Studieplan for Samfunnsfag, årsstudium (2011–2012)

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

 

Studiets læringsutbytte

KUNNSKAP
Studenten:  

• har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk
• har kunnskap om ungdoms historieforståelse og historiebruk
• kjenner til undervisningspraksis og -utfordringer i samfunnsfag i grunnskolen
• har kunnskap om sosialisering og identitetsutvikling i barne- og ungdomsårene
• har kunnskap om nasjonal og internasjonal politikk, rettsvesen og økonomi
• har kunnskap om barns og unges rettigheter, demokrati, politiske og økonomiske deltakelse
• har kunnskap om klima, miljø, ressurs og ressurskonflikter nasjonalt og internasjonalt
• har kunnskap om de historiske hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen i Norge, Sapmi og verden fra antikken til i dag
• har kunnskap om ulike samfunn, kulturer og historiske vilkår
• har kunnskap om arbeidsliv og verdiskapinghar kjennskap til sentrale samfunnsfaglige teorier og metoder
• har kjennskap til sentrale samfunnsfaglige kilder i faget og kritisk vurdering av disse
• har kunnskap om hendelser og forhold i samtida i lys av maktforhold og menneskers handlinger og valg i nær og fjern fortid
• har kunnskap om samspill og konflikt mellom naturgrunnlag og levekår
• har kunnskap om utviklingen i den globale verdensøkonomien og politiske, kulturelle, miljømessige og sosiale konsekvenser av denne utviklingen, også i et urfolksperspektiv
• har kunnskap om sosialisering og identitesutvikling i ungdomsårene
• har kunnskap om vitenskepelige teorier og metoder i faget
• har kunnskap om relevant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet
• har kunnskap om sentrale fagdidaktiske metoder og teorier  

 

FERDIGHETER
Studenten

• kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til gjeldende læreplan og kritisk vurdere egen undervisning
• kan beskrive og analysere livsformer og levekår i ulike deler av verden
• kan fremme elevenes evne til nyskapning og kreativitet i arbeidet med samfunnsfaglige spørsmål
• kan arbeide selvstendig med faglige spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag
• kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid på en måte som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen, ulike behov og kulturell og språklig bakgrunn
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingenekan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter
• kan bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier
• kan bidra til å utvikle elevenes muntlige ferdigheter gjennom øving i møtedeltakelse, debatter og andre muntlige aktiviteter i fag
• kan bruke og vurdere relevansen av faglige hjelpemidler og uttrykksformer i samfunnsfag
• kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen
• kan lede elever i selvstendig arbeid innenfor fagets rammer
• kan anvende faglig kunnskap og resultat fra forsknings- og utviklingsarbeid
• kan arbeide selvstendig med faglige og fagdidaktiske spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag 
• kan kritisk analysere samfunnsfaglige problemstillinger og stimulere til dette i opplæringen 
• kan arbeide selvstendig med faglige spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag 
• kan reflektere over og vise innsikt i historiske prosesser kan beherske og vurdere bruk av faglige hjelpemidler og uttrykksformer i samfunnsfag 
• kan tilpasse undervisningen til enkelteleven ved å legge til rette for varierte og differensierte læringsaktiviteter 
• kan bevisstgjøre elevene i valg av læringsstrategier kan ta i bruk og veilede elever i sentrale samfunnsfaglige metoder
• kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv, med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper
• kan anvende faglig kunnskap og resultat fra forsknings- og utviklingsarbeid
• kan arbeide selvstendig med faglige og fagdidaktiske spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag
• kan kritisk analysere samfunnsfaglige problemstillinger og stimulere til dette i opplæringen
• kan arbeide selvstendig med faglige spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag
• kan reflektere over og vise innsikt i historiske prosesser
• kan beherske og vurdere bruk av faglige hjelpemidler og uttrykksformer i samfunnsfag
• kan tilpasse undervisningen til enkelteleven ved å legge til rette for varierte og differensierte læringsaktiviteter
• kan bevisstgjøre elevene i valg av læringsstrategier
• kan ta i bruk og veilede elever i sentrale samfunnsfaglige metoder

 

GENERELL KOMPETANSE
Studenten  

• kan tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elevene
• kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulrere til kritisk tenkning
• kan forstå aktuelle samfunnsforhold i et historisk perspektiv
• kan reflektere over egen praksis og oppdatere seg faglig
• kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn
• har innsikt i barns og ungdoms forståelse av faget 
• kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i samfunnsfaget

Opptak

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Det skolerettede årsstudiet i samfunnsfag er organisert som et sammenhengende heltidsstudium over ett studieår. Studiet består av fire obligatoriske emner, som alle inngår som like store og likeverdige deler av årsstudiet:

 

1. Geografi (15 studiepoeng)
2. Historie (15 studiepoeng)
3. Samfunnskunnskap (15 studiepoeng)
4. Fagdidaktikk (15 studiepoeng)

Innholdet i hvert emne beskrives i den enkelte emnebeskrivelse.

Organisering og læringsformer

Deltakelse i undervisningen og arbeid i grupper er arbeidsformer hvor læring foregår som en målrettet sosial aktivitet, mens lesing og tilhørende bearbeiding av fagstoff er individuelle arbeidsformer med læring som mål. Uansett hvilke arbeidsformer som anvendes, er det den enkelte student som selv bærer ansvaret for å oppnå læringsresultater gjennom studiet. Gode læringsresultater kan bare oppnås gjennom aktivt, engasjert og omfattende arbeid med lærestoffet. Lærerne i faget gir undervisning og veiledning som skal lette læringsprosessene.

I tillegg til den undervisning og veiledning som gis, må studentene enkeltvis og i samarbeid med hverandre, planlegge og gjennomføre de studieaktivitetene som forutsettes for å nå de krav til oppnådd læring som stilles gjennom den avsluttende vurderingen. Til den avsluttende vurderingen forutsettes at studentene har skaffet seg faglig innsikt, oversikt og forståelse ved å ha brukt varierte læringsaktiviteter i studiet sitt.

Fra høgskolens side tilrettelegges timeplanlagte forelesninger, klassesamtaler/-drøftinger, ekskursjoner og organisert gruppearbeid. I tillegg kommer veiledningssamtaler mellom faglærere og studenter og veiledning knyttet til emnet fagdidaktikk og faglig portefølje og til studentenes individuelle utdanningsplaner.

Ved studiestart gis det orientering om forventningene til deltakelse i undervisning og andre studieaktiviteter, hvilke ekskursjoner som inngår og orientering om hvordan kravene til omfang og utføring av oppgavene i den faglige porteføljen, inkludert praksisrapport, blir praktisert.

Omfanget av den arbeidstid som forventes nedlagt for å kunne gjennomføre årsstudiet i samfunnsfag, er fulle arbeidsuker fra og med studiestart til og med avsluttet eksamen.

Bruk av bibliotek
Biblioteket skal bidra til å øke studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene bibliotekundervisning der målsettingen er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk. Bibliotekundervisningen vil bestå av to dobbelttimer og en innføring i informasjonssøking ved studiestart og spesialisert informasjonssøking samt innføring i referanseteknikk for arbeidet med den faglige porteføljen.

Arbeidskrav
Det er knyttet arbeidskrav til alle emnene i studiet. Detaljer om arbeidskrav fremgår av den enkelte emnebeskrivelse. Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i hvert emne.

Internasjonalisering

Studiene ved avdeling for lærerutdanning skal preges av at studentene ser fag og lærerarbeid i et internasjonalt perspektiv. Det innebærer at det legges til rette for kontakt med tilsvarende utdanningsinstitusjoner i andre land og for utveksling av lærere og studenter som ønsker å arbeide spesielt med internasjonale spørsmål knyttet til utdanning og læring. Integrering av studier eller praksisopplæring i utlandet kan skje ved at hele eller deler av studiene i den valgbare delen av utdanningen kan bestå av studier i utlandet. Forutsetningen er at det foreligger en forhåndsgodkjenning fra vår institusjon, basert på kriteriene i de nasjonale retningslinjene, og at det kan organiseres nødvendig praksisopplæring, enten under utenlandsoppholdet eller før/etter utenlandsoppholdet.

Evaluering av studiet

Studentevaluering av studiet i begge semestrene.

Tilbakemelding underveis

Studentene får tilbakemelding underveis i studiet gjennom veiledningssamtaler knyttet til arbeidet i hvert emne. Omfanget av dette framgår av emnebeskrivelsene.

Vurdering

For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen må arbeidskravene være utført innen fastsatt frist og godkjent av faglærer.

Eksamen 
Hvert emne består av en todelt sluttvurdering: en deleksamen som teller 25 % og en hoveddel som teller 75 %. Se den enkelte emnebeskrivelse for flere detaljer om sluttvurdering og sensurordning.

Karaktersystem og sensur
Det gis egen samlet karakter for hvert emne. Det benyttes gradert karakterskala fra A - F, hvor A er beste karakter, E er dårligste beståtte karakter og F betyr Ikke bestått.
 

Litteratur

Ut fra prinsippet om at 1 studiepoeng tilsvarer et skriftlig pensum på om lag 80 sider, vil pensumomfanget på årsstudiet (60 studiepoeng) være om lag 5000 sider. Fagstoff gjennomgått i forelesninger og utdelt materiale inngår i pensum. Se den enkelte emnebeskrivelse.  

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Eystein Arntzen, 26. juni 2011

Studieplanen er revidert

Studieleder Kjersti Berggarf Jacobsen, 28. juni 2011

Studieplanen gjelder for

studieåret 2011 - 2012

Studieprogramansvarlig

Fakultet for lærerutdanninger og språk