Studieplan for Samfunnsfag, årsstudium (2024–2025)

Informasjon om studiet

Samfunnsfag omfatter fagdisiplinene historie, natur- og samfunnsgeografi og fagområdet samfunnskunnskap. Faget skal utvikle kompetanse til å undervise i grunnskolen på 5.-10. trinn, og skal legge vekt på faglig fordypning. Studiet skal kvalifisere studenten til å kunne arbeide selvstendig både med fagspesifikke og didaktiske utfordringer.

Faget skal settes inn i et fagdidaktisk perspektiv og forberede studentene til yrkesrollen som samfunnsfaglærer. Gjennom ulike tilnærmingsmåter til undervisning og didaktisk refleksjon skal studentene utvikle en lærerrolle som fremmer elevenes samfunnsbevissthet og interesse for faget.

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

Kunnskap
Studenten

• kan utforme en samfunnsfaglig analyse med historiske og sosiologiske perspektiver som f.eks. drøfting av makt, kjønn, identitet og sosialiseringsprosesser

• har profesjonsrettet kunnskap om skolens rolle i demokratiske prosesser, og om økonomisk og demokratisk samfunnsdeltakelse i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

• har kunnskap om endringer i værmessige forhold og klima og hvordan disse påvirker menneskers samspill og tilgang til ressurser og ressursbruk i en bærekraftig utvikling

• har forståelse for hvordan ulike prosesser har formet natur og samfunn over tid

• har kunnskap om grunnleggende teorier, begreper og tenkemåter for å forstå bærekraftige sammenhenger og samfunnsutvikling over tid

• har kunnskap om, og forstår konsekvenser av, ulik befolkningssammensetning og befolkningspolitikk, også blant minoriteter og samer

• har kunnskap om fremveksten av moderne produksjonsformer, industrialisering og velferdsutvikling i samfunn

• har kjennskap om de historiske, politiske og geografiske hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen i Norge og andre deler av verden

• har bred profesjonsrettet kunnskap om ideologier, makt, politiske systemer og konflikter

• har profesjonsrettet kunnskap om den historiske utviklingen av politiske ideologier og hvordan disse preget etterkrigstiden i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

• har kunnskap om politiske og territorielle prosesser og konflikter, samt deres betydning for menneskers identitet og nasjonsbygning

• kan analysere samfunnsutvikling på mikro- og makronivå i lys av politikk, økonomi og bærekraftig utvikling

• har kunnskap om hvordan tilrettelegge for dybdelæring og tverrfaglig arbeid i samfunnsfag

• har kunnskap om spesifikke områders geografiske, politiske, historiske og økonomiske utvikling, særtrekk og dens betydning for omgivelsene og for menneskers levesett

• har kunnskap om de historiske hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen i Norge, Sápmi og verden fra antikken til i dag

• kjenner til undervisningspraksis og -utfordringer i samfunnsfag på 5.-10. trinn

• har kjennskap til sentrale samfunnsfaglige kilder i faget og kritisk vurdering av disse

• har kunnskap om relevant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet

• har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktiske metoder og teorier

Ferdigheter
Studenten

• kan bruke forskning om nasjonal og internasjonal politikk, historie og økonomi som perspektiv på samfunnet

• kan tenke historisk og økonomisk om produksjon og fordeling i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

• kan diskutere minoriteters rettigheter i Norge og det mangfoldige samfunnet som ressurs og utfordring, samt samenes status som urfolk

• kan analysere moderne samfunns- og statsutviklinger og tilrettelegge for dybdelæring og kritisk tenkning i skolen

• kan bruke didaktisk innsikt og forskning til å skape og evaluere varierte undervisningsmetoder og læremidler ut fra hva som fremmer dybdekompetanse og en analytisk forståelse av læreplaner

• kan analysere og evaluere forskning og politiske argumenter om menneskerettigheter, medborgerskap og demokrati og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen

• kan bruke flere perspektiver til å analysere en eller flere konflikter og regional utvikling i nyere tid.

• kan kritisk vurdere samfunnsdebatter i lys av målene om en bærekraftig samfunnsutvikling

• kan tilpasse undervisningen til enkelteleven ved å legge til rette for varierte og differensierte læringsaktiviteter

• kan bevisstgjøre elevene i valg av læringsstrategier og betydningen av metakognisjon

• kan anvende nøkkelbegreper og innholdsbegreper i samfunnsfag

• kan drøfte sammenhengen mellom gjeldende læreplaner, kunnskapsteori og praktiske fagdidaktiske avgjørelser i samfunnsfagundervisning

• kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid på en måte som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen, ulike behov og kulturell og språklig bakgrunn

• kan bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier

• kan ta i bruk og veilede elever i sentrale samfunnsfaglige metoder

Generell kompetanse
Studenten

• kan sette i gang og lede læringsprosesser som sikrer progresjon i arbeid med dybdekompetanse, tverrfaglighet, grunnleggende ferdigheter, og kartlegge arbeidet med sikte på å tilpasse opplæringen til elevers behov og gi læringsfremmende tilbakemeldinger

• kan forberede elever til å leve i og forstå et mangfoldig og demokratisk samfunn og fremme kritisk tenkning og bærekraftig utvikling

• kan filtrere og vurdere samfunnsfaglige og statistiske kilder og ressurser for å svare på sammensatte spørsmål og gi elever opplæring i å vurdere digitale ressurser

• har forståelse for samfunnsfagets betydning for etisk refleksjon og livsmestring

• kan kritisk reflektere over samfunnsfaglige problemstillinger og sammenhenger mellom fortid og nåtid

• kan reflektere over egen praksis, oppdatere seg faglig, og tilrettelegge for dybdelæring og tverrfaglig arbeid i skolen

• har innsikt i elevers forståelse av faget og kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i samfunnsfaget

Opptak

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet omfatter geografi, historie og samfunnskunnskap.

Studiet består av fire emner, hver med et omfang på 15 studiepoeng.

Emne 101 Historie og samfunnskunnskap
Emnet gir grunnleggende innsikt i historiske, politiske og samfunnsfaglige sammenhenger som legger til rette for en overordnet samfunnsforståelse og historiebevissthet. Skolefagets hovedområder historie, samfunnskunnskap og samfunnsgeografi hjelper elever til å kjenne til sin identitet og utviklingen av dagens samfunn. Kritiske perspektiver på politikk, økonomi og ulike kulturer i og utenfor Norge vektlegges.

• Stats-, nasjons- og samfunnsutvikling

• Maktforhold, stormaktspolitikk og imperialisme

• Produksjonsformer, industrialisering og handel

• Samfunnsfaglige og kulturhistoriske perspektiver

Emnet omfatter, i samsvar med grunnskolens læreplan, temaer fra historie, samfunnskunnskap og samfunnsgeografi. Alle temaene dekker også fagdidaktiske aspekter.

Emne 102 Geografi og samfunnsfaglige metoder 
Arbeid med samfunnsfag innebærer å bli kjent med hvordan det fysiske miljø og menneskene påvirker hverandre over tid. Livsgrunnlag og kultur er to viktige forutsetninger for ulike befolkningsgruppers eksistensgrunnlag og livsmestring. Samfunnsfaget skal belyse minoritets og majoritets utfordringer i relasjon til de endringsprosesser som finner sted i Norge og verden for øvrig. Kjerneelementene i samfunnsfag inneholder perspektiver på hvordan elevene i skolen skal forstå geografiske, historiske og nåtidens forhold for menneskers livsgrunnlag, også i fremtiden. Dette emnet vil ha fokus på kjerneelementene bærekraftig utvikling, identitetsutvikling og felleskap og undring og utforsking.

Som skolefag skal geografi hjelpe unge mennesker til å orientere seg i nærmiljøet og ellers i verden. Geografifaget belyser bla. bærekraftig utvikling, kulturelt mangfold, og klima og landskap. Dette er viktige kompetanseområder i skolen og velegnet for å bli utforsket bla. gjennom observasjon, refleksjon og ekskursjon. Studentene får opplæring i å støtte elevers voksende verdensbilde ved bruk av kart og kritisk bruk av varierte kilder.  Studentene vil arbeidet med refleksjon over faglige og utforskende arbeidsmetoder.

Emnet er delt inn i fire komponenter, som bygger på samfunnsvitenskapelige og geografiske tilnærminger som: å skape forståelse gjennom prinsippet 'fra det nære til det fjerne', 'utforskende forståelse av rommet og skala', 'sammenhenger mellom natur og samfunn', i samsvar med grunnskolens læreplan for samfunnsfagene.  

De fire komponentene er: 

• Vær, klima og landskapsendringer

• Befolkningsgeografi og bærekraft

• Urbefolkning, minoriteter og livsvilkår

• Utforskende metoder i samfunnsfag

Emne 103 Samfunnsfag, historie og geografi
I dette emnet tilegner studenter seg kunnskaper og ferdigheter om demokrati og medborgerskap i et individ- og samfunnsperspektiv. Studentene lærer å analysere politiske ideer og handlinger i historisk, statsvitenskapelig, sosiologisk og samfunnsgeografisk sammenheng. Samfunnsfag har et spesielt ansvar for at elever utvikler seg som fornuftige og kritiske medborgere. Studentene vil møte et mangfold av teoretiske og didaktiske tilnærminger til samfunnskritisk tenkning, moderne politikk og demokrati i skolen og samfunnet for øvrig.

Emnet omfatter, i samsvar med LK20, temaer fra samfunnskunnskap, historie og samfunnsgeografi. Alle temaene omfatter fagdidaktiske og flerkulturelle aspekter:

• Norsk politikk

• Moderne historie og samfunnsutvikling

• Politisk geografi

• Samfunnskritisk tenkning

Emne 104 Historie, samfunnskunnskap og geografi
I dette emnet lærer studenten å se verdenshistorien gjennom to sentrale utviklingstrekk i moderne samfunnsutvikling, på den ene siden kampen for å skape uavhengige, demokratiske republikker, på den andre siden kampen om markeder for råvarer (kolonier) og utvikling av industriell konkurransedyktighet. Kampen om kolonier, markeder og industriell konkurranse ligger under stormaktskonfliktene i det 20. århundre. Samtidig ser vi at de demokratiske ideene sprer seg til koloniene, som ønsker frigjøring og uavhengighet fra kolonimaktene.

De to perspektivene anvendes for å gi et overblikk over politisk økonomi, geografi og historie i nyere tid, med vekt på politiske ideologier, revolusjon og kald krig i det 20. århundre, samt avkolonisering og fremveksten av moderne internasjonale institusjoner i etterkrigstiden. Emnet gir en fordypning i temaet demokratisk medborgerskap, i form av demokratisk teori, historie og moderne institusjonalisering.

Studenten fordyper seg i et spesifikt område og vil få kjennskap til politiske, økonomiske, historiske og geografiske dimensjoner i utviklingen av dette området. Studenter foretar et dypdykk i samfunnsfagdidaktikk og forberedes til fagdidaktiske diskusjoner.

Emnet omfatter, i samsvar med grunnskolens læreplan, temaer fra geografi, historie og utforskeren. Temaene er:

• Områdestudiet

• Moderne politisk historie

• Økonomisk geografi og globalisering

• Samfunnsfagdidaktikk

 

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer
De vanligste læringsformene i emnet er:

• forelesninger
• muntlige fremlegg
• ekskursjoner
• bearbeiding av digitale og andre kilder
• metodiske og didaktiske øvelser/analyse
• studentrespons og samarbeidslæring

Arbeidsomfang
Hvert emne er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Studiet er normalt organisert over fire ukentlige økter.

Undervisningen bygger på forskningsbasert kunnskap. Sentrale områder som er integrert i undervisningen er fagdidaktikk, grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring, vurdering, flerkulturelle og samiske perspektiver. IKT er integrert i studiet.

Det forutsettes at studentene tilegner seg nødvendige kunnskaper, ferdigheter og faglig innsikt. Det er beregnet at studenter som følger studiet arbeider med lærestoffet i til sammen 40 timer per uke. Studenten må ta aktivt ansvar for egen læring.

Arbeidskrav og vurderingsformer
Det er obligatoriske arbeidskrav til hvert emne, som går fram av emnebeskrivelsene. Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Det forventes at studentene bruker biblioteket til innhenting av lærestoff. Biblioteket skal bidra til å øke studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. Biblioteket tilbyr også veiledning i referanseteknikk.

Studentene får tilbakemelding på arbeidskrav underveis i studiet.

Vurderingsformene omfatter både individuelle skriftlige eksamener og muntlig eksamen.

For alle emner benyttes karakterskalaen A-F. Det benyttes både intern og ekstern sensur. For mer informasjon om vurdering, se den enkelte emnebeskrivelse.

Praksis

Det er ikke praksis knyttet til studiet.

Internasjonalisering

Mangfold er et uttalt satsningsområde ved HiØ, og den globale, internasjonale og flerkulturelle orienteringen preger studiene våre. Gjennom undervisningen i emnene som inngår i årsstudiet vil studentene få erfaring med internasjonale perspektiver knyttet til fagets egenart.

Evaluering av studiet

Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (kalt EVA3)

Litteratur

Se den enkelte emnebeskrivelse.

Jobb og videre studier

Studiet kan inngå som del av en bachelorgrad, som del av en faglærerutdanning i samfunnsfag eller som videreutdanning for lærere.

 

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Irina Engeness, 12. juni 2023.

Studieplanen er revidert

Programleder Lin Elisabet Sandhaug Ramberg. 6. mai 2024.

Studieplanen gjelder for

2024-2025

Studieprogramansvarlig

Fakultet for lærerutdanninger og språk.
Programleder Lin Elisabet Sandhaug Ramberg