Studieplan for Bachelorstudium i scenografi (2009–2012)

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Fullført og bestått studium gir rett til tittelen Bachelor i scenografi.

Opptak

Studieprogram ved Akademi for Scenekunst er fritatt fra krav om generell studiekompetanse. Det er utarbeidet egne retningslinjer for opptak. Vurderingskriterier for opptak beskrives her. Opptak skjer gjennom opptaksprøver. Søkerne innkalles til opptaksprøver etter en vurdering av besvarelsene og oppgavene som gis i opptaksskjemaet. For mer informasjon om opptaksprøvene, se egen informasjon på www.hiof.no/scenekunst.

Den internasjonale profilen ved studiet gjør at det ikke er krav om norskkunnskaper for å bli tatt inn ved studiet, men det forventes at studentene lærer å forstå norsk i løpet av studiets første år.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Scenografiutdanningen er organisert i fire fagområder:
Ferdigheter, Metoder, Laboratorier og Produksjoner. Hvert fagområde består av ulike fagkomponenter.

Se studiemodell nedenfor mht fordeling av studiepoeng på høst- og vårsemester for det enkelte fagområdet.

Samtlige fagområder i 1. semester må være bestått før studenten kan fortsette i 2. semester, og samtlige fagområder i 2. semester må være bestått før studenten kan fortsette i 3. semester, osv.

Organisering og læringsformer

Fagområdene er tilrettelagt i fagkomponenter som igjen fordeles i studieperioder. Ved semesterstart får hver student utlevert en detaljert semesterplan med mål og innholdsbeskrivelser for hver studieperiode. Semesterplanene betraktes som en progresjonssikring og som en kontrakt mellom Akademi for Scenekunst og hver enkelt student. Semestrenes undervisning er satt sammen av ulike studieperioder med varierende lengde. Til hver studieperiode blir det forventet at studenten forbereder seg og holder seg orientert om litteratur, bilder, film, musikk/lyd, nettsteder og annet relevant læringsmateriale.

På grunn av teaterfagets egenart som kollektiv kunstform regnes all undervisning i studiet som obligatorisk. For utfyllende bestemmelser henvises det til Retningslinjer for studenter ved Akademiet for scenekunst.

Scenekunstutdanningens to studieprogram er strukturelt sett nesten like, men programmene er tilrettelagt på forskjellig måte når det gjelder fagkomponenter, arbeidsformer og vurderingskriterier. Undervisningen foregår i noen perioder på tvers av programmene og årskullene.

Fagkomponenter, undervisningsformer og vurderingskriterier
Den kontinuerlige ferdighetstreningen og metodeundervisningen ivaretas for det meste av fast tilknyttede kunstnere. Laboratorier og produksjoner ledes som regel av norske og internasjonale kunstnere og andre relevante fagpersoner.

Undervisningen planlegges normalt for ett semester av gangen. Dette skjer dels ut fra en vurdering av studentens progresjon og behov, dels ut fra hvilke kunstfaglig interessante lærekrefter akademiet kan tiltrekke seg, og dels som en konstant vurdering av forholdet mellom tradisjon og aktualitet i scenekunsten. Hvert år planlegges slik at det stilles gradvis større krav til individuell selvstendighet og profesjonalitet i samarbeid med andre.

Undervisningen veksler mellom klasseundervisning, gruppeundervisning, individuell undervisning, veiledning, instruksjon, forelesninger, diskusjon og debatt, selvstudium og praktisk oppgaveløsning. Det gis oppgaver og selvstendige prosjekter som forventes løst utenfor undervisningstiden. Det undervises på engelsk.

Læremidler
Studentene må selv betale læremidler. I tillegg til kopier, lærebøker osv., er læremidler ved Akademi for scenekunst definert som forestillinger og kunstutstillinger. Dette innebærer at studenter ved Akademi for scenekunst må betale for obligatoriske forestillinger og kunstutstillinger, samt reiser i denne forbindelse. For øvrig henvises til Retningslinjer for studenter ved Akademi for scenekunst.

FAGOMRÅDER, FAGKOMPONENTER, UNDERVISNINGSFORMER OG VURDERINGSKRITERIER
Ferdigheter:
Komposisjon
Fagkomponenten komposisjon inneholder forståelse for komposisjonsprinsipper og kompetanse i å arbeide med scenekunst som en sammenstilling (komposisjon) av forskjellige elementer. Studentene skal lære å skape forestillinger gjennom analyse, generering av scenisk materiale, improvisasjon, og å lære å utvikle dette til sceniske komposisjoner og forestillinger. Målet for undervisningen er at studentene skal lære å anvende tematiske og formale komposisjonsprinsipper individuelt og sammen med andre.
Undervisningsform: kurs, oppgaver og laboratorier.
Vurderingskriterier: basert på evnen til å se, analysere og skape kreative sammenhenger mellom ulike elementer, samt musikalsk, dramaturgisk og kompositorisk forståelse.

Tegning og formgiving i rom
Fagkomponenten tegning og formgiving i rom skal inneholde disipliner som anatomi, perspektiv og tegneteknikk og fargelære. Komponenten skal trene studentene i å bruke tegning og maling som formidlende og analyserende redskaper. De skal lære å anvende todimensjonale (tegning, fotografi, collage, digitale bildemedier) og tredimensjonale (fysiske og data-assisterte modeller) medier for å utforme objekter og rom.
Studentene vil lære å kommunisere romlig konsept presist, entydig og profesjonelt til tredjepart gjennom tegninger, modeller eller digitale medier (inkludert databaserte 3D-modeller).
Undervisningsform: kurs og praktiske øvelser, kontinuerlig undervisning.
Vurderingskriterier: basert på evnen til kunne oppfatte og framstille rom gjennom tegning eller maleri og evnen til å formidle egne romlige uttrykk gjennom tegning, maleri, modell eller andre medier.

Teknisk tegning og konstruksjon
Fagkomponenten teknisk tegning og konstruksjon fokuserer på visualiseringen og realiseringen av konsepter og konstruksjoner. Studentene får en innføring i prinsipper for teknisk tegning, en grunnleggende materialkunnskap og forståelse de teknikker som anvendes ved konstruksjon og formgiving av elementer i scenekunsten. Studentene vil lære praktiske og effektive teknikker for bruk av dataassistert konstruksjon. Målet for undervisningen er å gjøre studentene i stand til å formidle og fortløpende diskutere konstruksjoner på en presis måte til tredjepart og fortløpende kunne diskutere egen formgivning med teknikere, håndverkere, tekniske avdelinger ved et teater og annen relevant teknisk ekspertise. Studentene skal utvikle evnen til å se verdien av denne type samarbeid i prosesser der realisering av egen formgivning utføres av fagekspertise.
Undervisningsform: kurs og praktiske øvelser.
Vurderingskriterier: basert på evnen til å presentere romlig formgivning gjennom todimensjonalt materiale, materialkunnskap og kunnskap om konstruksjon.

Kostymedesign
Fagkomponenten kostymedesign skal utvikle studentens kunnskaper om og forståelsen for kostymet som dramaturgisk og formalt formidlende og visuelt element i en forestilling. Målet for undervisningen er at studentene skal være i stand til å utvikle og formgi kostymer som et integrert element i et scenografisk univers.
Undervisningsform: kurs og integrert i arbeidet med forestillingsproduksjoner.
Vurderingskriterier: basert på utført arbeid

Metoder:
Kunst- og teater- historie og teori
Fagkomponenten kunst- og teater- historie og teori skal gi historisk og aktuell kunnskap om kultur-, arkitektur-, kunst- og teaterteori samt filosofi. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne relatere eget arbeid til historisk og nåtidig kunstpraksis og tenkning. Internasjonale gjester foreleser jevnlig om samtidskunst slik at studentene får bred kjennskap til hva som rører seg innen kunstfeltene i dag.
Undervisningsform: forelesninger, selvstudium, diskusjon og debatt.
Vurderingskriterier: basert på aktiv deltakelse og evne til å relatere teori til praksis.

Kunst- og teateranalyse
Fagkomponenten kunst- og teateranalyse skal gi studentene analytiske erfaringer og redskaper til å kunne forstå oppbygging, struktur og dramaturgiske prinsipper i egne og andres tekster og forestillinger samt andre kunstverk. Studentene skal lære å beskrive og analysere scenekunstens
prosesser og produkter. Det forventes at studentene ser forestillinger og utstillinger ut over det som er definert som obligatorisk. Målet for undervisningen er at studentene skal lære å bruke faglitteratur og andre medier til å utvikle en analytisk tilnærming til sceniske kunstpraksiser.
Undervisningsform: forelesninger, oppgaver og diskusjoner.
Vurderingskriterier: basert på aktiv deltakelse samt evne til refleksjon og analyse av studerte tekster eller verk.

Konseptutvikling
Fagkomponenten konseptutvikling skal gi studentene kunnskap om hvordan man skaper og utvikler tekster, visuelt og annet forestillingsrelatert materiale for scenografi. Evnen til å utvikle konsepter bygger på ferdigheter i produksjon og analyse, dramaturgi, system- og strategitenkning. Målet for
undervisningen er å lære å konstruere, artikulere og formidle konsepter.
Undervisningsform: kurs, forelesninger, laboratorier.
Vurderingskriterier: basert på skriftlig/ muntlig refleksjon, samt evne til å se sammenhenger mellom teori, arbeidsmetoder, komposisjon og kunstnerisk produksjon.

Prosjektplanlegging
Fagkomponenten prosjektplanlegging behandler temaer som organisering, administrasjon, kostnadsvurdering, rettighetsproblematikk og logistikk, og skal gi grunnlag for å kunne gjennomføre forestillingsrelaterte produksjonsprosesser.
I denne fagkomponenten gjennomgås alle ulike nivåer og faser i produksjonsarbeidet, fra og med den første ide til nedrigging.
Målet for undervisningen er at studentene skal kunne formulere skriftlige søknader om produksjonsstøtte og bli kjent med et utvalg prinsipper for administrasjon av kollektive produksjonsprosesser.
Undervisningsform: forelesninger, selvstudium, oppgaver og diskusjon.
Vurderingskriterier: basert på aktiv deltakelse, skriftlig formuleringsevne, evne til strategisk resonnement og organisering av alle faser i et produksjonsarbeid, samt organisasjonsevne.

Laboratorier:
Multimedia
Fagkomponenten multimedia skal gi en teknologisk og estetisk forståelse for ulike teknologibaserte mediers potensial som integrerte formelementer i en forestilling. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne gjøre bruk av ulike former for digital og analog teknologi som kunstneriske elementer i egne forestillinger. Studentene skal tilegne seg nødvendig terminologi/vokabular om avansert utstyr for på et teoretisk nivå å kunne inkorporere nødvendig apparatur i sine prosjektarbeid og deretter å kunne kommunisere med relevant fagekspertise.
Undervisningsform: praktiske kurs og eksperimenter.
Vurderingskriterier: basert på aktiv deltagelse, evne til å se kreative muligheter for bruk av relevant teknologi.

Rom
Innenfor fagkomponenten rom utforsker studentene praktisk og teoretisk rommets karakteristika. Fagkomponenten inneholder analyse av gitte rom, så vel som fri og distinkt skaping av rom. Et rom eksisterer alltid, med sin iboende tilhørighet til tid. Studentene vil studere rommets potensial, de objekter rommet inneholder og hvordan disse definerer rommet, samt bevegelser i rom. Målet for denne nøkkelkomponenten innenfor fagområdet Laboratorier er å lære studentene å kommunisere ved hjelp av rom og objekter i relasjon til rommet.
Undervisningsform: praktiske kurs og eksperimenter.
Vurderingskriterier: basert på aktiv utforskning og eksperimentering med komposisjon i rom og refleksjon over øvrige vesentlige elementer som tilhører rommet; lys, bevegelse og lyd.

Lys
Fagkomponenten lys skal gi studenten kunnskap om de tekniske aspektene ved lys, samt kunstnerisk anvendelse av lys som iboende element for persepsjon av rom. Fagkomponenten introduserer studenten for ulike typer scenelys, dets spesifikke kvaliteter, oppbygging og anvendelsesområde på et teoretisk nivå som følges opp gjennom praktiske øvelser med kunstig lys. I tillegg fokuseres det på hvordan lys påvirker vår opplevelse av overflater, og hvordan objekter, respektive materialer, kun er synlige ved hjelp av lys. Studentene vil utforske lyssetting som en fundamental forutsetning for scenografi og hvordan form og rom skapes ved hjelp av lys. Studentene vil få kjennskap til teknikk og metoder for hvordan lys kan benyttes i en scenisk produksjon ved anvendelsen avavansert lysutstyr. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne forstå lysets muligheter, sette enkelt lys selv, sette opp lys- og riggeplaner, og kunne lære fra de erfaringer som er gjort av profesjonelle lysdesignere og regissører.
Undervisningsform: kurs og praktiske eksperimenter i modell og full skala.
Vurderingskriterier: vurdering er basert på nivå av grunnleggende kunstnerisk og teknisk forståelse av lys, dets betydning for scenografi og samt lysets betydning for rom generelt.

Lyd
Fagkomponenten lyd skal gi kunnskaper om analog og computerbasert lydproduksjon og lyd som integrert del av scenografien eller generelt i en scenisk produksjon. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne forstå lydens funksjoner og muligheter, kunne komponere enkle lydbilder selv, og kunne ha en kvalifisert kommunikasjon med profesjonelle lydteknikere, lyddesignere, musikere og komponister. Studenten skal kunne benytte lyd/akustikk som en vesentlig variabel (karakteristikk) i opplevelsen av et rom.
Undervisningsform: kurs og praktiske eksperimenter.
Vurderingskriterier: vurdering er basert på nivå av grunnleggende kunstnerisk og teknisk forståelse.

Produksjoner:
Instruktørstyrte produksjoner
Fagkomponenten instruktørstyrte produksjoner baserer seg på kompetanse fra alle studieområdene, og skal gi øvelse i å inngå i iscenesatte produksjoner. Målet for undervisningen er at scenografistudentene skal være i stand til å inngå i et kreativt samarbeid med en instruktør, en kurator eller andre involverte parter i et kunstprosjekt. Studentene vil få øvelse i ta ansvar for alle scenografens funksjoner innenfor et prosjekt, samt å finne den kreative balansen mellom dialog med andre involverte og eget arbeid.
Undervisningsform: iscenesettelse / realisering av prosjekt.
Vurderingskriterier: basert på vurdering av forestillingspresentasjon eller prosjektpresentasjon.

Selvstendige produksjoner
Fagkomponenten selvstendige produksjoner baserer seg på kompetanse fra alle studieområdene, og skal gi øvelse i å arbeide selvstendig med scenografi. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne formulere et konsept og realisere en produksjon. Produksjon kan være en forestilling, iscenesettelse av medstudenter i en forestilling, utstillinger, skape en video, skrive teatertekst, komponere et site-specific verk eller produsere et kunstnerisk produkt i en annen form.
Undervisningsform: selvstudie med veiledning.
Vurderingskriterier: basert på presentasjon.

 Arbeidskrav
Tilstedeværelse ved all organisert undervisning og studentaktiviteter er et krav for å kunne fremstille seg til eksamen. I tilfeller der en student har mer enn 20 % fravær vil vedkommende ikke kunne fremstille seg til eksamen.

For ytterligere informasjon henvises det til: Guidelines for students at HiØ/Norwegian Theatre Academy.

Ved fravær i forbindelse med skade, langvarig sykdom eller svangerskap skal alternativ studieprogresjon vurderes på individuelt grunnlag av programansvarlig og en fagansatt som har fulgt studenten over en viss tid.

Internasjonalisering

Utdanningstilbudet ved Akademi for Scenekunst baserer sin undervisning på aktive kunstnere og andre relevante fagpersoner fra alle deler av verden som lærerkrefter. I tillegg søker Akademi for Scenekunst aktivt å rekruttere studenter i et internasjonalt miljø.

Studentene ved Akademi for Scenekunst oppfordres til å ta ett semester av sin utdanning i utlandet. Akademiet søker gjennom sitt internasjonale nettverk å tilrettelegge muligheter som er tilpasset den enkelte student og slik organisere utveksling for de studentene som ønsker dette. Det forventes at studentene selv tar initiativ til egen utveksling.

All undervisning foregår på engelsk. Det tilrettelegges derfor ikke spesielle fagområder for utenlandske studenter. Akademiet mottar via sitt internasjonale nettverk utvekslingsstudenter når utveksling lar seg innpasse med organiseringen av den regulære undervisningen.

Tilbakemelding underveis

Den enkelte students arbeid vurderes muntlig underveis i studieforløpet med utgangspunkt i fagområdenes mål og innhold, samt studentens individuelle forutsetninger. Underveisvurderingen inngår som et vesentlig element i studentens individuelle utdanningsplan.

Etter gjennomførte studieperioder på mer enn to uker, slik den defineres i semesterplanen, gis studenten en tilbakemelding. Programansvarlig eller dennes stedfortreder, og den som har vært hovedansvarlig for undervisningen, vurderer studentens arbeidsinnsats, faglige utvikling og progresjon, samt kunstneriske utvikling.

I fare for Ikke bestått
Dersom studentens arbeidsinnsats eller faglige utvikling vurderes slik at det er fare for at studenten ved semesterets avslutning ikke vil bli vurdert til bestått i ett eller flere av studiets fire fagområder, skal studenten når som helst i studieforløpet kunne innkalles og varsles om dette gjennom en samtale.
Programansvarlig, en fagansvarlig som har fulgt studenten over en viss tid og studieleder deltar i samtalen med studenten.

I samtalen skal det presiseres hvordan studenten skal følges opp. Det kan gis ekstra individuelle arbeidsoppgaver som en mulighet for studenten til å oppnå nødvendig faglig progresjon og kompetanseutvikling. Samtalen skal dokumenteres i protokoll underskrevet av student, programansvarlig og studieleder. Det skal fremkomme av protokollen at samtale er gjennomført og advarsel er gitt.

Dersom ekstra individuelle arbeidsoppgaver gis, skal oppgaven gis skriftlig, med definert innleveringsdato og signeres av programansvarlig, studieleder og student. En ekstra arbeidsoppgave kan for eksempel være: Innlevering av skriftlig besvarelser, eller framvisning av fysisk arbeid som kan vise at studenten innehar tilstrekkelig faglig kompetanse og progresjon.

Resultatet av slik ekstra arbeidsoppgave, inngår i den endelige vurdering innen hvert av semesterets fagområde ved semesterets slutt.

Vurdering

Studiet har prosessvurdering.

Ved semesterets slutt vurderes studentens individuelle innsats og progresjon i forhold til målsettingen for fagområdene av programansvarlig og minimum én fagansvarlig som har fulgt studenten over en viss tid. Den samlede vurdering innenfor hvert av semesterets fagområder ved semesterets avslutning regnes som eksamen, og uttrykkes i karakteren Bestått/Ikke bestått.

Studiepoeng krediteres etter hvert fullførte semester, og innenfor det enkelte fagområdet.

På bakgrunn av studiets organisering og struktur og slik fagområdenes undervisning er integrert i hverandre, kreves det at alle semesterets fagområder skal være bestått for at studenten skal kunne fortsette normal studieprogresjon. Dette innebærer at samtlige fagområder i 1. semester må være bestått før studenten kan fortsette i 2. semester, osv.

Fravær (se omtale av Arbeidskrav under pkt Organisering og læringsformer ovenfor) må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. En student som har mer enn 20 % fravær vil ikke kunne fremstille seg til eksamen. Vedkommende kan da først følge tapt undervisning i ikke godkjent fagområde ved neste ordinære undervisningsperiode. Denne må tilsvare samme nivå/semester som studenten har tapt. Normalt betyr dette en forsinkelse på inntil to år.

Kontinuasjon
Ved ikke bestått eksamen i ett eller flere fagområder vil det gis ett nytt eksamensforsøk.

Ny eksamensoppgave formuleres i løpet av semesterets 3. siste uke. De to siste ukene av semesteret benyttes til å løse oppgaven(e).

Oppgaven formuleres av programansvarlig i samarbeid med en lærer som har fulgt studenten over en tid og ekstern sensor. Ekstern sensor oppnevnes av programansvarlig. Ny eksamen finner sted i løpet av semesterets siste uke. Det skal gå to uker fra oppgave er gitt til innlevering/presentasjon. Innhold, kriterier som skal vurderes og tid for ny eksamen skal fremkomme av oppgaven. Programansvarlig, studieleder og student skal signere på at ny eksamensoppgave er mottatt. Alle fagområder må være bestått før studenten kan fortsette undervisning påfølgende semester.

Antall eksamensforsøk er begrenset til to forsøk (ordinær eksamen og ett nytt forsøk), jf Forskrift for eksamen ved Høgskolen i Østfold av 1. januar 2006, § 5, pkt 3.

En student som slutter før fullført og bestått utdanning, kan få en karakterutskrift som viser beståtte fagområderi ulike fagområder med studiepoeng, samt hvilke semestre vedkommende har gjennomført.

Det kan klages på formelle feil ved eksamen. De faglige vurderingene gjort av kollegiet kan ikke overprøves.

Litteratur

Studiet er ikke basert på et fast pensum.
Akademiet har et spesialisert fagbibliotek, og studentene kan dermed holde seg oppdatert på det nasjonale og internasjonale scenekunstområdet.
Fagområdene FERDIGHETER, LABORATORIER og PRODUKSJONER er bygget på erfaringsbasert læring. Fagområdet METODER er av mer teoretisk karakter.

Henvisninger til aktuell litteratur, videomateriale, nettsteder, scenekunstproduksjoner og utstillinger, kunstkataloger, film, musikk, kunst- og teaterkritikk i media og andre relevante referanser, blir gitt av programansvarlig og studieperiodenes undervisere.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Kunstnerisk leder Serge von Arx og administrativ leder Anne Berit Løland, 9. september 2009

Studieplanen gjelder for

studieperioden 2009 - 2012

Studieprogramansvarlig

Akademi for scenekunst