Oppbygging og gjennomføring (2024–2027)

Studiets oppbygging og innhold

Innholdet er konsentrert rundt to sentrale kompetanseområder:

• Rammer for og perspektiver på sosialt arbeid

• Kunnskap om og arbeid med sosiale problemer

Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse hentes fra teori og praksis, og fra egne og beslektede fagområder. Det legges vekt på at studenten integrerer teoretisk kunnskap, erfarings- og brukerkunnskap, og at det trenes i kritisk refleksjon over egen profesjon og profesjonsutøvelse i samhandling med andre. Deler av studiet gjennomføres felles med andre utdanninger for å fremme kompetanse i tverrprofesjonelt samarbeid.

Studiet tilrettelegges slik at studenten får trening i praktiske ferdigheter og utfordres på egne holdninger og forforståelser.

Oppbygging
Utdanningen består av 11 obligatoriske emner inkludert to praksisperioder. Se studiemodell og pkt. Praksis.
Alle emner er obligatoriske.

I fjerde semester gjennomføres 15 studiepoeng sammen med andre bachelorutdanninger innenfor helse- og sosialfag og for internasjonale studenter. Studenten velger ett av tre emner og undervisningsspråket er engelsk:
• Digitalisation and interdisciplinary collaboration in health and welfare - Comparative Welfare Systems
• Digitalisation and interdisciplinary collaboration in health and welfare - Person-centred practice and innovation
• Digitalisation and interdisciplinary collaboration in health and welfare - Innovation, inclusion, and ethical dilemmas
Progresjon
Det kreves at emnene tas i oppsatt rekkefølge, slik at emner i første semester tas før emner i andre semester osv. Se også de ulike emnebeskrivelsene.

Første studieår er i hovedsak et innføringsår der studenten får kjennskap til sentrale rammer og problemområder i faget og får trene på grunnleggende kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter.

I andre studieår får studenten mer inngående kunnskap om spesifikke fagområder og trening i ulike ferdigheter og konkrete metodiske tilnærminger.

I tredje studieår skal studenten tilegne seg mer avansert kunnskap om faglige problemstillinger, og de skal beherske å reflektere kritisk over egen profesjon og profesjonsutøvelse.

I løpet av studiet vil studenten få anledning til å fordype seg i arbeid enten med en utvalgt målgruppe eller en særskilt metodisk tilnærming.

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Bachelorstudiet i sosialt arbeid reguleres av til enhver tid gjeldende styringsdokumenter, og som student plikter du å gjøre deg kjent med disse:

• Lov om universiteter og høyskoler

• Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger

• Forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning

• Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

• Forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold

 

Politiattest:

I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2007, kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter i studiet levere politiattest 

Krav til medisinsk testing:

 Studenter kan i forbindelse med praksis eller klinisk undervisning måtte gjennomføre undersøkelser for tuberkulose og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA).

Skikkethetsvurdering:

Alle studenter som er tatt opp til et studium der det inngår praksis blir vurdert for om hun eller han er skikket for yrket - gjennom hele studieløpet

For mer informasjon om skikkethetsvurdering i utdanningen, se pkt. Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer i studieplanen.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer
Undervisning i samlet kull i hovedsak som en formidlende undervisningsform. Forelesninger er eksempel på en slik undervisningsform. 
Undervisning i seminargrupper er diskusjons- og dialogpreget undervisning som setter større krav til forberedelser og bidrag fra studentene. Seminarundervisningen kan defineres som obligatorisk, og er knyttet til studentens arbeid både i grupper og individuelt.

• Arbeid i gruppe med og uten veileder

• Ferdighetstrening

• Praksisstudier

• Digital undervisning

I tillegg til den organiserte undervisningen er det satt av tid til egenstudier. Det vil variere i de ulike emnene hvor stor del av undervisningen som er organisert og hvor stor del som er egenstudier. Den samlede studie- og undervisningsinnsatsen er beregnet til rundt 40 timer pr. uke.

Gjennom hele studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for å trene på faglig skriftlig fremstilling. Det organiseres eget skrivekurs.

Undervisningsspråk
Undervisningen gis på norsk og engelsk. Se den enkelte emnebeskrivelse og tilhørende litteraturlister for undervisningsspråk.

Der norsk er oppgitt som undervisningsspråk kan dette også inkludere svensk eller dansk.

Ferdighetstrening
Gjennom hele studiet er det avsatt tid til ferdighetstrening.
Ferdighetstrening gjennomføres ved hjelp av simulering, rollespill, praktiske øvelser m.m. for å trene på kommunikasjon og samhandling og/eller vanskelige situasjoner. Se nærmere beskrivelse under det enkelte emne.
Ferdighetene trenes både individuelt og i mindre grupper.
Ferdighetstreningen er obligatorisk. Det er krav om 90 % deltakelse/tilstedeværelse i de enkelte øvelsene.

Studiesamtaler
Veileder gjennomfører individuelle studiesamtaler med studentene i første studieår. Studiesamtalene er obligatoriske. Samtalen skal ha fokus på den enkelte students studiesituasjon. Den gir den enkelte student anledning til å reflektere over egen studiesituasjon og studieprogresjon. Samtalen tar utgangspunkt i følgende områder:

• Studieplanen og studieprogresjon

• Trivsel i studiesituasjonen

• Egen faglig utvikling

• Eksamensinnsats og resultat

• Egen studieinnsats

• Arbeid i basisgruppen og veiledning

• Internasjonalisering

• Andre forhold studenten ønsker å ta opp

• Hva er viktige utfordringer for meg fremover med tanke på bl.a. studiesituasjon og faglig utvikling?

Bibliotek:
Biblioteket tilbyr veiledning i litteratursøk og referanseteknikk, utlån av bøker, tidsskrifter og teknisk utstyr, samt tilgang til databaser.

Akademisk skriving og lesing:
Gjennom hele studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for å trene på faglig og akademisk skriftlig fremstilling. Det organiseres eget skrivekurs. Det forventes at studentene er i stand til lese og forstå engelsk faglitteratur.

Bruk av digital plattform:
Høgskolen benytter Canvas som digital læringsplattform. Undervisningen forutsetter at kandidaten bruker Canvas. Høgskolen kan kreve at studenten har egen bærbar datamaskin.

Arbeidskrav og vurdering underveis i studiet:
Det er knyttet arbeidskrav til hvert av de ulike emnene. Disse er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.
Studentene får tilbakemeldinger underveis i form av ulike former for veiledning både individuelt og i gruppe, og gjennom tilbakemeldinger på arbeidskrav.

Vurderingsformer:
Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon om vurderingsform. Den enkelte students ferdigheter blir også vurdert i praksis. 

Løpende skikkethetsvurdering: Studentens skikkethet vurderes fortløpende gjennom studiet i både teori- og praksisstudier. Dette innebærer at alle som har med studenten å gjøre i utdanningssituasjonen har ansvar for å vurdere studentens skikkethet fortløpende. Skikkethetsvurderingen omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger. Skikkethetsvurderingen er regulert av forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Særskilt skikkethetsvurdering: Om det blir reist begrunnet tvil om at en student ikke er skikket for yrket skal melding om slik tvil utarbeides og sendes skikkethetsansvarlig for skikkethetssaker. Studenten vil da bli kalt inn til en samtale, og saken vil bli vurdert. I de fleste tilfeller vil utvidet veiledning og oppfølging av studenten bli iverksatt.
Her kan du lese mer om skikkethetsvurdering

Vurderingskriterier og karaktersystem
Eksamen skal gi kandidaten mulighet til å vise tilstrekkelig faglig forståelse av temaene som er dekket i emnet.
Det vil bli lagt vekt på kandidatens evne til å belyse oppgaven ved bruk av relevante teoretiske perspektiver, logisk resonnering, selvstendig refleksjon, evne til å tolke og avgrense oppgaven og begrunne de valg som er foretatt.
Det forventes at besvarelsen er oversiktlig og logisk disponert og at fagstoffet i hovedsak framstilles med kandidatens egne formuleringer. Ved skriftlig eksamen legges det vekt på at kandidaten henviser til kilder.
Besvarelsen skal ikke overskride de angitte rammene for eksamen i emnet. Dersom kandidaten overskrider maksimalgrensen får det innvirkning på karakteren.
I de fleste emner benyttes karakterregel A til F, og i enkelte emner bestått/ikke bestått. Se emnebeskrivelsene.

Plagiatkontroll/fusk
Alle eksamener og arbeidskrav kan bli gjenstand for plagiatkontroll.
Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som fusk eller forsøk på fusk.
Manglende innlevering av elektronisk besvarelse vil medføre at besvarelsen anses som ikke levert.
Se for øvrig gjeldende forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Praksis

Praksisstudier er en sentral del av studiet og skal bidra til integrering av læringsutbytter innen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. 

Praksisstudiene er utformet slik at studenten kan oppnå forventet læringsutbytte.

Minimum 20 av ukene er i autentiske yrkessituasjoner.

I praksisstudiene skal studenten få erfaring med å etablere kontakt, utrede/undersøke, vurdere og fatte beslutninger i samarbeid med de som oppsøker hjelp. Videre skal studenten delta i samarbeidsmøter og få kjennskap til tverrfaglig samarbeid på individ- og tjenestenivå.

Høgskolen i Østfold etterstreber at studenten får erfaring fra to ulike praksisfelt hvor forvaltningserfaring er en del av praksisstudiene. Praksisstudier foregår over hele tidligere Østfold fylke. Tildeling av sted for praksisstudier skjer etter Retningslinjer for fordeling av praksisplasser og tilrettelegging i praksisstudier ved Fakultet for helse, velferd og organisasjon, HiØ.

I tillegg til ordinære praksisstudier kan det legges til rette for observasjonspraksis og feltstudier i ulike deler av praksisfeltet.

Praksisperiodene foregår i 4. og 5. semester.

Studenten kan i særskilte tilfeller, for eksempel ved langvarig sykdom, søke om å få fortsette i studiene og ta den aktuelle perioden med praksisstudier i sin helhet etter at det øvrige utdanningsprogrammet er fullført. Søknadsskjema for søknad om permisjon og søknaden må godkjennes av undervisningsleder.

RUTINER VED TVIL OM BESTÅTTE / IKKE BESTÅTTE PRAKSISSTUDIER

Praksisveileder og/eller skoleveileder kan reise tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått.

Når tvil om bestått praksisstudium foreligger, skal studenten senest tre (3) uker før avsluttet praksisperiode få melding om dette, muntlig og skriftlig.

Ved tvil om bestått praksisstudier skal det arrangeres et møte med student, praksisveileder, skoleveileder og eventuelt andre som har hatt betydning for saken.

I møtet presenteres studenten for grunnlaget for at det reises tvil om at praksisstudiene kan bestås og hvilke krav som må oppfylles for å oppnå bestått vurderingsresultat. Tilsvarende refereres i dokumentet «Varsel: Fare for ikke bestått praksisstudier» som sendes studenten med kopi til undervisningsleder. Partene kan kommentere referatet.

Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes høgskolen v/undervisningsleder innen en (1) uke fra referatet foreligger.

Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om forutgående melding ikke er gitt, jf. punkt 2. Se universitets- og høgskoleloven § 4-8 (2).

Om praksisstudier avbrytes etter at varsel om fare for ikke bestått praksis er gitt, betraktes praksisperioden som ikke bestått.

Der det er reist tvil om studenten kan bestå praksisstudiene, deltar undervisningsleder ved sluttvurderingen.

Ved sluttvurdering gjennomgås vurderingsdokument og referat hvor krav som må oppfylles i praksisstudiene er presentert. Etter slik gjennomgang forlater studenten vurderingssamtalen. Praksisveileder, skoleveileder og undervisningsleder vurderer om de oppsatte krav er oppfylt, avgjør om saken er tilstrekkelig belyst og sørger for eventuelle tilleggsopplysninger. På dette grunnlag fattes endelig vedtak i saken. Endelig vedtak formidles så studenten.

Etter vedtak om ikke bestått praksisstudier innkalles studenten til samtale med undervisningsleder for vurdering av og eventuelt planlegging av videre studier.

Se også omtale av veiledet praksis i gjeldende forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Høgskolen i Østfold tilbyr forskningsbasert utdanning, og det legges til rette for et læringsmiljø med studentaktiv forskning der studenter deltar i ansattes forsknings- og utviklingsarbeider.
Bachelorstudium i sosialt arbeid legger særlig vekt på forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til samarbeid mellom HiØ og NAV Øst-Viken. Samtidig arbeides det kontinuerlig med utvikling av nye forskningsprosjekter i samarbeid med et bredt spekter av praksisfeltet.

Internasjonalisering

I utdanningen legges det vekt på kulturforståelse, utfordringer profesjonelle står overfor i møte med etniske minoritetsgrupper og hvordan omsorg utøves i ulike kulturer. Studentene får gjennom utdanningen kjennskap til begreper og prosesser relatert til arbeid med innvandrere og minoriteter. Utdanningen vektlegger globale perspektiver på folkevandring og innvandringspolitikk.

Utdanningen tilstreber å ha oppdatert internasjonal litteratur som en del av pensum. Se emnebeskrivelser.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at studenten deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i studiebarometeret.

• Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering.

• Teoriemner evalueres skriftlig.

• Praksisemner evalueres skriftlig og muntlig.

• Referansegrupper brukes i enkelte emner. Se emnebeskrivelser for detaljer.

• Emneevalueringer diskuteres i programutvalg for bachelor i sosialt arbeid

• Det legges opp til studentmedvirkning i høgskolens kvalitetssystem

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester.

Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.