Oppbygging og gjennomføring (2024–2025)

Studiets oppbygging og innhold

Studiet omfatter geografi, historie og samfunnskunnskap.

Studiet består av fire emner, hver med et omfang på 15 studiepoeng.

Emne 101 Historie og samfunnskunnskap
Emnet gir grunnleggende innsikt i historiske, politiske og samfunnsfaglige sammenhenger som legger til rette for en overordnet samfunnsforståelse og historiebevissthet. Skolefagets hovedområder historie, samfunnskunnskap og samfunnsgeografi hjelper elever til å kjenne til sin identitet og utviklingen av dagens samfunn. Kritiske perspektiver på politikk, økonomi og ulike kulturer i og utenfor Norge vektlegges.

• Stats-, nasjons- og samfunnsutvikling

• Maktforhold, stormaktspolitikk og imperialisme

• Produksjonsformer, industrialisering og handel

• Samfunnsfaglige og kulturhistoriske perspektiver

Emnet omfatter, i samsvar med grunnskolens læreplan, temaer fra historie, samfunnskunnskap og samfunnsgeografi. Alle temaene dekker også fagdidaktiske aspekter.

Emne 102 Geografi og samfunnsfaglige metoder 
Arbeid med samfunnsfag innebærer å bli kjent med hvordan det fysiske miljø og menneskene påvirker hverandre over tid. Livsgrunnlag og kultur er to viktige forutsetninger for ulike befolkningsgruppers eksistensgrunnlag og livsmestring. Samfunnsfaget skal belyse minoritets og majoritets utfordringer i relasjon til de endringsprosesser som finner sted i Norge og verden for øvrig. Kjerneelementene i samfunnsfag inneholder perspektiver på hvordan elevene i skolen skal forstå geografiske, historiske og nåtidens forhold for menneskers livsgrunnlag, også i fremtiden. Dette emnet vil ha fokus på kjerneelementene bærekraftig utvikling, identitetsutvikling og felleskap og undring og utforsking.

Som skolefag skal geografi hjelpe unge mennesker til å orientere seg i nærmiljøet og ellers i verden. Geografifaget belyser bla. bærekraftig utvikling, kulturelt mangfold, og klima og landskap. Dette er viktige kompetanseområder i skolen og velegnet for å bli utforsket bla. gjennom observasjon, refleksjon og ekskursjon. Studentene får opplæring i å støtte elevers voksende verdensbilde ved bruk av kart og kritisk bruk av varierte kilder.  Studentene vil arbeidet med refleksjon over faglige og utforskende arbeidsmetoder.

Emnet er delt inn i fire komponenter, som bygger på samfunnsvitenskapelige og geografiske tilnærminger som: å skape forståelse gjennom prinsippet 'fra det nære til det fjerne', 'utforskende forståelse av rommet og skala', 'sammenhenger mellom natur og samfunn', i samsvar med grunnskolens læreplan for samfunnsfagene.  

De fire komponentene er: 

• Vær, klima og landskapsendringer

• Befolkningsgeografi og bærekraft

• Urbefolkning, minoriteter og livsvilkår

• Utforskende metoder i samfunnsfag

Emne 103 Samfunnsfag, historie og geografi
I dette emnet tilegner studenter seg kunnskaper og ferdigheter om demokrati og medborgerskap i et individ- og samfunnsperspektiv. Studentene lærer å analysere politiske ideer og handlinger i historisk, statsvitenskapelig, sosiologisk og samfunnsgeografisk sammenheng. Samfunnsfag har et spesielt ansvar for at elever utvikler seg som fornuftige og kritiske medborgere. Studentene vil møte et mangfold av teoretiske og didaktiske tilnærminger til samfunnskritisk tenkning, moderne politikk og demokrati i skolen og samfunnet for øvrig.

Emnet omfatter, i samsvar med LK20, temaer fra samfunnskunnskap, historie og samfunnsgeografi. Alle temaene omfatter fagdidaktiske og flerkulturelle aspekter:

• Norsk politikk

• Moderne historie og samfunnsutvikling

• Politisk geografi

• Samfunnskritisk tenkning

Emne 104 Historie, samfunnskunnskap og geografi
I dette emnet lærer studenten å se verdenshistorien gjennom to sentrale utviklingstrekk i moderne samfunnsutvikling, på den ene siden kampen for å skape uavhengige, demokratiske republikker, på den andre siden kampen om markeder for råvarer (kolonier) og utvikling av industriell konkurransedyktighet. Kampen om kolonier, markeder og industriell konkurranse ligger under stormaktskonfliktene i det 20. århundre. Samtidig ser vi at de demokratiske ideene sprer seg til koloniene, som ønsker frigjøring og uavhengighet fra kolonimaktene.

De to perspektivene anvendes for å gi et overblikk over politisk økonomi, geografi og historie i nyere tid, med vekt på politiske ideologier, revolusjon og kald krig i det 20. århundre, samt avkolonisering og fremveksten av moderne internasjonale institusjoner i etterkrigstiden. Emnet gir en fordypning i temaet demokratisk medborgerskap, i form av demokratisk teori, historie og moderne institusjonalisering.

Studenten fordyper seg i et spesifikt område og vil få kjennskap til politiske, økonomiske, historiske og geografiske dimensjoner i utviklingen av dette området. Studenter foretar et dypdykk i samfunnsfagdidaktikk og forberedes til fagdidaktiske diskusjoner.

Emnet omfatter, i samsvar med grunnskolens læreplan, temaer fra geografi, historie og utforskeren. Temaene er:

• Områdestudiet

• Moderne politisk historie

• Økonomisk geografi og globalisering

• Samfunnsfagdidaktikk

 

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer
De vanligste læringsformene i emnet er:

• forelesninger
• muntlige fremlegg
• ekskursjoner
• bearbeiding av digitale og andre kilder
• metodiske og didaktiske øvelser/analyse
• studentrespons og samarbeidslæring

Arbeidsomfang
Hvert emne er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Studiet er normalt organisert over fire ukentlige økter.

Undervisningen bygger på forskningsbasert kunnskap. Sentrale områder som er integrert i undervisningen er fagdidaktikk, grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring, vurdering, flerkulturelle og samiske perspektiver. IKT er integrert i studiet.

Det forutsettes at studentene tilegner seg nødvendige kunnskaper, ferdigheter og faglig innsikt. Det er beregnet at studenter som følger studiet arbeider med lærestoffet i til sammen 40 timer per uke. Studenten må ta aktivt ansvar for egen læring.

Arbeidskrav og vurderingsformer
Det er obligatoriske arbeidskrav til hvert emne, som går fram av emnebeskrivelsene. Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Det forventes at studentene bruker biblioteket til innhenting av lærestoff. Biblioteket skal bidra til å øke studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. Biblioteket tilbyr også veiledning i referanseteknikk.

Studentene får tilbakemelding på arbeidskrav underveis i studiet.

Vurderingsformene omfatter både individuelle skriftlige eksamener og muntlig eksamen.

For alle emner benyttes karakterskalaen A-F. Det benyttes både intern og ekstern sensur. For mer informasjon om vurdering, se den enkelte emnebeskrivelse.

Praksis

Det er ikke praksis knyttet til studiet.

Internasjonalisering

Mangfold er et uttalt satsningsområde ved HiØ, og den globale, internasjonale og flerkulturelle orienteringen preger studiene våre. Gjennom undervisningen i emnene som inngår i årsstudiet vil studentene få erfaring med internasjonale perspektiver knyttet til fagets egenart.

Evaluering av studiet

Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (kalt EVA3)

Litteratur

Se den enkelte emnebeskrivelse.