Studieplan for Bachelorstudium i skuespill (2015–2018)

Informasjon om studiet

Studiene i scenekunst
Akademi for scenekunst tilbyr studier som er en treårig profesjonsutdannelse i henholdsvis skuespillerkunst og scenografi. Målet er å utdanne spesialiserte scenekunstnere som kan kombinere ferdigheter, kunnskap og metoder fra konseptorientert billedkunst og arkitektur, med ferdigheter, teknikk og metoder fra scenekunstfeltet med fokus på samtidsteater. Studiet krever at studentene deltar i komplekse, eksperimentelle teaterproduksjoner og andre former for visuell kunst, utvikler selvstendige kunstneriske prosjekter og praktiserer kontinuerlig ferdighetstrening.

Det kreves at studentene opparbeider metodebevissthet i forhold til et mangfold av produksjonsprosesser. Det er et viktig mål å utdanne profesjonelle scenekunstnere som kan arbeide både kollektivt og selvstendig, og som har et reflektert og analytisk forhold til teaterets og samtidskunstens forskjellige uttrykksformer og kunstnerens rolle og ansvar i samfunnet.

Studiets kunstneriske profil
Studiets kunstneriske profil er inspirert av internasjonal billed-/scenekunst hvor bilder, rom, lys, lyd, tekst og kroppslighet er likestilte elementer. Scenekunst som eksperimenterer med klassikere og opererer innenfor et transdisiplinært forhold mellom ulike kunstarter blir brukt som referanser for en undersøkende holdning til scenekunsten. Forskjellige former for samspill mellom scenografi (rom) og skuespill (mennesker og deres handlinger) er vesentlig i utdannelsen.

Det er fokus på å opparbeide reelt kunstnerisk samarbeid mellom studentene fra bachelorstudiet i skuespill og bachelorstudiet i scenografi, og å skape reelle og utfordrende møter mellom studenter og scenekunstnere fra forskjellige land og kunstdisipliner. Målet er å utdanne skuespillere og utøvere som kan skape presise handlingsforløp ved bevisst bruk av kropp, stemme og bevegelighet. Studentene skal utøve disse ferdigheter innenfor en rekke sceniske genre samt mer performance-relaterte uttrykk. Studentene skal kunne spille roller, arbeide med objekter/rom, inngå i iscenesatte visuelle komposisjoner, samt selv iscenesette stedspesifikke hendelser i ulike typer av rom.

Bachelorstudiet i skuespill utdanner skuespillere som både kan arbeide selvstendig med scenekunstproduksjoner og fortolke roller eller andre funksjoner i produksjoner iscenesatt av instruktører, koreografer eller andre kunstnere.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Fullført og bestått studium gir rett til graden Bachelor i skuespill.

Studiets læringsutbytte

Bachelorstudiet i skuespill utdanner skuespillere som både kan arbeide selvstendig med scenekunstproduksjoner og fortolke roller eller andre funksjoner i produksjoner iscenesatt av instruktører, koreografer eller andre kunstnere.

Etter gjennomført tre-årig studium skal kandidatene besitte følgende kompetanse:

Kunnskaper:

Kandidaten har

• grunnleggende teoretisk bakgrunn og praktisk kunnskap om relevante arbeidsverktøy innen området skuespill (verktøy)
• historisk og teorisk kunnskap om ulike kunstfelt knyttet til scenekunst (historie og teori)
• kunnskap til å formulere/uttrykke kunstneriske intensjoner og kritiske refleksjoner over egne og andres kunstverk og å skrive søknader om finansiering av egne produksjoner (kritisk refleksjon & søknadsskriving)
• en dypere teoretisk og praktisk kunnskap innenfor ulike scenekunstrelaterte felt som lysdesign, lyddesign, komposisjon i rom og multimedia (fordypning innen scenekunstkomponenter)
• kunnskap om moderne teknologi, den gjeldende teknologiske utvikling og anvendelse ?? av respektive verktøy (moderne teknolog)

Ferdigheter:

Kandidaten kan

• unnfange, holde fast ved og videreutvikle, anskueliggjøre og formidle presise kunstneriske konsept (representasjon & kommunikasjon)
• utvikle en kunstnerisk konsept basert på gitt eller uavhengig valgte temaer. (konseptutvikling)
• strukturere, organisere og følge opp prosesser for å skape og realisere egne kunstverk (prosjektplanlegging)
• selvstendig skape en helhetlig scenekunstprosjekt, fra unnfangelse av idé via utprøving til endelig realisering (realisering av kunstnerisk konsept)

Generell kompetanse:

Kandidaten

• har kunnskap om arbeidsmetoder innenfor andre relaterte kunstfelt og hvordan disse kan brukes til å utvide eget fagfelt (tverrfaglighet)
• kan balansere teoretisk og praktisk kunnskap i en kontinuerlig prosess med refleksjon over begge sider i en prosess (teori og praksis)
• kan samarbeide i små strukturer med andre kunstnere, kuratorer, teknikere, etc., i en symbiotisk prosess og samtidig kunne utøve respekt for alle involverte parter og være anerkjenne alle deler av et performativt verk (samarbeid og etikk)

Opptak

Studieprogram ved Akademi for Scenekunst er fritatt fra krav om generell studiekompetanse. Det er utarbeidet egne retningslinjer for opptak. Vurderingskriterier for opptak beskrives her. Opptak skjer gjennom opptaksprøver. Alle søkere blir innkalt til opptaksprøve. For mer informasjon om opptaksprøvene, se egen informasjon på http://www.fig.hiof.no/nor/akademi-for-scenekunst/om-opptak

Den internasjonale profilen ved studiet gjør at det ikke er krav om norskkunnskaper for å bli tatt inn ved studiet, men det forventes at studentene lærer å forstå norsk i løpet av studiets første år.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Skuespilllerutdanningen er i sin struktur bygget på følgende fire fagområder: Ferdigheter, Metoder, Laboratorier og Produksjoner. Hvert fagområde består av ulike fagkomponenter.
Slik har fagområdet Ferdigheter følgende fagkomponenter: Komposisjon, Improvisasjon, Kropp, Stemme.  Fagområdet Metoder har disse fagkomponentene: Kunst- og Teater- historie og teori, Kunst- og teateranalyse, Konseptutvikling, Prosjektplanlegging. Fagområdet Laboratorier er bygd omkring fagkomponentene Multimedia, Rom,Lys,Lyd. Fagområdet Produksjoner har fagkomponentene Instruktørsyrte produksjoner og Selvstendige produksjoner.

Organiseringen av studiets emner, emnekomponenter og studieperioder gjenspeiler denne strukturen.

Se studiemodell nedenfor mht fordeling av studiepoeng på høst- og vårsemester for det enkelte emne.

Samtlige emner i 1. semester må være bestått før studenten kan fortsette i 2. semester, og samtlige emner i 2. semester må være bestått før studenten kan fortsette i 3. semester, osv.

Organisering og læringsformer

Studiets emner er tilrettelagt i emnekomponenter som igjen fordeles i studieperioder. Ved semesterstart får hver student utlevert en detaljert semesterplan med mål og innholdsbeskrivelser for hver studieperiode. Semesterplanene betraktes som en progresjonssikring og som en kontrakt mellom Akademi for Scenekunst og hver enkelt student. Semestrenes undervisning er satt sammen av ulike studieperioder med varierende lengde. Til hver studieperiode blir det forventet at studenten forbereder seg og holder seg orientert om litteratur, bilder, film, musikk/lyd, nettsteder og annet relevant læringsmateriale.

Det tilrettelegges for akademisk skriving/kritisk refleksjon tilpasset den ordinære undervisningen, fortrinnsvis innenfor emnekomponenten Metoder: Kunst- og teateranalyse.
For øvrig henvises til høgskolen ressursside for akademisk skriving:
http://hiof.no/nor/biblioteket/hvordan-skrive-oppgave_&PHPSESSID=f0nsi1qto3ih3a81kfs6ma8ke5

På grunn av teaterfagets egenart som kollektiv kunstform regnes all undervisning i studiet som obligatorisk. For utfyllende bestemmelser henvises det til Study Contract for students at HiØ/Norwegian Theatre Academy.

Scenekunstutdanningens to studieprogram er strukturelt sett nesten like, men programmene er tilrettelagt på forskjellig måte når det gjelder emnekomponenter, arbeidsformer og vurderingskriterier. Undervisningen foregår i noen perioder på tvers av programmene og årskullene.

Emnekomponenter, undervisningsformer og vurderingskriterier
Den kontinuerlige ferdighetstreningen og metodeundervisningen ivaretas for det meste av fast tilknyttede kunstnere. Laboratorier og produksjoner ledes som regel av norske og internasjonale kunstnere og andre relevante fagpersoner.

Undervisningen planlegges normalt for ett semester av gangen. Dette skjer dels ut fra en vurdering av studentens progresjon og behov, dels ut fra hvilke kunstfaglig interessante lærekrefter akademiet kan tiltrekke seg, og dels som en konstant vurdering av forholdet mellom tradisjon og aktualitet i scenekunsten. Hvert år planlegges slik at det stilles gradvis større krav til individuell selvstendighet og profesjonalitet i samarbeid med andre.

Undervisningen veksler mellom klasseundervisning, gruppeundervisning, individuell undervisning, veiledning, instruksjon, forelesninger, diskusjon og debatt, selvstudium og praktisk oppgaveløsning. Det gis oppgaver og selvstendige prosjekter som forventes løst utenfor undervisningstiden. Det undervises på engelsk.

Fagområdet Ferdigheter:

Studiets emner innenfor fagområdet Ferdigheter vil bestå av emnekomponentene:
Komposisjon, Improvisasjon, Kropp, Stemme.

Komposisjon
Emnekomponenten komposisjon inneholder forståelse for komposisjonsprinsipper og kompetanse i å arbeide med scenekunst som en sammenstilling (komposisjon) av forskjellige elementer. Studentene skal lære å skape forestillinger gjennom analyse, generering av scenisk materiale, improvisasjon, og å lære å utvikle dette til sceniske komposisjoner og forestillinger. Målet for undervisningen er at studentene skal lære å anvende tematiske og formale komposisjonsprinsipper individuelt og sammen med andre.
Undervisningsform: kurs, oppgaver og laboratorier.
Vurderingskriterier: basert på evnen til å se, analysere og skape kreative sammenhenger mellom ulike elementer, samt musikalsk, dramaturgisk og kompositorisk forståelse.

Improvisasjon
Emnekomponenten improvisasjon skal øve opp skuespillernes evne til å skape handlinger og situasjoner, arbeide med objekter, rom, lyd, tempo og rytme gjennom improvisasjon, fiksering og analyse. Studentene skal også oppøve ferdigheter i å fortolke og skape rollespill og situasjoner i dramatisk, ikke-dramatisk og episodisk handling og dialog. Målet for undervisningen er at studentene både skal kunne leke med karakterer som utvikler seg i en gjennomgående handling og forstå kropp og fysiske uttrykk som materiale i postdramatiske og visuelt orienterte forestillinger.
Undervisningsform: øvelser og oppgaver som integreres i laboratorier og produksjoner.
Vurderingskriterier: basert på aktiv deltakelse, evne til lytting, samspill og lekenhet.

Kropp
Emnekomponenten kropp deles normalt inn i mindre komponenter som dans og andre spesialiserte teknikker for kroppsbevissthet. Emnekomponenten skal gi profesjonell trening i kroppsbevissthet og kroppskommunikasjon gjennom rytme, styrke, smidighet, bevegelighet, mot og utholdenhet. Studentene skal lære pusteteknikk, bruk av sentrum og tyngdekraft for å forstå eget kroppsuttrykk. Målet for undervisningen er at studentene skal opparbeide et profesjonelt nivå i å bruke kroppen som nyansert kunstnerisk materiale.
Undervisningsform: øvelser, kontinuerlig undervisning.
Vurderingskriterier: basert på aktiv deltakelse, fysisk presisjon, smidighet og styrke, samt partnerarbeid og evne til tilstedeværelse i kropp/rom.

Stemme
Emnekomponenten stemme inndeles normalt i mindre komponenter som sang, stemmebruk og teksttolkning og dialogarbeid. Emnekomponenten stemme skal gi en fysiologisk forståelse for stemme, resonans og klang gjennom sang, stemmetrening og tekstformidling. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne synge og tale, opparbeide ferdigheter i å bruke vokale uttrykk som kunstnerisk objekt (tekst som fonetisk oppstykket lyd, primallyder m.v.) samt ferdigheter i å samordne kropp og lyd.
Undervisningsform: øvelser, kontinuerlig undervisning.
Vurderingskriterier: basert på aktiv deltakelse, klang, stemmens plassering og diksjon.

Læringsutbytte for fagområdet Ferdigheter:

Kunnskaper:

Kandidaten

• har anatomisk bevissthet om kroppen som et performativt verktøy.
• kan orientere kroppen kompositorisk i rom og forene pust, bevegelse og rytme.
• kjenner sin egen vokale spennvidde og mekanikker/metoder for sunn vokalutøvelse/praksis i sang og tale.
• behersker perseptuell bevissthet om andre/elementer i rommet og hvordan egne (og andres) fysiske handlinger og uttrykk kan virke sammen
• har en rekke kjente treningsrutiner for å opprettholde egne ferdigheter.

Ferdigheter:

Kandidaten

• behersker vokal kontroll både i solo-utøvelse og gruppesamarbeid.
• har opparbeidet fysisk fleksibilitet og styrke samt kinetisk bevissthet
• kan selv skape, innarbeide og repetere ulik koreografi og tekstlige uttrykk
• behersker improvisasjonsteknikker
• behersker performative lytting/oppmerksomhet

Generell kompetanse:

Kandidaten

• har opparbeidet en overbevisende tilstedeværelse i utøvelsen av skuespillerfaget
• kan effektivt kommunisere konsepter gjennom stemme og bevegelse
• kan utvise et klart fysisk fokus ved utførelse av et kunstnerisk konsept
• har opparbeidet bevissthet omkring og forhold til publikum
• har opparbeidet bevissthet omkring tid, samt egen- og gruppedynamikk
• har evne og vilje til å ta kunstnerisk risiko

 
Fagområdet Metoder:

Studiets emner innenfor fagområdet Metoder vil bestå av emnekomponentene:
Kunst- og teater- historie og teori, Kunst- og teateranalyse, Konseptutvikling, Prosjektplanlegging. 

Kunst og teater: historie og teori
Emnekomponenten kunst og teater: historie og teori skal gi historisk og aktuell kunnskap om kultur-, arkitektur-, kunst- og teaterteori samt filosofi. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne relatere eget arbeid til historisk og nåtidig kunstpraksis og tenkning. Internasjonale gjester foreleser jevnlig om samtidskunst slik at studentene får bred kjennskap til hva som rører seg innen kunstfeltene i dag.
Undervisningsform: forelesninger, selvstudium, diskusjon og debatt.
Vurderingskriterier: basert på aktiv deltakelse og evne til å relatere teori til praksis.

Kunst- og teateranalyse
Emnekomponenten kunst- og teateranalyse skal gi studentene analytiske erfaringer og redskaper til å kunne forstå oppbygging, struktur og dramaturgiske prinsipper i egne og andres tekster og forestillinger samt andre kunstverk. Studentene skal lære å beskrive og analysere scenekunstens prosesser og produkter. Det forventes at studentene ser forestillinger og utstillinger ut over det som er definert som obligatorisk. Målet for undervisningen er at studentene skal lære å bruke faglitteratur og andre medier til å utvikle en analytisk tilnærming til sceniske kunstpraksiser.
Undervisningsform: forelesninger, oppgaver og diskusjoner.
Vurderingskriterier: basert på aktiv deltakelse samt evne til refleksjon og analyse av studerte tekster eller verk.

Konseptutvikling
Emnekomponenten konseptutvikling skal gi studentene kunnskap om hvordan man skaper og utvikler tekster og annet forestillingsrelatert materiale for scenisk produksjon. Evnen til å utvikle konsepter bygger på ferdigheter i produksjon og analyse, dramaturgi, system- og strategitenkning. Målet for undervisningen er å lære å konstruere, artikulere og formidle konsepter.
Undervisningsform: kurs, forelesninger, laboratorier.
Vurderingskriterier: basert på skriftlig/ muntlig refleksjon, samt evne til å se sammenhenger mellom teori, arbeidsmetoder, komposisjon og kunstnerisk produksjon.

Prosjektplanlegging
Emnekomponenten prosjektplanlegging behandler temaer som organisering, administrasjon, kostnadsvurdering, rettighetsproblematikk og logistikk, og skal gi grunnlag for å kunne gjennomføre forestillingsrelaterte produksjonsprosesser. I denne emnekomponenten gjennomgås alle ulike nivåer og faser i produksjonsarbeidet, fra og med den første idé til nedrigg og etterarbeid.
Målet for undervisningen er at studentene skal kunne formulere skriftlige søknader om produksjonsstøtte og bli kjent med et utvalg prinsipper for administrasjon av kollektive produksjonsprosesser.
Undervisningsform: forelesninger, selvstudium, oppgaver og diskusjon.
Vurderingskriterier: basert på aktiv deltakelse, skriftlig formuleringsevne, evne til strategisk resonnement og organisering av alle faser i et produksjonsarbeid, samt organisasjonsevne.

Læringsutbytte for fagområdet Metoder

Kunnskaper:

Kandidaten

• har teoretisk vokabular og historiske kontekst relevant for samtidens performative uttrykksformer
• kjenner ulike former for arbeidsmetoder og tilnærming for devising som arbeidsmetode
• har erfaring fra utvikling av kreative koblinger mellom teori og praksis

Ferdigheter:

Kandidaten

• kan analysere og reflektere over eget og andres performative uttrykk
• kan i samarbeid med andre komponere originale arbeid, basert på valg av klare konsept og relatere dette analytisk til både kropp og rom
• kan samtale om dynamikken mellom ulike komposisjonselementer (/beskrive/ forholde)
• kan formulere seg skriftlig og muntlig om egne og andres konsept, prosesser og ferdig arbeid

Generell kompetanse:

Kandidaten

• kan artikulere utvalgte kompositoriske og analytiske metoder for å skape originale arbeid
• kan reflektere over egen visjon om tverrfaglig scenekunst innenfor historiske og samtidige kunstprosesser
• evner å være artikulerte utøvere som kan inneha kritiske funksjoner i skapende arbeid innen scenekunst
• behersker konseptutvikling og prosjektplanlegging.

Fagområdet Laboratorier:

Studiets emner innenfor fagområdet Laboratorier vil bestå av emnekomponentene:
Multimedia, Rom, Lys, Lyd. 

Multimedia
Emnekomponenten multimedia skal gi en teknologisk og estetisk forståelse for ulike teknologibaserte mediers potensial som integrerte formelementer i en forestilling. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne gjøre bruk av ulike former for digital og analog teknologi som kunstneriske elementer i egne forestillinger.
Undervisningsform: praktiske kurs og eksperimenter.
Vurderingskriterier: basert på aktiv deltakelse, evne til å se kreative muligheter for bruk av teknologi i iscenesettelser samt resultatoppnåelse.

Rom
Emnekomponenten rom skal utvikle teknikker og forståelse for handling i rom gjennom praktisk og analytisk utprøving av rommets, bevegelsens og objektets potensial. Målet for laboratorieundervisningen er at studentene skal kunne lære å kommunisere med rom og objekter som vesentlige kunstneriske elementer.
Undervisningsform: praktiske kurs og eksperimenter.
Vurderingskriterier: basert på aktiv undersøkelse og utprøving av komposisjon i rom, og tilstedeværelse gjennom kropp, bevegelse, objekter, lys og lyd.

Lys
Emnekomponenten lys skal gi kjennskap til lys som en iboende forutsetning for all scenekunst og hvordan lys skaper form og rom på scenen. Studentene skal bli kjent med hvordan det å skape form og rom er uunngåelig knyttet til hvordan lyset er anvendt. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne forstå lysets muligheter, sette enkelt lys selv, og kunne ha en kvalifisert kommunikasjon med profesjonelle lysteknikere, lysdesignere og instruktører.
Undervisningsform: kurs og praktiske eksperimenter i modell og full skala.
Vurderingskriterier: vurdering er basert på nivå av grunnleggende teknisk forståelse.

Lyd
Emnekomponenten lyd skal gi kunnskaper om analog og computerbasert lydproduksjon og lyd som integrert del av en scenisk produksjon. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne forstå lydens funksjoner og muligheter, kunne komponere enkle lydbilder selv, og kunne ha en kvalifisert kommunikasjon med profesjonelle lydteknikere, lyddesignere, musikere og komponister.
Undervisningsform: kurs og praktiske eksperimenter.
Vurderingskriterier: vurdering er basert på nivå av grunnleggende teknisk og kunstnerisk forståelse.

Læringsutbytte for fagområdet Laboratorier:

Kunnskaper:

Kandidaten

• har tilegnet seg tverrfaglige arbeidsmetoder relatert til andre kunstfelt
• kan utøve forskning og kreativ eksperimentering gjennom tverrfaglige kunstneriske prosesser
• kjenner omfanget av mulige kunstneriske virkemidler og teknologi relevant for framføringspraksis og anvendelsen av dem
• forstår teoretiske og praktiske elementer i romlig komposisjon

Ferdigheter:

Kandidaten

• har kunstnerisk og teknisk evne til anvende og kombinere lys, lyd og multimedia i scenisk framføring
• kan integrere ulike tekniske virkemidlers kvaliteter med egne fysiske ferdigheter til å kommunisere et konsept
• kan lage komposisjoner i rom og inkorporere ny teknologi i slike komposisjoner

Generell kompetanse:

Kandidaten kan

• kan gjennomføre kunstnerisk undersøkelse av performative rom ved bruk av samtidens  verktøy, strategier og materialer for produksjon av scenekunst
• kan arbeide konseptuelt og samtidig eksperimentelt med form og nye materialer
• kan arbeide kvalifisert og teknisk med utøvende kropp i en tverrfaglig sammenheng
• kjenner og kan anvende tilnærminger til samarbeid

Fagområdet Produksjoner:

Studiets emner innenfor fagområdet Produksjoner vil bestå av emnekomponentene: Instruktørstyrte produksjoner, Selvstendige produksjoner.

Instruktørstyrte produksjoner
Emnekomponenten instruktørstyrte produksjoner baserer seg på kompetanse fra alle studieområdene, og skal gi øvelse i å inngå i iscenesatte produksjoner. Målet for undervisningen er at skuespillerstudentene skal være i stand til å inngå i et kreativt samarbeid med en instruktør, tolke materiale og roller på en selvstendig måte, samt vise evne til å kommunisere med et publikum.
Undervisningsform: iscenesettelse.
Vurderingskriterier: vurdering er basert på arbeid i prosessen og forestillingspresentasjon.

Selvstendige produksjoner
Emnekomponenten selvstendige produksjoner baserer seg på kompetanse fra alle studieområdene, og skal gi øvelse i å arbeide selvstendig med scenekunst. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne formulere og realisere en forestilling, eksempelvis ved å iscenesette medstudenter, ved å skape en forestilling, skrive teatertekst, komponere et site-specific verk eller produsere et kunstnerisk produkt i en annen form.
Undervisningsform: selvstudie med veiledning.
Vurderingskriterier: vurdering er basert på arbeid i prosessen og forestillingspresentasjon

Læringsutbytte for fagområdet Produksjoner:

Kunnskaper:

Kandidaten kjenner

• alle nødvendig trinn i prosessen for å kunne framføre  et fullt ut utviklet konsept til et publikum, både i form av regisserte eller selvstendige produksjoner
• de ferdigheter som kreves for å gjennomføre en godt fungerende og bærekraftig fysisk prøveprosess
• de utfordringer og engasjement som kreves i en utøvende kollektiv kunstpraksis
• de ferdigheter som kreves for gjennomføring av utøvende framføringer og for å opprettholde en relasjon til publikum

Ferdigheter:

Kandidaten kan

• arbeide profesjonelt som medlem av et utøvende ensemble sammensatt av tverrfaglige funksjoner
• samarbeide under press
• anvende kunstnerisk utøvende ferdigheter til å kommunisere effektivt med et publikum
• ta kvalifisert kunstneriske risiko både i selvstendige og regisserte produksjoner
• gjennom en forestilling parallelt forholde seg til både eget konsept og publikum, og samtidig beholde fokus på egen framføring

Generell kompetanse:

Kandidaten

• kan kommunisere et presist konsept eller visjon gjennom scenekunstuttrykk med ulike virkemidler eller faglige tilnærminger
• har opparbeidet en integrert praksis som en forutsetning for velartikulert visuell og romlig framføring
• har en godt utviklet forståelse av publikum og mulighetene i egen kunstart

Læremidler
Studentene må selv betale læremidler. I tillegg til kopier, lærebøker osv., er læremidler ved Akademi for scenekunst definert som forestillinger og kunstutstillinger. Dette innebærer at studenter ved Akademi for scenekunst må betale for obligatoriske forestillinger og kunstutstillinger, samt reiser i denne forbindelse. For øvrig henvises til Retningslinjer for studenter ved Akademi for scenekunst.

Arbeidskrav
Tilstedeværelse ved alle tilrettelagte studieaktiviteter er et krav for å kunne fremstille seg til eksamen. I tilfeller der en student har mer enn 20 % fravær vil vedkommende ikke kunne fremstille seg til eksamen.

For ytterligere informasjon henvises det til: Study Contract for students at HiØ/Norwegian Theatre Academy.

Ved fravær i forbindelse med skade, langvarig sykdom eller svangerskap skal alternativ studieprogresjon vurderes på individuelt grunnlag av programansvarlig og en fagansatt som har fulgt studenten over en viss tid.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Undervisningen i studieprogrammet er basert på Kunstnerisk Utviklingsarbeid. Faglig tilsatte i programmet utøver relevant kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling av dette.

Internasjonalisering

Utdanningstilbudet ved Akademi for Scenekunst baserer sin undervisning på aktive kunstnere og andre relevante fagpersoner fra alle deler av verden som lærerkrefter. I tillegg søker Akademi for Scenekunst aktivt å rekruttere studenter i et internasjonalt miljø.

Studentene ved Akademi for Scenekunst oppfordres til å ta deler av sin utdanning i utlandet. Akademiet søker gjennom sitt internasjonale nettverk å tilrettelegge muligheter som er tilpasset den enkelte student og slik organisere utveksling for de studentene som ønsker dette. Det forventes at studentene selv tar initiativ til egen utveksling.

All undervisning foregår på engelsk. Det tilrettelegges derfor ikke spesielle fagområder for utenlandske studenter. Akademiet mottar via sitt internasjonale nettverk utvekslingsstudenter når utveksling lar seg innpasse med organisering av den regulære undervisningen.

Evaluering av studiet

Undervisningen evalueres kontinuerlig gjennom hele semesteret etter hver studieperiode med varighet utover en uke - av studenter, undervisere og kunstnerisk leder. Ved semesterslutt gjennomfører studentene en anonymisert skriftlig evaluering i form av en spørreundersøkelse.

Etter hvert semester gjennomfører personalet i plenum en intern oppsummering av organiseringen og gjennomføringen av semesterets undervisningsaktiviteter.

Tilbakemelding underveis

Den enkelte students arbeid vurderes muntlig underveis i studieforløpet med utgangspunkt i studiets definerte læringsutbytter og innhold, samt studentens individuelle forutsetninger. Underveisvurderingen inngår som et vesentlig element i studentens individuelle utdanningsplan.

Etter gjennomførte studieperioder på mer enn to uker, slik den defineres i semesterplanen, gis studenten en tilbakemelding. Programansvarlig eller dennes stedfortreder, og den som har vært hovedansvarlig for undervisningen, vurderer studentens arbeidsinnsats, faglige utvikling og progresjon, samt kunstneriske utvikling.

I fare for Ikke bestått
Dersom studentens arbeidsinnsats eller faglige utvikling vurderes slik at det er fare for at studenten ved semesterets avslutning ikke vil bli vurdert til bestått i ett eller flere av studiets emner, skal studenten når som helst i studieforløpet kunne innkalles og varsles om dette gjennom en samtale.
Programansvarlig, en fagansvarlig som har fulgt studenten over en viss tid og studieleder deltar i samtalen med studenten.

I samtalen skal det presiseres hvordan studenten skal følges opp. Det kan gis ekstra individuelle arbeidsoppgaver som en mulighet for studenten til å oppnå nødvendig faglig progresjon og kompetanseutvikling. Samtalen skal dokumenteres i protokoll underskrevet av student, programansvarlig og studieleder. Det skal fremkomme av protokollen at samtale er gjennomført og advarsel er gitt.

Dersom ekstra individuelle arbeidsoppgaver gis, skal oppgaven gis skriftlig, med definert innleveringsdato og signeres av programansvarlig, studieleder og student. En ekstra arbeidsoppgave kan for eksempel være: Innlevering av skriftlig besvarelser, eller framvisning av fysisk arbeid som kan vise at studenten innehar tilstrekkelig faglig kompetanse og progresjon.

Resultatet av slik ekstra arbeidsoppgave, inngår i den endelige vurdering innen hvert av semesterets fagområde ved semesterets slutt.

Vurdering

Studiet har prosessvurdering.

Ved semesterets slutt vurderes studentens individuelle innsats og progresjon i forhold til de definerte læringsutbytter for studiet og de enkelte fagområder av programansvarlig og minimum én fagansvarlig som har fulgt studenten over en viss tid. Den samlede vurdering innenfor hvert av semesterets emner ved semesterets avslutning regnes som eksamen, og uttrykkes i karakteren Bestått/Ikke bestått.

Studiepoeng krediteres etter hvert fullførte semester, og innenfor det enkelte emne.

På bakgrunn av studiets organisering og struktur og slik emnenes undervisning er integrert i hverandre, kreves det at alle semesterets emner skal være bestått for at studenten skal kunne fortsette normal studieprogresjon. Dette innebærer at samtlige emner i 1. semester må være bestått før studenten kan fortsette på emner i 2. semester, osv.

Fravær (se omtale av Arbeidskrav under pkt Organisering og læringsformer ovenfor) må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. En student som har mer enn 20 % fravær vil ikke kunne fremstille seg til eksamen. Vedkommende kan da først følge tapt undervisning i ikke godkjent emne ved neste ordinære undervisningsperiode. Denne må tilsvare samme nivå/semester som studenten har tapt. Normalt betyr dette en forsinkelse på inntil to år.

Kontinuasjon
Ved ikke bestått eksamen i ett eller flere emner vil det gis ett nytt eksamensforsøk.

Ny eksamensoppgave formuleres i løpet av semesterets 3. siste uke. De to siste ukene av semesteret benyttes til å løse oppgaven(e).

Oppgaven formuleres av programansvarlig i samarbeid med en lærer som har fulgt studenten over en tid og ekstern sensor. Ekstern sensor oppnevnes av programansvarlig. Ny eksamen finner sted i løpet av semesterets siste uke. Det skal gå to uker fra oppgave er gitt til innlevering/presentasjon. Innhold, kriterier som skal vurderes og tid for ny eksamen skal fremkomme av oppgaven. Programansvarlig, studieleder og student skal signere på at ny eksamensoppgave er mottatt. Alle emner må være bestått før studenten kan fortsette undervisning påfølgende semester.

Antall eksamensforsøk er begrenset til to forsøk (ordinær eksamen og ett nytt forsøk), jf Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold, § 4, pkt 5.

En student som slutter før fullført og bestått utdanning, kan få en karakterutskrift som viser beståtte emner og oppnådde studiepoeng, samt hvilke semestre vedkommende har gjennomført.

Det kan klages på formelle feil ved eksamen. De faglige vurderingene gjort av kollegiet kan ikke overprøves.

Litteratur

Studiet er ikke basert på et fast pensum.
Akademiet har et spesialisert fagbibliotek, og studentene kan dermed holde seg oppdatert på det nasjonale og internasjonale scenekunstområdet.
Fagområdene FERDIGHETER, LABORATORIER og PRODUKSJONER er bygget på erfaringsbasert læring. Fagområdet METODER er av mer teoretisk karakter.

Henvisninger til aktuell litteratur, videomateriale, nettsteder, scenekunstproduksjoner og utstillinger, arkitektoniske prosjekt, kunstkataloger, film, musikk, video, websider samt kunst- og teaterkritikk i media og andre relevante referanser, blir gitt av programansvarlig og studieperiodenes undervisere.

Jobb og videre studier

Studiet kvalifiserer for yrkesutøvelse som skuespiller nasjonalt og internasjonalt, både innenfor større komplekse teaterscener og et bredt spekter av scenekunst av mer tverrfaglig og eksperimentell karakter. Kandidatene kan som skuespiller inngå iscenesatte produksjoner og kan selv initiere, utvikle og gjennomføre egne scenekunstproduksjoner.

Nasjonale og internasjonale studier på høyere nivå innen kunst og scenekunst.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Kunstnerisk leder Camilla Eeg-Tverbakk og administrativ leder Anne Berit Løland, 9. september 2009

Studieplanen er revidert

Kunstnerisk leder Karmenlara Ely og studieleder Pea Hov, 4. mars 2015

Studieplanen gjelder for

Studieperioden 2015 - 2018

Studieprogramansvarlig

Akademi for scenekunst