Studieplan for Samfunnsfag, årsstudium (2014–2015)

Fakta om programmet

Studiepoeng:
60
Studiets varighet:
1 år
Undervisningsspråk:
Norsk
Studiested:
Halden

Informasjon om studiet

Samfunnsfagstudiet omfatter fagdisiplinene historie og geografi og fagområdet samfunnskunnskap. Faget skal utvikle kompetanse til å undervise i grunnskolen på 5. - 10. trinn, og skal legge vekt på faglig fordypning. Studiet skal kvalifisere studenten til å kunne arbeide selvstendig både med fagspesifikke og didaktiske utfordringer.

Faget skal settes inn i et fagdidaktisk perspektiv og forberede studentene til yrkesrollen som samfunnsfaglærer. Gjennom ulike tilnærmingsmåter til undervisning og didaktisk refleksjon skal studentene utvikle en lærerrolle som fremmer elevenes samfunnsbevissthet og interesse for faget.

Samfunnsfag skal utvikle en bred forståelse for samspill og konflikt mellom mennesker, samfunn og natur i ulike tidsepoker og i ulike deler av verden. Studentene skal arbeide med utvalgte geografiske områder, historiske epoker og ulike samfunnsfaglige områder. Faget skal bidra til kunnskap om samenes historie og situasjon som urfolk.

Arbeidet med samfunnsfag skal fremme studentens samfunnskompetanse og evne til å være medborger i et flerkulturelt samfunn. Studenten skal også oppøve sin evne til å bidra til slik læring i grunnskolen.

Faget skal bidra til at studentene kan arbeide med grunnleggende ferdigheter og faglige ferdigheter; å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne, og å kunne bruke digitale verktøy.

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

KUNNSKAP
Studenten

  • har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk
  • har kunnskap om ungdoms historieforståelse og historiebruk
  • kjenner til undervisningspraksis og -utfordringer i samfunnsfag på 5.-10. trinn
  • har kunnskap om sosialisering og identitetsutvikling i barne- og ungdomsårene
  • har kunnskap om nasjonal og internasjonal politikk, rettsvesen og økonomi
  • har kunnskap om barns og unges rettigheter, demokrati, politiske og økonomiske deltakelse
  • har kunnskap om klima, miljø, ressurs og ressurskonflikter nasjonalt og internasjonalt
  • har kunnskap om de historiske hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen i Norge, Sapmi og verden fra antikken til i dag
  • har kunnskap om ulike samfunn, kulturer og historiske vilkår
  • har kunnskap om arbeidsliv og verdiskaping
  • har kjennskap til sentrale samfunnsfaglige teorier og metoder
  • har kjennskap til sentrale samfunnsfaglige kilder i faget og kritisk vurdering av disse
  • har kunnskap om hendelser og forhold i samtida i lys av maktforhold og menneskers handlinger og valg i nær og fjern fortid
  • har kunnskap om samspill og konflikt mellom naturgrunnlag og levekår
  • har kunnskap om utviklingen i den globale verdensøkonomien og politiske, kulturelle, miljømessige og sosiale konsekvenser av denne utviklingen, også i et urfolksperspektiv
  • har kunnskap om sosialisering og identitetsutvikling i ungdomsårene
  • har kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder i faget
  • har kunnskap om relevant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet
  • har kunnskap om sentrale fagdidaktiske metoder og teorier

FERDIGHETER
Studenten

  • kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til gjeldende læreplan og kritisk vurdere egen undervisning
  • kan beskrive og analysere livsformer og levekår i ulike deler av verden
  • kan fremme elevenes evne til nyskapning og kreativitet i arbeidet med samfunnsfaglige spørsmål
  • kan arbeide selvstendig med faglige spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag
  • kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid på en måte som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen, ulike behov og kulturell og språklig bakgrunn
  • kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene
  • kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter
  • kan bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier
  • kan bidra til å utvikle elevenes muntlige ferdigheter gjennom øving i møtedeltakelse, debatter og andre muntlige aktiviteter i faget
  • kan bruke og vurdere relevansen av faglige hjelpemidler og uttrykksformer i samfunnsfag
  • kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen
  • kan lede elever i selvstendig arbeid innenfor fagets rammer
  • kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv, med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper
  • kan anvende faglig kunnskap og resultat fra forsknings- og utviklingsarbeid
  • kan arbeide selvstendig med faglige og fagdidaktiske spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag
  • kan kritisk analysere samfunnsfaglige problemstillinger og stimulere til dette i opplæringen
  • kan arbeide selvstendig med faglige spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag
  • kan reflektere over og vise innsikt i historiske prosesser
  • kan beherske og vurdere bruk av faglige hjelpemidler og uttrykksformer i samfunnsfag
  • kan tilpasse undervisningen til enkelteleven ved å legge til rette for varierte og differensierte læringsaktiviteter
  • kan bevisstgjøre elevene i valg av læringsstrategier
  • kan ta i bruk og veilede elever i sentrale samfunnsfaglige metoder

GENERELL KOMPETANSE
Studenten

  • kan tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elevene
  • kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning
  • kan forstå aktuelle samfunnsforhold i et historisk perspektiv
  • kan reflektere over egen praksis og oppdatere seg faglig
  • kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn
  • har innsikt i barns og ungdoms forståelse av faget
  • kan oppdatere seg faglig og reflektere over egen praksis
  • kritisk reflektere over samfunnsfaglige problemstillinger
  • kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i samfunnsfaget

Opptak

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet omfatter geografi, historie og samfunnskunnskap.
Studiet består av fire emner, hver med et omfang på 15 studiepoeng.

Emne 101 Historie, samfunnskunnskap og geografi 1 (høstsemesteret) omfatter:

  • Hva er samfunnsfag?
  • Lange linjer i norsk samfunns- og statsutvikling
  • Vær og klima
  • De norske landskapene blir dannet
  • Kart og kartanalyse

Emne 102 Historie, samfunnskunnskap og geografi 2 (vårsemesteret) omfatter:

  • Menneskets produksjonsformer før og nå
  • Ideologi og menneskerettigheter, demokrati og diktatur
  • Imperialisme og det globale perspektiv
  • Klimaendringer - hvorfor og hvordan
  • Befolkningsutvikling og velferdsendringer
  • Det moderne Kina I

Emne 103 Historie, samfunnskunnskap og geografi fordypning 1 (høstsemesteret) omfatter:

  • Politikk og maktkanaler i Norge
  • Sentrum og periferi i historisk, sosiologisk og geografisk perspektiv
  • Regional utvikling i Norge og Norden i løpet av de siste tiårene
  • Aspekter ved Europas politiske geografi

Emne 104 Historie, samfunnskunnskap og geografi fordypning 2 (vårsemesteret) omfatter:

  • Fascisme og nazisme med vekt på europeisk mellomkrigstid
  • Verden etter 2. verdenskrig med vekt på den kalde krigen
  • Økonomisk geografi
  • Det moderne Kina II 

Organisering og læringsformer

Studiet er normalt organisert over fire ukentlige økter.

Studentene er organisert i basisgrupper. Studiet vektlegger at studentene møter varierte arbeidsformer med forelesninger, gruppearbeid, seminarer/fremlegg, metodiske øvelser og analyse, aktiv bruk av IKT og medier. Undervisningen bygger på forskningsbasert kunnskap.

Sentrale områder som er integrert i undervisningen er fagdidaktikk, grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring, vurdering, flerkulturelle og samiske perspektiver.

Det forutsettes at studentene tilegner seg nødvendige kunnskaper, ferdigheter og faglig innsikt ved selvstudium. Det er beregnet at studentene arbeider med lærestoffet i selvstudium 24 timer i uken, i tillegg til 16 undervisningstimer som er timeplanlagt. Til sammen 40 timer per uke. Studenten må ta aktivt ansvar for egen læring.

Det er obligatoriske arbeidskrav til hvert emne, som går fram av emnebeskrivelsene.

IKT er integrert i studiet, som benytter Fronter som læringsplattform.

Det forventes at studentene bruker biblioteket til innhenting av lærestoff. Biblioteket skal bidra til å øke studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene bibliotekundervisning der målsettingen er at de skal kunne søke i norske og utenlandske informasjonskilder og kunne vurdere kvaliteten på informasjonen. Biblioteket tilbyr også undervisning i referanseteknikk.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Studentene skal skrive, levere og få godkjent en fagartikkel i hvert av studiets fire emner. Fagartikkelen skal leveres for godkjenning i det semesteret emnet undervises.

Evaluering av studiet

Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (kalt EVA3)

Tilbakemelding underveis

Studentene får tilbakemelding på arbeidskrav underveis i studiet.

Vurdering

Vurderingsformene omfatter både individuelle skriftlige eksamener og muntlig eksamen.

For alle emner benyttes karakterskalaen A-F, der A er beste karakter, E er dårligste karakter, og F gis for ikke bestått eksamensprestasjon.

Det benyttes både intern og ekstern sensur.

For mer informasjon om vurdering, se den enkelte emnebeskrivelse.

Jobb og videre studier

Samfunnsfag (60 stp) fyller kompetansekravet som er bestemt for å kunne bli tilsatt som lærer i samfunnsfag på mellom- og ungdomstrinnet i norsk skole.

Studiet kan inngå som del av en bachelorgrad, som del av en faglærerutdanning i samfunnsfag eller som videreutdanning for lærere.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Eystein Arntzen, 26. juni 2011

Studieplanen er revidert

Studieleder Kjersti Berggraf Jacobsen, 23. juni 2014

Studieplanen gjelder for

2014-2015

Studieprogramansvarlig

Fakultet for lærerutdanninger og språk

Studiemodell

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 17. juli 2024 03:21:19