Studieplan for Bachelorstudium i sosialt arbeid (2007–2010)

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Progresjon:

Alle emner er obligatoriske. Det keves at emnene tas i rekkefølge, slik at et emne med lavere nummer må tas før den etterfølgende med høyere nummer. Se også de ulike emnebeskrivelsene.

 

Obligatorisk undervisning:

Undervisning i basisgrupper (veiledning), undervisning i seminargrupper, ferdighetstrening og

praksisstudier.  Se Forskrift for eksamen ved Høgskolen i Østfold med utfyllende bestemmelser.

 

 

Studier i utlandet:

Sosionomutdanningen deltar i nettverk innen NORDPLUS. Nettverkene samarbeider om gjensidig student- og lærerutveksling med høgskoler i Finland, Sverige, Danmark og Island. Utdanningene deltar også i nettverk for student- og lærerutveksling innen ERASMUS, og har samarbeidsavtaler med høgskoler og universitet i Storbritannia. Utveksling i disse nettverkene utløser stipend.

 

Videre eksisterer det avtaler om studier av ett semesters varighet med Queensland University of Technology i Brisbane i Australia, Augsburg College, Minneapolis, Minnesota i USA og London Metropolitan University i England. Disse er egenfinansierte (institusjonene krever studiepengeavgift).

Det pågår stadig etablering av nye avtaler med u-land og Øst-Europa.

 

Utvekslingsmulighetene er primært lagt til 4. eller 6. semester av utdanningen, hvor det er mulighet til å gjennomføre utvekslingsopphold av varierende lengde, fra 8 uker til hele semesteret avhengig av avtaletype. Avdelingen har en internasjonal leder som i samarbeid med faglærere samordner utvekslingen.

Organisering og læringsformer

Med utgangspunkt i den nasjonale rammeplanen er 3-årig Bachelor i sosialt arbeid organisert i tverrfaglige emner der de ulike hoved- og delemner fra rammeplanen inngår. Sosionomutdanningen ved HiØ bygger på samme grunnleggende verdier som sosialt arbeid er forankret i, slik som respekt, solidaritet og samarbeid. Utdanningen legger vekt på å tilby undervisning og et læringsmiljø som:

• fremmer og stiller krav til studentenes faglige engasje­ment og innsats, motivasjon, deltaking og personlige utvikling;
• forutsetter et gjensidig ansvar for undervisning og læring mellom studenter og lærere ­- med sikte på å utvikle studentenes evne til å ta ansvar for egen læring, som grunnlag for deres videre livslange læring og faglige utvikling;
• fremmer studentenes evne til kritisk refleksjon over fag, etikk, samfunn og eget yrkesvalg og yrkesrolle.
• tar i bruk arbeids- og samarbeids­former som bidrar til å utfordre studentenes verdier, holdninger, følelser og kreativitet;
• bidrar til at studentene utvikler metodisk og målrettet kompetanse i å samle inn, vurdere kritisk, bearbeide, strukturere og formid­le informa­sjon ­- som danner et sentralt element i deres framtidige yrkesutøvelse.
• er i dialog med praksisfeltet, brukerorganisasjoner, forskning og andre ut­dan­ninger og fagområder.

Sosionomutdanningen har lagt problembaserte læringsprinsipper - problem­basert læring - til grunn for både studieorganisering og valg av pedagogiske undervisnings- og arbeidsformer. Høgskolen ser dette som en egnet måte å realisere og nå målene for studentenes læring i punktene over.

Som hovedelementer i studiemodellen legger utdanningen til rette følgende lærings- og undervisningssituasjoner:

Undervisning i samlet kull - i hovedsak som en formidlende undervisningsform; f. eks. forelesninger	Totalt 10-11 timer pr uke. Fordelingen mellom de ulike undervisningsformene spesifiseres i undervisningsplanen.
Undervisning i seminargrupper - som diskusjons- og dialogpreget undervisning, som setter større krav til forberedelser og bidrag fra studentene. Seminarundervisningen er obligatorisk og er knyttet til studentens arbeid både i grupper og individuelt
Arbeid i basisgruppe med veileder	Antall veiledningstimer i det enkelte emne er beskrevet under emnebeskrivelsen. Arbeid i grupper utover dette uten veileder avtales i gruppene og i samarbeid med veileder.
Ferdighetstrening og aktivitetsfag  (i seminargruppe)	Vil variere
Praksisstudier	30 timer pr uke

 

Bruk av bibliotek:
Høgskolen har et eget fagbibliotek med et stort utvalg av bøker som dekker utdanningens fagområder. Det forventes at studentene bruker biblioteket aktivt. Biblioteket gjennomfører egen undervisning for studentene i alle tre studieårene. Målet med bibliotekundervisningen er at studentene skal få informasjonskompetanse. De skal lære å bruke informasjonskilder og gjenfinningssystemer. De skal lære å vurdere kildene sine kritisk og velge å bruke den beste informasjonen ut fra egne behov og problemstillinger.

1. studieår: Innføring i bibliotekets tjenester - 2 deler

2. studieår: Fagrelevant informasjonssøking - innføring

3. studieår: Fagrelevant informasjonssøking - videreføring

Bruk av IKT:
Høgskolen har flere rom med datamaskiner som studentene kan benytte. Det forventes at studentene har ferdigheter i bruk av tekstbehandling. Høgskolen tilbyr kun en kort innføring i bruk av data. Høgskolen bruker Blackboard som elektronisk læringsplattform. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via Blackboard og web. Se også  www.hiof.no for mer informasjon.

Egenaktivitet - Individuelle studier:
Som det framgår av oversikten over lærings- og undervisningssituasjoner, legger høgskolen til rette teoriundervisning samlet i gjennomsnitt 10-12 timer pr uke. Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr uke.

Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt 25 - 30 timer pr uke ­ - fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier.

Gjennom det individuelle studiearbeidet forventes det at studenten utvikler sine studie- og læringsstrategier slik at de i økende grad kan ta ansvar for og styre sin egen læring.  Gjennom veiledning (individuelt og i gruppe) og individuelle studie­samtaler skal utdanningen støtte studenten i dette.

Obligatorisk deltakelse i gruppevirksomhet:
Det stilles krav om at studentene deltar i arbeidet i basisgruppene, som er en sentral del av studiemodellen. Retningslinjer for fravær fra obligatorisk undervisning og retningslinjer for ferdighetstrening finnes i 'Utfyllende bestemmelser for bachelorutdanningene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie'.

Se også de enkelte emnebeskrivelsene. 

Arbeidskrav:
Det er knyttet arbeidskrav til hvert av de ulike emnene, disse er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen, gå ut i praksisstudier eller fortsette med normal studieprogresjon, men resultatet inngår ikke i endelig karakter. Arbeidskravet står som godkjent for samme periode som studieplanen gjelder for, dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen. Endres studieplanen, er arbeidskravet å regne som godkjent ett år etter at endringen fant sted dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen. Arbeidskravene kan blant annet være emneprøver, notater, obligatorisk deltakelse, veiledningslogger, gruppeoppgaver eller individuelle oppgaver. Det tilbys veiledning i forbindelse med mange av arbeidskravene.  Se for øvrig Utfyllende bestemmelser til §2 i Høgskolens eksamensforskrift.

 

Praksis

Overordnede mål for praksisstudiene

Med praksisstudier menes at studentene skal ut i arbeidsfeltet på relevante arbeidssteder. Praksisstudienes plass i utdanningen er både pedagogisk begrunnet som studieform og faglig begrunnet som studieinnhold. Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid. Observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i arbeidsfeltet er av stor betydning for studentenes mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle.

Praksisstudiene skal være planlagt og målrettet samtidig som det er vesentlig at studentenes læring knyttes til det situasjonsbestemte i praksis. Praksis skal være en integrert del av utdanningen og kan knyttes til alle hovedemner. Den skal bidra til at studentene utfordres til faglig og etisk refleksjon og til bearbeiding av kunnskaper. Studentene skal også gjennom praksisstudiene øke sin bevissthet om egne følelser og holdninger og utvikle sine evner til kommunikasjon og samarbeid.

Studentene skal i løpet av sin praksis erfare direkte kontakt med brukere og delta i forvaltningsmessig planlegging og tilrettelegging. Det bør legges til rette for kontakt med forskjellige arbeidsplasser slik at studentene kan skaffe seg kunnskap om yrkesrollen i ulike virksomheter. Høgskolen har ansvar for at studentenes mestring i praksis vurderes.

Studentene skal i praksisstudiene:

·         få erfaring med ferdigheter i sosialt arbeid som forberedelse til fremtidig yrkesrolle, ansvar og oppgaver

·         praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med brukere og under kyndig veiledning

·         tilegne seg kunnskap og faglig innsikt som ikke er beskrevet i litteraturen, i samarbeid med erfarne yrkesutøvere

·         reflektere over, vurdere og diskutere etikk og fagutøvelse

·         innhente erfaringer med sosial- og helsetjenestens oppbygging og organisering

·         samarbeide med ulike yrkesgrupper

·         samle erfaring som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring

Krav som må være oppfylt for å starte praksisstudier er beskrevet under emnebeskrivelsene.

Praksisdelens varighet og hvor i studiet den er plassert:
Bachelor i sosialt arbeid har 4 perioder med praksisstudier, totalt 33 uker. Første praksis, praktisk sosialt arbeid har en varighet på 7 uker, og er i slutten av andre semester. Andre praksis, sosialt arbeid med enkeltpersoner og familier, er i 3 semester og har en varighet på 8 uker. Tredje periode med praksisstudier, sosialt arbeid, er i 6. semester og har en varighet på 10 uker. Siste periode med praksisstudier er i slutten av 6. semester, i denne 1+8 ukers perioden er fokuset på bacheloroppgaven.

Tilbakemelding underveis

Studentene får tilbakemelding på arbeidskrav. Disse kan gis som skriftlig tilbakemelding fra fagansatte, veiledning i basisgruppen, medstudentvurdering eller muntlig tilbakemelding i seminar.

Ved alle veiledede praksisstudier gjelder:
1.   For hver praksisperiode skal det foretas en evaluering underveis og en avsluttende vurdering i forhold til målene for praksisperioden. Vurderingen skal bygge på evaluering underveis og eventuelle praktiske øvelser. Vurderingsskjemaet med beskrivelse av hva som er vurdert, underskrives av student, praksisveileder og skoleveileder. Studenten får kopi av den skriftlige vurderingen.

2.   For at praksisperioden skal være bestått må både den skriftlige evalueringen og arbeidskravet (oppgaven) som er knyttet til praksisen være vurdert til godkjent.  I tillegg må veiledningstimene være gjennomført og fraværet må være innenfor de angitte rammer.

3.   Det er bare adgang til å levere skriftlig arbeidskrav (oppgave) tilknyttet en praksisperiode 3 ganger.

4.   En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisstudier kan etter vedtak i Høgskolens styre, utestenges fra studiet i inntil 3 år. (se 'Utfyllende bestemmelser for bachelorutdanningene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie').

5.   Dersom det er tvil om studenten kan bestå praksis, skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet praksisperiode, få skriftlig melding om dette.  Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Praksisutvalget fatter endelig vedtak om ikke bestått praksis. Praksisutvalget består av studieleder, ansvarlig høgskolelektor/lærer og den aktuelle praksisveileder.

Obligatoriske prøver og arbeidskrav:
De enkelte arbeidskrav er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.  Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Vurdering

Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet; både muntlig og skriftlig vurdering, i gruppe og individuelt i tillegg til at man vurderer den enkelte students ferdigheter i praksis. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Vurderingskriterier ved eksamener

Gjennom eksamensbesvarelsen skal kandidaten dokumentere tilstrekkelig faglig forståelse av temaene som er dekket i oppgaveteksten. Det vil bli lagt vekt på kandidatens evne til teoretisk belysning, logisk resonnering og selvstendig tenkning i forhold til oppgaven. I den forbindelse vektlegges også kandidatens evne til å tolke og avgrense oppgaveteksten og begrunne de valg som blir foretatt.

Det legges vekt på at kandidaten henviser til kilder. Henvisning til kilder skal gjøres på vanlig måte ut fra fastsatte retningslinjer for skriftlige arbeider vedtatt av avdeling for helse- og sosialfag. Det blir lagt vekt på at besvarelsen er oversiktlig og logisk disponert og at fagstoffet i all vesentlighet framstilles med kandidatens egne formuleringer. Besvarelsen skal ikke overskride det angitte antall ord. Dersom denne maksimalgrensen overskrides med mer enn 10 % får det innvirkning på karakteren. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk. Se for øvrig Forskrift for eksamen ved Høgskolen i Østfold med utfyllende bestemmelser.

Karaktersystem:
Det benyttes bokstavkarakterer A til F, hvor A er beste og E er den dårligste beståtte karakter. F er stryk. I tillegg blir enkelte av emnene vurdert til Bestått/ikke bestått. Se emnebeskrivelsene.

Ny eksamen
For samtlige eksamener ved sosionomutdanning gis Ny eksamen i samme form som ved ordinær eksamen.

 

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Synnøve Narten Jonassen, 13.06.2007

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon