaktive undervisningsmetoder, med elementer fra problembasert læring, til grunn for både studieorganisering og valg av pedagogiske undervisnings- og arbeidsformer.  Utdanningen legger til rette følgende lærings- og undervisningssituasjoner:

Lærings- og undervisningssituasjon	Omfang
Undervisning i samlet kull - i hovedsak som en formidlende undervisningsform; f.eks. forelesninger	Totalt 10-11 timer pr uke. Fordelingen mellom de ulike undervisningsformene spesifiseres i undervisningsplanen
Undervisning i seminargrupper - diskusjons- og dialogpreget undervisning, som setter større krav til forberedelser og bidrag fra studenene. Seminarundervisningen er obligatorisk og er knyttet til studentens arbeid både i grupper og individuelt.
Arbeid i basisgruppe med veileder	Antall veiledningstimer i det enkelte emne er beskrevet i emnebeskrivelsen. Arbeid i grupper utover dette uten veileder avtales i gruppene og i samarbeid med veileder.
Ferdighetstrening (i seminargruppe)	Antall timer ferdighetstrening er beskrevet i timeplanen for det enkelte emnet.
Praksisstudier (totalt 28 uker)	30 timer pr uke
Forventet studiearbeid  pr uke	Minimum 40 timer

Obligatorisk undervisning:
Undervisning i basisgrupper (veiledning), undervisning i seminargrupper, ferdighetstrening og praksisstudier er obligatorisk. Vilkår for fravær er regulert i Utfyllende bestemmelser for bachelorutdanningene i arbeids- og velferdsfag, barnevern, sosialt arbeid og vernepleie  (se informasjon om studiet).  Se også den enkelte emnebeskrivelse for krav og vilkår.

Obligatorisk deltakelse i gruppevirksomhet:
Studentene organiseres i arbeidsgrupper, kalt basisgrupper. Basisgruppene skal bidra til et lærende fellesskap som skal styrke gruppen og den enkeltes faglige utvikling. Et sentralt mål med arbeidet i gruppene er at studentene oppøver evne til faglig samarbeid, respekt og forståelse for hverandre.

• Basisgruppen har jevnlige møter med veileder, der fokus er læring, samarbeid og studieprogresjon. Veiledningen skal legge til rette for planlegging og evaluering av den enkelte og gruppens læringsprosess.
• Alle gruppens medlemmer er forpliktet til å bidra til at samarbeidet i gruppen fungerer. Dette er både et mål og et middel for læring. Gruppens medlemmer skal holde hverandre orientert om forhold som kan påvirke samarbeidet og organisere gruppens arbeid slik at alle bidrar.
• Dersom det oppstår problemer i gruppen som ikke kan løses internt, kontaktes veileder. Gruppen har ansvar for å gi veileder beskjed dersom enkeltstudenter ikke bidrar, og det er veileders ansvar å følge dette opp. Manglende deltakelse i gruppen kan resultere i at man ikke får utført de læringsaktiviteter som er nødvendige for å fremstille seg til eksamen.
• Det stilles krav om at studentene deltar i arbeidet i basisgruppene.             

Egenaktivitet - Individuelle studier:
Som det framgår av oversikten over lærings- og undervisningssituasjoner, legger høgskolen til rette teoriundervisning samlet i gjennomsnitt 10-11 timer pr uke. Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr uke. Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt 25 - 30 timer pr uke ­- fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier. Gjennom det individuelle studiearbeidet forventes det at studenten utvikler sine studie- og læringsstrategier slik at de i økende grad kan ta ansvar for og styre sin egen læring. Gjennom veiledning (individuelt og i gruppe) og individuelle studie­samtaler skal utdanningen støtte studenten i dette.

Bruk av bibliotek:
Biblioteket bidrar til å utvikle studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant og faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene tilbud om bibliotekundervisning, der målet er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk. 

Akademisk skriving:
Gjennom hele studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for å trene på faglig skriftlig fremstilling. Det organiseres eget skrivekurs i løpet av første studieår.

Arbeidskrav:
Det er knyttet arbeidskrav til hvert av de ulike emnene, disse er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene. Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen, gå ut i praksisstudier eller fortsette med normal studieprogresjon, men resultatet inngår ikke i endelig karakter. Arbeidskravet står som godkjent for samme periode som studieplanen gjelder for, dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen. Endres studieplanen, er arbeidskravet å regne som godkjent ett år etter at endringen fant sted dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen. Arbeidskravene kan blant annet være emneprøver, notater, obligatorisk deltakelse, veiledningslogger, gruppeoppgaver eller individuelle oppgaver.

Praksis

Overordnede mål for praksisstudiene
Med praksisstudier menes at studentene skal ut i arbeidsfeltet på relevante arbeidssteder. Praksisstudienes plass i utdanningen er både pedagogisk begrunnet som studieform og faglig begrunnet som studieinnhold. Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid. Observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i arbeidsfeltet er av stor betydning for studentenes mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle.

Praksisstudiene skal være planlagt og målrettet samtidig som det er vesentlig at studentenes læring knyttes til det situasjonsbestemte i praksis. Praksis skal være en integrert del av utdanningen og kan knyttes til alle hovedemner. Den skal bidra til at studentene utfordres til faglig og etisk refleksjon og til bearbeiding av kunnskaper. Studentene skal også gjennom praksisstudiene øke sin bevissthet om egne følelser og holdninger og utvikle sine evner til kommunikasjon og samarbeid. Studentene skal i løpet av sin praksis erfare direkte kontakt med brukere og delta i forvaltningsmessig planlegging og tilrettelegging. Det bør legges til rette for kontakt med forskjellige arbeidsplasser slik at studentene kan skaffe seg kunnskap om yrkesrollen i ulike virksomheter. Høgskolen har ansvar for at studentenes mestring i praksis vurderes.

Studentene skal i praksisstudiene:

• få erfaring med ferdigheter i sosialt arbeid som forberedelse til fremtidig yrkesrolle, ansvar og oppgaver
• praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med brukere og under kyndig veiledning
• tilegne seg kunnskap og faglig innsikt som ikke er beskrevet i litteraturen, i samarbeid med erfarne yrkesutøvere
• reflektere over, vurdere og diskutere etikk og fagutøvelse
• innhente erfaringer med sosial- og helsetjenestens oppbygging og organisering
• samarbeide med ulike yrkesgrupper
• samle erfaring som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring

Krav som må være oppfylt for å starte praksisstudier er beskrevet i emnebeskrivelsene. Det er også utarbeidet egne emnehefter for praksisstudiene (blir tilgjengelige i Fronter).

Praksisdelens varighet og hvor i studiet den er plassert:
Bachelorstudiet i sosialt arbeid har 3 perioder med praksisstudier, totalt 28 uker.

1. Første praksis, sosialt arbeid med enkeltpersoner og familier, er i 3. semester og har en varighet på 8 uker.
2. Andre periode med praksisstudier, sosialt arbeid, er i 6. semester (første halvdel) og har en varighet på 12+1 uker (dvs. 13 uker dersom kandidaten skal ha internasjonal praksis).
3. Tredje periode med praksisstudier er i slutten av 6. semester og har en varighet på 8 uker. I denne perioden er fokuset på bacheloroppgaven.

Ved alle veiledede praksisperioder gjelder:

• For hver praksisperiode skal det foretas en evaluering underveis og en avsluttende evaluering i forhold til målene for praksisperioden. Sluttevalueringen skal bygge på evaluering underveis og eventuelle praktiske øvelser. Evalueringsskjemaet med beskrivelse av hva som er vurdert, underskrives av student, praksisveileder og skoleveileder. Studenten får kopi av den skriftlige evalueringen.
• For at praksisperioden skal være bestått må både den skriftlige evalueringen og arbeidskravet (oppgaven) som er knyttet til praksisen være vurdert til godkjent.  I tillegg må veiledningstimene være gjennomført og fraværet må være innenfor de angitte rammer.
• Det er bare adgang til å levere skriftlig arbeidskrav (oppgave) tilknyttet en praksisperiode 3 ganger.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Høgskolen i Østfold tilbyr forskningsbasert undervisning. Sosionomutdanningen legger til rette for et læringsmiljø med studentaktiv forskning der studenter har mulighet til å delta i ansattes forsknings- og utviklingsarbeid.

Internasjonalisering

Sosionomutdanningen deltar i nettverk innen NORDPLUS. Nettverkene samarbeider om gjensidig student- og lærerutveksling med høgskoler i Finland, Sverige, Danmark og Island. Utdanningene deltar også i nettverk for student- og lærerutveksling innen ERASMUS, og har samarbeidsavtaler med høgskoler og universitet i Storbritannia. Utveksling i disse nettverkene kan utløse stipend.

Videre eksisterer det avtaler om studier av ett semesters varighet med Queensland University of Technology i Brisbane i Australia, Augsburg College, Minneapolis, Minnesota i USA og London Metropolitan University i England. Disse er egenfinansierte (institusjonene krever studiepengeavgift).

Det er mulighet for praksisstudier i Namibia og Brasil.

Utvekslingsmulighetene er primært lagt til 4. eller 6. semester av utdanningen, hvor det er mulighet til å gjennomføre utvekslingsopphold av varierende lengde, fra 3 måneder til hele semesteret avhengig av avtaletype. Avdeling for helse- og sosialfag har en internasjonal leder som i samarbeid med faglærere samordner utvekslingen. 

Se mer informasjon på høgskolen nettsider for samarbeidspartnere og kontaktinformasjon til internasjonal leder.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• HiØs studiekvalitetsutvalg gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer (kalt EVA2)
• Teoriemner evalueres skriftlig
• Praksisemner evalueres skriftlig og muntlig
• Referansegrupper brukes i enkelte emner

Tilbakemelding underveis

Studentene får tilbakemelding i veiledning, i seminarer og skriftlig og muntlig tilbakemelding på egne arbeider. Tilbakemelding kan gis fra fagansatte og medstudenter.

I hver praksisperiode foretas det en evaluering underveis og en avsluttende evaluering i forhold til målene for praksisperioden. Evalueringsskjemaet med beskrivelse av hva som er evaluert underskrives av student, praksisveileder og skoleveileder. Studenten får kopi av den skriftlige evalueringen.

Vurdering

Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet; både muntlig og skriftlig vurdering, i gruppe og individuelt i tillegg til at man vurderer den enkelte students ferdigheter i praksis. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Vurderingskriterier ved eksamener
Gjennom eksamensbesvarelsen skal kandidaten dokumentere tilstrekkelig faglig forståelse av temaene som er dekket i oppgaveteksten. Det vil bli lagt vekt på kandidatens evne til teoretisk belysning, logisk resonnering og selvstendig tenkning i forhold til oppgaven. I den forbindelse vektlegges også kandidatens evne til å tolke og avgrense oppgaveteksten og begrunne de valg som blir foretatt.

Det legges vekt på at kandidaten henviser til kilder. Det blir lagt vekt på at besvarelsen er oversiktlig og logisk disponert og at fagstoffet i all vesentlighet framstilles med kandidatens egne formuleringer. Besvarelsen skal ikke overskride det angitte antall ord. Dersom denne maksimalgrensen overskrides med mer enn 10 % får det innvirkning på karakteren.

Plagiatkontroll/fusk
Alle hjemmeeksamener og mappeinnleveringer skal til elektronisk plagiatkontroll. Manglende innlevering av elektronisk besvarelse vil medføre at besvarelsen ikke blir sensurert. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk. Se forøvrig forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold for mer informasjon.

Karaktersystem
Det benyttes bokstavkarakterer A til F, hvor A er beste og E er den dårligste beståtte karakter. F er ikke bestått. I tillegg blir enkelte av emnene vurdert til Bestått/ikke bestått. Se emnebeskrivelsene.

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.

Jobb og videre studier

En del tar videreutdanning og arbeider innenfor utdanning og forskning. Etter fullført bachelorgrad kan kandidatene søke videre på ulike masterstudier. Ved Høgskolen i Østfold tilbyr vi blant annet følgende aktuelle masterstudier;

• Master i psykososialt arbeid - helse- og sosialfaglig yrkespraksis
• Master i tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren
• Master i organisasjon og ledelse

Utdanningen skal legge til rette for at studentene kan utvikle seg til brukerorienterte, faglige og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifisert til sosialt arbeid innen forvaltning og i institusjoner hvor det kreves kunnskap om endrings- og behandlingsarbeid.

Sosionomer arbeider innenfor ulike deler av velferdstjenestene, både kommunalt og statlig. Mange arbeider også i ulike organisasjoner og med personalarbeid. Sosionomutdanningen kvalifiserer for arbeid med å forebygge, løse og redusere sosiale problemer. Sosionomen i Norge arbeider innenfor et vidt spekter av arbeidsfelt.
En stor andel arbeider i kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester og ved arbeids- og velferdskontorene. For øvrig jobber sosionomen i ulike deler av spesialisthelsetjenesten både i forhold til barn og voksne. Videre i kriminalomsorg, skole, statlig barne-, ungdoms- og familieforvaltning, høgskoler, universitet og forskningsinstitusjoner m.m.

Sosionomen har ulike arbeidsoppgaver; sosialt arbeid i direkte kontakt med mennesker, råd og veiledning til kolleger og samarbeidspartnere, administrasjon, ledelse, undervisning, forskning og fagutvikling. Sosionomen og sosialt arbeid som fag har benyttet flere tilnærminger:

- individuelt arbeid med enkeltpersoner og deres familier, nettverk og omgivelser
- gruppearbeid med mennesker med felles problemer eller interesser
- samfunnsarbeid; naboskaps-, grasrot- og reformarbeid
- sosial administrasjon og planlegging

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Synnøve Narten 18.05.2011

Studieplanen er revidert

Studieleder Terje Grøndahl, 20.04.2012, og 11.02.2014 - korrigert læringsutbyttebeskrivelser i tråd med deskriptorer i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2012 - 2015 (dvs. studenter som starter høsten 2012)

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon