Studieplan for Bachelorstudium i sosialt arbeid (2009–2012)

Informasjon om studiet

Studieplanen for sosionomutdanningen ved Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Østfold (HiØ), bygger på Rammeplan og forskrift for 3-åring sosionomutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005. Rammeplanen skisserer bakgrunnen for framveksten av sosionomutdanningen i Norge og utviklingen av faget sosialt arbeid. Dette danner bakgrunnen for de verdier, fagemner og mål som skal være styrende for utdanningen av sosionomer.

Utdanningen henter kunnskap fra mange fagområder, og det er den totale kompetansen som studentene har fått gjennom teoretiske og prakstiske studier, som utgjør sosionomkompetansen. Yrkesutøvelsen krever innsikt i ulike kunnskapsområder. Kunnskap, holdninger og ferdigheter hentes både fra teori og praksis.

Sosionomens kompetanse
Sosionomutdanningen er en generalistpreget sosialarbeiderutdanning. Sosionomer arbeider på ulike felt og med ulike målgrupper: I hovedsak med mennesker og grupper som befinner seg i en utsatt og/eller marginal posisjon, hvor de opplever sosiale problemer av materiell, personlig eller relasjonell karakter.

Hva er sosialt arbeid
Sosialt arbeid er betegnelsen både på sosionomenes virksomhet og det yrkesspesifikke faget som arbeidet er forankret i. Ulike sider ved sosialt arbeid danner i dag grunnlag for profesjonell kompetanse innen sosialt arbeid. Forholdet mellom kompetanse i forvaltningsarbeid, sosialt endringsarbeid og behandling er imidlertid et tilbakevendende disku­sjonstema i utdanningene.

Sosialarbeiderprofesjonen arbeider for sosial endring, problemløsning i forhold mellom mennesker samt myndiggjøring og frigjøring av mennesker for å forbedre deres velferd. Sosialt arbeid benytter seg av teorier om menneskelig atferd og sosiale systemer for å intervenere på de punkter hvor mennesker samhandler med sine miljøer. Menneskerettighetsprinsipper og prinsipper om sosial rettferdighet er fundamentale i sosialt arbeid (IFSW).

Sosialt arbeids mandat

• Samfunnsmandatet - slik dette er nedfelt i lover, retningslinjer og andre nasjonale føringer
• Det institusjonelle mandat - sosialarbeidere jobber i institusjoner som er opprettet for å avhjelpe og forebygge sosiale problemer.
• Det yrkesspesifikke mandat - sosialarbeidere har en felles forståelse av hva det sosiale arbeidet rommer og de har en felles yrkesetikk

Arenaer for sosialt arbeid
Sosionomer utøver sosialt arbeid i en rekke ulike offentlige og private organisasjoner og institusjoner. Den største gruppen er ansatt i helse- og sosialsektoren, men mange arbeider også innenfor utdanningssektoren, i kriminalomsorgen og i barne- og familievernet. På alle de ulike arenaene yter sosionomer bistand til og samarbeider med mennesker med ulik sosial og kulturell bakgrunn i ulike livsfaser. De må forholde seg til enkeltmennesker og grupper med svært ulike former for og grader av sosiale problem.

NAV
En helt ny arena for sosialt arbeid vil være de nye Arbeids- og velferdskontorene, hvor sosialtjenesten, sammen med NAV Arbeid og NAV Trygd, vil forme et nytt velferdstilbud i kommunene. Målet med reformen er å få flere i arbeid og aktivitet, utvikle mer brukerrettede tjenester og tilrettelegge for en mer helhetlig og effektiv velferdsforvaltning. For utdanningsinstitusjonene vil dette medføre behov for en sterkere vektlegging av de kunnskapene, ferdighetene og holdningene som skal til for å nå målene med reformen. Høgskolen skal utdanne sosionomer som har faglig trygghet til å fremme det sosialfaglige perspektivet i Arbeids- og velferdskontorene.

Menneskerettigheter og yrkesetikk
God praksis i sosialt arbeid forutsetter kunnskaper og ferdigheter i ledelse av prosesser. Det forutsetter evne til å utøve tjenestene på en kvalitativ god måte, og sist, men ikke minst på å sikre at praksis i sosialt arbeid er kjent med og ivaretar grunnleggende prinsipper om menneskers alminnelige rettigheter - rettigheter som gjelder alle, rettigheter som gjelder bestemte grupper og rettigheter som gjelder enkeltindivider.

Studenter skal ha kunnskaper om, ferdigheter i og holdninger til bruk av den yrkesetikken som er styrende for praksisutøvelsen.
Sosionomutdanningen skal legge til rette for at studentene utvikler seg til å bli bru­kerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifisert i sosialt arbeid. Utdanningen må derfor legge til rette for at studenten ved endt utdanning har utviklet og ervervet et tilstrekkelig nivå innenfor følgende delkompetanser:

• Forstå hvordan samfunnsmessige forhold skaper og vedlikeholder sosiale problemer.
• Vise innsikt i og forståelse for menneskelige behov og menneskelig atferd.
• Kunne møte brukere av hjelpeapparatet med respekt og empati.
• Formidle grunnleggende verdier som likeverd, solidaritet og samarbeid som forutsetninger for praktisk sosialt arbeid.
• Kunne utføre saksbehandling som ivaretar brukernes behov og rettigheter, i henhold til forvaltningsmessige prinsipper og aktuelle lover, og som synliggjør og fremmer deres rettigheter og interesser.
• Kunne anvende sin kunnskap om og oversikt over hjelpeapparatet i arbeidet med å redusere sosiale problemer og fremme brukernes livsvilkår og livskvalitet, i samarbeid med andre yrkesgrupper.
• Kunne vurdere hovedmål og virkemidler i sosialpolitikken og bidra med sin innsikt i sosialpolitiske virkemidler overfor hjelpeapparatet og overfor politiske myndigheter.
• Kunne anvende ulike sosialfaglige arbeidsformer, spesielt arbeidsformer som mobiliserer brukernes egne ressurser som aktive deltagere, både som enkeltpersoner, i familier og som gruppe eller sosialt nettverk.
• Kunne utøve sosialt arbeid i relasjoner preget av krysspress og interessemotsetninger, kunne håndtere slike konflikter med fokus på brukernes interesser og stille seg solidarisk med mennesker som befinner seg i en utsatt marginal posisjon.
• Kunne arbeide med mennesker med ulik virkelighetsoppfatning og utøve sitt yrke i flerkulturelle kontekster.
• Vise evne til tverrfaglig samarbeid ut fra kjennskap til andre aktuelle yrkesgruppers kompetanse.
• Kunne dokumentere, evaluere og kvalitetsutvikle eget arbeid og yrkesutøvelse.
• Forstå og vise betydningen av personlig og faglig videreutvikling, kunne delta i faglig utviklingsarbeid og ta i bruk nye arbeidsmåter utviklet på grunnlag av så vel forskning som erfaringsbasert kunnskapsutvikling.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Gjennomført og bestått studium gir rett til graden bachelor i sosialt arbeid.

Opptak

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Alle emner er obligatoriske. Det kreves at emnene tas i rekkefølge, slik at førstesemesteremner tas før andresemesteremner osv. Se også de ulike emnebeskrivelsene.

Organisering og læringsformer

Med utgangspunkt i den nasjonale rammeplanen er det treårige bachelorstudiet i sosialt arbeid organisert i tverrfaglige emner der de ulike hoved- og delemner fra rammeplanen inngår. Sosionomutdanningen ved HiØ bygger på samme grunnleggende verdier som sosialt arbeid er forankret i, slik som respekt, solidaritet og samarbeid. Utdanningen legger vekt på å tilby undervisning og et læringsmiljø som:

• fremmer og stiller krav til studentenes faglige engasje­ment og innsats, motivasjon, deltaking og personlige utvikling;
• forutsetter et gjensidig ansvar for undervisning og læring mellom studenter og lærere ­- med sikte på å utvikle studentenes evne til å ta ansvar for egen læring, som grunnlag for deres videre livslange læring og faglige utvikling;
• fremmer studentenes evne til kritisk refleksjon over fag, etikk, samfunn og eget yrkesvalg og yrkesrolle.
• tar i bruk arbeids- og samarbeids­former som bidrar til å utfordre studentenes verdier, holdninger, følelser og kreativitet;
• bidrar til at studentene utvikler metodisk og målrettet kompetanse i å samle inn, vurdere kritisk, bearbeide, strukturere og formid­le informa­sjon ­- som danner et sentralt element i deres framtidige yrkesutøvelse.
• er i dialog med praksisfeltet, brukerorganisasjoner, forskning og andre ut­dan­ninger og fagområder.

Sosionomutdanningen har lagt problembaserte læringsprinsipper - problem­basert læring - til grunn for både studieorganisering og valg av pedagogiske undervisnings- og arbeidsformer. Høgskolen ser dette som en egnet måte å realisere og nå målene for studentenes læring i punktene over.

Som hovedelementer i studiemodellen legger utdanningen til rette følgende lærings- og undervisningssituasjoner:

Undervisning i samlet kull - i hovedsak som en formidlende undervisningsform; f. eks. forelesninger	Totalt 10-11 timer pr uke. Fordelingen mellom de ulike undervisningsformene spesifiseres i undervisningsplanen.
Undervisning i seminargrupper - som diskusjons- og dialogpreget undervisning, som setter større krav til forberedelser og bidrag fra studentene. Seminarundervisningen er obligatorisk og er knyttet til studentens arbeid både i grupper og individuelt
Arbeid i basisgruppe med veileder	Antall veiledningstimer i det enkelte emne er beskrevet under emnebeskrivelsen. Arbeid i grupper utover dette uten veileder avtales i gruppene og i samarbeid med veileder.
Ferdighetstrening og aktivitetsfag (i seminargruppe)	Vil variere
Praksisstudier	30 timer pr uke

Obligatorisk undervisning:
Undervisning i basisgrupper (veiledning), undervisning i seminargrupper, ferdighetstrening og praksisstudier. Se Forskrift for eksamen ved Høgskolen i Østfold med utfyllende bestemmelser.

Bruk av bibliotek:
Høgskolen har et eget fagbibliotek med et stort utvalg av bøker som dekker utdanningens fagområder. Det forventes at studentene bruker biblioteket aktivt. Biblioteket gjennomfører egen undervisning for studentene i alle tre studieårene. Målet med bibliotekundervisningen er at studentene skal få informasjonskompetanse. De skal lære å bruke informasjonskilder og gjenfinningssystemer. De skal lære å vurdere kildene sine kritisk og velge å bruke den beste informasjonen ut fra egne behov og problemstillinger.

1. studieår: Innføring i bibliotekets tjenester,  to deler

2. studieår: Fagrelevant informasjonssøking, innføring

3. studieår: Fagrelevant informasjonssøking, videreføring

Bruk av IKT:
Høgskolen har flere rom med datamaskiner som studentene kan benytte. Det forventes at studentene har ferdigheter i bruk av tekstbehandling. Høgskolen tilbyr kun en kort innføring i bruk av data. Høgskolen bruker Blackboard som elektronisk læringsplattform. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via Blackboard og web. Se også www.hiof.no for mer informasjon.

Egenaktivitet - Individuelle studier:
Som det framgår av oversikten over lærings- og undervisningssituasjoner, legger høgskolen til rette teoriundervisning samlet i gjennomsnitt 10-12 timer pr uke. Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr uke.

Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt 25 - 30 timer pr uke ­ - fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier.

Gjennom det individuelle studiearbeidet forventes det at studenten utvikler sine studie- og læringsstrategier slik at de i økende grad kan ta ansvar for og styre sin egen læring. Gjennom veiledning (individuelt og i gruppe) og individuelle studie­samtaler skal utdanningen støtte studenten i dette.

Obligatorisk deltakelse i gruppevirksomhet:

• Studentene organiseres i arbeidsgrupper, kalt basisgrupper, som er en sentral del av studiemodellen. Basisgruppene skal bidra til et lærende fellesskap som skal styrke gruppen og den enkeltes faglige utvikling. Et sentralt mål med arbeidet i gruppene er at studentene oppøver evne til faglig samarbeid, respekt og forståelse for hverandre.
• Basisgruppen har jevnlige møter med veileder, der fokus er læring, samarbeid og studieprogresjon.  Veiledningen skal legge til rette for planlegging og evaluering av den enkelte og gruppens læringsprosess.
• Alle gruppens medlemmer er forpliktet til å bidra til at samarbeidet i gruppen fungerer. Dette er både et mål og et middel for læring.    Gruppens medlemmer skal holde hverandre orientert om forhold som kan påvirke samarbeidet og organisere gruppens arbeid slik at alle bidrar. 
• Dersom det oppstår problemer i gruppen som ikke kan løses internt, kontaktes veileder. Gruppen har ansvar for å gi veileder beskjed dersom enkeltstudenter ikke bidrar, og det er veileders ansvar å følge dette opp. Manglende deltakelse i gruppen kan resultere i at man ikke får utført de læringsaktiviteter som er nødvendige for å fremstille seg til eksamen.
• Det stilles krav om at studentene deltar i arbeidet i basisgruppene. Retningslinjer for fravær fra obligatorisk undervisning og retningslinjer for ferdighetstrening finnes i 'Utfyllende bestemmelser for bachelorutdanningene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie'. Se også de enkelte emnebeskrivelsene.

Arbeidskrav:
Det er knyttet arbeidskrav til hvert av de ulike emnene, disse er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen, gå ut i praksisstudier eller fortsette med normal studieprogresjon, men resultatet inngår ikke i endelig karakter. Arbeidskravet står som godkjent for samme periode som studieplanen gjelder for, dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen. Endres studieplanen, er arbeidskravet å regne som godkjent ett år etter at endringen fant sted dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen. Arbeidskravene kan blant annet være emneprøver, notater, obligatorisk deltakelse, veiledningslogger, gruppeoppgaver eller individuelle oppgaver. Det tilbys veiledning i forbindelse med mange av arbeidskravene. Se for øvrig Utfyllende bestemmelser til §2 i Høgskolens eksamensforskrift.

Praksis

Overordnede mål for praksisstudiene
Med praksisstudier menes at studentene skal ut i arbeidsfeltet på relevante arbeidssteder. Praksisstudienes plass i utdanningen er både pedagogisk begrunnet som studieform og faglig begrunnet som studieinnhold. Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid. Observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i arbeidsfeltet er av stor betydning for studentenes mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle.

Praksisstudiene skal være planlagt og målrettet samtidig som det er vesentlig at studentenes læring knyttes til det situasjonsbestemte i praksis. Praksis skal være en integrert del av utdanningen og kan knyttes til alle hovedemner. Den skal bidra til at studentene utfordres til faglig og etisk refleksjon og til bearbeiding av kunnskaper. Studentene skal også gjennom praksisstudiene øke sin bevissthet om egne følelser og holdninger og utvikle sine evner til kommunikasjon og samarbeid.

Studentene skal i løpet av sin praksis erfare direkte kontakt med brukere og delta i forvaltningsmessig planlegging og tilrettelegging. Det bør legges til rette for kontakt med forskjellige arbeidsplasser slik at studentene kan skaffe seg kunnskap om yrkesrollen i ulike virksomheter. Høgskolen har ansvar for at studentenes mestring i praksis vurderes.

Studentene skal i praksisstudiene:

• få erfaring med ferdigheter i sosialt arbeid som forberedelse til fremtidig yrkesrolle, ansvar og oppgaver
• praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med brukere og under kyndig veiledning
• tilegne seg kunnskap og faglig innsikt som ikke er beskrevet i litteraturen, i samarbeid med erfarne yrkesutøvere
• reflektere over, vurdere og diskutere etikk og fagutøvelse
• innhente erfaringer med sosial- og helsetjenestens oppbygging og organisering
• samarbeide med ulike yrkesgrupper
• samle erfaring som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring

Krav som må være oppfylt for å starte praksisstudier er beskrevet under emnebeskrivelsene.

Praksisdelens varighet og hvor i studiet den er plassert:
Bachelor i sosialt arbeid har 4 perioder med praksisstudier, totalt 33 uker. Første praksis, praktisk sosialt arbeid har en varighet på 7 uker, og er i slutten av andre semester. Andre praksis, sosialt arbeid med enkeltpersoner og familier, er i 3 semester og har en varighet på 8 uker. Tredje periode med praksisstudier, sosialt arbeid, er i 6. semester og har en varighet på 10 uker. Siste periode med praksisstudier er i slutten av 6. semester, i denne 1+8 ukers perioden er fokuset på bacheloroppgaven.

Internasjonalisering

Sosionomutdanningen deltar i nettverk innen NORDPLUS. Nettverkene samarbeider om gjensidig student- og lærerutveksling med høgskoler i Finland, Sverige, Danmark og Island. Utdanningene deltar også i nettverk for student- og lærerutveksling innen ERASMUS, og har samarbeidsavtaler med høgskoler og universitet i Storbritannia. Utveksling i disse nettverkene kan utløser stipend.

Videre eksisterer det avtaler om studier av ett semesters varighet med Queensland University of Technology i Brisbane i Australia, Augsburg College, Minneapolis, Minnesota i USA og London Metropolitan University i England. Disse er egenfinansierte (institusjonene krever studiepengeavgift).

Det pågår stadig etablering av nye avtaler med u-land og Øst-Europa.

 

Utvekslingsmulighetene er primært lagt til 4. eller 6. semester av utdanningen, hvor det er mulighet til å gjennomføre utvekslingsopphold av varierende lengde, fra 8 uker til hele semesteret avhengig av avtaletype. Avdelingen har en internasjonal leder som i samarbeid med faglærere samordner utvekslingen.

Tilbakemelding underveis

Studentene får tilbakemelding på arbeidskrav. Disse kan gis som skriftlig tilbakemelding fra fagansatte, veiledning i basisgruppen, medstudentvurdering eller muntlig tilbakemelding i seminar.

Ved alle veiledede praksisstudier gjelder:
1. For hver praksisperiode skal det foretas en evaluering underveis og en avsluttende vurdering i forhold til målene for praksisperioden. Vurderingen skal bygge på evaluering underveis og eventuelle praktiske øvelser. Vurderingsskjemaet med beskrivelse av hva som er vurdert, underskrives av student, praksisveileder og skoleveileder. Studenten får kopi av den skriftlige vurderingen.

2. For at praksisperioden skal være bestått må både den skriftlige evalueringen og arbeidskravet (oppgaven) som er knyttet til praksisen være vurdert til godkjent. I tillegg må veiledningstimene være gjennomført og fraværet må være innenfor de angitte rammer.

3. Det er bare adgang til å levere skriftlig arbeidskrav (oppgave) tilknyttet en praksisperiode 3 ganger.

4. En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisstudier kan etter vedtak i Høgskolens styre, utestenges fra studiet i inntil 3 år (se 'Utfyllende bestemmelser for bachelorutdanningene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie').

5. Dersom det er tvil om studenten kan bestå praksis, skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet praksisperiode, få skriftlig melding om dette. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Praksisutvalget fatter endelig vedtak om ikke bestått praksis. Praksisutvalget består av studieleder, ansvarlig høgskolelektor/lærer og den aktuelle praksisveileder.

Obligatoriske prøver og arbeidskrav:
De enkelte arbeidskrav er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Vurdering

Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet; både muntlig og skriftlig vurdering, i gruppe og individuelt i tillegg til at man vurderer den enkelte students ferdigheter i praksis. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Vurderingskriterier ved eksamener
Gjennom eksamensbesvarelsen skal kandidaten dokumentere tilstrekkelig faglig forståelse av temaene som er dekket i oppgaveteksten. Det vil bli lagt vekt på kandidatens evne til teoretisk belysning, logisk resonnering og selvstendig tenkning i forhold til oppgaven. I den forbindelse vektlegges også kandidatens evne til å tolke og avgrense oppgaveteksten og begrunne de valg som blir foretatt.

Det legges vekt på at kandidaten henviser til kilder. Henvisning til kilder skal gjøres på vanlig måte ut fra fastsatte retningslinjer for skriftlige arbeider vedtatt av avdeling for helse- og sosialfag. Det blir lagt vekt på at besvarelsen er oversiktlig og logisk disponert og at fagstoffet i all vesentlighet framstilles med kandidatens egne formuleringer. Besvarelsen skal ikke overskride det angitte antall ord. Dersom denne maksimalgrensen overskrides med mer enn 10 % får det innvirkning på karakteren. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk. Se for øvrig Forskrift for eksamen ved Høgskolen i Østfold med utfyllende bestemmelser.

Karaktersystem:
Det benyttes bokstavkarakterer A til F, hvor A er beste og E er den dårligste beståtte karakter. F er ikke bestått. I tillegg blir enkelte av emnene vurdert til Bestått/ikke bestått. Se emnebeskrivelsene.

Ny eksamen
For samtlige eksamener ved sosionomutdanning gis Ny eksamen i samme form som ved ordinær eksamen.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Synnøve Narten Jonassen, 14. mai 2009

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2009 - 2012

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon